Hund fra uerfaren oppdretter?

[Rurushu]

Har gjort grundig research rundt portogisisk vannhund og sett på flere oppdrettere. Vurderer denne oppdretteren, men er usikker pga det er deres første kull som oppdretter. Hundene som har parret seg er fòrhunder fra en Ke nnel som har drevet med oppdrett siden 1992, og de har vært med på å velge hvilken hann som egnet seg til tispa, men det er de nye oppdretterene som skal ta seg av valpene uten hjelp fra kennelen. Valper skal jo utsettes for veldig mange forskjellige situasjoner før de fyller 8 uker, så er vel derfor jeg er litt usikker når noen skal prøve seg med sitt første hundekull. Er det noen grunn til å være bekrymet skulle jeg velge å gå for denne løsningen?

Endret 11. Februar 2013 av SoppenCamilla
Tatt vekk linker til oppdrettere, diskusjonen fortsetter på sak, ikke spesifikke personer.

[Djervekvinnen]

Jeg ville tatt en prat med dem, for da får man et bedre inntrykk av personene. Man kan spørre mye om deres mål og tanker om avelen og hva de ønsker i ett kull, ja få en feeling på hvor seriøse dem er. Det er alltid en første gang for alle, og det trenger ikke å bety at det er dårlig. Det virker som om at de har erfarne folk i ryggen, og det er viktig. Det viktigste er hundene de skal bruke i avelen. Undersøk dem best. Og så bli litt kjent med personene

Lykke til!

[Malamuten]

Det som er viktig her er jo hvem foreldrene til valpene er og hvilke kvaliteter de har(evt ikke har) og hva oppdretter gjør med valpene frem mot salg, ikke hvor mange kull de har hatt før. Snakk med dem, spør hva de har gjort osv, sjekk hundene og høres det bra ut så er det nok helt greit.

[Aslan]

Jeg kjøpte fra noen som hadde sitt første kull, og angrer ikke. Jeg var i kontakt med oppdrettere som hadde hatt mange kull med denne rasen, og som hadde hatt mange kull på annen rase og nå skulle ha med denne rasen. De vi kjøpte av var så definitivt de som ga best inntrykk av tanker rundt kombinasjonen som hadde blitt gjort og opplegget for valpetida. Jeg angrer ikke, har fått en strålende hund og har veldig god kontakt med oppdretter per i dag. De andre er nok også flinke, men det var med disse uerfarne vi fikk best kontakt og viktigst av alt, det var her vi likte foreldredyrene best. Og det gjør jeg fortsatt Er flere ting som teller inn på om oppdretter er seriøse og flinke enn antall tidligere kull

[Maria]

Vel.. I utgangspunktet er ikke det i seg selv et problem at noen er "nye i gamet". Men jeg, som antakelig er den største raseentusiasten på dette forumet, har nå mine meninger om hva jeg liker og ikke, og det avhenger vel så mye av holdninger, hunder osv. En som er ny kan like godt ha bra hunder som noen annen.

Jeg velger å ikke uttykke hva jeg synes om den ene eller den andre i pos eller neg forstand her. Du må gjerne sende meg en PM om du lurer på noe eller om du vil ha innspill... jeg har i alle fall vært aktiv i miljøet i nærmere 9 år nå og er lidenskapelig opptatt av rasen.

På et generelt grunnlag vil jeg si at jeg personlig foretrekker at en oppdretter har mål og fremtidsvisjoner for sitt oppdrett. Å bare ha ett kull er ikke helt min stil. Jeg ville drevet oppdrett for å kunne være med å forme rasen i henhold til hvordan jeg tolker rasestandarden og hva jeg liker. Det er ikke gjort med ett, to eller tre kull, men krever en langsiktig plan. Men sånn er jo folk ulike. Et kull fra kjøkkenoppdrett kan og få fine valper, ingen tvil om det. Men det ligger mer bak i forhold til det jeg tenker på. Man må vurdere hva man ønsker fra oppdretter og av valpekullet som planlegges. Det som fungerer for en fungerer ikke nødvendig vis for en annen, uten at noe er "feil". Ellers er jeg i prinsippet enig med malamuten. Sosialiseringen og oppfølging er vel så viktig som antall kull for deg som valpekjøper!

