Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjenner du til munchkinkatten?


Recommended Posts

Skrevet
Oh den likte jeg *google

http://tennesseerex.com/ ;)

Dessverre en svært sjelden rase, er vel i RO i TICA (hvis ikke de nylig har kommet seg til PNB). Fine katter. Og har hatt lyst på en i flere år. Og nå er jo "importere fra USA" blitt mye enklere så kanskje en gang i fremtiden?

og jeg VIL ha en rød eller creme en!

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror T-Rex døde ut pga mageomdreining og at den har for korte armer til å re opp en seng.

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer

Jeg tenker det om hunderaser og jeg iallefall. Søsteren min har en dachs, og jeg blir helt opphengt i de korte beina jeg... hun klarer jo nesten ikke holde tyggebeinet selv, vil alltid at noen skal ho

Skrevet
http://tennesseerex.com/ ;)

Dessverre en svært sjelden rase, er vel i RO i TICA (hvis ikke de nylig har kommet seg til PNB). Fine katter. Og har hatt lyst på en i flere år. Og nå er jo "importere fra USA" blitt mye enklere så kanskje en gang i fremtiden?

og jeg VIL ha en rød eller creme en!

Ok siste ot :lol:

Men den røde var sinnsyk fin!!

Skrevet
EDIT: om man ser til bake til både urtiden (dinosaurer) og istidene har så og si alle dyr vært mye større enn de er idag, det var gigantene som rulet verden. Mennesket derimot, var mye lavere enn det som er vanlig idag...

Veldig OT, men perioden med ekstrem gigantvekst var så vidt jeg kan huske fra paleontologiens lære at jordas atmosfæriske forhold (altså den kjemiske sammensetninga av atmosfæren) var svært annerledes enn det vi har i dag. Oksygenprosenten var en god del høyere enn vi har i dag, noe som gav grobunn/støtte til enormt kroppsvolum.

Skrevet
morphologie%20dwelf%201.jpg

Teit at bakbeina er så mye lenger enn frambeina.

Edit: eller så er i alle fall hasene det.

Det gjelder nå i og for seg alle katter at bakbeina er atskillig lengre en frambeina. Det som er mer spesielt med dwelf-en er vel at den er et veritabelt kinderegg av mutasjoner: Hårløsheten fra sphynxen, dvergveksten fra munchkin, og krøllete ører fra American curl.

Skrevet
Det gjelder nå i og for seg alle katter at bakbeina er atskillig lengre en frambeina. Det som er mer spesielt med dwelf-en er vel at den er et veritabelt kinderegg av mutasjoner: Hårløsheten fra sphynxen, dvergveksten fra munchkin, og krøllete ører fra American curl.

Kan vi ha jaktlisens på de som avler på slikt? Please?

Skrevet
Kan vi ha jaktlisens på de som avler på slikt? Please?
På hund blir det vel de som avler pekingesere, f.eks., som minst har fire mutasjoner: Dvergvekst, brac... ja, dere vet, flate ansikt, lang pels og hengeører.
Skrevet
Det gjelder nå i og for seg alle katter at bakbeina er atskillig lengre en frambeina. Det som er mer spesielt med dwelf-en er vel at den er et veritabelt kinderegg av mutasjoner: Hårløsheten fra sphynxen, dvergveksten fra munchkin, og krøllete ører fra American curl.

Det ble bare veldig mer markant, når frembeina var såpass mye kortere enn de bak. Så stor differanse er det vel ikke hos vanlige huskatter akkurat?

Skrevet
Det ble bare veldig mer markant, når frembeina var såpass mye kortere enn de bak. Så stor differanse er det vel ikke hos vanlige huskatter akkurat?
Kattungen på dette bildet står jo veldig bredt med frambeina, så den synker nok litt ekstra ned i fronten av den grunn. Men jo, vanlige huskatter har markant lengre bakbein enn frambein, men de er også veldig "vinkla" om man kan snakke om vinkling på katter, da. Men det er mulig det bare er de lange beina som blir kortere, dermed vil hasebein og mellomhånd være normallange, og siden hasen er lengre enn mellomhånda, kan det nok virke som om bakbeina er noe lengre på en munchkin eller dwelf
Skrevet
Google "dwelf", dere...

Dwelf putter jeg i samme boks som labradoodle, og det gjør mange andre i rasekattverden også.

Det finnes flere "designerraser" av katt også, og Dwelf er ikke godkjent som noe rasenavn i noen organisasjon. Ja, man kan få registrert de (under experimental breed) for å spore stamtavler osv, men det betyr IKKE at de er godkjente!

