Gå til innhold
Hundesonen.no

Fôrverkontrakt hannhund


Kaja
 Share

Recommended Posts

De kontraktene jeg har vært borti så får "aldri" fôrvert hannhunden. Det vil si at hunden skal stå til disposisjon for oppdretter i avl så lenge hunden går i avl. Tas den ut av avl eller ikke er egnet for avl så får fôrvert hunden. Så er det jo mange andre ting som må avklares som henting/levering for utstillinger, paringer og om fôrvert har noe å gjøre med det eller om oppdretter henter hunden da ogs, betalet fôrvert alt eller står oppdretter for noe osv.

For min del så blir det nok aldri aktuelt med hannhund på fôr hvis det ikke dukker opp noen som virkelig ønsker å oppnå noe med hunden og trene den mye. En hannhund skal i mine øyne vises frem på utstilling og den skal også kunne vise til resultater som sier at den er oppegående i hode, brukbar og har en god arbeidskapasitet. Da er det best å ha hannhunden selv hvis det ikke dukker opp noen som har klare mål med hunden i konkurranse sammenheng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt det her med å sette en hanhund ut på fôr? Som oppdretter har man vel stort sett tilgang til hvilken som helst hanhund for en relativt rimelig penge. Er det for å unngå at andre enn oppdretter selv skal bruke denne hanhunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt det her med å sette en hanhund ut på fôr? Som oppdretter har man vel stort sett tilgang til hvilken som helst hanhund for en relativt rimelig penge. Er det for å unngå at andre enn oppdretter selv skal bruke denne hanhunden?

Nå veit jeg ikke, men kanskje det er for å forhindre at hannen blir kastrert hos de nye eierne? :S Eller er det regler for sånt i en evt kjøpekontrakt når man kjøper valpen? Interessant tråd, her skal jeg følge med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt det her med å sette en hanhund ut på fôr? Som oppdretter har man vel stort sett tilgang til hvilken som helst hanhund for en relativt rimelig penge. Er det for å unngå at andre enn oppdretter selv skal bruke denne hanhunden?

Fordi jeg gjerne skulle hatt denne hannhunden i mitt eie, men har ikke kapasitet til å ha han hjemme. Det er onkelbarnet til en hund jeg selv har eid og fikk tilbud om den.

Han settes ut på fôr fordi da har jeg mer kontroll på han, jeg vet bedre hvordan han har det og jeg kan følge han tettere, samt at jeg kan stille han ut (noe jeg syns er morsomt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

boholde avlsmateriale på lik linje som du beholder tisper vell? Du vil jo gjerne beholde en lovende hannhund selv i steden for å selge den til noen andre(som kanskje ikke vil bruke hunden til noe). Det er kjekt å ha en meget god representant av rasen å vise frem. Du får vist frem hva du selv har avlet hvis hannhunden er fra eget kull. Du får også beholdt linjer og egenskaper du gjerne vil ha videre i avlen din og som du kanskje vet er av interesse for andre også. Så da det er å beholde avlsmateriale, prøve å få frem en hund som kan tilføre rasen noe bra og samtidig få være med å bestemme hvilken "retning" avlen går når du har en hannhund som andre også vil bruke. Skulle alle oppdrettere kun hatt tisper så hadde det blir mange ferre hannhunder å veldig i som faktisk ble vist frem og brukt.

For min del så ønsker jeg ikke å sette bort en hannhund hvis ikke förvert vil bruke hunden til noe for bruks betyr vell så mye som utstilling for meg i mine fremtidige avlsplaner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer til å vurdere, og har allerede vurdert, å kjøpe inn en hannhund og sette den ut på fôr. Grunnene er som flere har nevnt at jeg vil beholde linjer jeg liker i mitt eie. Jeg vil ha en hund å stille uten å måtte ha den hjemme pga kapasitet. Dessuten har jeg selv tenkt til å ha tisper hjemme, men orker ikke å ha begge kjønn. Bak det hele må det ligge en plan, der en del av planene håper på at hannene og tispene i mitt eie kan brukes på hverandre. Men mest av alt ville jeg satt ut hanner på fôr for å ha noe å stille og å "vise til".

Jeg synes forøvrig det er greit å ha en tidsbegrensning eller kullbegrensnig for fôrverten. Etter et visst tidspunkt eller antall kull blir hunden overført til fôrvert. Alternativt synes jeg de burde få litt av avkastningen etterhvert. Det er ikke gratis å ha hunden, selv om den ikke er betalt for sånn i utganspunktet. En flink fôrvert et gull verdt for oppdretter, så de bør man ta godt vare på synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

X-antall parringer også overført til förvert er det jeg har hørt før.

