Gå til innhold
Hundesonen.no

Namnefavoritter..


KatrineogGutane
 Share

Recommended Posts

Venus, romerske kjærlighetsgudinnen, romernes svar på grekernes, Afrodite.

Major, stjernebildet Canis Major, som er latin for store hund.

Cujo, etter sankt bernhardshunden i Stephen Kings roman med samme navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker navn som er enkle å si, som slutter på i eller y. Men egentlig så ser så jeg liksom bare på hunden, og navnet sto klart for meg. Den må liksom kle navnet sitt på en måte.

Derav Misty. Kort og enkelt. Hun fikk også navnet fordi hun hadde isblå øyne, og så litt mystisk ut liksom..

Jatzy... Kort og enkelt, ender på y. Ville ha et litt spesiellt navn, til en hund med, for noen, spesiellt utseende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund, tispa Tatra var oppkalt etter BCen til noen venner som jeg var fryktlig glad i. BCen altså, ja sikkert vennene, også :D

Bimbo bedlington var oppkalt etter hunden til Lillebror i Karlson på taket. Ane (datter) er enda sur fordi jeg lot henne bestemme navnet da hun var fem :lol:

Scilos er gresk og hund og navnet betyr hund på gresk. Jeg hadde bestemt meg for at min neste hanne skulle hete Skilos, uansett. Da vi fant Scilos var min neste datter med. Hun var tolv og da var det viktig at det ble skrevet med c. Nå er hun atten og cen er ikke viktig lenger, men nå heter han det jo. Han heter Filos i passet, for du kan ikke ha gresk pass og hete hund. Grekere blir forvirret av slikt. Filos betyr venn.

Våre andre hunder er kommet med navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så glad i typisk hundenavn egentlig, så et kriterie var at det ikke skulle være det. Det ble Casper :-) I Norge er det kanskje mer brukt på hunder enn mennesker, men i Danmark der han (vi) er fra er det mest menneskenavn. Uansett, jeg synes det er fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker navn med to stavelser og vokal-endelse, men ikke de vanlige laika troja pluto osv.

Pølsa var kallenavn som valp, men ingen ble noensinne enige om noe annet. Det passer henne fint, bare litt flaut å kalle henne inn offentlig :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før hadde vi tradisjon på at alle navnene skulle begynne på samme bokstav, men etter seks hunder med samme forbokstav i navnene sine så ble vi lei og bestemte oss for å finne på noe nytt. De siste navnene har blitt valgt ganske tilfeldig. Eldstemann fikk navnet sitt fordi et familiemedlem skar igjennom og på død og liv ville ha det navnet. :P Yngstemann fikk et skotskinspirert navn fordi han er fra Skottland. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker best navn som slutter på en vokal, for da syns jeg det er letter å si/rope ;) spesielt a-endinger syns jeg er fint! mine yndlingsnavn er de som tilhører hunder som vi har hatt i familien eller som har hatt en stor betydning for meg :) og det er spesielt ett navn som jeg syns er så utrolig fint, men som vi brukte på forrige hund.. derfor er det litt brukt opp og jeg kan ikke bruke det på den nye valpen. Det blir helt feil i mitt hode :P men jeg har så lyst! Driver med en indre kamp med meg selv, men vet jo at det blir helt feil for meg å kalle nye valpen for det samme, klarer bare ikke gi slipp! :P

Sorry for babling! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felix het egentlig Shantos, men siden jeg ønsket et harry potter-inspirert navn og at jeg ikke likte Shantos byttet jeg. Han heter good luck charm på stamtava, Felix betyr lykke og er en forkortelse for Felixir (lykkedrikk i HP).

