Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har alle våre favorittraser som vi synes er nydelige. Også har vi selvsagt våre egne hunder som alltid er verdens vakreste. Men når man ser bort fra dette - har du noengang sett en hund, et enkelt individ, som var så usedvanlig vakker at du aldri har glemt den? Kanskje fra en rase du ikke har noe spesielt forhold til eller en hund du ikke har sett igjen.

Jeg har to eksempler:

1. Den ene var en blue merle collie. Vi var på ferie i Danmark, jeg var kanskje 13 år gammel, hundegal som jeg hadde vært hele livet. Jeg hadde vel aldri sett en blue merle collie før. Denne var stor og utstrålte verdighet og ro der den gikk. Pelsen var aldeles nydelig sølv, og pelsen bak ørene var "kreppet". Jeg husker jeg snudde meg etter den, og husker den enda selv om jeg bare så den noen sekunder for over tyve år siden.

2. Jeg vet ikke om det er en bok jeg kjenner til, men en av mine favoritthundebøker er "Hundens første år". Den følger et valpekull med border collies (lysebrune og hvite) fra de er født til de er ett år gamle. Masse bilder av en dyktig fotograf samt interessant tekst som beskriver utviklingen til hvert individ i kullet samt nyttig generel informasjon om valper og hunder generelt. En utrolig bra bok, synes jeg.

Kullet er mellom to brune og hvite border collies, men i huset bor også deres bestefar. Jeg har aldri før (eller siden) sett en border collie som ser slik ut, men himmel und hav han er noe av det vakreste jeg har sett! Lang, tykk pels, nesten mahognyfarget i den mørke brunfargen og svarte tegninger rundt øynene. Jeg syntes jeg kunne kjenne utstrålingen til hunden poppe opp av boka. Jeg finner bare et (dårlig) bilde på nettet av ham, men det får bare duge:

41pZYNxoUXL._SL500_AA500_.jpg

Har noen av dere hatt noen tilsvarende erfaringer, med enkeltindivider som av en eller annen grunn dere oppfatter som langt over det normale vakre?

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Shadow i Homeward Bound. (Selv om det ble brukt flere enn en hund.) Vakker, og selve definisjonen på Golden Retriever for meg.

Jäger!

Jeg lurte på hvor dust det ville vært å skrive om sin egen hund her, men Töddel tenkte jeg også på. Han var spesielt pen den hunden. (bilde tatt av Bananen) (bilde tatt av Bananen) El

Posted Images

Skrevet
2. Jeg vet ikke om det er en bok jeg kjenner til, men en av mine favoritthundebøker er "Hundens første år". Den følger et valpekull med border collies (lysebrune og hvite) fra de er født til de er ett år gamle. Masse bilder av en dyktig fotograf samt interessant tekst som beskriver utviklingen til hvert individ i kullet samt nyttig generel informasjon om valper og hunder generelt. En utrolig bra bok, synes jeg.

Ot: Men den boka lånte jeg på biblioteket en gang.. Veldig søt :wub:

Skrevet
har du noengang sett en hund, et enkelt individ, som var så usedvanlig vakker at du aldri har glemt den?

enkeltindivider som av en eller annen grunn dere oppfatter som langt over det normale vakre?

Første som poppet opp i hodet mitt er lukisen til Raksha. Han er nok det vakreste jeg har sett (bilder av).

Skrevet

Må også legge til Mikke i den lista, fant ikke noe veldig bra bilde, men..

428122_10150715353781718_1191132060_n.jp

Herlig utseende, herlig personlighet og egentlig bare en fantastisk hund på alle måter. Jeg har sett på sheltier i en evighet, men jeg finner liksom ingen som (i mine øyne) måler seg opp mot han :)

Skrevet

Det er vel en del litt sånne usedvanlige vakre individer rundt om .

Men På min rase så syns jeg disse er 2.feks er innen den katogorien ...

" 9697989.jpg..5854545.jpg

også denne frøkena da :

422486050.jpg?345

Er som regel på min egen rase jeg glor mest ..

Så da tar jeg de :P

  • Like 1
Skrevet

1. Tanta til bestefar hadde en blandingshund (over tyve år siden!) - har limt fast i min netthinne! Lav, men lang. Langhåret, men veldig bølgete. Svart og hvit, mønster akkurat som panda! Herlig hund!

Nå i voksen alder mistenker jeg at hunden var noe BC, Lhasa/Shih og kanskje litt fra maltese...?

2. For ca ti år siden passerte to kongepudler (svart og hvit) utenfor huset til mamma, de tok seg bare en tur. Skikkelig løvefrisyre! Måten de sprang, de fløy på en måte!

