Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Eg befinn meg sjølv i eit etisk dilemma her, og ønsker andre sine synspunkt på saken.. :)

Eg har blitt spurt om å låna ut bulldog hannen min til avl, og er litt usikker på om det er lurt eller ikkje.

Hunden det er snakk om er 3 år no, har excellent på utstilling, 2.premie i LP klasse 1, er patella fri, har bra pust, og er ein meget aktiv og sprek gut. :)

Det som gjer meg usikker, er at han har HD:C og AD:D, og at det vart påvist 2 feilstilte augevipper på det eine auga hans ved augelysning for 2 mnd sidan. Feilstillte hår er eit ganske vanleg problem på bulldogar, så sidan han også har det, er det store sjangsar for at han kan koma til å føra det vidare ved evt.avl. Når det kjem til HD og AD så er det vanskeleg å vita korleis resultata hans er i forhold til gjennomsnittet, fordi ytterst få bulldogar blir røntga. :-/

Syns det er meget vanskeleg å vurdera om han kan føra vidare noko helsemessig positivt dersom han går i avl, fordi at det er så frykteleg lite info om helsetestar på bulldog å finna. Svært få helsetestar, eller i vertfall deler helseresultat offentleg, og då har ein ikkje så mykje å samanlikna med. :(

Ønsker innspel frå andre om saken, både positive og negative. :)

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville ikke brukt en hund med AD:D i avl uansett rase, men spesielt ikke bulldog hvor fronten er så innmari tung. Utover det er det flott at du har sjekka hunden din så i alle fall ikke han tren

Ble han født eller tatt med keisersnitt? Er han i stand til å parre uten assistanse fra mennesker? Kan han gjøre seg selv rein bak? Hvor mye pleie krever hoderynkene hans? Fordøyelsen? Helse er mer en

Jeg mener at det er mulig å gjøre rasen friskere(men hvor frisk?) uten innblanding, men det vil ta tid, og antakelig være ganske vanskelig. Ved å blande inn andre raser, la oss f.eks. si pointer, bare

Skrevet

Jeg ville ikke brukt en hund med AD:D i avl uansett rase, men spesielt ikke bulldog hvor fronten er så innmari tung.

Utover det er det flott at du har sjekka hunden din så i alle fall ikke han trenger å bidra til å føre videre dårlige albuer (og hofter), hvis du bestemmer deg for å si nei. :flowers:

Jeg synes forøvrig at det er MEGET spesielt å ville bruke en hund med kjent, sterk AD-status, det sier jo litt om holdninga til helseaspektet hos de som avler...

  • Like 8
Skrevet

Kjempefint at du har sjekket ham såpass nøye! :)

Hva med tispa som det er forespurt å bruka ham på? Er hun HD/AD fri?

Man skal kanskje være forsiktig med å anbefale kombinasjoner der en av foreldre har C/D, men en kombinasjon med en fri tispe vil da i mine øyne være bedre enn en kombinasjon med to foreldre som ikke er sjekket. Da kan man jo i teorien avle på E/E f.eks. Allikevel er det fint at du tenker på hva du ønsker å føre videre med din hannhund :)

Skrevet

Hvordan er søsknene til hunden din, og foreldrene?

Synes jo hunden din høres helt super ut hvis man ser bort fra HD og AD. Jeg skjønner jo at det er fristende å bruke ham. Men hvordan er linjene hans ellers? Hvis flere søsken og/eller foreldre også har sterk grad så ville ikke jeg brukt ham ihvertfall. Men hvis foreldre og alle søsken er fri, så kan det tyde på at han har ok gener på det?

Guest Gråtass
Skrevet

Når man vet at rasen ikke sjekkes for HD/ AD så skal man heller velge å bruke hunder som ikke er rtg for det er mer seriøst enn å velge å avle på hunder med en kjent status- merk ikke diagnose?! Det henger ikke på greip for meg. Forøvrig eksisterer det ikke engelske bulldogger uten HD, siden 1970 har ikke en røntget hund kommet ut med diagnosen fri. Om tispa er tilsynelatende frisk, om du mener at hannhunder er blandt den bedre halvdelen av populasjonen, så er det vel ikke noe dårligere å bruke han i avl enn en hund man ikke vet noe om.

Skrevet

For å være hyggelig først, kjempefint at du har sjekket mer enn bulldogklubben anbefaler! Og supert at du går LP med den :)

Men nei, en hund med HD C og AA D bør ikke gå i avl. Ikke engang når det er engelsk bulldog. At man ikke veit hva urøntgede hunder har, er ingen grunn til å avle på en hund man veit har alvorlig grad AA. En passe syk rase blir ikke friskere av det.