Forøvrig er heller ikke Tennessee Rex godkjent lengre enn til Registrations Only, men selv det er ett skritt lengre enn Dwelf er i noen av de store katteorganisasjonene; TICA, CFA, GCCF, FIFe i N-am og Eu + WCF som er relativt stor i Russland og Tyskland. Om UFO eller andre små rare organisasjoner godkjenner denne rasen som kun er laget ved en oppsamling av mutasjoner som forekommer hos ulike raser vet jeg ikke noe om. Heldigvis krever de fleste større organisasjoner langt mer enn noen finurlige ide for å godkjenne en rase, og det er en hel haug raser som er "Munchkinised" men kun Munchkin har Ch-status, mens Minskin og Napoleon er i Registration Only (og det er mye regler, mye krav og mye jobb og kommer derfra til CH). Dette gjelder i TICA.

Første "multimutasjons" produkt jeg vet om er vel Poodle Cat, den har krøllet pels (samme mutasjon som Devon Rex), foldede ører og kroppstype som en Britisk/Europeisk Korthår. Rasen var et 80-talls eksperiment og det er vel heller tvilsomt om den fortsatt eksisterer, og gjør den det så er det i svært begrenset omfang (ikke reg. i noen av de store organisasjonene).

Dessverre så er enkelte katteraser overhodet ikke spesielt mye bedre enn de mest utskjelte hunderasene.

Men Munchkin (for å komme on topic) er ikke noe verre enn en Dachs eller en Corgie. Den har korte bein, men det er ikke noe den lider av.

Skrevet
Men var det ikke IW som sa i en annen tråd at det ble veldig mye for hjertet til en irsk ulvehund å pumpe blod rundt i en så stor kropp? Det må da vel være pga størrelsen at de rasene som regnes som de største har en betraktelig kortere levealder enn foreks dachsen?

Ser man på statistikken til agria så har jo dachsen mindre veterinærbesøk enn GD og de lever lenger, og selv om dachs også kan få magedreining er jo dette noe som også forekommer mye oftere hos gigantene.

Jeg tror det er sånn fordi de "glemte" å avle på helse en stund, og da fikk hjerteproblemer/sirkulasjonsproblemer. Det kom ikke kun fordi det er en gigant, men det ble et problem når dårlig hjerte kom på rasen. Jeg vet f. eks ikke om sankt barnhardshund eller GD har samme problemene (med dårlig sirkulasjon og hjerte).

Skrevet
Jeg tror det er sånn fordi de "glemte" å avle på helse en stund, og da fikk hjerteproblemer/sirkulasjonsproblemer. Det kom ikke kun fordi det er en gigant, men det ble et problem når dårlig hjerte kom på rasen. Jeg vet f. eks ikke om sankt barnhardshund eller GD har samme problemene (med dårlig sirkulasjon og hjerte).

Mja, jeg kan kanskje ikke fremstille det som representativt, men jeg hørt om både sankt og GD som har hatt sirkulasjons/-hjerteproblemer. Men er jammen ikke sikker på om det er et stort problem eller rene tilfeldigheter.

Skrevet
Jeg tror det er sånn fordi de "glemte" å avle på helse en stund, og da fikk hjerteproblemer/sirkulasjonsproblemer. Det kom ikke kun fordi det er en gigant, men det ble et problem når dårlig hjerte kom på rasen. Jeg vet f. eks ikke om sankt barnhardshund eller GD har samme problemene (med dårlig sirkulasjon og hjerte).

Men der jeg leste ang DCM så står det at gigant raser (ikke kun irsk ulvehund) oftere får hjerteproblemer enn mindre raser. Så da tenkte jeg at det kanskje hadde en sammenheng med å være gigant?

Mja, jeg kan kanskje ikke fremstille det som representativt, men jeg hørt om både sankt og GD som har hatt sirkulasjons/-hjerteproblemer. Men er jammen ikke sikker på om det er et stort problem eller rene tilfeldigheter.

Siden både irsk ulvehund, grand danois, skotsk hjortehund og som du sier selv sankt har sirkulasjons/-hjerteproblemer så må det vel ha en sammenheng med å være gigant?

Skrevet
Men jeg syns det er en forskjell her. Katteraser er vel stort sett avlet for utseendet? Denne munchkinkatten, er det en spesiell grunn til at dvergvekst er fremelsket er untatt at de får et spesielt ekstriør?

Hos dachs f.eks. er jo dvergveksten avlet fram for en grunn. Dachsen har jo et bruksområde, og blir jo mye brukt i dag også. Men katten? Der blir jo ekstremiteter fremelsket kun for utseendet?

