Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjenner du til munchkinkatten?


Artemis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror T-Rex døde ut pga mageomdreining og at den har for korte armer til å re opp en seng.

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer

Jeg tenker det om hunderaser og jeg iallefall. Søsteren min har en dachs, og jeg blir helt opphengt i de korte beina jeg... hun klarer jo nesten ikke holde tyggebeinet selv, vil alltid at noen skal ho

Oh den likte jeg *google

http://tennesseerex.com/ ;)

Dessverre en svært sjelden rase, er vel i RO i TICA (hvis ikke de nylig har kommet seg til PNB). Fine katter. Og har hatt lyst på en i flere år. Og nå er jo "importere fra USA" blitt mye enklere så kanskje en gang i fremtiden?

og jeg VIL ha en rød eller creme en!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://tennesseerex.com/ ;)

Dessverre en svært sjelden rase, er vel i RO i TICA (hvis ikke de nylig har kommet seg til PNB). Fine katter. Og har hatt lyst på en i flere år. Og nå er jo "importere fra USA" blitt mye enklere så kanskje en gang i fremtiden?

og jeg VIL ha en rød eller creme en!

Ok siste ot :lol:

Men den røde var sinnsyk fin!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: om man ser til bake til både urtiden (dinosaurer) og istidene har så og si alle dyr vært mye større enn de er idag, det var gigantene som rulet verden. Mennesket derimot, var mye lavere enn det som er vanlig idag...

Veldig OT, men perioden med ekstrem gigantvekst var så vidt jeg kan huske fra paleontologiens lære at jordas atmosfæriske forhold (altså den kjemiske sammensetninga av atmosfæren) var svært annerledes enn det vi har i dag. Oksygenprosenten var en god del høyere enn vi har i dag, noe som gav grobunn/støtte til enormt kroppsvolum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

morphologie%20dwelf%201.jpg

Teit at bakbeina er så mye lenger enn frambeina.

Edit: eller så er i alle fall hasene det.

Det gjelder nå i og for seg alle katter at bakbeina er atskillig lengre en frambeina. Det som er mer spesielt med dwelf-en er vel at den er et veritabelt kinderegg av mutasjoner: Hårløsheten fra sphynxen, dvergveksten fra munchkin, og krøllete ører fra American curl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjelder nå i og for seg alle katter at bakbeina er atskillig lengre en frambeina. Det som er mer spesielt med dwelf-en er vel at den er et veritabelt kinderegg av mutasjoner: Hårløsheten fra sphynxen, dvergveksten fra munchkin, og krøllete ører fra American curl.

Kan vi ha jaktlisens på de som avler på slikt? Please?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjelder nå i og for seg alle katter at bakbeina er atskillig lengre en frambeina. Det som er mer spesielt med dwelf-en er vel at den er et veritabelt kinderegg av mutasjoner: Hårløsheten fra sphynxen, dvergveksten fra munchkin, og krøllete ører fra American curl.

Det ble bare veldig mer markant, når frembeina var såpass mye kortere enn de bak. Så stor differanse er det vel ikke hos vanlige huskatter akkurat?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble bare veldig mer markant, når frembeina var såpass mye kortere enn de bak. Så stor differanse er det vel ikke hos vanlige huskatter akkurat?
Kattungen på dette bildet står jo veldig bredt med frambeina, så den synker nok litt ekstra ned i fronten av den grunn. Men jo, vanlige huskatter har markant lengre bakbein enn frambein, men de er også veldig "vinkla" om man kan snakke om vinkling på katter, da. Men det er mulig det bare er de lange beina som blir kortere, dermed vil hasebein og mellomhånd være normallange, og siden hasen er lengre enn mellomhånda, kan det nok virke som om bakbeina er noe lengre på en munchkin eller dwelf
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Google "dwelf", dere...

Dwelf putter jeg i samme boks som labradoodle, og det gjør mange andre i rasekattverden også.

Det finnes flere "designerraser" av katt også, og Dwelf er ikke godkjent som noe rasenavn i noen organisasjon. Ja, man kan få registrert de (under experimental breed) for å spore stamtavler osv, men det betyr IKKE at de er godkjente!