Beklager mye bla bla.. jeg er ikke så god på multitasking!

[simira]

Jeg tenker at alle må jo begynne et sted. Det er ingen som starter med 10 års erfaring med oppdrett, selv om noen er så heldige å få være med på fødsel, valpestell osv. hos oppdrettere de kjenner før de evt. starter selv.

Som flere her sier, det viktige er valg av foreldrehunder, og hvilken kunnskap og holdninger oppdretter sitter inne med. Disse har jo åpenbart en mer erfaren oppdretter i ryggen, noe som for meg ihvertfall ville vært en trygghet.

Uten at jeg vet noe overhodet om denne oppdretteren så ville jeg i utgangspunktet ikke hatt noe problem med å kjøpe hund fra en som hadde sitt første kull, selv om jeg nok hadde vært nøyere med å stille spørsmål om planer for valpetiden, tankene bak osv.

[jma]

Jeg hadde besøkt dem, og spurt og gravd om alt mulig. Da vil du garantert få god eller dårlig magefølelse på dem etter hvert

[Maria]

Jeg tenker at alle må jo begynne et sted. Det er ingen som starter med 10 års erfaring med oppdrett, selv om noen er så heldige å få være med på fødsel, valpestell osv. hos oppdrettere de kjenner før de evt. starter selv.

Som flere her sier, det viktige er valg av foreldrehunder, og hvilken kunnskap og holdninger oppdretter sitter inne med. Disse har jo åpenbart en mer erfaren oppdretter i ryggen, noe som for meg ihvertfall ville vært en trygghet.

Uten at jeg vet noe overhodet om denne oppdretteren så ville jeg i utgangspunktet ikke hatt noe problem med å kjøpe hund fra en som hadde sitt første kull, selv om jeg nok hadde vært nøyere med å stille spørsmål om planer for valpetiden, tankene bak osv.

Men det er forskjell på om man definerer seg som oppdretter som skal ha sitt første kull og på "kjøkkenoppdretter". Synes jeg, da. Enig i at alle må begynne et sted, men NÅR det er greit å begynne og andre spørsmål er allikevel med på å utgjøre ulike typer "oppdrett", og om det er okey, synes jeg..

Men jeg synes forsåvidt ikke det burde vært linket til oppdretter i denne tråden, da det gjør dette vanskelig å diskutere på generelt grunnlag.

[SoppenCamilla]

Har fjernet linkene til spesifikke oppdrettere i startinnlegget, slik at det ikke blir en diskusjon som går på person. Diskusjonen kan fortsette på generelt grunnlag.

Moderator SoppenCamilla

[Snøfrost]

Jeg har kjøpt en hund fra en oppdretters 2. kull. Denne oppdretteren har jeg veldig god kontakt med og absolutt ikke noe å utsette på. Det har jeg heller ikke på mine andre hunders oppdretter altså, men han har hatt et aktivt oppdrett av rasen i 17 år så er neppe uerfaren

Selv har jeg bare hatt et valpekull, men har hatt rasen i 19 år, interesse for rasen ennå lenger og interesse for hund så lenge jeg kan huske. Jeg har oppdrettet ca 40 kull med kattunger (rasekatter) og vil vel ikke akkurat kalle meg uerfaren fordi om jeg bare har hatt 1 kull valper. Men selvsagt er det forskjell på hund og katt, så all "kattekunnskap" er ikke direkte overførbar til hund. Og uansett hvor lenge man har holdt på vil man alltid ha mer å lære.

En uerfaren oppdretter kan være en veldig bra oppdretter, men det er alltid en fordel om de har et nettverk rundt seg av en/noen erfarne. For spørsmål VIL dukke opp i hopetall for alle uerfarne, og innimellom for de erfarne. Spesielt dersom de ønsker å gjøre dette så bra som mulig.

Jeg ville gått frem som med en hvilken som helst oppdretter, spurt og gravd om alt mulig for å danne meg et bilde av de som oppdrettere. Dersom de ikke kan svare på spørsmål som JEG mener enhver oppdretter bør kunne svare på, ja så utgår vedkommende. Et par slike spørsmål er f.eks. hva som er målet med kombinasjonen og hvorfor de mener at nettopp de hundene er en god kombinasjon. Det er overraskende mange - både erfarne og uerfarne - som enten ikke kan svare eller kommer med overflatisk pjatt som at hunden har x antall titler av ymse slag.

