Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund fra uerfaren oppdretter?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Har gjort grundig research rundt portogisisk vannhund og sett på flere oppdrettere. Vurderer denne oppdretteren, men er usikker pga det er deres første kull som oppdretter. Hundene som har parret seg er fòrhunder fra en Ke nnel som har drevet med oppdrett siden 1992, og de har vært med på å velge hvilken hann som egnet seg til tispa, men det er de nye oppdretterene som skal ta seg av valpene uten hjelp fra kennelen. Valper skal jo utsettes for veldig mange forskjellige situasjoner før de fyller 8 uker, så er vel derfor jeg er litt usikker når noen skal prøve seg med sitt første hundekull. Er det noen grunn til å være bekrymet skulle jeg velge å gå for denne løsningen?

Endret av SoppenCamilla
Tatt vekk linker til oppdrettere, diskusjonen fortsetter på sak, ikke spesifikke personer.
Skrevet

Jeg ville tatt en prat med dem, for da får man et bedre inntrykk av personene. Man kan spørre mye om deres mål og tanker om avelen og hva de ønsker i ett kull, ja få en feeling på hvor seriøse dem er. Det er alltid en første gang for alle, og det trenger ikke å bety at det er dårlig. Det virker som om at de har erfarne folk i ryggen, og det er viktig. Det viktigste er hundene de skal bruke i avelen. Undersøk dem best. Og så bli litt kjent med personene :)

Lykke til!

  • Like 2
Skrevet

Det som er viktig her er jo hvem foreldrene til valpene er og hvilke kvaliteter de har(evt ikke har) og hva oppdretter gjør med valpene frem mot salg, ikke hvor mange kull de har hatt før. Snakk med dem, spør hva de har gjort osv, sjekk hundene og høres det bra ut så er det nok helt greit. :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg kjøpte fra noen som hadde sitt første kull, og angrer ikke. Jeg var i kontakt med oppdrettere som hadde hatt mange kull med denne rasen, og som hadde hatt mange kull på annen rase og nå skulle ha med denne rasen. De vi kjøpte av var så definitivt de som ga best inntrykk av tanker rundt kombinasjonen som hadde blitt gjort og opplegget for valpetida. Jeg angrer ikke, har fått en strålende hund og har veldig god kontakt med oppdretter per i dag. De andre er nok også flinke, men det var med disse uerfarne vi fikk best kontakt og viktigst av alt, det var her vi likte foreldredyrene best. Og det gjør jeg fortsatt :) Er flere ting som teller inn på om oppdretter er seriøse og flinke enn antall tidligere kull :)

  • Like 1
Skrevet

Vel.. I utgangspunktet er ikke det i seg selv et problem at noen er "nye i gamet". Men jeg, som antakelig er den største raseentusiasten på dette forumet, har nå mine meninger om hva jeg liker og ikke, og det avhenger vel så mye av holdninger, hunder osv. En som er ny kan like godt ha bra hunder som noen annen.

Jeg velger å ikke uttykke hva jeg synes om den ene eller den andre i pos eller neg forstand her. Du må gjerne sende meg en PM om du lurer på noe eller om du vil ha innspill... jeg har i alle fall vært aktiv i miljøet i nærmere 9 år nå og er lidenskapelig opptatt av rasen. :)

På et generelt grunnlag vil jeg si at jeg personlig foretrekker at en oppdretter har mål og fremtidsvisjoner for sitt oppdrett. Å bare ha ett kull er ikke helt min stil. Jeg ville drevet oppdrett for å kunne være med å forme rasen i henhold til hvordan jeg tolker rasestandarden og hva jeg liker. Det er ikke gjort med ett, to eller tre kull, men krever en langsiktig plan. Men sånn er jo folk ulike. Et kull fra kjøkkenoppdrett kan og få fine valper, ingen tvil om det. Men det ligger mer bak i forhold til det jeg tenker på. Man må vurdere hva man ønsker fra oppdretter og av valpekullet som planlegges. Det som fungerer for en fungerer ikke nødvendig vis for en annen, uten at noe er "feil". Ellers er jeg i prinsippet enig med malamuten. Sosialiseringen og oppfølging er vel så viktig som antall kull for deg som valpekjøper!

