Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Den mest allsidige hunden som kan brukes til absolutt alt. At den er atletisk, vakker, funksjonell og har et fantastisk temperament har aldri vært noen ulempe heller.

Dette er min drømmehund, heldigvis bor han her også..

38717_147296361948339_5453368_n.jpg

Vakker er han!

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synes dette videoklippet av Pernille på 5 som leker med 14 schäferhunder er en fin reklame for rasen http://www.youtube.com/embed/ofCZNgnPtqU

De er så skrullette, koselige og herlige

Når Zelda var valp i verste "ta meg om du kan"-perioden, var jeg så dum at jeg slapp henne fri i skogen uten bånd på. Mens jeg var i gang med å prøve å få tak i henne, kom en dame med en schvæææær sch

Posted Images

Skrevet

Jeg vokste opp med ei nydelig og god schæfertispe.

Hun ga meg (som valp, og jeg var bare "valp" selv) et smilehull som minne og påminnelse om å respektere hunder som sier fra at de vil ha fred :ahappy:

Vi ble sluppet ut sammen, og hun passa på at jeg ikke stavra meg ned på veien.

Hun var sinnsykt glad i å kjøre snøscooter, og da min teite onkel satte meg på akebrett bak en overivrig jente, og bare kjørte avgårde...

vel, jeg fikk en helsikes kjapp tur, og endte med å seile gjennom lufta og gå på trynet i snøen (og etter dette nekta jeg å kjøre hund og akebrett :lol: )

Hun kunne kommandoen "ta lappen" :D (noe som innebar å løpe etter samene og reinsdyra når de kom pløyende gjennom eiendommen).

Vil bare legge til at det nok er litt "lapp" i familien min, så det var ment mer som moro enn alvor gitt (pleide å hjelpe til med reindrifta).

Dyret overlevde et fall fra 2. etg. en gang en påseila gjest sa "hopp" ute på verandaen.

Hun var en fantastisk familiehund, og litt for lydig kanskje...

Hun ble importert fra Tyskland, og deler av stamtavlenavnetvar Quayo ("kvajo"), noe vi kalte henne til daglig :wub:

Ifht. dagens schæfer så hun mer ut som en bruks enn en utstillingsvariant, men hun var litt lita og spe (så dagens synes jeg er noen store drog til tider :P )

Den vakreste schæferen jeg noensinne har sett :wub:

Skrevet

Den beste hunden du kan få, er en god schæfer! Allsidig, klok, sprek og inteliggent. Lojal, og ikke minst utrolig vakker og uttrykksfull!

En rase som definitivt fortjener mer enn skakk rygg og dårlig rykte!

Skrevet
*ler* Nettopp slik mange ja! Så fint bilde av Vida (?) og Nirm!!

Vida pus ja :wub:

Ser du ikke den skumle schaferen? :lol: hun ligger som regel i sofaen på fanget til T og koser seg :ahappy:

545671_10152558080440464_205788235_n.jpg

  • Like 2
Skrevet

Schäferhund har vært min rase siden jeg var 14 år. Og uansett hva jeg kommer til å ha i framtiden, er det ingen som kan måle seg med schäferen. Det er overhode ingenting som slår en god schäferhund. Og hos en god schäferhund, så elsker jeg ALT. Veldig kort oppsumert. Men det er min drømmerase arbeidsmessig, mentalt og eksteriørt.

Skrevet

Vakker, allsidig, brukbar og veldig god. Jeg drømte om min egen schäfer i mange år. Min første forelskelse var det en venn av familien som hadde. En vakker og godhjerta schäferblanding. Han så akkurat ut som en sort schäfer. Han var det flotteste jeg visste og vi lekte alltid i familieselskap, og jeg var mer opptatt av å kose med han enn å spise kaker.

Jeg var også på hundeleir to år på rad, der jeg krevde å få schäfer. Snakk om snille og tolmodige hunder. Vakre tvers gjennom. Gode barndomsminner.

Jeg gikk bort fra shcäfer når jeg omsider skulle få min egen, men de står som nr2 på lista etter belger. Det ble en schäfer-light liksom. Jeg vil ha en, en gang, men jeg er litt redd for at de blir for sterke for meg.

Nå fikk jeg lyst til å lete etter bilder.

Skrevet

Schäfer har vært en av mine absolutt yndlingsraser så lenge jeg kan huske. Utrolig vakre, intelligente, lojale og utrolig søte!