Eks at oppdretter har rett på 5 parringer med valgfri tispe (dvs at de også kan selge parringene.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

X-antall parringer også overført til förvert er det jeg har hørt før.

Eks at oppdretter har rett på 5 parringer med valgfri tispe (dvs at de også kan selge parringene.)

Ja, og det tenker jeg jo også er noe av poenget? Du vet jo ikke ved 8 uker om hannhunden kommer til å passe med dine tisper, rent bortsett fra med tanke på linjer.

-

Som det blir nevnt, beholder linjer på lik linje med å ha en tispe. Så kan du jo beholde en valp etter hannhunden du setter ut for å fortsette linjene der f.eks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
-

Som det blir nevnt, beholder linjer på lik linje med å ha en tispe. Så kan du jo beholde en valp etter hannhunden du setter ut for å fortsette linjene der f.eks?

Jeg tenker at linjer beholdes like mye, har selv kjøpt inn en tispe linje nå som planen er å beholde en hannhund ut for evt videre bygge de linjene jeg har fra før og samtidig ha god kontroll på sykdom o.l. når man driver utavl.

Men om det ikke passer med "mine" så kan han fortsatt få valper med passende tispe som igjen kan få tilbake parringsvalp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri hatt en hund på fôr som "aldri" kunne bli helt min. Enten den aldri hadde blitt skrevet over på meg, eller om kontrakten var sånn at det var lite sannsynlig at den kom til å bli oppfylt før bikkja var gammel.

Ikke fordi jeg ville vært vanskelig om oppdretter/eieren ville bruke ham mer enn hva vi ble enige om, men fordi jeg ikke er interessert i å være gratis hundepasser/oppbevaringsplass for noen som ikke kan/vil ha han hjemme selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri hatt en hund på fôr som "aldri" kunne bli helt min. Enten den aldri hadde blitt skrevet over på meg, eller om kontrakten var sånn at det var lite sannsynlig at den kom til å bli oppfylt før bikkja var gammel.

Ikke fordi jeg ville vært vanskelig om oppdretter/eieren ville bruke ham mer enn hva vi ble enige om, men fordi jeg ikke er interessert i å være gratis hundepasser/oppbevaringsplass for noen som ikke kan/vil ha han hjemme selv.

Det er nettopp det som er mitt poeng! Jeg synes en oppdretter skal sette pris på at noen faktisk gidder å ha hund for dem. Derfor et tids- eller kullbegrensning eller økonomisk tilskudd en selvfølge for meg om jeg skal sette ut en hannhund. Det er ikke luksus å være forvert med alle de dårlige kontraktene som er ute og går..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri hatt en hund på fôr som "aldri" kunne bli helt min. Enten den aldri hadde blitt skrevet over på meg, eller om kontrakten var sånn at det var lite sannsynlig at den kom til å bli oppfylt før bikkja var gammel.

Ikke fordi jeg ville vært vanskelig om oppdretter/eieren ville bruke ham mer enn hva vi ble enige om, men fordi jeg ikke er interessert i å være gratis hundepasser/oppbevaringsplass for noen som ikke kan/vil ha han hjemme selv.

Helt enig i det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle være fôrvert for en hannhund, og hadde noen runder med eier om betingelsene før jeg trakk meg fra avtalen. (Det var mange årsaker til dette, ikke bare at vi ikke blei helt enige, altså, og jeg har fortsatt stor respekt og sansen for eier).

1) Det er feks snakk om forsikring. Jeg synes at det naturlige er at eier betaler forsikring, mens fôrvert betaler egenandel dersom en skade oppstår. Fôrvert skal i alle fall ikke betale livsforsikring! Jeg ville nok også betalt for vaksiner om det var jeg som hadde hund ute på fôr, og selvsagt også røntgen, øyelysning og MH.

2) Det bør avklares hvor parring skal foregår. Hos eier, hos fôrvert, hos tispe? Skal eier være til stede, skal fôrvert ta seg av dette på egenhånd? Hvem tar seg av avlsforespørsler?