[Sbtlita]

Det er noen oppdrettere som har lang erfaring som ikke er dyktige og som avler over lav sko. Og du har de som er ferske, som har satt seg godt inn i avl og som gjør det rett fra starten av. Men alle må jo begynne en plass og man er jo mer uerfaren i startfasen. Ville ikke avskrivd en oppdretter bare pga det er første kull men om de ikke kan svare for seg på helse, kombo og generelle spm ville jeg vel begynt å lure Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

[Debbie]

Jeg har brent meg på ny og ung oppdretter så jeg ville vært varsom. Men som andre sier: folk må jo begynne et sted.

[Mari]

Det spørs jo egentlig helt på hvor mye erfaring man har selv og ikke minst hva man legger i hundekjøp. Er man i stand til å sile på en måte man selv kan gå god for, så blir oppdretter sekundært i jakten etter den hunden man har de beste forutsetninger med. Forutsetningen er at det drives på en etisk måte man er trygg på å støtte med sine penger.

[Guest Jonna]

Det fins folk som har holdt på med en hund i 10-30 år og har sitt første kull, og folk som er på sitt 5 kull etter 1 år med hund (bare til å kjøpe en haug med voksene hunder så blir man fort "erfaren".)

Snakk heller med personen, hør på kunnskapen, hvilken planer de har, hva slags kontrakt de tenker bruke/utforme, evt hva de tenker stille opp med av hjelp osv osv.

[Guest Belgerpia]

Har gjort grundig research rundt portogisisk vannhund og sett på flere oppdrettere. Vurderer denne oppdretteren, men er usikker pga det er deres første kull som oppdretter. Hundene som har parret seg er fòrhunder fra en Ke nnel som har drevet med oppdrett siden 1992, og de har vært med på å velge hvilken hann som egnet seg til tispa, men det er de nye oppdretterene som skal ta seg av valpene uten hjelp fra kennelen. Valper skal jo utsettes for veldig mange forskjellige situasjoner før de fyller 8 uker, så er vel derfor jeg er litt usikker når noen skal prøve seg med sitt første hundekull. Er det noen grunn til å være bekrymet skulle jeg velge å gå for denne løsningen?

Nå er jeg av den oppfatningen at svært mange starter oppdrett altfor tidlig. De kjøper seg hund, av en eller annen rase (den biten er jo ofte relativt tilfeldig), og så finner de ut at de skal bli oppdrettere. Tispa runder to, blir paret og så legges det ut i det vide og det brede om hvor flott og fantastisk denne kombinasjonen er uten at de egentlig har filla peiling på hva de snakker om. Fordi rasekunnskapen mangler, og den mangler ofte fullstendig - spør du de om linjer så kan de kanskje klare å gjengi det "mentor" har sagt, men spør du inngående om dette og hint så blir de ofte helt blanke i blikket og får noja.

Skal man drive oppdrett så skal man som ett minimum ha god kunnskap om rasen generelt og om linjene man avler på - etter min mening så bør man ha litt mer enn ett par års erfaring med rasen også (og da mener jeg at to år på utstillinger er ikke nok).

Men det er meg.

Jeg hadde forøvrig min rase i ti år før jeg hadde mitt første kull, og selv da følte jeg at jeg langtfra visste nok - selv etter over tjue år med rasen føler jeg at jeg ikke har den fulle og hele oversikt selv om jeg er (eller var inntil for ett par år siden) langt over gjennomsnittlig interessert i rasen.

Så nei - det er ikke alltid noe pluss å kjøpe valp fra førstegangsoppdrettere.

Jeg ville sjekket rundtom i rasemijøet om linjene fra kombinasjone, good and bad - og så ville jeg utsatt de for tredjegradsforhør i forhold til hvilken kunnskap de har om rasen og linjer. Får du ikke svarene du leter etter - rygg unna.

[Guest 2ne]

De to vi har i hus nå, er fra oppdretterenes 1 og 2 kull, så vi er tydeligvis ikke så nøye på akkurat den biten her i huset.