Forøvrig er heller ikke Tennessee Rex godkjent lengre enn til Registrations Only, men selv det er ett skritt lengre enn Dwelf er i noen av de store katteorganisasjonene; TICA, CFA, GCCF, FIFe i N-am og Eu + WCF som er relativt stor i Russland og Tyskland. Om UFO eller andre små rare organisasjoner godkjenner denne rasen som kun er laget ved en oppsamling av mutasjoner som forekommer hos ulike raser vet jeg ikke noe om. Heldigvis krever de fleste større organisasjoner langt mer enn noen finurlige ide for å godkjenne en rase, og det er en hel haug raser som er "Munchkinised" men kun Munchkin har Ch-status, mens Minskin og Napoleon er i Registration Only (og det er mye regler, mye krav og mye jobb og kommer derfra til CH). Dette gjelder i TICA.

Første "multimutasjons" produkt jeg vet om er vel Poodle Cat, den har krøllet pels (samme mutasjon som Devon Rex), foldede ører og kroppstype som en Britisk/Europeisk Korthår. Rasen var et 80-talls eksperiment og det er vel heller tvilsomt om den fortsatt eksisterer, og gjør den det så er det i svært begrenset omfang (ikke reg. i noen av de store organisasjonene).

Dessverre så er enkelte katteraser overhodet ikke spesielt mye bedre enn de mest utskjelte hunderasene.

Men Munchkin (for å komme on topic) er ikke noe verre enn en Dachs eller en Corgie. Den har korte bein, men det er ikke noe den lider av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men var det ikke IW som sa i en annen tråd at det ble veldig mye for hjertet til en irsk ulvehund å pumpe blod rundt i en så stor kropp? Det må da vel være pga størrelsen at de rasene som regnes som de største har en betraktelig kortere levealder enn foreks dachsen?

Ser man på statistikken til agria så har jo dachsen mindre veterinærbesøk enn GD og de lever lenger, og selv om dachs også kan få magedreining er jo dette noe som også forekommer mye oftere hos gigantene.

Jeg tror det er sånn fordi de "glemte" å avle på helse en stund, og da fikk hjerteproblemer/sirkulasjonsproblemer. Det kom ikke kun fordi det er en gigant, men det ble et problem når dårlig hjerte kom på rasen. Jeg vet f. eks ikke om sankt barnhardshund eller GD har samme problemene (med dårlig sirkulasjon og hjerte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er sånn fordi de "glemte" å avle på helse en stund, og da fikk hjerteproblemer/sirkulasjonsproblemer. Det kom ikke kun fordi det er en gigant, men det ble et problem når dårlig hjerte kom på rasen. Jeg vet f. eks ikke om sankt barnhardshund eller GD har samme problemene (med dårlig sirkulasjon og hjerte).

Mja, jeg kan kanskje ikke fremstille det som representativt, men jeg hørt om både sankt og GD som har hatt sirkulasjons/-hjerteproblemer. Men er jammen ikke sikker på om det er et stort problem eller rene tilfeldigheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er sånn fordi de "glemte" å avle på helse en stund, og da fikk hjerteproblemer/sirkulasjonsproblemer. Det kom ikke kun fordi det er en gigant, men det ble et problem når dårlig hjerte kom på rasen. Jeg vet f. eks ikke om sankt barnhardshund eller GD har samme problemene (med dårlig sirkulasjon og hjerte).

Men der jeg leste ang DCM så står det at gigant raser (ikke kun irsk ulvehund) oftere får hjerteproblemer enn mindre raser. Så da tenkte jeg at det kanskje hadde en sammenheng med å være gigant?

Mja, jeg kan kanskje ikke fremstille det som representativt, men jeg hørt om både sankt og GD som har hatt sirkulasjons/-hjerteproblemer. Men er jammen ikke sikker på om det er et stort problem eller rene tilfeldigheter.

Siden både irsk ulvehund, grand danois, skotsk hjortehund og som du sier selv sankt har sirkulasjons/-hjerteproblemer så må det vel ha en sammenheng med å være gigant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg syns det er en forskjell her. Katteraser er vel stort sett avlet for utseendet? Denne munchkinkatten, er det en spesiell grunn til at dvergvekst er fremelsket er untatt at de får et spesielt ekstriør?

Hos dachs f.eks. er jo dvergveksten avlet fram for en grunn. Dachsen har jo et bruksområde, og blir jo mye brukt i dag også. Men katten? Der blir jo ekstremiteter fremelsket kun for utseendet?