3) Når det gjelder å beholde avlsrettigheter: Det er jo helt innlysende når en velger å sette ut en hannhund på fôr at målsetninga er å avle på han. Samtidig ligger det jo implisitt i fôrvertsfunksjonen at hunden på sikt blir skrevet over på den hunden bor hos. Det vil jo være være fôrvert som jobber med hunden og får han merittert, noe som igjen gagner eier og eiers oppdrett. Kanskje kan avtalen inneholde at fôrvert får en valp etter hunden (eller prisen av en valp dersom det første av ulike årsaker ikke lar seg ordne)? På den måten forblir han eier på papiret, mens fôrvert sitter igjen med noe konkret også reint formelt. Det skal jo ikke være mindre fordelaktig å være fôrvert for en hann enn ei tispe. Personlig synes jeg at hunden etter et visst antall avkom skal skrives over på fôrvert. Dersom hunden viser seg å ikke være egna for avl, ville jeg hatt i kontrakt at hunden skal skriver over på fôrvert vederlagsfritt med en gang dette blir kartlagt.

4) Iogm at det er ganske vanlig å "bytte" hannhunder, bør det komme med noe i kontrakten om at hunden ikke kan eller kan lånes ut til utlandet for lengre perioder (feks over 2 uker).

5) Det bør også være med et formular om at eier kan ikke ta hunden tilbake med mindre det foreligger bevis på vanskjøtsel.

6) Nå er vel ikke akkurat merittering mtp konkurranse det første en driver med når en vil ha basenji, men det bør kanskje avklares hvor mange utstillinger hunden SKAL på i løpet av året, og hvordan hunden skal fraktes rundt ifm dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg er nysgjerrig på, men som kanskje ikke har vært for noen her; hvordan stiller saken seg om forverter flytter? Altså, om kontrakten sier at feks eier står for transport til/fra parringer, og så plutselig pakker forvert veska og flytter til... Tja.. England. Usa. Langt, med andre ord. Har noen vært borti kontrakter som sier noe om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg er nysgjerrig på, men som kanskje ikke har vært for noen her; hvordan stiller saken seg om forverter flytter? Altså, om kontrakten sier at feks eier står for transport til/fra parringer, og så plutselig pakker forvert veska og flytter til... Tja.. England. Usa. Langt, med andre ord. Har noen vært borti kontrakter som sier noe om det?

VI har ikke skrevet endelig kontrakt enda da hun har han på prøve en mnd (har midlertidig kontrakt). Så det må jeg tenke litt på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller ennå enklere - selge han til redusert pris mot x antall gratis parringer i løpet av livet?

Da er det de selv som eier hunden og har alle utgifter, mens "oppdretteren" da står fritt til å låne han i avl. Evt andre oppdrettere som vil bruke han? Javel, da er det selvsagt eieren som tar jobben og får betalingen.

Hvis oppdretteren da vil ha den mere premiert enn eier får til/vil - ja, da får den jo spørre om å få låne hunden å gjøre det, da. Jeg har aldri hatt noen problemer med å få låne valpekjøperes hunder og reise på utstilling med dem. Jeg vil jo stille dem for min skyld - ikke eieren. Men alle setter jo veldig pris på å få tilbake en ren, velstelt hund og kanskje noen premier og rosetter å "skryte av".

(LP/AG/bruks/jakt og sånn blir kanskje værre da det jo selvsagt krever mer trening på forhånd)

Evt. helsesjekker som kreves for rasen er litt vanskeligere.. Ja, oppdr. kunne betale de - fordi denne skal bruke hunden. De kunne jo deles, for i normale tilfeller er det jo faktisk valpekjøperens ansvar å gjøre dette (uavhengig av avl).

Men til syvende og sist - det finnes ikke den kontrakt i verden som hjelper hvis en av partene er en skurk, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man har hannhund ute på for og man velger å ha tidsbegrensning istedenfor antall parringer/avkom kan man jo om man ønsker ha med i kontrakten at eier har mulighet til å fryse ned sæd etter hunden før tidsperioden for forvertsavtalen går ut. Så har oppdretter/eier sikret seg at de kan bruke hunden i avl på ett eller annet tidspunkt og forvert er sikret at de får hunden etter tidsrommet skrevet i avtalen uten noe ekstra kjas og mas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tante hadde hannhund på fôr, da ble oppdretter lovet 2 eller 3 kull så ble hunden overskrevet til min tante. Oppdretter sto for alt av utstilling. Oppdretter ville beholde hunden på fôr da dette var en egenprodusert valp han hadde stor tro på, og jaggu ble han både nordisk og internasjonal champ :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...