Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund fra uerfaren oppdretter?


Rurushu
 Share

Recommended Posts

Har gjort grundig research rundt portogisisk vannhund og sett på flere oppdrettere. Vurderer denne oppdretteren, men er usikker pga det er deres første kull som oppdretter. Hundene som har parret seg er fòrhunder fra en Ke nnel som har drevet med oppdrett siden 1992, og de har vært med på å velge hvilken hann som egnet seg til tispa, men det er de nye oppdretterene som skal ta seg av valpene uten hjelp fra kennelen. Valper skal jo utsettes for veldig mange forskjellige situasjoner før de fyller 8 uker, så er vel derfor jeg er litt usikker når noen skal prøve seg med sitt første hundekull. Er det noen grunn til å være bekrymet skulle jeg velge å gå for denne løsningen?

Endret av SoppenCamilla
Tatt vekk linker til oppdrettere, diskusjonen fortsetter på sak, ikke spesifikke personer.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt en prat med dem, for da får man et bedre inntrykk av personene. Man kan spørre mye om deres mål og tanker om avelen og hva de ønsker i ett kull, ja få en feeling på hvor seriøse dem er. Det er alltid en første gang for alle, og det trenger ikke å bety at det er dårlig. Det virker som om at de har erfarne folk i ryggen, og det er viktig. Det viktigste er hundene de skal bruke i avelen. Undersøk dem best. Og så bli litt kjent med personene :)

Lykke til!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er viktig her er jo hvem foreldrene til valpene er og hvilke kvaliteter de har(evt ikke har) og hva oppdretter gjør med valpene frem mot salg, ikke hvor mange kull de har hatt før. Snakk med dem, spør hva de har gjort osv, sjekk hundene og høres det bra ut så er det nok helt greit. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte fra noen som hadde sitt første kull, og angrer ikke. Jeg var i kontakt med oppdrettere som hadde hatt mange kull med denne rasen, og som hadde hatt mange kull på annen rase og nå skulle ha med denne rasen. De vi kjøpte av var så definitivt de som ga best inntrykk av tanker rundt kombinasjonen som hadde blitt gjort og opplegget for valpetida. Jeg angrer ikke, har fått en strålende hund og har veldig god kontakt med oppdretter per i dag. De andre er nok også flinke, men det var med disse uerfarne vi fikk best kontakt og viktigst av alt, det var her vi likte foreldredyrene best. Og det gjør jeg fortsatt :) Er flere ting som teller inn på om oppdretter er seriøse og flinke enn antall tidligere kull :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. I utgangspunktet er ikke det i seg selv et problem at noen er "nye i gamet". Men jeg, som antakelig er den største raseentusiasten på dette forumet, har nå mine meninger om hva jeg liker og ikke, og det avhenger vel så mye av holdninger, hunder osv. En som er ny kan like godt ha bra hunder som noen annen.

Jeg velger å ikke uttykke hva jeg synes om den ene eller den andre i pos eller neg forstand her. Du må gjerne sende meg en PM om du lurer på noe eller om du vil ha innspill... jeg har i alle fall vært aktiv i miljøet i nærmere 9 år nå og er lidenskapelig opptatt av rasen. :)

På et generelt grunnlag vil jeg si at jeg personlig foretrekker at en oppdretter har mål og fremtidsvisjoner for sitt oppdrett. Å bare ha ett kull er ikke helt min stil. Jeg ville drevet oppdrett for å kunne være med å forme rasen i henhold til hvordan jeg tolker rasestandarden og hva jeg liker. Det er ikke gjort med ett, to eller tre kull, men krever en langsiktig plan. Men sånn er jo folk ulike. Et kull fra kjøkkenoppdrett kan og få fine valper, ingen tvil om det. Men det ligger mer bak i forhold til det jeg tenker på. Man må vurdere hva man ønsker fra oppdretter og av valpekullet som planlegges. Det som fungerer for en fungerer ikke nødvendig vis for en annen, uten at noe er "feil". Ellers er jeg i prinsippet enig med malamuten. Sosialiseringen og oppfølging er vel så viktig som antall kull for deg som valpekjøper!

Beklager mye bla bla.. jeg er ikke så god på multitasking!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at alle må jo begynne et sted. Det er ingen som starter med 10 års erfaring med oppdrett, selv om noen er så heldige å få være med på fødsel, valpestell osv. hos oppdrettere de kjenner før de evt. starter selv.