3. Her i Majorstuen for noen år siden var det en wow afghaner som svevde nydelig over bakken!

For meg dreier wow ikke seg kun om utseende - måten en går/løper på er med på å gjøre helheten wow! :)

  • Like 1
Skrevet

Den afghanske myndevalpen som trener utstilling i hallen før vi skal trene lydighet. Det er virkelig en vakker, søt, skjønn og nydelig hund, alt i samme pakka. Helt usedvanlig.

Skrevet

En schäfer jeg så på Sjølyst,han het Gundo og er fortsatt den jeg har sett med aller mest utstråling.

Faren til Jäger er en helt spesiell hund :wub: i mine øyne.

Skrevet

Husker spesielt godt en Schaferhund jeg møtte på en gård for mange år siden.

Han var utrolig pen, hadde så snille øyne og ja..

Han var en sånn hund som jeg kommer til å huske for alltid, det var liksom noe helt spesielt med han..

Skrevet

Når det gjelder schäfer så har jeg lagt min elsk på Quando von Arminius. En aldeles nydelig hann som var en tysk stjerne på 80-tallet. Hadde bare schäferene fortsatt sett slik ut!

1236120635_quando-von-arminius.jpg

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

BIS RUBIS RUBISS Aust Gr Ch Mountainmist Mandingo HT

Den første svarte AKen som virkelig tok pusten fra meg:

182262_176416525736651_1760328_n.jpg

182872_176416432403327_5745257_n.jpg

180712_176416639069973_4231624_n.jpg

9573_124.jpg

9573_1759.jpg

Også dennne

BIS/RUBIG/ROYAL 3RD BEST EXHIBIT IN GROUP/AUST. CHAMPION Wingdari Dinky

12352_948.jpg

extra_497.jpg

extra_429.jpg

Hadde betalt godt for de to...

Skrevet

Argyr til Argyr og Timo til Belgerpia. Han første har jeg bare sett bilder av.

Ellers så jeg en vanvittig flott RR i Oslo flere ganger når jeg bodde der.

Ellers kommer jeg ikke på noen? Det nærmeste jeg kommer "mine raser" er Timo.

  • Like 3
Skrevet

Den svarte afgahneren som var i BIS-ringen på Bjerke for 3 (?) år siden, der en bischon vant (svært merkelig avgjørelse), var en estetisk nytelse å se på!

Skrevet

Så utrolig flott den svarte hunden du har valgt var AnitaK :P Det var hyggelig!! :hug:

Jeg glemmer aldri en miniatyr bullterrier jeg så i Spania for sikkert 10 år siden!! Har alltid vært fasinert av bullterriere, og når jeg så en i miniatyr med en brun flekk over det ene øyet som bare var helt utrolig flott var jeg helt solgt!! En sånn en vil jeg ha en gang!! :D

Har fått frysninger mange ganger når jeg har sett på gruppefinalene på utallige utstillinger. Men en som jeg husker godt er den mexikanske nakenhunden som ble BIS på Bjerke i fjor. Fy søren, som den hunden kunne bevege seg!!! :wub::wub::wub:

427935_200218310113247_106897432_n.jpg

Fant ingen bilder av den i bevegelse men.. Dette er Xibalba’s Papalotl, Foto: Roger Sjølstad

  • Like 1
Skrevet

Det er mange som er verdt å merke seg, men dette er individer jeg aldri vil glemme.

Sheltie:
Ch Lundecock's Zany From Sweden, som var en av hovedårsakene til at jeg fra jeg var ca. 9 år ønsket meg en blue merle sheltie (som jeg fortsatt har til gode å eie)

lczany.jpg

Zany-fron-Sweden-1.jpg


Aussie:
Multi Ch Multi W Thornnapple Oh Brother, grunnen til at jeg valgte aussie fra de linjene jeg har
damon.JPG

Multi Ch Multi W Thornapple Aftershock. Morfaren til Tibra, og en legende. Enough said.
Diablo_forside.jpg

Skrevet

Jeg trur det må være Moel Sam i arbeid på sau. Han er bror av den litt mer kjente Moel Nap, men personlig foretrekker jeg Sam.

Fant dessverre ikke bilde på Sam da, men det blir liksom ikke helt det samme med bilde på sånne ting... Man må se de i arbeid rett og slett.

Skrevet

To nyyydelige Greyhounds - Lettie og Bowie. Inntrykket av pur eleganse og rett og slett nydelighet ble ikke mindre av at første gang jeg møtte de var i fult firsprang på en strand på Jæren. Lettie er den vakreste hunden jeg har sett i mitt liv altså.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...