Skal man drive oppdrett så skal man som ett minimum ha god kunnskap om rasen generelt og om linjene man avler på - etter min mening så bør man ha litt mer enn ett par års erfaring med rasen også (og da mener jeg at to år på utstillinger er ikke nok).

Men det er meg.

Med sånne kriterier, kan jeg bare skrinlegge planene om å ha et kull på Leah, vi har hatt mellompuddel i 10 mnd nå vi. Det blir rett nok en 3 år med rasen innen hun pares, men allikevel.

[Guest Belgerpia]

De to vi har i hus nå, er fra oppdretterenes 1 og 2 kull, så vi er tydeligvis ikke så nøye på akkurat den biten her i huset.

Med sånne kriterier, kan jeg bare skrinlegge planene om å ha et kull på Leah, vi har hatt mellompuddel i 10 mnd nå vi. Det blir rett nok en 3 år med rasen innen hun pares, men allikevel.

Nå nevner jeg vel "litt over gjennomsnittlig interessert" også eller? Det er forskjell på noen som bare skaffer seg en hund og skal bli oppdretter og folk som deg som finner hannhunder og sjekker linjer før valpen man skal ha i hus er født liksom.

[Guest 2ne]

Nå nevner jeg vel "litt over gjennomsnittlig interessert" også eller? Det er forskjell på noen som bare skaffer seg en hund og skal bli oppdretter og folk som deg som finner hannhunder og sjekker linjer før valpen man skal ha i hus er født liksom.

Hmm.. Mulig jeg ser dårlig (brillene ligger på soverommet ), men nei.. Ikke som jeg kan se?

Nå er jeg av den oppfatningen at svært mange starter oppdrett altfor tidlig. De kjøper seg hund, av en eller annen rase (den biten er jo ofte relativt tilfeldig), og så finner de ut at de skal bli oppdrettere. Tispa runder to, blir paret og så legges det ut i det vide og det brede om hvor flott og fantastisk denne kombinasjonen er uten at de egentlig har filla peiling på hva de snakker om. Fordi rasekunnskapen mangler, og den mangler ofte fullstendig - spør du de om linjer så kan de kanskje klare å gjengi det "mentor" har sagt, men spør du inngående om dette og hint så blir de ofte helt blanke i blikket og får noja.

Skal man drive oppdrett så skal man som ett minimum ha god kunnskap om rasen generelt og om linjene man avler på - etter min mening så bør man ha litt mer enn ett par års erfaring med rasen også (og da mener jeg at to år på utstillinger er ikke nok).

Men det er meg.

Jeg hadde forøvrig min rase i ti år før jeg hadde mitt første kull, og selv da følte jeg at jeg langtfra visste nok - selv etter over tjue år med rasen føler jeg at jeg ikke har den fulle og hele oversikt selv om jeg er (eller var inntil for ett par år siden) langt over gjennomsnittlig interessert i rasen.

Så nei - det er ikke alltid noe pluss å kjøpe valp fra førstegangsoppdrettere.

Jeg ville sjekket rundtom i rasemijøet om linjene fra kombinasjone, good and bad - og så ville jeg utsatt de for tredjegradsforhør i forhold til hvilken kunnskap de har om rasen og linjer. Får du ikke svarene du leter etter - rygg unna.

Jeg uthever jeg, og jeg syns du er ganske tydelig på at man ikke burde ha et kull på ei tispe så fort hun er gammel nok (nå planlegger ikke jeg noe kull på Leah før i 2015, da vil hun være 3 år, men allikevel), uten å ha gjennomgående kjennskap til linjer og rasen. Jeg skal ikke skryte på meg å ha noe av det, men jeg regner med å ha Malin i ryggen (som til nå har oppdrettet 2, straks 3 kull, og som kanskje rekker et par til før den tid). Jeg kan dog ikke garantere at jeg ikke vil gjengi hva mentor (Malin) har sagt, eller at jeg blir blank i øya om noen spør inngående om dette og hint.

Og før noen (nevner ingen navn) mener atter en gang at jeg alltid må gjøre diskusjoner personlige, så nei.. Jeg tar det ikke spesielt personlig, jeg bruker meg og mine hunder som et eksempel på at ting nødvendigvis ikke er sort/hvitt. Jeg tør til og med å hevde at jeg har ganske mye erfaring, helt uten å ha avlet et kull enda, med oppdrett, selv om jeg ikke nødvendigvis veit alt jeg bør vite om mellompudler enda..