Som flere her sier, det viktige er valg av foreldrehunder, og hvilken kunnskap og holdninger oppdretter sitter inne med. Disse har jo åpenbart en mer erfaren oppdretter i ryggen, noe som for meg ihvertfall ville vært en trygghet.

Uten at jeg vet noe overhodet om denne oppdretteren så ville jeg i utgangspunktet ikke hatt noe problem med å kjøpe hund fra en som hadde sitt første kull, selv om jeg nok hadde vært nøyere med å stille spørsmål om planer for valpetiden, tankene bak osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at alle må jo begynne et sted. Det er ingen som starter med 10 års erfaring med oppdrett, selv om noen er så heldige å få være med på fødsel, valpestell osv. hos oppdrettere de kjenner før de evt. starter selv.

Som flere her sier, det viktige er valg av foreldrehunder, og hvilken kunnskap og holdninger oppdretter sitter inne med. Disse har jo åpenbart en mer erfaren oppdretter i ryggen, noe som for meg ihvertfall ville vært en trygghet.

Uten at jeg vet noe overhodet om denne oppdretteren så ville jeg i utgangspunktet ikke hatt noe problem med å kjøpe hund fra en som hadde sitt første kull, selv om jeg nok hadde vært nøyere med å stille spørsmål om planer for valpetiden, tankene bak osv.

Men det er forskjell på om man definerer seg som oppdretter som skal ha sitt første kull og på "kjøkkenoppdretter". Synes jeg, da. Enig i at alle må begynne et sted, men NÅR det er greit å begynne og andre spørsmål er allikevel med på å utgjøre ulike typer "oppdrett", og om det er okey, synes jeg..

Men jeg synes forsåvidt ikke det burde vært linket til oppdretter i denne tråden, da det gjør dette vanskelig å diskutere på generelt grunnlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt en hund fra en oppdretters 2. kull. Denne oppdretteren har jeg veldig god kontakt med og absolutt ikke noe å utsette på. Det har jeg heller ikke på mine andre hunders oppdretter altså, men han har hatt et aktivt oppdrett av rasen i 17 år så er neppe uerfaren ;)

Selv har jeg bare hatt et valpekull, men har hatt rasen i 19 år, interesse for rasen ennå lenger og interesse for hund så lenge jeg kan huske. Jeg har oppdrettet ca 40 kull med kattunger (rasekatter) og vil vel ikke akkurat kalle meg uerfaren fordi om jeg bare har hatt 1 kull valper. Men selvsagt er det forskjell på hund og katt, så all "kattekunnskap" er ikke direkte overførbar til hund. Og uansett hvor lenge man har holdt på vil man alltid ha mer å lære.

En uerfaren oppdretter kan være en veldig bra oppdretter, men det er alltid en fordel om de har et nettverk rundt seg av en/noen erfarne. For spørsmål VIL dukke opp i hopetall for alle uerfarne, og innimellom for de erfarne. Spesielt dersom de ønsker å gjøre dette så bra som mulig.

Jeg ville gått frem som med en hvilken som helst oppdretter, spurt og gravd om alt mulig for å danne meg et bilde av de som oppdrettere. Dersom de ikke kan svare på spørsmål som JEG mener enhver oppdretter bør kunne svare på, ja så utgår vedkommende. Et par slike spørsmål er f.eks. hva som er målet med kombinasjonen og hvorfor de mener at nettopp de hundene er en god kombinasjon. Det er overraskende mange - både erfarne og uerfarne - som enten ikke kan svare eller kommer med overflatisk pjatt som at hunden har x antall titler av ymse slag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen oppdrettere som har lang erfaring som ikke er dyktige og som avler over lav sko. Og du har de som er ferske, som har satt seg godt inn i avl og som gjør det rett fra starten av. Men alle må jo begynne en plass og man er jo mer uerfaren i startfasen. Ville ikke avskrivd en oppdretter bare pga det er første kull men om de ikke kan svare for seg på helse, kombo og generelle spm ville jeg vel begynt å lure :) Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo egentlig helt på hvor mye erfaring man har selv og ikke minst hva man legger i hundekjøp. Er man i stand til å sile på en måte man selv kan gå god for, så blir oppdretter sekundært i jakten etter den hunden man har de beste forutsetninger med. Forutsetningen er at det drives på en etisk måte man er trygg på å støtte med sine penger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fins folk som har holdt på med en hund i 10-30 år og har sitt første kull, og folk som er på sitt 5 kull etter 1 år med hund (bare til å kjøpe en haug med voksene hunder så blir man fort "erfaren".)

