Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på noe!

Chess er en godt voksen frøken på snart åtte år. Hun er en ekte portis på godt og vondt, hvilket blant annet innebærer at hun er av typen som svarer på tiltale hvis en annen hund ypper skikkelig. Hannhunder er sjelden noe problem, ei heller valper. Mini er ikke noe stress, hun har kommet gjennom nåløyet helt fra starten av. Chess har sloss skikkelig én gang, med halvsøsteren sin. De var da 2 og 3 år gamle og situasjonen var bare dust håndtert av oss. Utover dette har hun kun knuffet litt med andre tisper.

Saken er den. Jeg lurer på å passe en tispe over lengre tid. Ca 3 år gammel er hun. Vant med å bo i flokk og generelt en snill og grei hund. Men tør jeg det med tanke på gamlemor? Den andre skal ikke bo med Chess på fast basis, men i helgene og slikt kan det hende de måtte vært sammen. Chess er verre hjemme enn ute eller hos andre. Hun er mest hos mamma, men hender hun er hos meg og jeg er hos mamma.

Er det galskap å prøve på noe sånt? Kan godt hende jeg tar sorger på forskudd, men altså.. Man vil ikke risikere noe. Mini elsker alle andre hunder hun, så med henne blir det neppe noe problem.

Noen som har gjort liknende og har erfaringer å dele?

Skrevet

Har du mulighet for å skille dem uten å stenge en ute fra fellesskapet? Grinder/kompostbinger ol. for eksempel?

Dro inn hva somhelst til min gærne schnauzer som tenåring jeg, gikk alltid strålende, og hun var egentlig ordentlig purke mot alt og alle, men de jeg tok inn var det helt greit med. :lol: Men jeg hadde ikke tatt inn voksen tispe til riesentispa mi uten muligheter for å skille dem på en trygg måte.

Skrevet

Skulle nok fått til det hos mamma ja. I min leilighet er det trangt og lite, men MÅ ikke ha Chess der ofte eller med en gang. Den andre er vant med både bur og grinder, så hun ville nok tålt det. Chess er den ubestridte dronning og får lov til å være det hjemme av mamma. Så hun nytter det ikke å sperre inne noe sted :P

Skrevet

Jeg har hatt rottweiler, en hunderase som med årene er blitt mer og mer samkjønnsagressiv, tisper har vært tøffe mot hverandre hele tiden. Men, jeg har aldri hatt noen skrupler med å sette to og flere tisper sammen, for jeg er sjefen i huset, jeg bestemmer, jeg finner meg ikke i noe faenskap fra bikkjene. De har å oppføre seg, ferdig med det!

De har ikke gått alene hjemme sammen, da har de vært i bur eller hver sin hundegård, men inne med meg og ute på tur, så har jeg forlangt at de har oppført seg, og det har de også gjort.

Slik er det her nå og, jeg passer gjerne andres hunder. Mine vet hvor de har meg, gjestene finner det ut. Egling og kjekling aksepteres bare ikke! Og det respekterer dem.

  • Like 2
Skrevet

Takk! Godt å høre et sånt innlegg, for jeg tror du har så rett. :) Helt essensielt at jeg ikke tillater dritt fra gamlemor.

Får se da, om det blir noe av. Men jeg har egentlig troa på at det kan gå veldig bra også.

Fortsett med erfaringer, dere!

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at sjøl om det er greit å ha en plan om å ikke tillate purking fra tispa en eier sjøl, så vil det avhenge av hundens motivasjon for å høre på deg om det går bra å ta inn ei fremmed voksen tispe eller ikke.

Hjemme hos meg har jeg feks en hund som bryr seg om hva jeg mener om ting og som gjerne vil gjøre meg til lags, og den der trollbolla som ikke bryr seg nevneverdig. Jeg kan nekte henne å være purkete så mye jeg vil, men på et eller annet tidspunkt VIL det glippe, og ikke har jeg lyst til å gå rundt og være i overvåkningsmodus hvert sekund hjemme hos meg sjøl heller. Derfor innser jeg at med mindre jeg får inn en ekstremt mjuk og konfliktsky tispe, så vil det neppe funke med voksne tisper sammen med Aiko...

Skrevet

Jeg skjønner helt klart hva du mener. Men tror ikke Chess er helt sånn, for hun er ikke det utendørs f.eks. Og disse to hundene vil i såfall bo hver for seg stort sett.

Måtte vel prøve og møtes de to.. Så jeg fikk sett hvordan de er med hverandre. Å få valp bekymrer meg nada nå som jeg ser hvor bra det går med Mini. Chess er trygg på sin plass sånn sett.

