Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjenner du til munchkinkatten?


Recommended Posts

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror T-Rex døde ut pga mageomdreining og at den har for korte armer til å re opp en seng.

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer

Jeg tenker det om hunderaser og jeg iallefall. Søsteren min har en dachs, og jeg blir helt opphengt i de korte beina jeg... hun klarer jo nesten ikke holde tyggebeinet selv, vil alltid at noen skal ho

Skrevet

Synes de er kjempesøte, jeg - og hadde ikke hatt det minste problem å anskaffe en slik hvis jeg skulle hatt katt.

Hvis det stemmer at de ikke har noen helseproblemer med det, så er det da på inge måte værre å ha en slik eller en dachs eller en skye terrier, eller en gjeng av andre kortbente hunder, dvergvekst eller alle mulige andre rare fysiske trekk..

Susanne

  • Like 2
Skrevet

Nei jeg ville ikke hatt en slik. De er kjempesøte og alt sånn, men nei katter skal være mer atletiske en som så. Jeg har også allergi så alt annet en allergivennlige raser er egentlig utelukket enn så lenge.

Skrevet

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer sånn om de hunderasene også?

  • Like 12
Skrevet
Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer sånn om de hunderasene også?

Tenker egentlig sånn når jeg ser bikkjer med dvergvekst å jeg. Der jeg jobber bor det en dachs og jeg ser at hun strever mer med visse ting enn det andre hunder gjør. eller det ser i hvert fall ut som hun strever mer. Og gangen hennes generelt blir jo "rar" pga den lange ryggen, mangler fri flyt på en måte. (Aner ikke hvordan jeg skal beskrive det)

  • Like 3
Skrevet
Kunne ikke tenkt meg en sånn katt. Synes ikke det så bra ut.

Det er kanskje feil av meg da jeg har hund med dvergvekst,men.

Veldig interessant at du skriver det. Hva er det somn gjør at du tenker det samtidig som du har en hund med dvergvekst? Jeg antar at du ikke tenker at "det ikke ser bra ut" om din egen hund?

Skrevet
Veldig interessant at du skriver det. Hvorfor tenker du det når som du har en hund med dvergvekst? Jeg antar at du ikke tenker at "det ikke ser bra ut" om din egen hund?

Zara er verdens fiiineste,så nei,tenker ikke det om henne :lol::P

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg tenker slik egentlig. Mulig det bare har med vane å gjøre,Zara ser jeg jo hver dag,men har aldri sett en katt med så korte bein før.

I tillegg synes jeg de beina var ekstremt korte.

Skrevet

Kunne ikke hatt en slik, de er de eneste kattene som kan få traktbryst visstnok, og det er bare ikke greit. Er litt skeptisk til kortbenede hunder også.

Skrevet
Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer sånn om de hunderasene også?

Men er ikke dachs og andre kortbeinte raser avlet fram med korte bein pga bruksområdet, ikke fordi det er "penere"?

Skrevet

Kan forøvrig også ha noe med at det ser ut som om de bruker altfor mye energi for å bevege seg fremover enn det en hun uten så lang rygg ville gjort. Ser for meg at det må være tyngre å bevege seg for dem? (Tenker da på "Galopp" gangart, i trav virker det som de beveger seg helt greit)

Kjenner forøvrig også en Chihuahua med dvergpreg, denne virker også som den beveger seg rart. Vagger på en måte. Den er rimelig brei i brystet da, og smal i bakparten.

Skrevet
Zara er verdens fiiineste,så nei,tenker ikke det om henne :lol::P

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg tenker slik egentlig. Mulig det bare har med vane å gjøre,Zara ser jeg jo hver dag,men har aldri sett en katt med så korte bein før.

I tillegg synes jeg de beina var ekstremt korte.

Er de egentlig så ekstremt korte sammenlignet med hva man finner hos hunder?

muchkincat_zpsb049c79d.jpg

show-basset.jpg?w=500

megan1medium.jpg

  • Like 4
Skrevet
Er de egentlig så ekstremt korte sammenlignet med hva man finner hos hunder?

muchkincat_zpsb049c79d.jpg

show-basset.jpg?w=500

megan1medium.jpg

Nei,det er jo ikke det. Det har nok som jeg skreiv,med vanen å gjøre :) Tenker aldri over at Zara har korte bein,før jeg tar meg selv i å synes lange bein ser rart ut når vi møter andre hunder :P Hunder med lange bein ser bare såå klønete ut når de bæsjer :lol:

Edit: Men må legge til at jeg synes det ser mer "naturlig" ut på hundene en på den katten. Det er mer mellomrom mellom dyret og bakken på en måte.

Skrevet
Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer sånn om de hunderasene også?

Jeg tenker det om hunderaser og jeg iallefall. Søsteren min har en dachs, og jeg blir helt opphengt i de korte beina jeg... hun klarer jo nesten ikke holde tyggebeinet selv, vil alltid at noen skal holde det for henne når hun gnager. Jeg synes det er veldig vanskelig å se forbi korte snuter, korte bein og lange rygger.

  • Like 6
Skrevet

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer sånn om de hunderasene også?

Godt poeng! Ville ikke hatt en sånn katt, men det går på smak da.

Skrevet
Men er ikke dachs og andre kortbeinte raser avlet fram med korte bein pga bruksområdet, ikke fordi det er "penere"?

Jo, men de var opprinnelig ikke så korte i bena som de er nå.

Jeg syns skotsk terrier var penere før enn de er nå, mindre pels og lenger bein.

Dachsen har vel også blitt kortere i beina og lengre i ryggen med årene?

Skrevet
Jo, men de var opprinnelig ikke så korte i bena som de er nå.

Jeg syns skotsk terrier var penere før enn de er nå, mindre pels og lenger bein.

Dachsen har vel også blitt kortere i beina og lengre i ryggen med årene?

Ja,blir som med flere raser. Spesielle trekk blir avlet til det ekstreme.

Her er et bilde fra 1870tallet,nå er vel frembena nesten halvert.

possibly+1870s22.jpg

  • Like 2
Skrevet
Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer sånn om de hunderasene også?

Jeg liker det akkurat like lite på hunder som jeg liker det på katter. Det ser så innmari feil ut. Jeg har ikke sett en eneste dachs jeg syns beveger seg normalt. Alle har vaggete steg, akkurat som menneskedverger.

Skrevet
Ja,blir som med flere raser. Spesielle trekk blir avlet til det ekstreme.

Her er et bilde fra 1870tallet,nå er vel frembena nesten halvert.

possibly+1870s22.jpg

Men bare fordi det finnes et gammelt bilde av en hund som ser slik ut betyr vel ikke at absolutt alle så slik ut? Det kan vel hende at denne var fryktelig langbent selv da...

Men ja - bildene i denne tråden viser ekstreme dachser (amerikanske eller engelske?) - de dachsene vi har her i Norge sånn generelt er faktisk arbeidende hunder og både KAN og VIL jobbe med det de er skapt til.

Kattene her er kanskje akkurat like "ekstreme" - de fleste munchkin-kattene er kanskje ikke så ekstreme de heller?

Ikke vet jeg, men jeg ser faktisk ingen forskjell å kjøpe en corgi (som også er en arbeidende hund som skal ha korte ben), dachs, lavbent terrier eller munchin katt..

Om man liker det eller ikke er en annen sak, men lavbente hunder er ikke alltid degenererte og syklige de heller.

Susanne

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...