Dere får ta høyde for at mitt svar bærer preg av å måtte avlive 10 mnd gammel hund pga sterk grad AA. Jeg syns det er bullshit og si "ja, for all del - du veit jo hva din hund har du, det er mye bedre enn å ikke vite", for det er det ikke. Det er akkurat like ille.

Guest Gråtass
Skrevet

En Engelsk Bulldog er rønget fri for AA siden 1980, det var i 1998. Så jeg syns vel at man skal si som de over her sier at ikke avle på en hund med HD eller AA dere kan bare slutte å avle engelsk bulldog, for den rasen har HD og AA. Så enkelt er det..

Skrevet

Tispa skal være j**lig frisk og utypisk for at det i det hele tatt skal være et dilemma, synes nå jeg. På hvilken annen rase ville man i det hele tatt vurdert å bruke en slik hund i avl? Vil du virkelig bidra til å fortsette galskapen?

  • Like 1
Skrevet (endret)
En Engelsk Bulldog er rønget fri for AA siden 1980, det var i 1998. Så jeg syns vel at man skal si som de over her sier at ikke avle på en hund med HD eller AA dere kan bare slutte å avle engelsk bulldog, for den rasen har HD og AA. Så enkelt er det..

Hvis man ikke har noe som er friskere enn som så å avle på, så bør man kanskje droppe å avle. Så enkelt er det..

Morsomt at man sitter å stønner over dårlig avl når det kommer filmer som pedigree exposed, da er det ikke måte på hvor mye galt menneskeheten har påført hundene våre, og oppdrettere burde skamme seg, og det er ikke måte på - også kommer en tråd som dette, og folket sier ja til at den bør avles på fordi den går LP og har røntga albuer og hofter. Snakk om å sette lista for sunn og frisk avl, liksom.

Endret av 2ne
Skrevet

Måten å få rasen friskere på er å hele tiden avle på den 50% beste delen av populasjonen. Om denne hanhunden og tispa tilhører de 50% så vil denne parringen være å anbefale. Over tid vil slik avl gjøre en rase friskere.

Med en rase som bulldoggen så kan man nok ikke avle kun på de som ikke har noen ting, for alle har de noe. Da m man vel bare slynde seg sakte og forsøke å bruke den beste halvdelen i avl. Da bør det jo gå rette veien etterhvert.

  • Like 5
Guest Gråtass
Skrevet
Hvis man ikke har noe som er friskere enn som så å avle på, så bør man kanskje droppe å avle. Så enkelt er det..

Morsomt at man sitter å stønner over dårlig avl når det kommer filmer som pedigree exposed, da er det ikke måte på hvor mye galt menneskeheten har påført hundene våre, og oppdrettere burde skamme seg, og det er ikke måte på - også kommer en tråd som dette, og folket sier ja til at den bør avles på fordi den går LP og har røntga albuer og hofter. Snakk om å sette lista for sunn og frisk avl, liksom.

Jeg vil gjerne at du viser meg ett sitat at jeg har ment noe som helst om pedigree exposed..

Jeg personlig mener at om man ønsker å avle på engelsk bulldog, så er det ett fett hvem man bruker, for rasen er ikke en sunn og frisk rase, samme hva noen ønsker å si. Når noen allikevel velger å avle på den rasen så er det etter min mening likegyldig om man velger en av de få som er røntget eller om man velger en urøntget hund, for helseresultatet er ikke anderledes. Jeg har røntget hunder av rasen hvor skalaen ikke er lang nok engang jeg, så jeg er ikke overrasket over at den har noe på leddene. Jeg skal bli langt mer overrasket den dagen det dukker opp en hund som ikke har noe på leddene. Mne det er jo faktisk ikke det TS spør om, hvorvidt rasen skal utryddes eller ei, h*n spør jo om h'n bør bruke sin hund i avl. Mitt svar blir som tidligere: Om hunden er bedre enn 50% av populasjonen, så er det ingen grunn til å utelukke hunden fra avl. Uansett hva jeg syns om helsesituasjonen til den spesifikke rasen.