Blaze heter Blaze the Magic på stamtavla. Jeg liker navnet og sleit med å finne noe annet så da ble det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamlehunden har det kjedeligste hundenavnet i hele verden omtrent, så når jeg endelig skulle navngi en ny hund var det viktig for meg å ha noe som betyr noe for meg, eller som har noe å gjøre med ting jeg liker/interesserer meg for. Ikke bare et helt tilfeldig navn, liksom. I tillegg måtte det være litt uvanlig (må jo overkompensere litt når den første hunden min heter Tinka), og veldig lett å bruke i alle slags toneleier og desibelnivå. Jeg endte opp med Geo. Det stammer fra gresk og betyr jord, og er et prefiks i mange sammenhenger, f.eks. geografi og geologi. Det er sånt jeg syns er litt kult, da. Dessuten er det superlett å lage kallenavn utav det, Geogebra og Geo Galileo Galilei for eksempel. Hvis han noen gang blir gammel og gubbete skal han få kallenavnet Georg, tror jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lorrie,hun ble oppkalt etter en veldig flink og sjarmerende border collie som var dødsgod på gjetning men dessverre måtte avlives etter en ulykke.. Lita skulle egentlig hete Pita. På den tiden hadde vi 12 Grand Danois valper hjemme som skulle til sine nye hjem. Da jeg kom hjem med Lita var hun jo 3/4 deler så liten som de, så jeg bytta fort navn :) I familien har vi Bella, etter Twilight og Lady pga søstera mi hadde dårlig fantasi :D Pappa og de har en valp etter Lorrie som jeg bare kalte for Ojda. Og det navnet beholdt de og hun passer det :) Også har vi Lucy da, men hun hadde det navnet når mamma kjøpte hun som unghund. Var litt bortkasta å bytte navn da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før hadde vi tradisjon på at alle navnene skulle begynne på samme bokstav, men etter seks hunder med samme forbokstav i navnene sine så ble vi lei og bestemte oss for å finne på noe nytt. De siste navnene har blitt valgt ganske tilfeldig. Eldstemann fikk navnet sitt fordi et familiemedlem skar igjennom og på død og liv ville ha det navnet. :P Yngstemann fikk et skotskinspirert navn fordi han er fra Skottland. :)

Og hva heter de egentlig? Nevø slår meg ikke som så veldig skotsk! :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi liker uvanlige navn, og helst menneskenavn. Når vi skulle ha valp skulle vi egentlig ha tispe, og hadde forlengst bestemt oss for Trude. Et navn vi likte godt, det var greit å si det, og ikke et vanlig hundenavn. Når valpene ble født kom det ingen tispe til oss, og vi fikk spørsmål om å kjøpe hannhund, det sa vi tilslutt ja til. Men vi kunne jo ikke ha en hannhund med navn Trude! Etter litt tenking datt Thorvald ned i hodene våre, og Thorvald ble det :) Er kjempefornøyd med navnet, har oppdaget et par andre hunder som heter det, men få nok :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det faktisk bare 3.5 (av 7) av hundene mine jeg har bestemt navnet til selv, fordi de andre har hett det de het når de kom.

For å ta den første først, så fikk jeg Tommy (bedre kjent som Gubbelille) av en hundekjører jeg jobbet for, og Tommy ble født ca 1 mnd før jeg begynte der, så jeg fikk gi kullet navn. Siden moren het Sara, så syns jeg de kunne hete noe på T, og siden Tommy var en av 2 bøllete valper i det kullet, ble han kalt opp etter Tommy i Tommy&Tigeren. Etterhvert som Tommy ble voksen, så slutta han å være Tommy og ble mer en Måns, så han ble kalt Måns de siste årene av sitt liv *ler*

Emma heter egentlig Emma fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for om jeg ville ha valp i det kullet eller ikke - det var et dilemma. At det i tillegg betyr: fra latin 'vennlig' el. ty erm: 'huslig, flittig' el. av et eldre ord for 'altomfattende' , og kan vel da best oversettes 'en som kan alt, en som klarer alt', var jo bare et pluss :ahappy: Kan vel ikke akkurat si at det var noe navnmagi med i bildet der, hun er rett nok en vennlig hund, men spesielt arbeidsom var hun ikke, så resten passer liksom ikke :P

Nora betyr: kortform av Eleonore Elinor Leonora fra gr. 'barmhjertig' - evt. kortform av Honoria 'ære' - Noen mener også: 'mor Norge'. Kan også være endel innvandrere som har navnet fra arabisk/persisk 'lys' som i navnet Nor, og jeg fikk henne etter noen år med uflaks på hundefronten, så jeg ønsket meg både barmhjertighet, ære og at hun skulle være et lys. Jeg deleier henne med oppdretteren, hun var ment å gå i avl (Nora altså, ikke oppdretteren), så mor Norge-biten passet jo inn i håpet om at hun skulle bli en moderlig og flink mor :P Lurer på om jeg må konkludere at navnemagi ikke funker altså, for hun er litt dårlig mentalt og er allergisk, så jeg kan ikke akkurat si at det har vært noe barmhjertighet, og ære og lys har vi vel heller ikke fått, og siden hun er både syk og psyk ( :P ) så blir hun ikke mor heller *sukk* :P

