Gå til innhold
Hundesonen.no

Middels stor, middels aktiv, generelt enkel og grei hund


Heidihj
 Share

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Collie? Og slik jeg ofte gjør, så må jeg bare nevne fordelen ved å velge en voksen, satt og forutsigbar hund. Det er luksus det. Pluss at man slipper valgperioden og den slitsomme unghunden. Det k

De kan jo klippes ned også, om dere ikke har noe i mot det. Se så søt en kortklippet cocker kan bli

Jeg tror det blir å se etter en voksen hund, og da blir det nok mer å gå på individ. Ville likevel ha innspill på rase ettersom dette ikke er raser jeg vanligvis har noe kontakt med. Takk for insp

Hvordan hadde en kooiker passet til disse kriteriene?

En kooiker bommer totalt på to av kriteriene etter min mening:

"Ikke veldig aktiv. Hunden får ca. 45 min - 1 time de fleste dager, men må tåle noen rolige dager. Mamma er hjemmeværende, så selskap vil den ha stort sett hele tiden." Kooikeren er en over gjennomsnittet aktiv hund, både når det kommer til fysisk og mental stimulering.

"- Sosial og glad hund, ikke kjent med for mye samkjønnkjønnsaggresjon" Jeg tror jeg vet om èn eneste kooikerhannhund, toppen to, som ikke er samkjønnsagressiv i større eller mindre grad. Den er også ofte reservert mot fremmede, enkelte er også nervøse.

(Kooikeren har masse positive egenskaper også, men jeg ville ikke anbefalt den til en med disse kriteriene ;) )

Stemmer for cockeren jeg, hvis man er villig til å enten:

- lære seg å klippe selv

- bruke et par tusen i året på hundefrisør

- barbere ned hunden

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kooiker bommer totalt på to av kriteriene etter min mening:

"Ikke veldig aktiv. Hunden får ca. 45 min - 1 time de fleste dager, men må tåle noen rolige dager. Mamma er hjemmeværende, så selskap vil den ha stort sett hele tiden." Kooikeren er en over gjennomsnittet aktiv hund, både når det kommer til fysisk og mental stimulering.

"- Sosial og glad hund, ikke kjent med for mye samkjønnkjønnsaggresjon" Jeg tror jeg vet om èn eneste kooikerhannhund, toppen to, som ikke er samkjønnsagressiv i større eller mindre grad. Den er også ofte reservert mot fremmede, enkelte er også nervøse.

(Kooikeren har masse positive egenskaper også, men jeg ville ikke anbefalt den til en med disse kriteriene ;) )

Stemmer for cockeren jeg, hvis man er villig til å enten:

- lære seg å klippe selv

- bruke et par tusen i året på hundefrisør

- barbere ned hunden

:)

Takk for svar :) greit å høre førstehåndskunnskap om en rase!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har man jo ulike oppfatninger av hva som er mye pelsstell da :P du, Marie, synes det er mye pelsstell på papillon, mens jeg synes det er superlettvint.

Cocker er vel en sånn middels krevende rase ift pels vil jeg tro. Den amerikanske cockeren er det nok værre med.

Så er det jo forskjell på papillonene også. Min er et pelsmonster med lang, tjukk, bølgete pels som tover seg og dreadser seg fortfort (nesten som er portis!) mens din og mange andre jeg har sett har tynn og rett pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mye pelsstell på en papillon er det vel det på phalene også? Hva har jeg gått glipp av? Litt poteklipp, en gjennombørsting i ny og ne og that's it. Eller? *skule bort på lille lykkepilla som ikke har en floke i pelsen*

Det er vel mye hva man gjør det til og hvor nøye man ønsker å være. Foruten bak ørene, så tror jeg Tinka hadde klart seg med kun kloklipp (potene kaaan jo få vokse som de vil). Men det skader jo ikke å dra igjennom pelsen iblant.

Hadde man flydd på utstilling hadde man nok stelt oftere med pelsen fordi man vil at hunden skal se sitt beste ut.

Og som hjelp til tråden så ville jeg ikke sett bortifra korthåret collie, men passet på litt hvor man kjøper ifra og sånt. Men med et voksent individ (dersom det blir det) så har man jo sjansen til å virkelig finne ut av den enkelte hundens mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibetansk terrier, den kan klippes i hvalpeklip og så er der ikke så mye pelsstell..

Tibetanske terriere er helt grusomt hysteriske, bråkete (lyd) og bråkete (krangling) bikkjer, så det ville jeg i alle fall ikke anbefalt!

