Gå til innhold
Hundesonen.no

Crufts 2013 - resultattråd


Maria
 Share

Recommended Posts

  • Svar 154
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Offordale Chevalier "Mr. Darcy" En veldig flott hannhund på alle måter synes jeg, vel fortjent. Han kunne godt blitt BIS for min del og... virker som han har et herlig temperament, skikkelig dalma

Hvilke strålende bakbeinsvinkler! Også så godt og ballansert musklet den var! Sikkert velutviklet bryst også, hvem vet! (No offence altså, tilgi min uvitenhet!)

Det slår meg at schäferfolk har veldig dårlig avreagering . Nå er det vel sånn at det ALLTID også kommer slike kommentarer når man viser bilder av mops, nappe, feite labradorer, bassets, engelsk bull

Posted Images

Det jeg synes jeg ser, også på mynder, er at hunder med alderen "synker" på beina og får mer vinkler. Er de da i utgangspunktet på grensen tunge og velvinklet i ung alder, så mister de lett fasongen.

Ja, min erfaring er også at hundene "setter" seg og får bedre vinkler når de er voksne, men jeg har ikke sett at de har mistet fasongen pga det innen min rase iallefall. Hos min rase er det mer at de blir for tunge rett og slett, men det kan være, som tulip nevnte, at de får mindre trim og trening og er mindre aktive selv, selvsagt.

Jeg tenker at hele shibaen er litt for kraftig, egentlig. I standarden står det vel at ørene skal være en forlengelse av nakken- de skal altså ikke stå "rett opp". Så det betyr nok at flere begynner å få korrekte øret. :)

Det samme gjelder vel akitaen, de har nesten lik standard..

Men jeg synes liksom at ørene tipper veldig mye framover - og det kan da umulig være sunt i lengden? Jeg tenker - om man stadig skal ha ørene mer og mer framover, så ender man fort på det ekstreme der også :). Det jeg synes jeg ser nemlig, er at samtidig med at ørene tipper mer framover, så blir øyene liggende mer inni hodet også, og at pannehuden liksom trykkes framover... *sliter med å forklare*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2013_GSD_BOB.jpg

Schäfern ser ut som den har hatt ett brudd i ryggen på ett stadie. Det er jo ikke bare en nedadgående rygglinje, men det er jo en fysisk KNEKK midt på ryggen. Men det er visstnok så vakkert at det må premieres med BIG3...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfern ser ut som den har hatt ett brudd i ryggen på ett stadie. Det er jo ikke bare en nedadgående rygglinje, men det er jo en fysisk KNEKK midt på ryggen. Men det er visstnok så vakkert at det må premieres med BIG3...

Vet jo at noen schäferfolk på sonen er møkklei av at schäferhundens rygg diskuteres, men: jeg synes at den hunden var kjempeflott, frem til knekken på ryggen. Våkent fint uttrykk, kjempefin. Synd det bare gjelder halve hunden. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns faktisk ikke schäferen var så ille jeg :) Greit at den har denne ryggen, men den er virkelig ikke like ille som mye annet jeg har sett.

Jeg synes også den var bedre enn mange andre jeg har sett :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, min erfaring er også at hundene "setter" seg og får bedre vinkler når de er voksne, men jeg har ikke sett at de har mistet fasongen pga det innen min rase iallefall. Hos min rase er det mer at de blir for tunge rett og slett, men det kan være, som tulip nevnte, at de får mindre trim og trening og er mindre aktive selv, selvsagt.

Men jeg synes liksom at ørene tipper veldig mye framover - og det kan da umulig være sunt i lengden? Jeg tenker - om man stadig skal ha ørene mer og mer framover, så ender man fort på det ekstreme der også :). Det jeg synes jeg ser nemlig, er at samtidig med at ørene tipper mer framover, så blir øyene liggende mer inni hodet også, og at pannehuden liksom trykkes framover... *sliter med å forklare*.