Beklager mye bla bla.. jeg er ikke så god på multitasking!

Skrevet

Jeg tenker at alle må jo begynne et sted. Det er ingen som starter med 10 års erfaring med oppdrett, selv om noen er så heldige å få være med på fødsel, valpestell osv. hos oppdrettere de kjenner før de evt. starter selv.

Som flere her sier, det viktige er valg av foreldrehunder, og hvilken kunnskap og holdninger oppdretter sitter inne med. Disse har jo åpenbart en mer erfaren oppdretter i ryggen, noe som for meg ihvertfall ville vært en trygghet.

Uten at jeg vet noe overhodet om denne oppdretteren så ville jeg i utgangspunktet ikke hatt noe problem med å kjøpe hund fra en som hadde sitt første kull, selv om jeg nok hadde vært nøyere med å stille spørsmål om planer for valpetiden, tankene bak osv.

Skrevet

Jeg hadde besøkt dem, og spurt og gravd om alt mulig. Da vil du garantert få god eller dårlig magefølelse på dem etter hvert :)

Skrevet
Jeg tenker at alle må jo begynne et sted. Det er ingen som starter med 10 års erfaring med oppdrett, selv om noen er så heldige å få være med på fødsel, valpestell osv. hos oppdrettere de kjenner før de evt. starter selv.

Som flere her sier, det viktige er valg av foreldrehunder, og hvilken kunnskap og holdninger oppdretter sitter inne med. Disse har jo åpenbart en mer erfaren oppdretter i ryggen, noe som for meg ihvertfall ville vært en trygghet.

Uten at jeg vet noe overhodet om denne oppdretteren så ville jeg i utgangspunktet ikke hatt noe problem med å kjøpe hund fra en som hadde sitt første kull, selv om jeg nok hadde vært nøyere med å stille spørsmål om planer for valpetiden, tankene bak osv.

Men det er forskjell på om man definerer seg som oppdretter som skal ha sitt første kull og på "kjøkkenoppdretter". Synes jeg, da. Enig i at alle må begynne et sted, men NÅR det er greit å begynne og andre spørsmål er allikevel med på å utgjøre ulike typer "oppdrett", og om det er okey, synes jeg..

Men jeg synes forsåvidt ikke det burde vært linket til oppdretter i denne tråden, da det gjør dette vanskelig å diskutere på generelt grunnlag.

Skrevet

Jeg har kjøpt en hund fra en oppdretters 2. kull. Denne oppdretteren har jeg veldig god kontakt med og absolutt ikke noe å utsette på. Det har jeg heller ikke på mine andre hunders oppdretter altså, men han har hatt et aktivt oppdrett av rasen i 17 år så er neppe uerfaren ;)

Selv har jeg bare hatt et valpekull, men har hatt rasen i 19 år, interesse for rasen ennå lenger og interesse for hund så lenge jeg kan huske. Jeg har oppdrettet ca 40 kull med kattunger (rasekatter) og vil vel ikke akkurat kalle meg uerfaren fordi om jeg bare har hatt 1 kull valper. Men selvsagt er det forskjell på hund og katt, så all "kattekunnskap" er ikke direkte overførbar til hund. Og uansett hvor lenge man har holdt på vil man alltid ha mer å lære.

En uerfaren oppdretter kan være en veldig bra oppdretter, men det er alltid en fordel om de har et nettverk rundt seg av en/noen erfarne. For spørsmål VIL dukke opp i hopetall for alle uerfarne, og innimellom for de erfarne. Spesielt dersom de ønsker å gjøre dette så bra som mulig.

Jeg ville gått frem som med en hvilken som helst oppdretter, spurt og gravd om alt mulig for å danne meg et bilde av de som oppdrettere. Dersom de ikke kan svare på spørsmål som JEG mener enhver oppdretter bør kunne svare på, ja så utgår vedkommende. Et par slike spørsmål er f.eks. hva som er målet med kombinasjonen og hvorfor de mener at nettopp de hundene er en god kombinasjon. Det er overraskende mange - både erfarne og uerfarne - som enten ikke kan svare eller kommer med overflatisk pjatt som at hunden har x antall titler av ymse slag.