Skrevet

Ja - og det er akkurat der problemet er. Eg har også mastiff, og der hadde eg ALDRI kunna vurdert å brukt ein mastiff med HD eller AD i avl. :) Grunnen til at eg velg å ikkje blankt avfeia det på bulldogen til tross for at han har middels AD, er fordi rasen er mykje dårligare stillt helsemessig enn mange andre rasar, og ein plass må ein starta for å kunna forbedra helsa. Då med å kartlegga helsestatusar, bruka det beste snittmessig av rasen, og bevisst velga partner som ikkje har dei samme feilane. Den aktuelle tispa forespørselen gjaldt er ikkje helsetesta, og det er derfor også uaktuellt så lenge ho ikkje er det, så spørsmålet mitt gjeld meir om det er etisk forsvarleg å bruka denne hannen i avl på generelt grunnlag, om ein brukar ei tispe som veg opp for hans svakhetar - og ikkje akkurat til den parringen forespørselen gjaldt. :)

Eg har ingen behov for at han skal gå vidare i avl, helsetestane er ikkje gjort for å "avlsklargjera" han på noko måte, og eg har ikkje tenkt på han som noko avlshund før denne forespørselen kom, så dilemmaet mitt her blir om han har noko positivt å tilføra rasen til tross for hans svakhetar - igjen, fordi det finst lite/ingenting å samanlikna med. :)

  • Like 2
Skrevet

Hvordan vet man om denne bestemte hunden er bedre/verre enn 50% av populasjonen når de andre ikke røntges/sjekkes?

Til trådstarter: Imponert over helsetestene du har tatt på hunden din! Ang. om den skal avles på så tør jeg virkelig ikke uttale meg.

Skrevet
Jeg vil gjerne at du viser meg ett sitat at jeg har ment noe som helst om pedigree exposed..

Du er ikke den eneste som syns det bare er å kjøre på og bruke denne hunden i avl.

Jeg personlig mener at om man ønsker å avle på engelsk bulldog, så er det ett fett hvem man bruker, for rasen er ikke en sunn og frisk rase, samme hva noen ønsker å si. Når noen allikevel velger å avle på den rasen så er det etter min mening likegyldig om man velger en av de få som er røntget eller om man velger en urøntget hund, for helseresultatet er ikke anderledes. Jeg har røntget hunder av rasen hvor skalaen ikke er lang nok engang jeg, så jeg er ikke overrasket over at den har noe på leddene. Jeg skal bli langt mer overrasket den dagen det dukker opp en hund som ikke har noe på leddene. Mne det er jo faktisk ikke det TS spør om, hvorvidt rasen skal utryddes eller ei, h*n spør jo om h'n bør bruke sin hund i avl. Mitt svar blir som tidligere: Om hunden er bedre enn 50% av populasjonen, så er det ingen grunn til å utelukke hunden fra avl. Uansett hva jeg syns om helsesituasjonen til den spesifikke rasen.

TS har et etisk dilemma og vil ha flere synspunkt, både positive og negative. Mitt synspunkt er at når man veit:

1 - bikkja har HD C

2 - bikkja har AA D

3 - feilstilte øyehår

Så holder det ikke at (og jeg siterer) "har en bra pust", patella grad 0 og en 2. premie i LP for at den skal gå i avl. Hvis det er den bedre halvparten av bestanden, så er kanskje ikke rasen liv laga - igjen, mitt synspunkt.

Guest Gråtass
Skrevet
Du er ikke den eneste som syns det bare er å kjøre på og bruke denne hunden i avl.

Men 2ne, jeg trodde ikke du hadde så problemer med å lese.. Jeg har ikke ment at det er bare å kjøre på og bruke hunden i avl. Jeg har sagt det to ganger tidligere og kan gjenta det til det kjedsommelige: OM han er bedre enn halvparten av populasjonen. Jeg har ikke ytret med ett ord om hvorvidt han tilhører denne gruppen eller ikke, for det vet jeg ingenting om. Jeg har kun henvist til statistikker som er lett tilgjengelige.

Skrevet
Måten å få rasen friskere på er å hele tiden avle på den 50% beste delen av populasjonen. Om denne hanhunden og tispa tilhører de 50% så vil denne parringen være å anbefale. Over tid vil slik avl gjøre en rase friskere.

Med en rase som bulldoggen så kan man nok ikke avle kun på de som ikke har noen ting, for alle har de noe. Da m man vel bare slynde seg sakte og forsøke å bruke den beste halvdelen i avl. Da bør det jo gå rette veien etterhvert.

Denne er jeg enig i! Men hvordan vet man at denne hannhunden og tispa tilhører denne delen av populasjonen når man ikke akkurat ha noen statistikk innen HD/AD å gå ut ifra?

Hadde hunden hadd AD C og HD C så skulle jeg prøvd å vært litt mer positiv, men med AD D og HD C så synes jeg egentlig ikke avl er riktig, men hannhunden kan likevell være bedre stilt enn X antall hannhunder som er urøntget og kanskje har HD D eller E? :/ Men hvordan skal man vurdere noe slikt?

Skrevet

Men hvordan er søsken hans? Er de røntget overhode? Det hjelper lite at han har HD-C og AD-D dersom man ikke vet hva søsken har, og samtlige av de kanskje har HD-E og AD-E. Hva med tispa? Hennes leddstatus og søskens leddstatus? Hvordan er statusen mhp keisersnitt i slekta hans? Og helse generelt på søsken?