Jeg passet i flere år en schäfertispe som hadde førerfokus, tempo og jobbevilje som en BC. Sa jeg dekk så smalt hun i bakken så du kunne høre det. Jeg måtte slutte med innkalling på grus, fordi hun snudde så på en femøring at det gjorde vondt å høre labbene på grusen. Hun kunne alltid være løs, var alltid glad og øynene glitret av glede når vi var på tur. Jeg var med på utstilling med henne en gang. Hun kom sist i sin klasse, men fikk rød sløyfe. Jeg knyttet sløyfen rundt båndet og gikk rundt på utstillingen med henne så stolt som om jeg hadde vunnet BIS.

En helt uforglemmelig hund som har fått en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Skrevet
Den mest allsidige hunden som kan brukes til absolutt alt. At den er atletisk, vakker, funksjonell og har et fantastisk temperament har aldri vært noen ulempe heller.

Dette er min drømmehund, heldigvis bor han her også..

38717_147296361948339_5453368_n.jpg

Vakker er han!

åååh, jeg smelter hver gang jeg ser bilde av han :-D

men jeg må si at jeg ofte har drømt litt om å ha en god bruksschæfer i hus :-D de er bare lekre!!!

Skrevet

Jeg vokste opp med en langhåret schæfer, Micos. Vi hadde mye moro sammen og han er en av grunnene til at jeg kjente savn etter en hund som er mer førerorientert enn whippet. Han kunne gå løs uten å tenke tanken på å dra mer enn 20m fra oss og var alltid oppmerksom.

Vi ungene hadde han alltid med oss ut da vi lekte på hytta. Han var pinnegal så vi pleide å kaste pinner langt avgårde før vi gjemte oss så han måtte lete oss opp. Han syntes det var stor stas :)

På skitur dro han oss da vi ble slitne. Sparkturer i full fart ble det mange av. Magen hans var en fin hodepute når man trengte litt pelsterapi. Han var rett og slett litt som en ekstra storebror om man kan si det kleint :P

Nå ble jeg nesten litt småtrist her. Han ble gammel da og vi fikk 12 fine år sammen og mange gode minner.

  • Like 2
Guest Michellus
Skrevet

Sheik :heart: Jeg vil ha en Sheik altså.

Jeg har fått mer og mer sansen for disse dyrene. Det verdige uttrykket er det ingen annen rase som kan matche. En god schäfer er noe alle burde ha i livet sitt :heart:

Svigerfar hadde en schäfer som virkelig fikk meg til å få sansen for rasen. Han var så utrolig god på alle måter :heart: Dessverre døde han i fjor, men han fikk meg til å bestemme meg for at vi definitivt skal ha en schäfer i hus en gang o fremtiden.

Skrevet

Det jeg elsker med rasen er allsidigheten. Jeg kan bruke mine til alt jeg har lyst til og alt finnes liksom i en og samme hund. Mine er supre trekkhunder som både har utholdenhet og styrke. Jeg snørekjører, de trekker saccovogn/pulk/spark, de bærer kløv på lange turer, vi runderer, vi går spor, vi trener bitearbeid, vi går lydighet, de er "gårdshunder" som holder seg i nærheten når vi jobber i skogen eller i hagen, de er lojale familiehunder, rolige inne i hus. De tåler forandringer godt og takler både rolige og super aktive dager. De har en pelskvalitet som gjør at det både takler kulde, regn og varme godt. Rett og slett den optimale rasen for meg :wub:

  • Like 4
Skrevet

Det er så godt å lese om alle barndomsminnene om schæferen :wub: Tror nok mine barn også kommer til å huske hannhundene mine med glede da de alle tre har vært suverene barnehunder. Quando som hjalp Mads og meg gjennom harde og tøffe tider i småbarnsperioden. Når Quando var i nærheten ble Mads rolig. Faro fordi han var slik en god gutt som de kunne ligge inntil og bare være. Asti fordi han er fjollete, men samtidig en enormt støtte for Helle.

For min del er det ingen andre raser som kan matche dem. De er så allsidige, du får alt fra hardbarka brukshunder til rolige familie hunder, er rett og slett en stor potet. Så når jeg skal over på liten hund, får jeg litt problemer kjenner jeg. Da må jeg nok over på den andre siden og leke i selskapshundgruppa :P

Skrevet
Det er så godt å lese om alle barndomsminnene om schæferen :wub: Tror nok mine barn også kommer til å huske hannhundene mine med glede da de alle tre har vært suverene barnehunder. Quando som hjalp Mads og meg gjennom harde og tøffe tider i småbarnsperioden. Når Quando var i nærheten ble Mads rolig. Faro fordi han var slik en god gutt som de kunne ligge inntil og bare være. Asti fordi han er fjollete, men samtidig en enormt støtte for Helle.