Skrevet

Det er noen oppdrettere som har lang erfaring som ikke er dyktige og som avler over lav sko. Og du har de som er ferske, som har satt seg godt inn i avl og som gjør det rett fra starten av. Men alle må jo begynne en plass og man er jo mer uerfaren i startfasen. Ville ikke avskrivd en oppdretter bare pga det er første kull men om de ikke kan svare for seg på helse, kombo og generelle spm ville jeg vel begynt å lure :) Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

  • Like 1
Skrevet

Det spørs jo egentlig helt på hvor mye erfaring man har selv og ikke minst hva man legger i hundekjøp. Er man i stand til å sile på en måte man selv kan gå god for, så blir oppdretter sekundært i jakten etter den hunden man har de beste forutsetninger med. Forutsetningen er at det drives på en etisk måte man er trygg på å støtte med sine penger.

  • Like 1
Skrevet

Det fins folk som har holdt på med en hund i 10-30 år og har sitt første kull, og folk som er på sitt 5 kull etter 1 år med hund (bare til å kjøpe en haug med voksene hunder så blir man fort "erfaren".)

Snakk heller med personen, hør på kunnskapen, hvilken planer de har, hva slags kontrakt de tenker bruke/utforme, evt hva de tenker stille opp med av hjelp osv osv.

Guest Belgerpia
Skrevet
Har gjort grundig research rundt portogisisk vannhund og sett på flere oppdrettere. Vurderer denne oppdretteren, men er usikker pga det er deres første kull som oppdretter. Hundene som har parret seg er fòrhunder fra en Ke nnel som har drevet med oppdrett siden 1992, og de har vært med på å velge hvilken hann som egnet seg til tispa, men det er de nye oppdretterene som skal ta seg av valpene uten hjelp fra kennelen. Valper skal jo utsettes for veldig mange forskjellige situasjoner før de fyller 8 uker, så er vel derfor jeg er litt usikker når noen skal prøve seg med sitt første hundekull. Er det noen grunn til å være bekrymet skulle jeg velge å gå for denne løsningen?

Nå er jeg av den oppfatningen at svært mange starter oppdrett altfor tidlig. De kjøper seg hund, av en eller annen rase (den biten er jo ofte relativt tilfeldig), og så finner de ut at de skal bli oppdrettere. Tispa runder to, blir paret og så legges det ut i det vide og det brede om hvor flott og fantastisk denne kombinasjonen er uten at de egentlig har filla peiling på hva de snakker om. Fordi rasekunnskapen mangler, og den mangler ofte fullstendig - spør du de om linjer så kan de kanskje klare å gjengi det "mentor" har sagt, men spør du inngående om dette og hint så blir de ofte helt blanke i blikket og får noja.

Skal man drive oppdrett så skal man som ett minimum ha god kunnskap om rasen generelt og om linjene man avler på - etter min mening så bør man ha litt mer enn ett par års erfaring med rasen også (og da mener jeg at to år på utstillinger er ikke nok).

Men det er meg.

Jeg hadde forøvrig min rase i ti år før jeg hadde mitt første kull, og selv da følte jeg at jeg langtfra visste nok - selv etter over tjue år med rasen føler jeg at jeg ikke har den fulle og hele oversikt selv om jeg er (eller var inntil for ett par år siden) langt over gjennomsnittlig interessert i rasen.

Så nei - det er ikke alltid noe pluss å kjøpe valp fra førstegangsoppdrettere.

Jeg ville sjekket rundtom i rasemijøet om linjene fra kombinasjone, good and bad - og så ville jeg utsatt de for tredjegradsforhør i forhold til hvilken kunnskap de har om rasen og linjer. Får du ikke svarene du leter etter - rygg unna.

Skrevet

De to vi har i hus nå, er fra oppdretterenes 1 og 2 kull, så vi er tydeligvis ikke så nøye på akkurat den biten her i huset.

Skal man drive oppdrett så skal man som ett minimum ha god kunnskap om rasen generelt og om linjene man avler på - etter min mening så bør man ha litt mer enn ett par års erfaring med rasen også (og da mener jeg at to år på utstillinger er ikke nok).

Men det er meg.