Når det er både dårlig leddstatus og feilstilte øyehår, så er det jo tre feil på han allerede, og du skriver heller ikke at han har undersøkt hjertet. Siden enkelte har startet å gjøre det, så må det jo være en grunn?

Så er det hva du vil med avlen. Han vil mest sannsynelig føre med seg leddproblemer både foran og bak, samt feilstilte øyehår. Dersom det tilhører den bedre halvdel av rasen, så forteller det jo hvor ille rasen er ute og kjøre. Og vil man være med å avle syke hunder fortsatt?

  • Like 1
Skrevet

Eg skjønnar godt skepsisen til folk! det er den eg sitter med sjølv, fordi eg er vandt til ein anna rase der dette for meg er "dødssynd nr.1", å avla på HD og AD. Eg skriver også igjen at tispa forespørselen gjaldt ikkje er helsetesta, og at det derfor er uaktuellt så lenge det forblir slik vertfall. Om han nokon gong skal bli brukt i avl, så er det då sjølvsagt eit krav om at tispa er helsetesta, og ikkje har dei samme feilane som min har! Som nokon over her nevnte, så hjelper det då ingenting om helsestatusane er kjendt, så lenge ein ikkje brukar det til å finna ein avlspartner som ikkje har dei samme feilane. Ellers har ein jo ingen sjangs til å kunna forbedra noko som helst.

At han har ein 2.premie i LP er då heller ikkje noko grunn til å bruka han i avl for meg, men vart nevnt for å gi eit inntrykk av hunden generelt - at han er av den typen som kan brukast, likar å jobba, og ikkje berre til å ligga på sofaen. At han har "bra pust" betyr at han kan gå lange turar utan å grynta/få bustebesvær - også på sommaren i varmen. "Bra pust" kan eg gjerne utdjupa meir i midten av april, etter at me har vore på røntgen og sjekka luftrøyrsdiameter, for dei som skulle vera interessert i det.

Og nei, sidan det ikkje er noko statistikk å samanlikna han med, så kan eg ikkje vita om han er blandt dei sunnare bulldogane eller ikkje. Derav problemet mitt, for eg har ingen intensjon om å bidra til å ødlegga denne rasen meir enn den allerede er blitt.

  • Like 4
Guest Jonna
Skrevet

Det første jeg ville stilt meg spm om er:

Ville du kjøpt valp etter din egen hannhund/denne kombinasjonen?

Skrevet

Jeg må si meg enig i 2ne her. En så syk rase, så må man kanskje bare innse at man har gått for langt, og at det ikke er noen vei tilbake utenom utkrysninger med andre raser.

Men, til dilemmaet som faktisk ble stilt, så er kanskje spørsmålet å stille seg om man ville kjøpt en valp fra dette kullet selv? Er svaret nei, eller du er i tvil, ville jeg ikke avlet på han.

Bulldogen har jo endel problemer, det største slik jeg ser det er misforholdet mellom hode og bekken, og snuten/pusten. Om jeg skulle blitt dyttet på en buldog ville jeg lagt mer vekt på det, enn en C-diagnose på hoftene som man nok aldri ville merket stort til. D på albuene derimot kan jo være skummelt. Bærer hunden din mye preg av dette?

Skrevet

Sannsynligheten for at tispa har HD-A eller HD-B, og AD-A er vel egentlig ikke-eksisterende omtrent, så da vil du jo uansett være med på å bidra til å holde rasen til det den er nå...

Skrevet

Ble han født eller tatt med keisersnitt? Er han i stand til å parre uten assistanse fra mennesker? Kan han gjøre seg selv rein bak? Hvor mye pleie krever hoderynkene hans? Fordøyelsen? Helse er mer enn testresultater.

  • Like 7
Skrevet

HD: C er ikke det verste, AA: D derimot hadde ikke jeg villet avlet på uansett, og spesielt ikke på en så fremtung kraftig hund som bulldoggen. Feilstilte øyehår er jeg også veldig negativ til kjenner jeg, men viss han er et godt eksemplar fysisk (snuteparti/luftveier og nogenlunde funksjonabel bygning) Så hadde jeg kanskje vurdert det OM det ikke er mye av det ellers på linjene. Men både sterk AA og feilstilte øyehår, jeg ville ikke brukt denne hunden (men nå finnes det neppe mange bulldogger jeg ville brukt i avl heller, min mening er at rasen burde fått hjelp utenfra og litt nye gener) Din høres jo bra ut iforhold til gjennomsnittet da, vertfall på konstruksjon.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...