Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjenner du til munchkinkatten?


Recommended Posts

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror T-Rex døde ut pga mageomdreining og at den har for korte armer til å re opp en seng.

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer

Jeg tenker det om hunderaser og jeg iallefall. Søsteren min har en dachs, og jeg blir helt opphengt i de korte beina jeg... hun klarer jo nesten ikke holde tyggebeinet selv, vil alltid at noen skal ho

Skrevet

Synes de er kjempesøte, jeg - og hadde ikke hatt det minste problem å anskaffe en slik hvis jeg skulle hatt katt.

Hvis det stemmer at de ikke har noen helseproblemer med det, så er det da på inge måte værre å ha en slik eller en dachs eller en skye terrier, eller en gjeng av andre kortbente hunder, dvergvekst eller alle mulige andre rare fysiske trekk..

Susanne

  • Like 2
Skrevet

Nei jeg ville ikke hatt en slik. De er kjempesøte og alt sånn, men nei katter skal være mer atletiske en som så. Jeg har også allergi så alt annet en allergivennlige raser er egentlig utelukket enn så lenge.

Skrevet

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer sånn om de hunderasene også?

  • Like 12
Skrevet
Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer sånn om de hunderasene også?

Tenker egentlig sånn når jeg ser bikkjer med dvergvekst å jeg. Der jeg jobber bor det en dachs og jeg ser at hun strever mer med visse ting enn det andre hunder gjør. eller det ser i hvert fall ut som hun strever mer. Og gangen hennes generelt blir jo "rar" pga den lange ryggen, mangler fri flyt på en måte. (Aner ikke hvordan jeg skal beskrive det)

  • Like 3
Skrevet
Kunne ikke tenkt meg en sånn katt. Synes ikke det så bra ut.

Det er kanskje feil av meg da jeg har hund med dvergvekst,men.

Veldig interessant at du skriver det. Hva er det somn gjør at du tenker det samtidig som du har en hund med dvergvekst? Jeg antar at du ikke tenker at "det ikke ser bra ut" om din egen hund?

Skrevet
Veldig interessant at du skriver det. Hvorfor tenker du det når som du har en hund med dvergvekst? Jeg antar at du ikke tenker at "det ikke ser bra ut" om din egen hund?

Zara er verdens fiiineste,så nei,tenker ikke det om henne :lol::P

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg tenker slik egentlig. Mulig det bare har med vane å gjøre,Zara ser jeg jo hver dag,men har aldri sett en katt med så korte bein før.

I tillegg synes jeg de beina var ekstremt korte.

Skrevet

Kunne ikke hatt en slik, de er de eneste kattene som kan få traktbryst visstnok, og det er bare ikke greit. Er litt skeptisk til kortbenede hunder også.

Skrevet
Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer sånn om de hunderasene også?

Men er ikke dachs og andre kortbeinte raser avlet fram med korte bein pga bruksområdet, ikke fordi det er "penere"?

Skrevet

Kan forøvrig også ha noe med at det ser ut som om de bruker altfor mye energi for å bevege seg fremover enn det en hun uten så lang rygg ville gjort. Ser for meg at det må være tyngre å bevege seg for dem? (Tenker da på "Galopp" gangart, i trav virker det som de beveger seg helt greit)

Kjenner forøvrig også en Chihuahua med dvergpreg, denne virker også som den beveger seg rart. Vagger på en måte. Den er rimelig brei i brystet da, og smal i bakparten.

Skrevet
Zara er verdens fiiineste,så nei,tenker ikke det om henne :lol::P

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg tenker slik egentlig. Mulig det bare har med vane å gjøre,Zara ser jeg jo hver dag,men har aldri sett en katt med så korte bein før.

I tillegg synes jeg de beina var ekstremt korte.

Er de egentlig så ekstremt korte sammenlignet med hva man finner hos hunder?

muchkincat_zpsb049c79d.jpg

show-basset.jpg?w=500

megan1medium.jpg

  • Like 4
Skrevet
Er de egentlig så ekstremt korte sammenlignet med hva man finner hos hunder?

muchkincat_zpsb049c79d.jpg

show-basset.jpg?w=500

megan1medium.jpg

Nei,det er jo ikke det. Det har nok som jeg skreiv,med vanen å gjøre :) Tenker aldri over at Zara har korte bein,før jeg tar meg selv i å synes lange bein ser rart ut når vi møter andre hunder :P Hunder med lange bein ser bare såå klønete ut når de bæsjer :lol:

Edit: Men må legge til at jeg synes det ser mer "naturlig" ut på hundene en på den katten. Det er mer mellomrom mellom dyret og bakken på en måte.

Skrevet
Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer sånn om de hunderasene også?

Jeg tenker det om hunderaser og jeg iallefall. Søsteren min har en dachs, og jeg blir helt opphengt i de korte beina jeg... hun klarer jo nesten ikke holde tyggebeinet selv, vil alltid at noen skal holde det for henne når hun gnager. Jeg synes det er veldig vanskelig å se forbi korte snuter, korte bein og lange rygger.

  • Like 6
Skrevet

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer sånn om de hunderasene også?

Godt poeng! Ville ikke hatt en sånn katt, men det går på smak da.

Skrevet
Men er ikke dachs og andre kortbeinte raser avlet fram med korte bein pga bruksområdet, ikke fordi det er "penere"?

Jo, men de var opprinnelig ikke så korte i bena som de er nå.

Jeg syns skotsk terrier var penere før enn de er nå, mindre pels og lenger bein.

Dachsen har vel også blitt kortere i beina og lengre i ryggen med årene?

Skrevet
Jo, men de var opprinnelig ikke så korte i bena som de er nå.

Jeg syns skotsk terrier var penere før enn de er nå, mindre pels og lenger bein.

Dachsen har vel også blitt kortere i beina og lengre i ryggen med årene?

Ja,blir som med flere raser. Spesielle trekk blir avlet til det ekstreme.

Her er et bilde fra 1870tallet,nå er vel frembena nesten halvert.

possibly+1870s22.jpg

  • Like 2
Skrevet
Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer sånn om de hunderasene også?

Jeg liker det akkurat like lite på hunder som jeg liker det på katter. Det ser så innmari feil ut. Jeg har ikke sett en eneste dachs jeg syns beveger seg normalt. Alle har vaggete steg, akkurat som menneskedverger.

Skrevet
Ja,blir som med flere raser. Spesielle trekk blir avlet til det ekstreme.

Her er et bilde fra 1870tallet,nå er vel frembena nesten halvert.

possibly+1870s22.jpg

Men bare fordi det finnes et gammelt bilde av en hund som ser slik ut betyr vel ikke at absolutt alle så slik ut? Det kan vel hende at denne var fryktelig langbent selv da...

Men ja - bildene i denne tråden viser ekstreme dachser (amerikanske eller engelske?) - de dachsene vi har her i Norge sånn generelt er faktisk arbeidende hunder og både KAN og VIL jobbe med det de er skapt til.

Kattene her er kanskje akkurat like "ekstreme" - de fleste munchkin-kattene er kanskje ikke så ekstreme de heller?

Ikke vet jeg, men jeg ser faktisk ingen forskjell å kjøpe en corgi (som også er en arbeidende hund som skal ha korte ben), dachs, lavbent terrier eller munchin katt..

Om man liker det eller ikke er en annen sak, men lavbente hunder er ikke alltid degenererte og syklige de heller.

Susanne

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...