Med sånne kriterier, kan jeg bare skrinlegge planene om å ha et kull på Leah, vi har hatt mellompuddel i 10 mnd nå vi. Det blir rett nok en 3 år med rasen innen hun pares, men allikevel.

Guest Belgerpia
Skrevet
De to vi har i hus nå, er fra oppdretterenes 1 og 2 kull, så vi er tydeligvis ikke så nøye på akkurat den biten her i huset.

Med sånne kriterier, kan jeg bare skrinlegge planene om å ha et kull på Leah, vi har hatt mellompuddel i 10 mnd nå vi. Det blir rett nok en 3 år med rasen innen hun pares, men allikevel.

Nå nevner jeg vel "litt over gjennomsnittlig interessert" også eller? Det er forskjell på noen som bare skaffer seg en hund og skal bli oppdretter og folk som deg som finner hannhunder og sjekker linjer før valpen man skal ha i hus er født liksom.

Skrevet
Nå nevner jeg vel "litt over gjennomsnittlig interessert" også eller? Det er forskjell på noen som bare skaffer seg en hund og skal bli oppdretter og folk som deg som finner hannhunder og sjekker linjer før valpen man skal ha i hus er født liksom.

Hmm.. Mulig jeg ser dårlig (brillene ligger på soverommet :P ), men nei.. Ikke som jeg kan se?

Nå er jeg av den oppfatningen at svært mange starter oppdrett altfor tidlig. De kjøper seg hund, av en eller annen rase (den biten er jo ofte relativt tilfeldig), og så finner de ut at de skal bli oppdrettere. Tispa runder to, blir paret og så legges det ut i det vide og det brede om hvor flott og fantastisk denne kombinasjonen er uten at de egentlig har filla peiling på hva de snakker om. Fordi rasekunnskapen mangler, og den mangler ofte fullstendig - spør du de om linjer så kan de kanskje klare å gjengi det "mentor" har sagt, men spør du inngående om dette og hint så blir de ofte helt blanke i blikket og får noja.

Skal man drive oppdrett så skal man som ett minimum ha god kunnskap om rasen generelt og om linjene man avler på - etter min mening så bør man ha litt mer enn ett par års erfaring med rasen også (og da mener jeg at to år på utstillinger er ikke nok).

Men det er meg.

Jeg hadde forøvrig min rase i ti år før jeg hadde mitt første kull, og selv da følte jeg at jeg langtfra visste nok - selv etter over tjue år med rasen føler jeg at jeg ikke har den fulle og hele oversikt selv om jeg er (eller var inntil for ett par år siden) langt over gjennomsnittlig interessert i rasen.

Så nei - det er ikke alltid noe pluss å kjøpe valp fra førstegangsoppdrettere.

Jeg ville sjekket rundtom i rasemijøet om linjene fra kombinasjone, good and bad - og så ville jeg utsatt de for tredjegradsforhør i forhold til hvilken kunnskap de har om rasen og linjer. Får du ikke svarene du leter etter - rygg unna.

Jeg uthever jeg, og jeg syns du er ganske tydelig på at man ikke burde ha et kull på ei tispe så fort hun er gammel nok (nå planlegger ikke jeg noe kull på Leah før i 2015, da vil hun være 3 år, men allikevel), uten å ha gjennomgående kjennskap til linjer og rasen. Jeg skal ikke skryte på meg å ha noe av det, men jeg regner med å ha Malin i ryggen (som til nå har oppdrettet 2, straks 3 kull, og som kanskje rekker et par til før den tid). Jeg kan dog ikke garantere at jeg ikke vil gjengi hva mentor (Malin) har sagt, eller at jeg blir blank i øya om noen spør inngående om dette og hint.

Og før noen (nevner ingen navn) mener atter en gang at jeg alltid må gjøre diskusjoner personlige, så nei.. Jeg tar det ikke spesielt personlig, jeg bruker meg og mine hunder som et eksempel på at ting nødvendigvis ikke er sort/hvitt. Jeg tør til og med å hevde at jeg har ganske mye erfaring, helt uten å ha avlet et kull enda, med oppdrett, selv om jeg ikke nødvendigvis veit alt jeg bør vite om mellompudler enda..

