Gå til innhold
Hundesonen.no

Drøyt intimt - men altså........


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

  • Svar 242
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Historie fra virkeligheten: Jeg hadde time hos gynekologen litt ut i uka for å få tatt den årlige celleprøven.. Tidlig en morgen ringte de fra legens kontor for å fortelle at de hadde fått en avbest

Å godt man har mange liv, for jeg har dødd av latter noen ganger her.. Men jeg husker min ungdomstid, og en venninne var første mann ut i GU-enes vidunderlige verden. Hun fikk jo masse oppbacking

Herre gud for historier Har et par til: Min søster, som er av den litt sære typen, i likhet med sin mann, hadde hatt en litt heftig kveld i alkoholrus. Resultatet var at hun ble barbert, med et lit

Posted Images

Nyfrisert og selvdølgelig nydusja. Hvorfor får man kjeft for å bruke string eller tanga? :lol:

For dette frakter bakterier fra rumpen din og fram til vagina, noe som kan føre til oftere soppinfeksjon, bakteriekultur du ikke skal ha der osv osv

Men akkurat det tar jeg som en selvfølge at man er ren, men hva med trimminga? (av bikinilinje osv.)

Har egentlg aldri brydd meg med egentlig. Det er jo heller ikke slik at alle trimmer/barberer seg heller, det er jo ganske inviduelt egentlig. Det er jo heller ikke der det er mest hår man sjekker ved GU, så hårene er jo ikke i veien på noen måte.

Man får ett ganske klinisk blikk når man har jobbet nok med kropp, og tenker egentlig ikke så mye over slikt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Så lenge du selvfølgelig er ren, så tror jeg neppe personen mellom beina dine tenker over frisyren i akkurat denne settingen. De har sett det meste, arme sjeler. Det handler vel mest om hva du er komfortabel med selv? Jeg forbereder meg som om jeg skulle dratt på en date, jeg. Med alt det hensynet det innebærer (forventningene er litt annerledes, dog) :teehe:Jeg synes GU er kleint nok som det er, så jeg stiller opp sånn jeg føler meg mest komfortabel selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hvilken spredning i alder og forskjellige mennesketyper som har vært innom der tror jeg de som leger og tannleger har sett det meste ;) Kan dog se for meg at bush gone wild med behov for hekksaks verken er delikat eller hygienisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

*ler*

Men altså - dette er jo ett godt snitt av folket, så da er det greit å spørre her ......

Jeg antar også at de har sett det meste før, men jeg tenker at jeg trenger ikke å være en værsting allikevel *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skjer om man tar celleprøver med blødninger? Det gjorde jeg nemlig sist, og det var ikke små blødninger heller.

Man kan få falsk positiv. Livmorhalsens celler er allerede endret pga mensen, og om det ikke er mensblod i prøven slik at labben VET du har mensen, kan de gi deg feil diagnose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte mye på det før, men nå har jeg vært på ganske mange (er med i HPV-vaksineprogrammet, så jeg tar celleprøve hver fjerde måned jeg!), så jeg tenker ikke noe videre over det før jeg faktisk sitter der. Og så sier jeg alltid ifra om at jeg synes dette er dødsubehagelig :lol: Forrige gang fikk jeg høre at jeg var den aller første som noen gang hadde sagt fra om det! Men han var kjempeflink, da, rolig, pratet med meg hele tiden, og advarte når det kom noe som kunne være ubehagelig. Selv om jeg holdt på å svime av da jeg skulle reise meg etterpå. :frantics:

Er det bare meg som synes det gjør vondt? Særlig den celleprøven altså, fy ****!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan få falsk positiv. Livmorhalsens celler er allerede endret pga mensen, og om det ikke er mensblod i prøven slik at labben VET du har mensen, kan de gi deg feil diagnose.

Det visste de jo da, så kanskje derfor det gikk fint. Men godt å vite til en annen gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driter litt i hva annet ekkelt leger har sett før, kjenner jeg, spørsmålet er jo hva man føler seg minst wierd med, på en måte. Jeg foretrekker å være nyfrisert (nyvaska er man vel alltid når man skal til legen?), fordi at overgrodd bush og 2dagers stubb gjør en klein sak kleinere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker man må prøve å se normal ut :lol: Altså, ikke så ut som en igjengrodd busk, men ikke nyfrisert heller. Synes det er like kleint om (neida, de gjør sikkert ikke det) han/hun tenker at "oisann, her har noen pynta seg!" :lol:

Å,herregud, hahah :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...