Shibaen skal være moderat. Ikke for mye, og ikke for lite noe sted. Har ikke hørt noe om problemer med "rynker i panna", som du nevner.. De skal være en forlengelse av nakken, men de skal jo ikke være overdrevne likevel. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes jeg ser nemlig, er at samtidig med at ørene tipper mer framover, så blir øyene liggende mer inni hodet også, og at pannehuden liksom trykkes framover... *sliter med å forklare*.

Enig med deg på akita med inntrykte øyne og absurd store kinn, og veldig tunge ører til tider, men anser ikke dette som et problem på shiba. Det er viktig å huske på som Kiyomi sier at ørene skal følge nakkelinja, ikke stå rett opp som hos belgere, elghunder og buhunder. Jeg eksemplifisere med egne hunder:

Aikos elghundører, plassert veldig midt oppå hodet, og alt for store:

DSC_1056.jpg

Imoutos korrekte, framoverrettede ører som en forlengelse av nakkelinja, som gir det våkne, pigge uttrykket en shiba skal ha:

774446_10152490982730301_1201955687_o_zp

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

syntes shibaen var søt, uten at jeg har peiling på shiba :-) Akita synes generelt er en mindre pen rase, jeg klarer ikke å like hodet. mens amerikansk akita er peeen synes jeg!!

schæferen er ikke av de værste jeg har sett. Den drar ikke rumpa i bakken, og har ikke like overvinkla rygg og bakben som værstingene! Såg våken ut :-) klarte ikke å få med meg bevegelsene dens? hvordan var de? vinglette eller ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shibaen skal være moderat. Ikke for mye, og ikke for lite noe sted. Har ikke hørt noe om problemer med "rynker i panna", som du nevner.. De skal være en forlengelse av nakken, men de skal jo ikke være overdrevne likevel. :)

Litt feil å si rynker, kanskje, men man ser at huden på en måte trykkes litt sammen pga ørene som er tunge og framoverlent - liksom *ler*. Men jeg har altså ikke sett dette på shibaer før, men jeg syntes den fra Crufts hadde tendenser i retning akita :)

Enig med deg på akita med inntrykte øyne og absurd store kinn, og veldig tunge ører til tider, men anser ikke dette som et problem på shiba. Det er viktig å huske på som Kiyomi sier at ørene skal følge nakkelinja, ikke stå rett opp som hos belgere, elghunder og buhunder.

Ja, altså - som jeg også skrev over - jeg har ikke sett det på shibaen ennå, men man må kanskje passe seg så man ikke får samme tendens som på akitaen i årene framover :)

Jeg eksemplifisere med egne hunder:

Aikos elghundører, plassert veldig midt oppå hodet, og alt for store:

DSC_1056.jpg

Imoutos korrekte, framoverrettede ører som en forlengelse av nakkelinja, som gir det våkne, pigge uttrykket en shiba skal ha:

774446_10152490982730301_1201955687_o_zp

Gode eksempler :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså - som jeg også skrev over - jeg har ikke sett det på shibaen ennå, men man må kanskje passe seg så man ikke får samme tendens som på akitaen i årene framover :)

Jeg er faktisk ikke redd for det, for det er veldig fokus på at ørene på shibaer skal være små og trekantede, og vi er ganske gode på å påpeke det når de blir for store. :P Mange har for store ører, men da er det i alle fall viktig at de har korrekt plassering, så ikke uttrykket blir helt forstyrra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid hørt at hvis man ikke har noe positivt å si, så skal man ikke si noe, jeg... Det positive er kanskje at det egentlig ikke er noe spesielt å si? Finner liksom ingenting positivt med den, men forsåvidt ikke noe sånn spesielt negativt heller. Det er en helt ordinær beardis i litt kjedelig pelskondisjon.. Viste seg bare "sådär" i gruppa, og så meget kjedelig ut.

Ang. lhasa'n så synes jeg den hadde usedvanlig flotte samlede poter ....

Susanne

Nå liker jeg beardisen litt bedre for hver gang jeg ser på den. Enig i at det ikke er noe som ser feil ut, men nå synes jeg i tillegg at han er pen. Leste i en kritikk fra en annen utstilling at dommeren syntes han hadde "amazing movements for his age". Liker'n jeg. Han har til og med ganske langt snyteskaft, det har jeg en svakhet for. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elmo i trav. Dessverre litt små ringer der da, men men.