Jeg gjør visst ikke annet enn å foreslå bikkjer som ryker på pels og å kritisere andre i denne tråden, sorry altså! :D

Jeg holder en knapp på dansk svensk gårdshund. Den er jo "for liten", men passer jo helt fantastisk ellers!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kødder nå, ikke sant? :huh:

Nei. Jeg baserer utsagnet på en helgs naboskap med rasen på Dogs4All, som besto i manisk og ekstremt høylydt bjeffing, bur som flytta seg pga slåsskamper, utagering mot "alle" passerende mennesker og slåssing utenfor bur mens de blei holdt i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibetanske terriere er helt grusomt hysteriske, bråkete (lyd) og bråkete (krangling) bikkjer, så det ville jeg i alle fall ikke anbefalt!

Jeg gjør visst ikke annet enn å foreslå bikkjer som ryker på pels og å kritisere andre i denne tråden, sorry altså! :D

Jeg holder en knapp på dansk svensk gårdshund. Den er jo "for liten", men passer jo helt fantastisk ellers!

Ellen4New.jpg

Disse? Stemmer overhodet ikke for de jeg kjenner. Ikke sikkert de er standard da, men de jeg kjenner er bumpette, aktive, glade i mennesker og hunder og ganske mammadalt. Herlige hunder rett og slett, minner meg litt om puddel i oppførsel egentlig, milde happy go lucky hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Jeg baserer utsagnet på en helgs naboskap med rasen på Dogs4All, som besto i manisk og ekstremt høylydt bjeffing, bur som flytta seg pga slåsskamper, utagering mot "alle" passerende mennesker og slåssing utenfor bur mens de blei holdt i bånd.

Ahhh, bred og lang erfaring med rasen. En helg på Dogs4All :rolleyes:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ahhh, bred og lang erfaring med rasen. En helg på Dogs4All :rolleyes:

Jeg har da vel aldri påstått at jeg har lang og bred erfaring med rasen? Men når bikkjene de velger til å stå på stand og være raserepresentanter oppfører seg så horribelt nærmest alle som en, så er det vel kanskje ikke så merkelig at inntrykket av rasen for samtlige av oss som måtte oppleve kakofonien er svært negativt? Det må jo også være greit å nevne.

Til sammenligning sendte jeg en oppdretter med sin shibahannhund vekk fra vår stand i fjor, fordi bikkja sto og skreik bare fordi han likte lyden av sin egen stemme. Sånne hunder trenger vi ikke på stand, mens de i Tibetansk Terrier Klubb ikke lot til å ha så mye annet å velge i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Treneren vår i England drev oppdrett av rasen. De krever en del pelsstell, og kan være rimelig aktive hunder. Spesielt bråkete har jeg ikke opplevd dem som (og utstilling kan vel få fram det verste i de fleste :P ) men de har en del energi som sagt, så det kan jo komme ut på mange måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner også ei med rasen (tibetansk terrier). Veldig hyperaktiv! Stakkars eiern er helt utslitt til tider. Blir alltid litt sånn :o når jeg treffer dem. Og den pelsen.. bading hver gang de har vært på tur nærmest. Den han mye mer pels enn den på bildet som ble lagt ut, så den må være ganske mye klippet.

Men sikkert toppe hunder til de som vil ha en aktiv, livlig liten hund med masse pels som de vil stusse på. (ikke det TS gav uttrykk for da men)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nei. Det er nok best å gå for en ikeahund. Alle andre raser er alt for krevende for normale folk som ikke er overmennesker som oss.

Ja, jeg blir litt oppgitt. Alle disse dere nevner er da ikke spesielt krevende? ALLE hunder krever jo aktivitet og tur. Om du ikke vil gi dem det får du få deg katt eller marsvin. Noen er mer krevende enn andre, selvfølgelig, men disse rasene dere har nevnt holdes i 99,9% som rene selskapshunder hos folk som ikke er spesielt opptatt av å aktivisere dem mer enn å gå en tur før middag. Alle unghunder kan være krevende i perioder, så da er det bedre å skaffe seg en trygg, rolig voksen hund om det blir for mye.

Golden retriever har da ikke mye jaktinstinkt fordi den er en jakthund? Isåfall er den en veldig dårlig jakthund, for goldens har aldri vært avla på instinkter for å løpe etter dyr. De skal sitte stille og rolig og følge med hvor fuglene faller og så apportere dem etterpå. Jakt kan dukke opp i alle raser uansett bruksområde fordi de i utgangspunktet er rovdyr. Noen har dette mer latent enn andre pga bruksområde, men golden er da ikke en av dem. Selv om selvfølgelig noen individer har mye jakt og noen er ulydige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke altid at tur er problemet, spesiellt om man begynner og komme litt opp i årene eller om man er godt voksen og ikke vant med hunder. Da er det kanskje vell så 'krevende' med en bumpehund med lopper i blodet som en som er litt mer fattet, men kanskje krever en halvtime ekstra aktivisering/ hjernetrim om dagen. Morfar feks er mye ute og går tur, men jaggu er det mange hunderaser han ikke kunne hatt, av helt andre grunner, om han skulle hatt hund. Eller rase eks; jeg hadde kjøpt meg malamute fremfor springer feks anyday da de er mye enklere i min verden, selv om de kanskje krever litt mer tur pr dag..