[Mari]

Og før noen (nevner ingen navn) mener atter en gang at jeg alltid må gjøre diskusjoner personlige, så nei.. Jeg tar det ikke spesielt personlig, jeg bruker meg og mine hunder som et eksempel på at ting nødvendigvis ikke er sort/hvitt. Jeg tør til og med å hevde at jeg har ganske mye erfaring, helt uten å ha avlet et kull enda, med oppdrett, selv om jeg ikke nødvendigvis veit alt jeg bør vite om mellompudler enda..

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Generaliseringer vil aldri stemme. Det er bra påpeke det, for avl, oppdrett og oppdrettere vil alltid være et skjønnsspørsmål og det er få ting som konsekvent skiller de useriøse fra de seriøse. Dessverre og heldigvis.

Jeg husker en gang at en oppdretter her inne skrev at valpekjøpere var et nødvendig onde, og jeg skjønner den innmari godt faktisk. jeg kunne godt ha kjøpt valp fra en oppdretter som tenker slik, selv om det på papiret ser ganske stygt ut.

Jeg personlig tenker at oppdretter er ikke så innmari viktig for min egen del, jeg kan selv noen ganger tenke at oppdretter er et nødvendig onde som jeg må forholde meg til for å få det jeg ønsker meg. Det ser jo stygt ut det også, men det er ikke ment sånn. Jeg er jo takknemlig at de gjør den jobben for meg også, men jeg trenger dem ikke til mer enn det.

Det kriterie jeg setter høyest er å tenke gjennom hva slags type oppdrett er det jeg ønsker å støtte med mine penger. Hvilke oppdrettere vil jeg sponse slik at de kan fortsette å produsere valper? Om det er første, andre eller søttiåttende kull er litt sekundært, det blir et litt tilfeldig kriterie som aldri kan belyse helheten.

[Maria]

Det kriterie jeg setter høyest er å tenke gjennom hva slags type oppdrett er det jeg ønsker å støtte med mine penger. Hvilke oppdrettere vil jeg sponse slik at de kan fortsette å produsere valper? Om det er første, andre eller søttiåttende kull er litt sekundært, det blir et litt tilfeldig kriterie som aldri kan belyse helheten.

Nettopp dette er i alle fall mitt poeng. Jeg er såpass teit at jeg vil påstå at den dagen jeg velger å ha mitt første portiskull er jeg erfaren med rasen, har klare mål og avler med en mening i bakhodet. Så selv om det blir mitt første kull betyr ikke det at jeg er nybegynner. MEN det er noen som klassifiserer seg selv som "kjøkkenoppdrettere" og som vil "prøve seg som oppdretter". Den type formuleringer indikerer en mangel på genuin raseinteresse og ordentlige mål med oppdrettet i mine øyne. Selv om hundene som brukes av slike oppdrettere kan være gode ville allikevel ikke JEG ha kjøpt valp fra en slik oppdretter, som driver en type oppdrett jeg ikke er spesielt begeistret for, spesielt i teorien. Og om man er ny i gamet med det å ha hund og kjøper valp fra slikt oppdrett - hvem skal følge opp, svare på spm, hjelpe med pelsen osv? For meg er ikke det så nøye nå som jeg kan en del om rasen min, men den oppfølging jeg har fått fra "min" oppdretter opp gjennom har vært gull verdt!

Om det gir mening?

[Mari]

Nettopp dette er i alle fall mitt poeng. Jeg er såpass teit at jeg vil påstå at den dagen jeg velger å ha mitt første portiskull er jeg erfaren med rasen, har klare mål og avler med en mening i bakhodet. Så selv om det blir mitt første kull betyr ikke det at jeg er nybegynner. MEN det er noen som klassifiserer seg selv som "kjøkkenoppdrettere" og som vil "prøve seg som oppdretter". Den type formuleringer indikerer en mangel på genuin raseinteresse og ordentlige mål med oppdrettet i mine øyne. Selv om hundene som brukes av slike oppdrettere kan være gode ville allikevel ikke JEG ha kjøpt valp fra en slik oppdretter, som driver en type oppdrett jeg ikke er spesielt begeistret for, spesielt i teorien. Og om man er ny i gamet med det å ha hund og kjøper valp fra slikt oppdrett - hvem skal følge opp, svare på spm, hjelpe med pelsen osv? For meg er ikke det så nøye nå som jeg kan en del om rasen min, men den oppfølging jeg har fått fra "min" oppdretter opp gjennom har vært gull verdt!