Synes faktisk ikke han er så ille. Særlig med tanke på hvem som er far hans, så synes jeg Elmo virker som en mye bedre hund. Fra Tyskland ser jeg at han har en V50 plassering fra 2009 oppført, så han er ingen "spitzen V" hund akkurat.

Elmo vant i fjor også forøvrig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er normalt at hunder har kuppel på ryggen? Har de begynt å utvikle ryggfinne?

Hvor har jeg skrevet det? Jeg synes den var bedre enn mange andre Schæfere jeg har sett, det vil vel ikke si at jeg synes denne hunden er perfekt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker bare at fallende rygglinje er én ting - med en slik kul på ryggraden må det da være en deformatert ryggrad vi ser. Det er ingen hunder som skal ha en fysisk KUL på ryggraden uansett hvor ihjelavla de er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker bare at fallende rygglinje er én ting - med en slik kul på ryggraden må det da være en deformatert ryggrad vi ser. Det er ingen hunder som skal ha en fysisk KUL på ryggraden uansett hvor ihjelavla de er.

Og hva har dette med resultater fra Crufts å gjøre sånn egentlig?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker bare at fallende rygglinje er én ting - med en slik kul på ryggraden må det da være en deformatert ryggrad vi ser. Det er ingen hunder som skal ha en fysisk KUL på ryggraden uansett hvor ihjelavla de er.

Tja, muskelknuter kan gi slik "knekk"/kul på ryggen :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfern ser ut som den har hatt ett brudd i ryggen på ett stadie. Det er jo ikke bare en nedadgående rygglinje, men det er jo en fysisk KNEKK midt på ryggen. Men det er visstnok så vakkert at det må premieres med BIG3...

Fin den knekken vel? Den gir den et fantastisk vakkert og jordvinnende trav. Noe mer funksjonelt å naturlig finnes ikke. Faktisk så er det flere schæfere som er født med en "ekstra" ryggvirvel, så det er så bra så - flott utvikling, la oss se det positive, blablabla! Nei! Den bikkjen er som alle andre showschæfere, et fantastisk godt eksempel på hvor ødeleggende FORFENGELIGHET kan være.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva har dette med resultater fra Crufts å gjøre sånn egentlig?

Tja, det er jo engang slik at en del hunderaser som vinner BIR testes for sykdommer som gjør hundene vondt. Nå er ikke sch kommet på den lista just yet, men det er vel slik som at jeg prøver å ytre bekymring for hundens ve og vel (og dens flertallige etterkommere, siden det jo er en sånn flott hund som har vunnet BIG4 hos crufs!!). Litt som jeanetteH har ytret bekymring for acd'en og andre har kommentert sibbens nerver...

Nå er det engang sånn at denne kulen HYLTE meg i auan fra første stund den bikkja løp inn i ringen, men om det er slik at andre raser kan kommenteres men ikke schæfer så håper jeg vi kan få en notis i startposten om det :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det engang sånn at denne kulen HYLTE meg i auan fra første stund den bikkja løp inn i ringen, men om det er slik at andre raser kan kommenteres men ikke schæfer så håper jeg vi kan få en notis i startposten om det :ahappy:

Jeg merket meg også den kulen, og jeg kan ikke fatte at det ikke slås hardt ned på så lenge man VET at slike kuler fort kan være et tegn på en ekstra ryggvirvel (om jeg ikke har forstått feil).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er jo schäferens rygg så debatert at alle er vel klar over hva alle mener. Og det kunne faktisk vært morsomt å lese om andre raser også, uten at tråden druknes i akkurat den diskusjonen. Igjen. Man kan ikke diskutere en eneste rase her inne, uten at man skal dra inn schäferen. Om så det er dachser eller bulldoger. Schäferen er tross alt verre...

Men skjønner at det bare er jeg som starter å gå lei av å lese de samme folkene lire av seg det samme om, og om og om igjen...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...