Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Takk for gode tilbakemeldinger. Det blir i alle fall en selskapshund fordi jeg ikke kan se poenget med å ha en hund til et annet formål enn da vi kjøpte papillonen.

Kanskje toypuddel, sheltie eller havanais... Tiden vil vise :)

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Neste hund blir en rase jeg kan next to ingenting om. Jeg har knapt møtt et knippe individer av rasen, de har vært helt ok. Jeg har gjort null innsats i å undersøke linjer eller oppdrettere. Har ingen

Har jo akkurat fått hund nr 2, men ikke av samme rase. De har samme utsprung, men shibaen er nok hakket mer primitiv enn det jeg vil si akitaen er. Hvem vet hva det blir neste gang? Kanskje en shiba t

Med en papillon har dere jo de fleste valgmuligheter. De går vel godt overens med de fleste, og er tilpassingsdyktige med hensyn til type og mengde aktivitet. Hunder av samme rase forstår ofte hverand

Skrevet

Schæfer, tja, jeg tror ikke jeg klarer meg uten. Det er helt klart rasen i hjertet mitt. Sankten. Ja, jeg regner med det, men innimellom sankten og schæferen skal jeg klare å presse inn en bordeaux dogge og en ambull. Ellers er jeg ikke særlig åpen for andre raser. Har stagnert litt jeg altså.

  • Like 1
Skrevet

Nei jeg vil prøve en annen rase som hund nr to :) er storfornøyd med havanaisen og tenker det blir nok den rasen flere ganger men akkurat nå vil jeg ha en hund som er litt lengre i beina og litt mer arbeisvillig :) havanaisen elsker å jobbe men bare når han selv vil og er litt tung å motivere når han har bestemt seg for at han ikke vil :P Dessuten er det jo spennende med ulike raser :) Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Neste rase blir en rase jeg har hatt før, ja - men ikke en jeg har nå. :lol. Dvs jeg har jo faktisk to salukier i hus, men ene er ikke min, og jeg har hatt to basenjier i hus, hvor den ene var på gjennomreise og bodde hos meg i 2 mnd.

Skrevet

Neste hund blir nok en Siberian det også. Har per idag 5stk og har hatt 2 tidligere. Har hatt rasen i 19 år, og har ingen planer om å bytte. Men jeg er litt frista til å ha en maskotthund en eller annen gang, når det passer seg slik. Lysten er størst på en buhund. Men får se hva det blir til den dagen jeg kjøper meg en maskott (om den dagen noen sinne kommer)

Skrevet

Flere whippets blir det nok ikke. Sheltien derimot har jeg erfart at passer meg mye bedre så flere slike kan det nok bli. Kommer litt an på stå når jeg skal ha ny hund. Det blir jo forhåpentligvis mange år til.

Skrevet

Nå har vi nettopp fått en ny hund, av samme rase som de tre andre vi har. Stor sannsynlighet for at neste blir samme rase. Det blir ihvertfall fuglehund. Nå bruker vi våre hunder til jakt og liker rasen og klubben veldig godt. Samt gøy med egne avkom.

Skrevet

Jeg skal ha en hund til, akkurat når er usikkert, men håper at det blir ila dette året. Det blir definitivt ikke en DP til. Mest pga bruksområde, men også pga typiske egenskaper og trekk ved rasen, som jeg kjenner at jeg klarer meg uten :P

Hva det blir er heller usikkert, men holder en knapp på gronnis :) Får se om det dukker opp noe interessent på et gunstig tidspunkt :P

Skrevet

Skal nok ikke ha nok en dobermann, selv om det er en fantastisk rase som jeg kan bruke til alt jeg vil og som passer meg veldig godt på de aller fleste vis. Mest fordi den er så krevende mtp nærhet at den er utfordrende å kombinere med ikke-hundeaktiviteter.

Skrevet

Jeg kommer nok ikke til å ha toller igjen, nei. Derimot har jeg fått veldig sansen for phalene/papillon etter at Ia var så heldig å få Tinka (ekte sonenomplassering :) ). Mye taler for at det vil komme en ny phalene i hus om noen år :D På den andre siden har jeg også lyst til å være disponibel som hundevakt for mine barn når de skulle trenge det, så vi får se :)

Skrevet
Takk for gode tilbakemeldinger. Det blir i alle fall en selskapshund fordi jeg ikke kan se poenget med å ha en hund til et annet formål enn da vi kjøpte papillonen.

Kanskje toypuddel, sheltie eller havanais... Tiden vil vise :)

Phalene :) Veldig like, men allikevell er utseendet litt forskjellig :)

Skrevet (endret)

Skal jeg gå ut i fra sånn situasjonen er i dag, så blir det nok en kelpie til på meg, med samme formål som den jeg har fra før. Men da vil nok den jeg har være rundt 4-5 år-ish tenker jeg. Ingen ny kooiker på meg, selv om jeg elsker han jeg har og koser meg masse med ham. Men det er noe med bruksområdene som endrer seg med tiden. Jeg sier ikke "aldri", for det kan godt hende jeg vil ha det igjen siden, når jeg ikke er så opptatt av hundetrening som jeg er nå. Kooikeren min trives godt med fysisk trening, tonnevis med kos og litt småkunster og triks.

Men så er jeg glad i flere raser, så kan det være en sjanse for at jeg kommer til å skaffe en annen når disse to kelpisene mine blir større igjen eller en av de er borte. Da kommer det an på livssituasjonen min altså, og den kan jeg ikke forutsi med sikkerhet akkurat nå. Eller at jeg har endret litt meninger. Så det blir litt med forbehold om endringer.