Tispa er forøvrig 3,5 år. Chess snart 8. Hadde vært verre om de var jevnere i alder, kanskje?

Skrevet

Ja, jeg vil vel tru at godt voksne damer som ikke er helt krakilske i utgangspunktet nok takler en besøkshund en del bedre enn ungsauene som har litt å si om ting.

Jeg merker jo feks stor endring fra Aiko 15 mnd gammel (da hun fikk sin løpetid nr to og gikk fra å være mønstershiba til å bli et vandrende hormontroll) og Aiko 3.5 år (og kastrert), overbærende og som en førerhund i miljøstyrke. Hun blir bare bedre og bedre, og er så trygg på seg sjøl at hun ikke lenger har noe å si om ALT lenger. :) At Chess er kul med andre ute er jo et supert utgangspunkt for at det vil gå bra å ta med den nye tispa inn med den største selvfølgelighet, etter at de har hengt litt sammen.

Skrevet

Akkurat når det gjelder "normalt sammenskrudde" tisper som purker litt, så hadde jeg ikke kviet meg så mye for det. Med normal lydighet innendørs fra første stund føler jeg at det er noe som kan leves med. Min tidligere hund Knott var en sånn typisk litt sur voksen tispe (før det rablet helt for henne og hun ville myrde alt av hunder - men det er en ganske annen sak), og min mors tispe var likedan. De likte aldri hverandre, men det gikk helt fint med besøk og sånt så lenge vi gikk inn og styrte. Ingen stirring, ingen lusking rundt hverandre, ingen vokting av dør eller fòr - inne må man være rolig og ligge på plassen sin. Det gikk fint det. Jeg har heller ikke opplevd at det gikk skikkelig galt de gangene det glapp, det var mer lyd enn virkelig tyngde bak kranglingen.

Skrevet

Takk igjen for input!

Chess er så absolutt godt skrudd sammen, heldigvis. Så jeg føler dere har et godt poeng når det gjelder å ta kontrollen innendørs. Jeg regner med at eier av tispa, som jeg anser som en særdeles kyndig hubdeperson, også har noen tips å komme med.

Chess har det først og fremst i kjeften. Har aldri sloss med noen med tenner, for å si det sånn. Hun bryr seg aldri om hunder på tur, med unntak av tollere (som hun har fått deng av noen ganger som ung) og wheaten tisper (fordi de gjerne ypper litt), men ingen ting bortsett fra det. Slapp henne og Only til Wheatenmali sammen før tur. De buldret skikkelig først, uten bånd, men gikk strålende sammen resten av turen. Må sette seg i respekt må skjønne :P

Men ok. Dere får meg til å tro at det kan gå veldig bra. :) Får se om det blir noe av først og fremst, men får jeg sjansen tror jeg svaret blir ja altså. :D

Skrevet

Min svigersøster han en tispe som min forrige tispe ikke kom overns med. De hadde virkelig dårlig kjemi og de skula på hverandre og plutselig kunne det bli slossing sånn ut av det blå. Vi måtte hele tiden passe på, holde dem adskilt til tider med å blokkere feks kjøkkeninngangen. De kunne være på besøk hos oss i en ukes tid, men det gikk bra. Selv om det var ganske slitsomt. Jeg kunne ikke hatt to slike boende sammen på fast basis, men for en kort periode så går det bra. Så bare pass på og ta forhåndsregler. Unngå situasjoner hvor det kan bli ampert og presset. Kan hende Chess vil forsvare den lille, så pass på litt der.

Skrevet

Jeg vet hun forsvarer den lille.. Men det har roet seg betraktelig. For i sommer var hun helt idiot. Skulle ta alt som gikk på fire bein hvis lillemor var i nærheten. Men tror rett og slett ikke hun gidder lenger. Leja er mer voksen og kan ta vare på seg selv på en måte. Men absolutt noe å tenke på det også.

Tror ikke jeg ville tatt inn tispa og Chess i leiligheten min først og fremst. Der er det så trangt. Hos mamma er det mer "luft".

Men jeg tror den andre tispa ikke er noen knuffete type. Hun er yngst av 3 tisper der hun bor, så tror hun er vant til å vente. Jeg opplever henne som veldig barnslig og veldig opptatt av folk. Så må passe på at de to dustete mine ikke får lov til å bli sjalu om jeg koser en annen :P

Skrevet

Jeg hadde ei tispe tidligere som kunne være skikkelig grinete og brå mot andre hunder. Da hun var 2 år så hadde jeg en leieboer i huset jeg bodde i, som hadde ei tispe som var 1 år. De to gikk kjempebra sammen. Skal sies at den andre tispa var veldig snill og underdandig. Jeg tror det er viktig å introdusere de på en skikkelig måte, og vi hadde aldri noe leker eller mat i nærheten når de var sammen. Og ser man at en av hundene blir litt intens eller noe, så må man jo bare gå inn og stoppe det før det rekker og eskalere.