EDIT: retter opp i feilstavet kattenavn :icon_redface:

Det er en sannhet med modifikasjoner.. I utgangspunktet, ja, men de opprinnelige dachsene var mye bedre konstruert enn de fleste av dagens dachser, og de mest ekstreme (korthår) er jo utstillingshunder og kunn det.. Og det skjønner jeg godt, for med en bakkeklaring på 2 cm så blir hunden hemmet i det aller meste bortsett fra rusling på nylagt asfalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden både irsk ulvehund, grand danois, skotsk hjortehund og som du sier selv sankt har sirkulasjons/-hjerteproblemer så må det vel ha en sammenheng med å være gigant?

Korrelasjon og årsakssammenheng er ikke det samme. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, kunne ikke tenkt meg det. Og hadde heller aldri kjøpt meg en rase (katt/hund) med et avlet utseende som ikke er helsemessig bra (som veldig lang rygg iforhold til ben, overdrevent mye hudfolder, sammentrykket ansikt e.l).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en sannhet med modifikasjoner.. I utgangspunktet, ja, men de opprinnelige dachsene var mye bedre konstruert enn de fleste av dagens dachser, og de mest ekstreme (korthår) er jo utstillingshunder og kunn det.. Og det skjønner jeg godt, for med en bakkeklaring på 2 cm så blir hunden hemmet i det aller meste bortsett fra rusling på nylagt asfalt.

Joda, er klar over det, men tenkte på hvorfor dvergvekst opprinnelig ble avlet frem. Så ekstreme som flere av dachsene er skjønner jeg er ekstremavl for ekstriør, noe jeg virkelig ikke har sansen for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korrelasjon og årsakssammenheng er ikke det samme. :)

Derfor jeg spør, hvor det står om DCM står det at det forekommer oftere hos gigant rasene og veldig sjeldent hos mindre raser, så da ble jeg nysgjerrig om det var pga de var giganter. :P

Og når vi snakker om giganter, blir menneskelige kjemper/giganter veldig gamle da? og er det ikke hjertet som gir etter der?

Joda, er klar over det, men tenkte på hvorfor dvergvekst opprinnelig ble avlet frem. Så ekstreme som flere av dachsene er skjønner jeg er ekstremavl for ekstriør, noe jeg virkelig ikke har sansen for!

Dvergvekst ble vel avlet frem for at de skulle fungere som hihunder?

Endret av SoppenCamilla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en sannhet med modifikasjoner.. I utgangspunktet, ja, men de opprinnelige dachsene var mye bedre konstruert enn de fleste av dagens dachser, og de mest ekstreme (korthår) er jo utstillingshunder og kunn det.. Og det skjønner jeg godt, for med en bakkeklaring på 2 cm så blir hunden hemmet i det aller meste bortsett fra rusling på nylagt asfalt.

Det er da også en sannhet med modifikasjoner. De ekstreme typene man ser er avlet etter AKC standard. Den tyske/europeiske standarden gir egentlig ikke rom for ekstremvariantene. Målene er etter standarden svært klare; høyde/lengde = 1:2. Markavstand = 1/3 av brystdybden. At mange dommere/oppdrettere/utstillere ikke forholder seg til dette, er et trist faktum, liknende hva man ser innen mange andre raser.. Men det betyr ikke at den jevne Nordiske Dachshund er ekstrem - tvert i mot.

Som et paradoks; jeg har hatt Dachs i snart 25 år. Jeg ønsker meg veldig en Ulvehund. Men vet ikke om jeg tør. Pga helsen. Jeg er vant med hunder som er friske, spreke og raske til langt inn i alderdommen. Som ikke akkurat sponser dyrlegene;-) Tanken på en hund som mest sannsynlig får helseproblemer og dør tidlig, er ikke fristende. Jeg opplever jo nettop dette med Canarioen min. Hun velbygget og atletisk for rasen å være, men alikevel har hun en funksjonalitet som ikke holder mål for meg som er vandt med spreke små jakthunder. Leddene tåler ikke hundens tyngde, hun eldes og falmer raskt. Canarioen er ca jevnaldrende med tre av Dachsene. Canarioen eldes og skrumper inn, mens de jevnaldrene Dachsene er i sin beste alder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...