Kanskje det bare blir kepiser hos meg, kanskje en malle, sheltie eller aussie (hvis jeg plutselig skulle komme over en kombinasjon jeg får lyst til å hive meg over).

Den som lever får se, men aller først blir det nok en kelpis til :)

To hunder er vel egentlig det jeg ser for meg, eventuelt tre hvis den ene begynner å dra litt på årene. Det får holde av gangen. I massevis :ahappy:

Endret av LXT
Skrevet

Neste blir nok også hjemmelaget toller. Jeg skal ha engelsk springer spaniel igjen en gang, men det skal nok mye til at det ikke alltid vil være minst én toller i huset.

Skrevet

Lekte med å bytte rase før jeg kjøpte sistemann. men.. Jeg orket rett og slett ikke tanken på å sette meg inn i en ny jungel at ulike oppdrettere, linjer, nytt miljø etc.. Dessuten er et ikke så lett å få kjøpt en hund fra de aller beste kullene om ingen vet hvem du er. Men om det blir en annen en gang, så ser det ut som om det blir en parson russel eller helst en glatthåret fox terrier. Jeg liker de korte stramme kroppene, men er ikke så begeistret for de korte stakkato terrierbevegelsene.

Drømmen er en Ani til, men han er nok en once in a lifetime hund. :)

(jeg jakter derimot på den perfekte tispe å bruke han på ;) )

Som LinL over her er jeg enig i at DP har noen egenskaper jeg kunne klare meg uten, men når jeg ser hvilke egenskaper andre raser har, så takker jeg meg til DP allikevel :D

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg vurderte noen andre raser før jeg kjøpte yngstehunden min, men falt hele tida tilbake på belgern. Det blir nok ingen annen rase i hus (men kanskje annen pels og hårlagsvariant) så lenge jeg har det bruksområdet som jeg har nå. Forandrer livet og hva hunden skal brukes til seg, så kanskje det blir en annen rase. Men hvorfor endre det som funker bra sammen? :P Nå skal jeg ikke ha noen ny hund på leeeenge da. Håper jeg.

Skrevet

Den eneste rasen jeg kunne vurdert (og som jeg faktisk har vurdert...) å "bytte til" er whippet.

Men når de som kjenner meg mener jeg kommer til å kjede meg ihjel med en, så blir jeg noe usikker...

Har fryktelig vondt for å se for meg et liv uten dvergpinschere (i flertall).

De er nok ikke den "perfekte" rasen, men nært nok til at jeg ikke kunne tenkt meg et liv uten :wub:

Skrevet

Neste hund blir hjemmestrikket krøllebølle, tenker jeg, så ja, det blir en rase jeg har i huset fra før av, men det blir min første hund av den rasen :P

Har ikke avskrevet belgeren helt, men jeg kommer nok ikke til å ha en til så lenge jeg har Nora, og jeg tviler sterkt på at det blir en tervueren til.

Skrevet

Neste hund blir en rase jeg kan next to ingenting om. Jeg har knapt møtt et knippe individer av rasen, de har vært helt ok. Jeg har gjort null innsats i å undersøke linjer eller oppdrettere. Har ingen planer om å blir rasetalsmann eller spesielt engasjert.

Alt dette er sinnsykt befriende og jeg har trua på at det kommer til å bli kjempebra! :)

  • Like 6
Skrevet
Neste hund blir en rase jeg kan next to ingenting om. Jeg har knapt møtt et knippe individer av rasen, de har vært helt ok. Jeg har gjort null innsats i å undersøke linjer eller oppdrettere. Har ingen planer om å blir rasetalsmann eller spesielt engasjert.

Alt dette er sinnsykt befriende og jeg har trua på at det kommer til å bli kjempebra! :)

Åååh det er så digg det! Var sånn jeg hadde det med salukien, jeg snakket jo endel med oppdretter om akkurat det nærmeste og om det var ting jeg burde vite, og har veldig god kontakt med verdens beste oppdretter - men det var overhode ingen graving i historie eller linjer eller oppdretter eller noe som helst. Anbefales! :lol:

(ok - jeg hadde ikke anbefalt det til hvemsomhelst :lol: )

Skrevet

Jeg har hatt to hunder av helt ulike raser, bc og staff - storfornøyd med begge, men neste hund blir nok ingen av delene.

Kunne på en måte ønske jeg hadde en rase som var "min", det virker så greit (gikk på noen smeller med å gå fra gjeter til "terrier"), men det er så mange ulike raser jeg tiltrekkes av - bedlington terrier, boston terrier, springer, cocker, portis, whippet, ds gårdshund, pincher, aussie, kelpie for å nevne noen... Hva neste hund blir kommer ann på behovet (mitt) og tilbudet (til hunden) når den tid kommer.

Skrevet

Neste hund blir nok også en toller, de passer til mitt bruk og jeg er veldig godt kjent med linjer osv. Egentlig så er det bare en annen rase jeg kunne tenke meg pr. nå, og det er kelpie, men jeg tror jeg holder meg i gruppe 8 noen år til. :P

  • Like 1
Skrevet

Min første hund var en golden. Derfra gikk jeg over til malamute, og min neste hund som kommer i mai blir også en malamute.

Jeg har vært innom en rekke raser på vei til malamute, men det er nå den rasen som hittil har passet best til meg. Hva neste igjen blir vet jeg ikke, men tipper det blir enda en polarhund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...