Guest Belgerpia
Skrevet

Altså - om dealen er sånn at Chess ikke er så mye hos deg så ser jeg ikke problemet - da trenger de jo ikke å elske hverandre og de trenger heller ikke å gå oppå hverandre. Men jeg ville jo tenkt meg om to ganger - jeg har hatt tispe som har vært bitchy - og jeg kan love deg at det ikke er en fest. Og før Justitia hiver seg på å sier at det er bare å gjøre slik og sånn så nevner jeg at jeg har hatt hund i godt over tjue år, stort sett hannhunder og jeg har aldri hatt en kranglete hannhund EVVER - jeg har GOD kontroll på mine hunder og har alltid hatt det - men igjen, tisper er annerledes - en ting er tisper som er født sammen og som går sammen hele tiden - men å dra en fremmed tispe inn i huset til ei eldre tispe som i utgangspunktet KAN være bitchy - tja... jeg ville tenkt meg om både to og tre ganger. Du skal være rimelig sikker på at den yngre tispa gir seg seg om Chess blir meggete. Hvis ikke så ender det jo bare opp med å bli utrivelig for Chess og det er jeg ganske sikker på at du ikke vil.

Når dette er sagt så passer jeg jo tidvis frøken bitchy for Anniken innimellom - og hun liker ikke å ha sånn close kontakt med hunder, og hun synes frøken fralle er dritstygg og den burde helt klart utryddes. Men frøken bitchy er lydig OG jeg kjenner henne og hun vet hvor grensa går hos meg - men hun har jeg jo fulgt hele livet og det samme med frøken fralle - så der har jeg kontroll - hadde jeg aldri truffet miss bitchy før og fått spørsmål om å passe henne så hadde jeg jo aldri sagt ja.

Nei - med mindre Chess kan være 99% av tiden hos din mor så ville jeg nok tenkt meg mer enn grundig om. Det er ikke alltid så enkelt som at "du bestemmer" - for det hender at tisper har ett og annet å si om akkurat det.

Skrevet

Kan du ikke skille av huset, så ville jeg ikke hatt inn en tispe til om tispe 1 er (litt eller veldig) bitchy. Det blir slitsomt for deg og hundene.

Skrevet

Jeg har hatt ei bitchy tispe, og har hatt besøk av andre tisper med jevne mellomrom, det pleier å gå bra det. Det er visse regler som må følges da, det er ikke lov å se på hverandre med "sånt" blikk, det er ikke lov til på noen som helst måte å måle krefter, det er ikke lov å passe på gjenstander eller møbler, og det er ikke lov til å leke. I tillegg så er det ikke lov til å stresse seg opp når man er på vei ut, eller man venter på mat, og det er viktig å gi de rom nok til å gå unna hverandre, og at de ikke dulter borte i hverandre.

Skrevet

Takk igjen, folkens. Masse viktige innspill her.

Jeg tror jeg har en tendens til å svartmale Chess mer enn jeg burde, sånn egentlig. Problemet er kanskje at vi aldri har besøk av andre hunder hos min mor. Jeg veit ikke hvordan det ville gått, liksom. Chess liker ikke nærkontakt med Leja heller. Men hun respekterer henne og de leker veldig fint sammen, kan dele matskål og leker. Griseører osv går og greit om de får hvert sitt. Så med de to jeg har er det liksom aldri noe problem. Problemet er at jeg ikke vet hvordan det ville blitt.

Jeg innser at jeg er nødt for å se an hvordan den andre tispa er en og to ganger til i alle fall. For jeg tror hun er en underdanig type. Og ta det derfra.

Men som belgerpia sier, Chess er mest hos mamma. Så når hun er der er det jo ikke noe issue. Men jeg bor ofte hjemme hele sommeren f.eks, så da måtte vi funnet på noe.

Får komme tilbake til det om det blir aktuelt da. Jeg kommer i alle fall ikke til å risikere noe hvis jeg ikke er sikker på hvordan jeg vil og om jeg kan løse det først. For alt jeg veit synes Chess det er helt toppers, liksom. Og ute veit jeg at det ikke ville vært noe problem. Kun inne, spesielt hos mamma, om noe.

Chess og nabotispa er omtrent jevngamle. De har målt krefter hele livet, men aldri vist tegn til å sloss. De har funnet "greia" si, og lever veldig harmonisk i nabolaget. Så det er jo håp!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...