Jeg liker menneskenavn på hundene mine, mest fordi jeg syns det er morsomt når det blir litt forvirring om hvem jeg prater om. Det var f.eks en del mennesker som lurte på hvorfor Tommy aldri fikk være med ut på byen, og de ble rimelig sjokkert når jeg sa jeg hadde kastrert ham, fordi de fleste trodde at Tommy var samboeren min :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker menneskenavn på hundene mine, mest fordi jeg syns det er morsomt når det blir litt forvirring om hvem jeg prater om. Det var f.eks en del mennesker som lurte på hvorfor Tommy aldri fikk være med ut på byen, og de ble rimelig sjokkert når jeg sa jeg hadde kastrert ham, fordi de fleste trodde at Tommy var samboeren min :lol:

Akkurat derfor liker jeg og samboer menneskenavn også :lol: Hunden vi pleide å passe før het Robin, også veldig bra :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal være kort, en eller to stavelser og må være lett å rope. Gjerne inneholde bokstaven i. 6 av 8 hunder har hatt bokstaven i i navnet (jeg navnsatte familiens hund da jeg var liten).

Så er det ikke noe som "alle andre" heter. Jeg kan bare ikke ha en hund som man treffer en haug med andre hunder med samme navn. I tillegg så må jeg ha positive assosiasjoner til det, og ikke ha hunder i omgangskretsen som heter det samme heller. Et av favorittnavnene mine er eksempel "ødelagt", fordi jeg ikke fordrar eieren til den hunden som bærer det navnet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ico ble Ico av flere grunner. Først og fremst ville vi ha et litt utypisk navn, men som er lett å gjenkjenne, lett å si i alle mulige settinger. Kort navn, to stavelser - helt perfekt. Videre så er både jeg og sambo evige nerder. Han mer på spill enn meg, og det er mange spillfigurer som faktisk har ganske ålreite navn. Film- og spillskapere er kreative mennesker. Så vi tenkte litt gjennom ulike spill om det er noe bra der. Så fant vi Ico da! Jeg syns Ico er et fint navn, jeg :innocent:

The protagonist is a young boy named Ico who was born with horns, which his village considers a bad omen. Warriors lock him away in an abandoned fortress. During his explorations of the fortress, Ico encounters Yorda, the daughter of the castle's Queen. The Queen plans to use Yorda's body to extend her own lifespan. Learning this, Ico seeks to escape the castle with Yorda, keeping her safe from the shadow-like creatures that attempt to draw her back. Throughout the game, the player controls Ico as he explores the castle, solves puzzles and assists Yorda across obstacles.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jentene våre har fått navnene Luna og Enya. Og det eneste kriteriet mitt er at det er fire bokstaver i navnet, men det er også kjekt om navnene betyr noe. Jeg liker veldig godt latinske, keltiske, irske eller norrøne navn. Selvfølgelig skal jo navnet passe til hunden, og det skal være enkelt å uttale, kort å rope.

Luna betyr måne på latinsk.

Enya betyr lille flamme på keltisk.

Neste hund kommer ikke til å ha -a ending da det blir så likt i forhold til de to andre.

Kattene våre har også fire bokstaver i navnet og heter Roxy og Ajax. Til og med hesten har fire bokstaver og heter Fâla. :P (Men dette har jeg ikke bestemt selv)

Jeg må innrømme, før vi bestemte oss for Enya, hadde vi egentlig sagt at vi skulle ha en BC hann, og han skulle hete Ace. Jeg er så glad i det navnet at jeg hadde ofret hele "fire bokstaver i navnet"-kriteriet. Men, så ble det tispe og Enya, og alt var reddet. :P

Jeg tror det aller viktigste når det kommer til navn uansett, er at vi (jeg :P) liker det, og at det passer hunden uavhengig av kriterier. Vi skal tross alt si navnet 20+ ganger daglig i 12-15 år. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet dette på forumet flere ganger før, men shit au! Gjør det igjen! :P

Eldstemann i huset er en portugisisk vannhund. Oppdretteren hennes har en tradisjon på å navngi sine hunder med endingen -sea, da det reflekterer det faktum at de faktisk er vannhunder. Altså det engelske ordet "sea" som betyr sjø/hav. Da jeg skulle velge navn til eldstemann ønsket jeg å gjøre som oppdretter og å navngi etter hennes tradisjon. Etter mye om og men endte jeg opp med å kombinere det engelske ordet for sjakk (svart/hvitt), chess, med sea. Årsaken er at hunden er svart og hvit. Så da ble det Chessea. Uttale og skrivemåte må man være litt kreativ med på norsk når det kommer til disse navnene. Men det uttales da som om det skulle vært skrevet "Chessi".