EDIT: retter opp i feilstavet kattenavn :icon_redface:

Det er en sannhet med modifikasjoner.. I utgangspunktet, ja, men de opprinnelige dachsene var mye bedre konstruert enn de fleste av dagens dachser, og de mest ekstreme (korthår) er jo utstillingshunder og kunn det.. Og det skjønner jeg godt, for med en bakkeklaring på 2 cm så blir hunden hemmet i det aller meste bortsett fra rusling på nylagt asfalt.

Skrevet
Siden både irsk ulvehund, grand danois, skotsk hjortehund og som du sier selv sankt har sirkulasjons/-hjerteproblemer så må det vel ha en sammenheng med å være gigant?

Korrelasjon og årsakssammenheng er ikke det samme. :)

Skrevet

Nei, kunne ikke tenkt meg det. Og hadde heller aldri kjøpt meg en rase (katt/hund) med et avlet utseende som ikke er helsemessig bra (som veldig lang rygg iforhold til ben, overdrevent mye hudfolder, sammentrykket ansikt e.l).

Skrevet

Det er en sannhet med modifikasjoner.. I utgangspunktet, ja, men de opprinnelige dachsene var mye bedre konstruert enn de fleste av dagens dachser, og de mest ekstreme (korthår) er jo utstillingshunder og kunn det.. Og det skjønner jeg godt, for med en bakkeklaring på 2 cm så blir hunden hemmet i det aller meste bortsett fra rusling på nylagt asfalt.

Joda, er klar over det, men tenkte på hvorfor dvergvekst opprinnelig ble avlet frem. Så ekstreme som flere av dachsene er skjønner jeg er ekstremavl for ekstriør, noe jeg virkelig ikke har sansen for!

Skrevet (endret)
Korrelasjon og årsakssammenheng er ikke det samme. :)

Derfor jeg spør, hvor det står om DCM står det at det forekommer oftere hos gigant rasene og veldig sjeldent hos mindre raser, så da ble jeg nysgjerrig om det var pga de var giganter. :P

Og når vi snakker om giganter, blir menneskelige kjemper/giganter veldig gamle da? og er det ikke hjertet som gir etter der?

Joda, er klar over det, men tenkte på hvorfor dvergvekst opprinnelig ble avlet frem. Så ekstreme som flere av dachsene er skjønner jeg er ekstremavl for ekstriør, noe jeg virkelig ikke har sansen for!

Dvergvekst ble vel avlet frem for at de skulle fungere som hihunder?

Endret av SoppenCamilla
Skrevet
Det er en sannhet med modifikasjoner.. I utgangspunktet, ja, men de opprinnelige dachsene var mye bedre konstruert enn de fleste av dagens dachser, og de mest ekstreme (korthår) er jo utstillingshunder og kunn det.. Og det skjønner jeg godt, for med en bakkeklaring på 2 cm så blir hunden hemmet i det aller meste bortsett fra rusling på nylagt asfalt.

Det er da også en sannhet med modifikasjoner. De ekstreme typene man ser er avlet etter AKC standard. Den tyske/europeiske standarden gir egentlig ikke rom for ekstremvariantene. Målene er etter standarden svært klare; høyde/lengde = 1:2. Markavstand = 1/3 av brystdybden. At mange dommere/oppdrettere/utstillere ikke forholder seg til dette, er et trist faktum, liknende hva man ser innen mange andre raser.. Men det betyr ikke at den jevne Nordiske Dachshund er ekstrem - tvert i mot.

Som et paradoks; jeg har hatt Dachs i snart 25 år. Jeg ønsker meg veldig en Ulvehund. Men vet ikke om jeg tør. Pga helsen. Jeg er vant med hunder som er friske, spreke og raske til langt inn i alderdommen. Som ikke akkurat sponser dyrlegene;-) Tanken på en hund som mest sannsynlig får helseproblemer og dør tidlig, er ikke fristende. Jeg opplever jo nettop dette med Canarioen min. Hun velbygget og atletisk for rasen å være, men alikevel har hun en funksjonalitet som ikke holder mål for meg som er vandt med spreke små jakthunder. Leddene tåler ikke hundens tyngde, hun eldes og falmer raskt. Canarioen er ca jevnaldrende med tre av Dachsene. Canarioen eldes og skrumper inn, mens de jevnaldrene Dachsene er i sin beste alder...

Skrevet

Det er da ikke noe revolusjonerende nytt at små hunder "holder seg" lengre enn store hunder? Eller har jeg gått glipp av et annet poeng innimellom her? :P

Skrevet
Det er da ikke noe revolusjonerende nytt at små hunder "holder seg" lengre enn store hunder? Eller har jeg gått glipp av et annet poeng innimellom her? :P

Poenget er vel egentlig at det er mye snakk om sykdom og hvor fælt det er med dvergvekst,men de er jo faktisk friskere en mange gigant-raser f.eks.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...