For min del er det ingen andre raser som kan matche dem. De er så allsidige, du får alt fra hardbarka brukshunder til rolige familie hunder, er rett og slett en stor potet. Så når jeg skal over på liten hund, får jeg litt problemer kjenner jeg. Da må jeg nok over på den andre siden og leke i selskapshundgruppa :P

Da kan vi ha samme fjollerase, hurra :) Det blir nok en brukanes minihund på deg og, vil jeg tru :) Men altså, Nix :heart:

  • Like 1
Skrevet

søt historie: var en svær hannhund schæfer i nabolaget, bestevennen hans var en liten fox terrier som bodde noen hus bortafor :) knoll og tott <3

  • Like 1
Skrevet

Må jo fortelle schæfer-historie jeg også. Når Boxeren Tinka ( som var min bestevenn) måtte avlives pga HD måtte jeg over på ny nabohund og det var en schæfertispe som het Hera. Hun var en fantastisk turkamerat. Hun var bare "ulydig" en gang og det var når hun fant ei dø høne i nærheten av en hønsefarm. Jeg fikk pokker ikke tak i bikkja før høna var spist og jeg gruet meg som en hund (mohaha) til å måtte fortelle det når jeg leverte.

Desverre bodde hun nok ikke i det beste hjemmet, det var mye fyll og spetakkel der. En dag hadde hun "flyttet på landet" , så vi fikk ikke så mye tid sammen.

Skrevet

Vi hadde schæfer i oppveksten min. Hun kunne være litt nervøs, men var en veldig snill og fin turkamerat. Jeg husker godt alle de fine fjellturene vi hadde, der hun løp rundt, fjaset, og ikke minst: passet på at flokken var samlet. Dessverre hadde hun mye helseproblemer, så hun ble barer 2,5 år gammel.

Red: Det ble visst indirekte litt om dårlig helse. Så for å veie opp får jeg si at de er vakre, trivelige og morsomme hunder:-)

Skrevet

Jeg har blitt mata med gode schæferhistorier fra jeg var helt liten, og har så lenge jeg kunne huske vært helt sikker på at schæfer er rasen min, selv om det var hadde Engelsk Settere jeg vokste opp med hjemme.

Min morfar hadde nemlig schæferhunder, og jeg har hørt uttalige historier om særlig en av dem, Kero. Han var godkjent redningshund både på tørmark og som lavinehund og han jobbet som ettersøkshund i politiet. Morfar var politi og hadde godkjente tjenestehunder også før Kero. Men de historiene jeg husker er for eksempel om en gang morfar var på vei vei ut på tur, og hadde glemt fiskestanga. De hadde gått et stykke, blant annet gjennom en ganske tett bjørkeskog. Morfar sendte Kero tilbake til hytta etter fiskestanga, som mormor ga ham for hun skjønte at det var derfor hunden kom. Så bar han fiskestanga gjennom den tette skogen og avleverte den.

Kero var den første hunden jeg møtte i hele mitt liv. Da var jeg liten baby og Kero var gammel. Vi har film av det, han var så snill og rolig. Jeg husker jo desverre ikke Kero. Men da jeg ble stor nok til å krabbe og holde meg i vinduskarmen lot Kero meg klarte på han for å se ut vinduet. Tror han generelt tolererte det meste.

Samt utallige historier om hvor flink han var på jobb under sporarbeid, fant sporet igjen på andre siden av elven, jobbet tett ved siden av sin egen erkefiende (også en schæfer) da de gikk søk uten å engang gidde å se på hverandre osv.

Jeg har alltid elsket å se på bilder av schæferne morfar har hatt. Når jeg så i album pleide jeg å være mest interessert i å studere hundene enn å se på menneskene. Jeg har alltid visst at det var schæfer jeg vil ha og nå ligger det ei jente på snart 9 måneder her på gulvet ved siden av meg! Hun er fantastisk. Selv om hun er særdeles oppfinnsom og skrullete og ELSKER alle hun møter og blir helt mo i beina om hun tror noen vil hilse på henne og helt fra seg om det faktisk skjer. Hun har helt fra hun var valp vært utrolig miljøsterk, hun liksom bare takler alt hun, hun er leken, hun elsker drakamp, hun elsker alle andre hunder (der har du også et problem vi har da... hehe) og ikke minst er hun jo seff vakker:

post-11181-0-32827800-1364674751_thumb.j

post-11181-0-47219100-1364674753_thumb.j

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...