Yngstemann ville jeg gi et navn med bakgrunn i noe personlig. Hun er en papillon, sommerfuglhund på norsk. Siden jeg studerer landskapsarkitektur og er litt over gjennomsnittet belest på planters latinske navn, falt valget på en forkortelse av Buddleja davidii, som er sommerfuglbusk på latin. En vakker vekst. Den gjenspeiler både min interesse og det faktum at jeg har en sommerfuglhund. Derfor ble navnet på yngstemann Leja. Navnet uttales "leija" med e, ikke æ-lyd. :P

Kan jo legge til at hennes fulle navn er Weiefors Notorious Leja. Notorious valgte jeg fordi det har en dobbel betydning. Det betyr både beryktet (som er litt kult i f.eks. utstillingssammenheng) og velduftende (henviser igjen til sommerfuglbusken). Så jeg er veldig fornøyd der altså :D

Buddleja davidii:

jcs-buddleja-davidii-40116.jpg

Neste vannhund skal også ha -sea-navn. Jeg har mange i kikkerten allerede! Det viktigste for meg er at navnet betyr noe for meg som skal ha og eie hunden. Jeg er ikke så fan av menneskenavn på egne hunder, og liker å pusle og å sette sammen navn selv. Valg av navn er noe jeg legger mye tid i faktisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så glad i typiske hundenavn.

Min første hund het Jonas, men husker over hode ikke hvor navnet kom fra...

Hund nr 2 het Rambo, og siden han var 9 mnd når vi fikk han, så forble navnet hans Rambo, selv om jeg nok aldri ville valgt det selv.

Hampus som er Dansk / Svensk gårdshund ønsket jeg et Svensk navn på.

Ikke lenge før vi fikk Hampus pleide jeg å se en Svensk Tv-serie, og der var det en skuespiller som het Hampus Bjørk, så navnet hans fant jeg i rulleteksten...

Linus skulle vel egentlig også være en DSG.

Dette er jo også et mye brukt guttenavn i Sverige.

Men ting skjedde, og valget falt på en Shiba i stede, men navnet ble Linus likevel.

Gåttfred het Kasper først, fordi vi selv fikk velge et stamtavlenavn på K.

Meeen han er ingen Kasper med sitt pussige utseende.

Og en kveld vi satt og så på Änglagård på TV, fant vi ut at Gåttfred ligner Gotfried i filmen.

Snill, med et koselig utseende og masse humor.

Og vips så het han Gåttfred.

Dina har jeg ikke valgt navn på selv, men hun er oppkalt etter min datters oldemor Bernadina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oskar her Oskar da jeg fikk han, men han kler det veldig godt!

Mocca heter Mocca fordi hun kommer fra en slekt med mange brune flater og en liten stund trodde jeg det skulle en brun hit også. Det er ett navn som er lett å si og om man ser veldig godt etter i riktig lys, så har hun faktisk mørkebrune ører som også kalles "Mocca ører" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boris heter Boris fordi han sjanglet noe enormt som valp (siden han var bælfeit) + at Boris betyr "liten ulv"

Hector har chilensk slekt, og ble derfor oppkalt etter en pappa i en barnehage jeg hadde jobbet litt i (chilener) Hector betyr også "vellykket/lykke" på noen språk.

Lilla heter lilla. Fordi det er favorittfargen min og jeg ikke likte navnet Lilly som hun fikk av første eier.

Kiri er først og fremst oppkalt etter en flørtende burleskdanser fra en kjærlighetsroman. Hun heter også Flirting single Girl på stamtavlen og "kiri" er ordet for "flørt" på Filippinsk. Noe som og passer bra da hennes far er eksportert dit ;)

Lotta - ikke jeg som har bestemt, hadde nok aldri hett det hvis jeg hadde valgt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...