Skrevet
Og før noen (nevner ingen navn) mener atter en gang at jeg alltid må gjøre diskusjoner personlige, så nei.. Jeg tar det ikke spesielt personlig, jeg bruker meg og mine hunder som et eksempel på at ting nødvendigvis ikke er sort/hvitt. Jeg tør til og med å hevde at jeg har ganske mye erfaring, helt uten å ha avlet et kull enda, med oppdrett, selv om jeg ikke nødvendigvis veit alt jeg bør vite om mellompudler enda..

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Generaliseringer vil aldri stemme. Det er bra påpeke det, for avl, oppdrett og oppdrettere vil alltid være et skjønnsspørsmål og det er få ting som konsekvent skiller de useriøse fra de seriøse. Dessverre og heldigvis.

Jeg husker en gang at en oppdretter her inne skrev at valpekjøpere var et nødvendig onde, og jeg skjønner den innmari godt faktisk. jeg kunne godt ha kjøpt valp fra en oppdretter som tenker slik, selv om det på papiret ser ganske stygt ut.

Jeg personlig tenker at oppdretter er ikke så innmari viktig for min egen del, jeg kan selv noen ganger tenke at oppdretter er et nødvendig onde som jeg må forholde meg til for å få det jeg ønsker meg. Det ser jo stygt ut det også, men det er ikke ment sånn. Jeg er jo takknemlig at de gjør den jobben for meg også, men jeg trenger dem ikke til mer enn det.

Det kriterie jeg setter høyest er å tenke gjennom hva slags type oppdrett er det jeg ønsker å støtte med mine penger. Hvilke oppdrettere vil jeg sponse slik at de kan fortsette å produsere valper? Om det er første, andre eller søttiåttende kull er litt sekundært, det blir et litt tilfeldig kriterie som aldri kan belyse helheten.

Skrevet
Det kriterie jeg setter høyest er å tenke gjennom hva slags type oppdrett er det jeg ønsker å støtte med mine penger. Hvilke oppdrettere vil jeg sponse slik at de kan fortsette å produsere valper? Om det er første, andre eller søttiåttende kull er litt sekundært, det blir et litt tilfeldig kriterie som aldri kan belyse helheten.

Nettopp dette er i alle fall mitt poeng. Jeg er såpass teit at jeg vil påstå at den dagen jeg velger å ha mitt første portiskull er jeg erfaren med rasen, har klare mål og avler med en mening i bakhodet. Så selv om det blir mitt første kull betyr ikke det at jeg er nybegynner. MEN det er noen som klassifiserer seg selv som "kjøkkenoppdrettere" og som vil "prøve seg som oppdretter". Den type formuleringer indikerer en mangel på genuin raseinteresse og ordentlige mål med oppdrettet i mine øyne. Selv om hundene som brukes av slike oppdrettere kan være gode ville allikevel ikke JEG ha kjøpt valp fra en slik oppdretter, som driver en type oppdrett jeg ikke er spesielt begeistret for, spesielt i teorien. Og om man er ny i gamet med det å ha hund og kjøper valp fra slikt oppdrett - hvem skal følge opp, svare på spm, hjelpe med pelsen osv? For meg er ikke det så nøye nå som jeg kan en del om rasen min, men den oppfølging jeg har fått fra "min" oppdretter opp gjennom har vært gull verdt!

Om det gir mening?

Skrevet
Nettopp dette er i alle fall mitt poeng. Jeg er såpass teit at jeg vil påstå at den dagen jeg velger å ha mitt første portiskull er jeg erfaren med rasen, har klare mål og avler med en mening i bakhodet. Så selv om det blir mitt første kull betyr ikke det at jeg er nybegynner. MEN det er noen som klassifiserer seg selv som "kjøkkenoppdrettere" og som vil "prøve seg som oppdretter". Den type formuleringer indikerer en mangel på genuin raseinteresse og ordentlige mål med oppdrettet i mine øyne. Selv om hundene som brukes av slike oppdrettere kan være gode ville allikevel ikke JEG ha kjøpt valp fra en slik oppdretter, som driver en type oppdrett jeg ikke er spesielt begeistret for, spesielt i teorien. Og om man er ny i gamet med det å ha hund og kjøper valp fra slikt oppdrett - hvem skal følge opp, svare på spm, hjelpe med pelsen osv? For meg er ikke det så nøye nå som jeg kan en del om rasen min, men den oppfølging jeg har fått fra "min" oppdretter opp gjennom har vært gull verdt!

