Gå til innhold
Hundesonen.no

Middels stor, middels aktiv, generelt enkel og grei hund


Heidihj
 Share

Recommended Posts

Nå må dere hjelpe meg. Jeg ser etter en rase til min mor. Elwira (golden retreiver) var mammas hjertebarn. Hun har hatt mye ansvar for henne opp gjennom årene jeg hadde henne, og lånte henne mye, Sammen gikk de turer og pratet masse. Nå etter at Elwira er borte ser jeg at mamma ønsker seg en ny kamerat å ta med på turer og som selskap. Jeg kommer til å ha deleie i hunden.

Kriteriene er:

- Ikke veldig aktiv. Hunden får ca. 45 min - 1 time de fleste dager, men må tåle noen rolige dager. Mamma er hjemmeværende, så selskap vil den ha stort sett hele tiden.

- Størrelsen skal helst være middels stor, 15-20 kg.

- Ikke for mye pelsstell, men litt børsting går fint

- Sosial og glad hund, ikke kjent med for mye samkjønnkjønnsaggresjon

- Ikke en rase som er godt kjent for dårlig helse

- Skal helst kunne gå løs utenfor båndtvangstiden, ikke mye jaktinstinkter

- Hunden kommer ikke til å bli trent med i noen sport, men hun kommer til å få hverdagslydighet og noen grunnleggende kurs

Fins det en rase der ute som kunne passet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Collie? Og slik jeg ofte gjør, så må jeg bare nevne fordelen ved å velge en voksen, satt og forutsigbar hund. Det er luksus det. Pluss at man slipper valgperioden og den slitsomme unghunden. Det k

De kan jo klippes ned også, om dere ikke har noe i mot det. Se så søt en kortklippet cocker kan bli

Jeg tror det blir å se etter en voksen hund, og da blir det nok mer å gå på individ. Ville likevel ha innspill på rase ettersom dette ikke er raser jeg vanligvis har noe kontakt med. Takk for insp

I mitt hodet lyste "Whippet-knappen" opp. Evt italiensk mynde viss den ikke er for liten? De er visstnok selskapssyke :)

Ja, de kunne kanskje ha passet!

Jeg tenkte også på whippet faktisk. Tror det kunne ha passet bra :) Flere andre raser jeg også tenker på, men så er det dette med helsen. Feks. cavalier, tibetansk spaniel, lundehund feks.

Har også tenkt på disse, men jeg tør ikke ta inn en rase med mye helsemessige plager. Lundehund kunne nok passet, men tror den blir for liten

Hvorfor ikke en ny golden? De er vel ett hakk over 15-20 kg kategorien, men hva er det som gjør at hun ikke vil ha golden igjen?

Golden er nok for mye. De er ofte krevende unghunder, og kan fort bli voldsomme. Jeg vil heller ikke gå for en ny golden pga. helse. Jeg sleit for mye med min siste. Mamma tenker det samme som meg her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må dere hjelpe meg. Jeg ser etter en rase til min mor. Elwira (golden retreiver) var mammas hjertebarn. Hun har hatt mye ansvar for henne opp gjennom årene jeg hadde henne, og lånte henne mye, Sammen gikk de turer og pratet masse. Nå etter at Elwira er borte ser jeg at mamma ønsker seg en ny kamerat å ta med på turer og som selskap. Jeg kommer til å ha deleie i hunden.

Kriteriene er:

- Ikke veldig aktiv. Hunden får ca. 45 min - 1 time de fleste dager, men må tåle noen rolige dager. Mamma er hjemmeværende, så selskap vil den ha stort sett hele tiden.

- Størrelsen skal helst være middels stor, 15-20 kg.

- Ikke for mye pelsstell, men litt børsting går fint

- Sosial og glad hund, ikke kjent med for mye samkjønnkjønnsaggresjon

- Ikke en rase som er godt kjent for dårlig helse

- Skal helst kunne gå løs utenfor båndtvangstiden, ikke mye jaktinstinkter

- Hunden kommer ikke til å bli trent med i noen sport, men hun kommer til å få hverdagslydighet og noen grunnleggende kurs

Fins det en rase der ute som kunne passet?

Jeg tenkte umiddelbart på Engelsk springer spaniel. Glade friske hunder i riktig størrelse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis golden er for mye ville jeg droppet pinscher også. De kan være svært aktive og "kreative" som unghunder, og er ikke nødvendigvis de enkleste å ha løse. Det er selvstendige hunder som kan ha ganske stor radius.

Hva med Berner? :)

Edit: For stor selvsagt. Teflonhjerne :P Og kanskje noen helseissues.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enlig med Krelise. Ville absolut ikke anbefalt pinscher, dersom en golden er for mye.

Jeg tenkte whippet og kanskje engelsk springer spaniel.

