Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken blanding kunne du tenke deg?


Runa
 Share

Recommended Posts

Ikke for å ødelegge tråden. Men det er jo dette som er problemet med blandinger, og spesielt doodle blandinger. Du aner ikke om bikkja får en lettstelt pels eller ikke. Selvom din har enkel pels, så har neppe alle andre av samme blanding det.

Håper bare de som kjøper puddel-blandinger skjønner at der er pelsstell, det er jo tross alt pudler :P

Nå har vi en lab x puddel, golden x puddel og to andre cocker x puddel i nærområdet her, og de alle er forholdvis lettstelte ifht puddelpelsen. Men blandinger er blandinger, ingen er like uansett rasemix.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En pussie Blanding av puddel og aussie, altså. Nei, jeg har ikke lyst på det, men det er et mye bedre blandingsnavn enn alle doodleblandingene har

Sjøl om blandinger selvsagt er mye friskere enn rasehunder, så kjenner jeg at jeg er litt skeptisk, altså. Men det mest nærliggende er jo kooiker+shiba, for da slipper jeg jo å reise noe sted, kan bar

En skikkelig rufsetufs! Som denne:

Posted Images

Nettopp. Har sett mange labrador/puddelblandinger og golden/puddelblandinger nå i tillegg til denne cockerblandingen, og de fleste har puddellignende pels, mens noen ser nesten strihårede ut. Flere har også underull, og røyter. Denne cocker/puddelblandingen så nesten ut som en puli før jeg begynte å klippe henne.

Nå kupper jeg tråden helt her, beklager det, siste stopp! Hvis hunden var så flokete ville jeg trodd det var på eiers manglende interesse i å stelle pelsen, som enhver blanding eller renrasede som blir så sammenfiltret. Variasjonen innenfor blandingene vil jo alltid være der, akkurat pga det er det de er. Hvis Bonnies lynne kan være en advarsel til å generelt ikke blande slike hunder bare for utseende, så gjerne det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forelsket meg helt i den dobermann/schäferhund blandingen, guuud av meg :wub: Men, jeg hadde nok ikke kjøpt den sånn sett, hadde nok heller gått for de renrasete (begge er en av favorittrasene så!). Men selv om man blander en rase med en annen rase er det ikke sikkert de ser ut slik man tenker seg heller. Så her går jeg kun etter utseende på enkelt individer egentlig. Eller syns jeg enkelte individer av Schäferhund/Rottweiler (Schäferweiler?) er flotte! :ahappy: Men egentlig ikke noe jeg kunne tenkt meg sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man har hatt blanding er det liksom ingen andre renrasede hunder som kan bli det samme :wub: Vet ikke helt om folk som bare har hatt rasehunder forstår seg på det. Hvertfall ikke når jeg hører ting som "det er jo så utrolig mange raser å velge mellom, hvorfor blanding?" Det stemmer jo - det er nok av flotte raser. Men ingen blir liksom det samme. Men så er det jo og det at det kan man aldri få igjen uansett da blandinger er blandinger og kan aldri forutsis, så det nytter jo ikke å kjøpe samme blanding igjen og tro det blir likt. Så fornuften seirer hvertfall hos meg (desverre ikke ofte hos den gjengse hundeeier som helst setter valper på sin egen blanding), jeg finner aldri noen ny Dixie.

Men blandingshunder har sin sjarm, jeg kjenner jeg blir littegrann irritert når rasehundeiere kommer med den der "det er nok av raser å velge i, hvorfor ikke renraset." Det blir garantert blanding hos meg igjen en gang, men ikke med det første. Og jeg har heldigvis lært å være kritisk så det blir enten fra et uhellskull eller omplassering, ikke noen planlagt sak.

Men jeg må si jeg kjenner meg igjen i at man som blandingshundeier gjerne vil ha noe likt igjen. For min del faller jeg for alle raser som ligner utseendemessig, og tror jeg har funnet en rase som passer meg egenskapsmessig og. Ja jeg vet man ikke skal velge etter utseende, men om begge deler passer, why not selvom det var utseende jeg falt for først :)

Utseendemessig tror jeg det er mange blandinger som kunne vært spennende :P Om jeg skulle bare tenkt utseende...

TENK Dixien min, bare i HVIT eller huskyfarge... DET hadde vært lekkert det! Vet ikke helt hva en måttet ha blande for å få det hehe. Cocker og husky? Og håpe på cockerens myke pels og hengeører, huskyens størrelse og farge? Dette er selvsagt aldri noe jeg kommer til å begi meg ut på for å prøve, men bildet jeg har i hodet er vakkert :wub: Ellers kunne jeg tenkt meg en blanding som er som Dixie, bare større. Og nei, en glat er ikke det jeg tenker på (så utrolig mange som syns hun ligner en liten flat, jeg skjønner ikke hvorfor, eneste de har felles er langhår og svart).

Når jeg sitter og syssler med skolearbeid tegner jeg ofte et rart hundedyr jeg har funnet på litt selv - Tror jeg ville beskrevet den som en slags mynde/hvit gjeterhundblanding. Den har myntekropp, men lang fin hvit pels og ståører. Høres sikkert kjempestygg ut hehe, men jeg må legge ut bilde av tegningen min når jeg har bilde av den :P

En gang så jeg et bilde av en chihuahua og golden... Den var akkurat lik venninna til Fant i Lady & Landstrykeren 2! Kjempesøt! Ikke noe jeg kunne tenkt meg, men søt var den.

Ellers var denne aussie-flatten lekker:
Aussie_Flat_Harry_Coated_Retriever_Austr

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle hatt en rottweiler - labrador mix :P Utseende til rottisen, lettere bygd, litt mildere enn rottis men skikkelig lek og kamplyst :-D

For et par år siden såg jeg noe som måtte vært den peneste blandingshunden noen sinne!! Det var en bull terrier mix :-D den var bare kjempelekker!! Kraftig, mer høybent, ikke like typisk hode som bullterrieren men utrolig pent preg likevell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatcoated retriever * border collie, tror jeg.

Med BC'ens lette og smidige kropp, men utseende som en flat forøvrig. Flattens glade, trygge og sosiale væremåte, koblet med BCens lettlærthet og konsentrasjon, men null gjeting og mange av apportørens egenskaper forøvrig.

Sikkert ikke noe problem å finne en akkurat slik hund?

Med min flaks hadde jeg vel endt opp med et digert vimstehue med øra i alle retninger og som gjetet alt inkludert sin egen skygge :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...