Om det gir mening?

Jeg tenker at det finnes marked for mange forskjellige typer oppdrettere og at det er helt greit. Jeg trenger ikke en oppdretter til å svare på spørsmål, jeg trenger ikke en som er tilgjengelig, jeg trenger kun en oppdretter som produserer det jeg vil ha og ellers lar meg være stort sett i fred. Andre trenger andre ting, eller rett og slett ønsker helt andre ting fra en oppdretter om det så er første eller femte gang se kjøper seg valp, og det er helt greit det også.

Markedet er altfor stort til at det kan dekkes av oppdrettere som f.eks JeanetteH (for å ta et eksempel vi alle kjenner til), som er nøye, gjennomtenkt, pertentelig, perfektsjonist og in it for the long run. Det er for få slike oppdrettere til at de klarer å produsere nok valper. Så jeg tror faktisk vi trenger kjøkkenoppdretterne også, som produserer bra nok hunder til at gjennomsnittseiere er fornøyde med dem. For husk også at vi har veldig forskjellige krav vi hundenerder, sammenlignet med familiehundeierne som det tross alt finnes mange mange flere av. Våre krav er hverken bedre eller mer riktige enn naboens, de er bare annerledes.

Klart at det store målet bør være at det alltid blir produsert rasehunder av god kvalitet, men vi kommer neppe dit noen gang. Et mer realistisk mål må være å produsere hunder som kjøperne og resten av samfunnet kan trives med.

Det siste klarer ofte en førstegangsoppdretter uten den brennende interessen like godt som den har drevet i tiår.

Så jeg tenker at vi kan ha plass til mange typer oppdrettere i Norge, ikke bare de som er aller best, strengest og mest erfarne. Jeg tror vi er helt avhengig av det, for vi vil jo alle at vi skal ha et utbredt og harmonisk hundehold her i landet.

Det vi ikke har plass til er valpefabrikker som produserer på profitt og ikke har god kvalitetssikring på plass i det de produserer.

Jeg tenker at vi hundenerder har innmari høye krav og det er selvsagt veldig bra og flott, for håpet er jo at det er med å høyne standarden innen rasene vi velger oss. Men vi kan ikke forvente at alle andre rundt oss har de samme kravene.

Hm. Jeg er usikker på om jeg er on topic eller way off nå, så jeg tror jeg stopper der.

[Guest Belgerpia]

Vel - 2ne - du er ikke så kørka at du ikke skjønner hva jeg mener så jeg gidder bare ikke å diskutere det mer. Om du velger å tro at jeg mener du er inkompetent så får får du jo bare tro det.

[Guest 2ne]

Vel - 2ne - du er ikke så kørka at du ikke skjønner hva jeg mener så jeg gidder bare ikke å diskutere det mer. Om du velger å tro at jeg mener du er inkompetent så får får du jo bare tro det.

Søte Belgerpia, as I said, jeg tar det ikke spesielt personlig, jeg bare sier at det er ikke nødvendigvis sort/hvitt. Man må ikke være uerfaren selv om man har ei ung tispe i en ny rase og ikke hatt valper før, liksom.

--

Jeg tenker forøvrig at målet mitt er å bli en sånn oppdretter jeg kunne tenkt meg å kjøpe valp fra selv, og de kullene jeg kommer til å produsere er for min del - valpekjøpere blir et "nødvendig onde" jeg må forholde meg til fordi det sjeldent det kommer bare en valp i et kull.

[Mari]

Jeg tenker forøvrig at målet mitt er å bli en sånn oppdretter jeg kunne tenkt meg å kjøpe valp fra selv, og de kullene jeg kommer til å produsere er for min del - valpekjøpere blir et "nødvendig onde" jeg må forholde meg til fordi det sjeldent det kommer bare en valp i et kull.

Jepp, det er akkurat det. Noen må ta seg av biproduktene liksom.