De to engelske springer spanielene jeg kjenner kunne i alle fall passet bra, men jeg kjenner ikke noe mer til rasen enn de to, så det kan godt være disse er usedvanlige greie og rolige individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collie?

Og slik jeg ofte gjør, så må jeg bare nevne fordelen ved å velge en voksen, satt og forutsigbar hund. Det er luksus det. Pluss at man slipper valgperioden og den slitsomme unghunden.

Det kan kanskje være en ide?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En spaniel som får 45-60 min tur ser jeg for meg blir fryktelig slitsom? Jeg har også sett rolige spanieler (cocker og springer), men de har vært gamle, mitt inntrykk av de yngre utgavene er at det er mye lopper. Men flotte og gøyale er de :) Jeg tror også whippet hadde vært midt i blinken, så lenge den får mulighet til og rase av seg litt :) Evt en collie om de ikke blir for store.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Både springer, cocker, golden og pincer er jo rolige og ikke veldig krevende hunder som voksne. Hvor mange hunder av disse rasene får mer enn en times tur hver dag? Men det er klart. De kan være aktive som unghunder. Collie er kanskje ikke så dumt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kriteriene er:

- Ikke veldig aktiv. Hunden får ca. 45 min - 1 time de fleste dager, men må tåle noen rolige dager. Mamma er hjemmeværende, så selskap vil den ha stort sett hele tiden.

- Størrelsen skal helst være middels stor, 15-20 kg.

- Ikke for mye pelsstell, men litt børsting går fint

- Sosial og glad hund, ikke kjent med for mye samkjønnkjønnsaggresjon

- Ikke en rase som er godt kjent for dårlig helse

- Skal helst kunne gå løs utenfor båndtvangstiden, ikke mye jaktinstinkter

- Hunden kommer ikke til å bli trent med i noen sport, men hun kommer til å få hverdagslydighet og noen grunnleggende kurs

Fins det en rase der ute som kunne passet?

Og så foreslår hele haugen whippet?!? :icon_confused: En hetsjaktende hund?!? Som ofte ikke kan gå løs i det hele tatt i skogsområder, nettopp pga jaktinstinkt...?

I mitt hodet lyste "Whippet-knappen" opp. Evt italiensk mynde viss den ikke er for liten? De er visstnok selskapssyke :)
Whippet. :ahappy:
Jeg tenkte også på whippet faktisk. Tror det kunne ha passet bra :)
Jeg tenkte Whippet eller en Pinscher kanskje :)
Jeg tenkte whippet og kanskje engelsk springer spaniel.
Whippet, sheltie, japansk spisshund, cocker spaniel?

:)

Jeg tenkte umiddelbart whippet!

Jeg tror også whippet hadde vært midt i blinken, så lenge den får mulighet til og rase av seg litt :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må dere hjelpe meg. Jeg ser etter en rase til min mor. Elwira (golden retreiver) var mammas hjertebarn. Hun har hatt mye ansvar for henne opp gjennom årene jeg hadde henne, og lånte henne mye, Sammen gikk de turer og pratet masse. Nå etter at Elwira er borte ser jeg at mamma ønsker seg en ny kamerat å ta med på turer og som selskap. Jeg kommer til å ha deleie i hunden.

Kriteriene er:

- Ikke veldig aktiv. Hunden får ca. 45 min - 1 time de fleste dager, men må tåle noen rolige dager. Mamma er hjemmeværende, så selskap vil den ha stort sett hele tiden.

- Størrelsen skal helst være middels stor, 15-20 kg.

- Ikke for mye pelsstell, men litt børsting går fint

- Sosial og glad hund, ikke kjent med for mye samkjønnkjønnsaggresjon

- Ikke en rase som er godt kjent for dårlig helse

- Skal helst kunne gå løs utenfor båndtvangstiden, ikke mye jaktinstinkter

- Hunden kommer ikke til å bli trent med i noen sport, men hun kommer til å få hverdagslydighet og noen grunnleggende kurs

Fins det en rase der ute som kunne passet?

Hva med staff? Eller kanskje boston terrier (litt i minste laget kanskje..)?

Den ryker på nevnte kriterium.

Har dere sett på schapendoes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ryker på nevnte kriterium.

Har dere sett på schapendoes?

Siden vi er inne på kriterier.. De schapendoes jeg kjenner har høyt aktivitetsnivå og masse, masse pels som krever en god del jobb.

Greia er jo gjerne at man må se hvilke krav som betyr mest. Jeg kjenner whippets som går løs hele tiden. De har jaktinnstinkt, men er egentlig veldig greie å ha løse.

Jeg foreslår fortsatt cocker btw. :) En i familien har en snill, bedagelig cocker som er med på det meste. Liker den! MEN det er pelsstell på den rasen og!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...