Men og velge voksen hund er jo ikke dumt når man er på utkikk etter den perfekte selskaps og tur hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan jo klippes ned også, om dere ikke har noe i mot det. Se så søt en kortklippet cocker kan bli :wub:

5283727630_4860eb2e9a_z.jpg

Åh :wub: Tror dette kunne h vært perfekt jeg!

Også har man jo ulike oppfatninger av hva som er mye pelsstell da :P du, Marie, synes det er mye pelsstell på papillon, mens jeg synes det er superlettvint.

Cocker er vel en sånn middels krevende rase ift pels vil jeg tro. Den amerikanske cockeren er det nok værre med.

Jeg syns golden hadde nok pelsstell.... :P Haha

Jeg tenkte dansk-svensk gårshund jeg, men mulig den blir litt liten i forhold til hva som er ønsket her.

Det blir for smått ja :)

Ellen4New.jpg

Disse? Stemmer overhodet ikke for de jeg kjenner. Ikke sikkert de er standard da, men de jeg kjenner er bumpette, aktive, glade i mennesker og hunder og ganske mammadalt. Herlige hunder rett og slett, minner meg litt om puddel i oppførsel egentlig, milde happy go lucky hunder.

Herlig, men blir jo litt usikker når flere har erfarng med mye lyd. Det er ikke ønskelig.

Nei. Det er nok best å gå for en ikeahund. Alle andre raser er alt for krevende for normale folk som ikke er overmennesker som oss.

Ja, jeg blir litt oppgitt. Alle disse dere nevner er da ikke spesielt krevende? ALLE hunder krever jo aktivitet og tur. Om du ikke vil gi dem det får du få deg katt eller marsvin. Noen er mer krevende enn andre, selvfølgelig, men disse rasene dere har nevnt holdes i 99,9% som rene selskapshunder hos folk som ikke er spesielt opptatt av å aktivisere dem mer enn å gå en tur før middag. Alle unghunder kan være krevende i perioder, så da er det bedre å skaffe seg en trygg, rolig voksen hund om det blir for mye.

Golden retriever har da ikke mye jaktinstinkt fordi den er en jakthund? Isåfall er den en veldig dårlig jakthund, for goldens har aldri vært avla på instinkter for å løpe etter dyr. De skal sitte stille og rolig og følge med hvor fuglene faller og så apportere dem etterpå. Jakt kan dukke opp i alle raser uansett bruksområde fordi de i utgangspunktet er rovdyr. Noen har dette mer latent enn andre pga bruksområde, men golden er da ikke en av dem. Selv om selvfølgelig noen individer har mye jakt og noen er ulydige.

Jeg er helt enig med det i at de aller fleste hundene som blir nevnt i denne tråden ikke er spesielt krevende hunder, men det er fremdeles noen raser som ikke går som veldig krevende som kan være vanskelige og utfordrende å ha for enkelte i forhold til egenskapene.

Jeg har vært borti flere golden som stikker med en gang de ikke er i bånd.. Min gamle sprang etter dyr så snart hun fikk sjansen, og gikk både etter lukt og syn. At hun ikke var en spesielt god apportør er nå en ting, men jaktinsting hadde hun. Det er ikke ønskelig i neste hund, og kunne være en utfording for min mor tid tider. Jeg vet det kan dukke opp, men hva er vitsen i å velge en golden når vi selv har erfaring med flere hunder som stikker, når det virkelig ikke er noe som passer til mamma.

Nei, ikke noen ny golden på henne av ulike årsaker (størrelse, aktivitetesnivå, jaktinsting som kan oppstå og ikke minst helse ( desverre :( )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes stadig vekk det dukker opp cockere på Finn.no.

Eneste negative erfaringen jeg har med rasen er litt understimulerte unghunder. Dem kan ha rimelig mye innestengt energi. Men det meste løses nok med noen gode rammer og aktivisering av hunden, altså noe som sikkert ordner seg hos dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er man jo nødt til å gjøre en avveiing tenker jeg, da. Hvis det hadde fantes en rase som hadde passet absolutt alle kriteriene hadde det jo ikke vært noen sak. Men man må jo derfor vurdere hva som betyr mest og minst i forhold til de kravene man har satt opp, i tillegg til at individforskjeller betyr mye etter at valg av rase er tatt.