Om det gir mening?

Jeg tenker at det finnes marked for mange forskjellige typer oppdrettere og at det er helt greit. Jeg trenger ikke en oppdretter til å svare på spørsmål, jeg trenger ikke en som er tilgjengelig, jeg trenger kun en oppdretter som produserer det jeg vil ha og ellers lar meg være stort sett i fred. Andre trenger andre ting, eller rett og slett ønsker helt andre ting fra en oppdretter om det så er første eller femte gang se kjøper seg valp, og det er helt greit det også.

Markedet er altfor stort til at det kan dekkes av oppdrettere som f.eks JeanetteH (for å ta et eksempel vi alle kjenner til), som er nøye, gjennomtenkt, pertentelig, perfektsjonist og in it for the long run. Det er for få slike oppdrettere til at de klarer å produsere nok valper. Så jeg tror faktisk vi trenger kjøkkenoppdretterne også, som produserer bra nok hunder til at gjennomsnittseiere er fornøyde med dem. For husk også at vi har veldig forskjellige krav vi hundenerder, sammenlignet med familiehundeierne som det tross alt finnes mange mange flere av. Våre krav er hverken bedre eller mer riktige enn naboens, de er bare annerledes.

Klart at det store målet bør være at det alltid blir produsert rasehunder av god kvalitet, men vi kommer neppe dit noen gang. Et mer realistisk mål må være å produsere hunder som kjøperne og resten av samfunnet kan trives med.

Det siste klarer ofte en førstegangsoppdretter uten den brennende interessen like godt som den har drevet i tiår.

Så jeg tenker at vi kan ha plass til mange typer oppdrettere i Norge, ikke bare de som er aller best, strengest og mest erfarne. Jeg tror vi er helt avhengig av det, for vi vil jo alle at vi skal ha et utbredt og harmonisk hundehold her i landet.

Det vi ikke har plass til er valpefabrikker som produserer på profitt og ikke har god kvalitetssikring på plass i det de produserer.

Jeg tenker at vi hundenerder har innmari høye krav og det er selvsagt veldig bra og flott, for håpet er jo at det er med å høyne standarden innen rasene vi velger oss. Men vi kan ikke forvente at alle andre rundt oss har de samme kravene.

Hm. Jeg er usikker på om jeg er on topic eller way off nå, så jeg tror jeg stopper der.

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Vel - 2ne - du er ikke så kørka at du ikke skjønner hva jeg mener så jeg gidder bare ikke å diskutere det mer. Om du velger å tro at jeg mener du er inkompetent så får får du jo bare tro det.

Skrevet
Vel - 2ne - du er ikke så kørka at du ikke skjønner hva jeg mener så jeg gidder bare ikke å diskutere det mer. Om du velger å tro at jeg mener du er inkompetent så får får du jo bare tro det.

Søte Belgerpia, as I said, jeg tar det ikke spesielt personlig, jeg bare sier at det er ikke nødvendigvis sort/hvitt. Man må ikke være uerfaren selv om man har ei ung tispe i en ny rase og ikke hatt valper før, liksom.

--

Jeg tenker forøvrig at målet mitt er å bli en sånn oppdretter jeg kunne tenkt meg å kjøpe valp fra selv, og de kullene jeg kommer til å produsere er for min del - valpekjøpere blir et "nødvendig onde" jeg må forholde meg til fordi det sjeldent det kommer bare en valp i et kull.

Skrevet
Jeg tenker forøvrig at målet mitt er å bli en sånn oppdretter jeg kunne tenkt meg å kjøpe valp fra selv, og de kullene jeg kommer til å produsere er for min del - valpekjøpere blir et "nødvendig onde" jeg må forholde meg til fordi det sjeldent det kommer bare en valp i et kull.

Jepp, det er akkurat det. Noen må ta seg av biproduktene liksom. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...