Noen raser passer, men har for mye pels. Noen passer, men har jaktinnstinkt. Noen passer, men er for små. Kjør en runde med moren din og vurder hvilke krav dere eventuelt kan fire på og hvilke krav som er helt absolutt, så skal du se det blir enklere å finne en poteisnell rase som kan passe godt.

En voksen hund er garantert et godt alternativ hvis man vet litt om individet. Da behøver ikke rase egentlig ha så innmari mye å si.

Lykke til, Heidi. :) Håper dere finner en hund moren din (og du) kan trives med. Hold oss oppdatert, da! :D
(det skulle fantes en minimutte med lavere aktivitetsnivå, men med mange av de samme egenskapene vettu :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Nei. Det er nok best å gå for en ikeahund. Alle andre raser er alt for krevende for normale folk som ikke er overmennesker som oss.

Ja, jeg blir litt oppgitt. Alle disse dere nevner er da ikke spesielt krevende? ALLE hunder krever jo aktivitet og tur. Om du ikke vil gi dem det får du få deg katt eller marsvin. Noen er mer krevende enn andre, selvfølgelig, men disse rasene dere har nevnt holdes i 99,9% som rene selskapshunder hos folk som ikke er spesielt opptatt av å aktivisere dem mer enn å gå en tur før middag. Alle unghunder kan være krevende i perioder, så da er det bedre å skaffe seg en trygg, rolig voksen hund om det blir for mye.

Golden retriever har da ikke mye jaktinstinkt fordi den er en jakthund? Isåfall er den en veldig dårlig jakthund, for goldens har aldri vært avla på instinkter for å løpe etter dyr. De skal sitte stille og rolig og følge med hvor fuglene faller og så apportere dem etterpå. Jakt kan dukke opp i alle raser uansett bruksområde fordi de i utgangspunktet er rovdyr. Noen har dette mer latent enn andre pga bruksområde, men golden er da ikke en av dem. Selv om selvfølgelig noen individer har mye jakt og noen er ulydige.

Moren min er 65 år, har to border collier, en gammel og en unghund(snart 2 år) og bor i 6 etg i blokk. De er turhunder og trenes ikke aktivt i noe som helst. Hun må nesten bare finne fram wonder-woman kappen tror jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spesielt bråkete har jeg ikke opplevd dem som (og utstilling kan vel få fram det verste i de fleste :P )

Jeg skal ikke fortsette å nagge om dette, jeg er ikke SÅ engasjert i tibetanske terriere, liksom, men disse var ikke på utstilling i ordets rette forstand, men var på stand, hvor det er gode muligheter for å slappe av, ligge i både bur og innhengning og sove, kose seg med venner og bli kjælt med av mennesker om de ønsker det. Standene til akitaene og shibaene, raser som har ord på seg for å være skrekkelig kranglete med andre og ikke minst ganske bråkete, var som to oaser av ro og fred i sammenligning. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibetanske terriere er helt grusomt hysteriske, bråkete (lyd) og bråkete (krangling) bikkjer, så det ville jeg i alle fall ikke anbefalt!

Jeg gjør visst ikke annet enn å foreslå bikkjer som ryker på pels og å kritisere andre i denne tråden, sorry altså! :D

Jeg holder en knapp på dansk svensk gårdshund. Den er jo "for liten", men passer jo helt fantastisk ellers!

Okay... Jeg kender ikke mye til dem, men har mødt et par stykker som var søde og stille... Men det virker som om det skal være en cocker :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns at det er rart at om golden utgår blant annet på jakt og pelsstell at cocker er et alternativ. For cocker er jo en støtende fuglehund, der er det jo ikke snakk om at det kan komme til å bli en utfordring med et eventuelt jaktinstinkt, en cocker vil jo jakte uansett den, så lenge den er løs -med mindre den er helt rase-u-typisk.

Og det er en god del pelsstell. Enten så må den klippes ned, og det er jo en jobb i seg selv, og må gjøres relativt ofte siden klippet pels er vanskeligere å stelle og holde flokefri enn uklippet pels. Eller så er det masse arbeid å holde den i pelskondisjon, det er både klipping, napping og jevnlig børsting. Jeg bruker ca 15 minutter daglig på å børste igjennom Fasit sin pels og fjerne kvist, kvast og floker fra behenget og mat i fra ørene, og i tillegg så er det en drøy times klipping og napping ca en gang i måneden i tillegg. Pluss bading og sånn i forkant. Nå er han riktignok en springer, men jeg har inntrykk av at det er mer pelsstell på cockerne igrunn, selv om de er mindre.

Når det er sagt, så tror jeg cockere er finfine familie og turhunder jeg. Men kanskje ikke når man ønsker en rase med lettstelt pels og som helst ikke jakter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...