Snakk heller med personen, hør på kunnskapen, hvilken planer de har, hva slags kontrakt de tenker bruke/utforme, evt hva de tenker stille opp med av hjelp osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Har gjort grundig research rundt portogisisk vannhund og sett på flere oppdrettere. Vurderer denne oppdretteren, men er usikker pga det er deres første kull som oppdretter. Hundene som har parret seg er fòrhunder fra en Ke nnel som har drevet med oppdrett siden 1992, og de har vært med på å velge hvilken hann som egnet seg til tispa, men det er de nye oppdretterene som skal ta seg av valpene uten hjelp fra kennelen. Valper skal jo utsettes for veldig mange forskjellige situasjoner før de fyller 8 uker, så er vel derfor jeg er litt usikker når noen skal prøve seg med sitt første hundekull. Er det noen grunn til å være bekrymet skulle jeg velge å gå for denne løsningen?

Nå er jeg av den oppfatningen at svært mange starter oppdrett altfor tidlig. De kjøper seg hund, av en eller annen rase (den biten er jo ofte relativt tilfeldig), og så finner de ut at de skal bli oppdrettere. Tispa runder to, blir paret og så legges det ut i det vide og det brede om hvor flott og fantastisk denne kombinasjonen er uten at de egentlig har filla peiling på hva de snakker om. Fordi rasekunnskapen mangler, og den mangler ofte fullstendig - spør du de om linjer så kan de kanskje klare å gjengi det "mentor" har sagt, men spør du inngående om dette og hint så blir de ofte helt blanke i blikket og får noja.

Skal man drive oppdrett så skal man som ett minimum ha god kunnskap om rasen generelt og om linjene man avler på - etter min mening så bør man ha litt mer enn ett par års erfaring med rasen også (og da mener jeg at to år på utstillinger er ikke nok).

Men det er meg.

Jeg hadde forøvrig min rase i ti år før jeg hadde mitt første kull, og selv da følte jeg at jeg langtfra visste nok - selv etter over tjue år med rasen føler jeg at jeg ikke har den fulle og hele oversikt selv om jeg er (eller var inntil for ett par år siden) langt over gjennomsnittlig interessert i rasen.

Så nei - det er ikke alltid noe pluss å kjøpe valp fra førstegangsoppdrettere.

Jeg ville sjekket rundtom i rasemijøet om linjene fra kombinasjone, good and bad - og så ville jeg utsatt de for tredjegradsforhør i forhold til hvilken kunnskap de har om rasen og linjer. Får du ikke svarene du leter etter - rygg unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to vi har i hus nå, er fra oppdretterenes 1 og 2 kull, så vi er tydeligvis ikke så nøye på akkurat den biten her i huset.

Skal man drive oppdrett så skal man som ett minimum ha god kunnskap om rasen generelt og om linjene man avler på - etter min mening så bør man ha litt mer enn ett par års erfaring med rasen også (og da mener jeg at to år på utstillinger er ikke nok).

Men det er meg.

Med sånne kriterier, kan jeg bare skrinlegge planene om å ha et kull på Leah, vi har hatt mellompuddel i 10 mnd nå vi. Det blir rett nok en 3 år med rasen innen hun pares, men allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
De to vi har i hus nå, er fra oppdretterenes 1 og 2 kull, så vi er tydeligvis ikke så nøye på akkurat den biten her i huset.

Med sånne kriterier, kan jeg bare skrinlegge planene om å ha et kull på Leah, vi har hatt mellompuddel i 10 mnd nå vi. Det blir rett nok en 3 år med rasen innen hun pares, men allikevel.

Nå nevner jeg vel "litt over gjennomsnittlig interessert" også eller? Det er forskjell på noen som bare skaffer seg en hund og skal bli oppdretter og folk som deg som finner hannhunder og sjekker linjer før valpen man skal ha i hus er født liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå nevner jeg vel "litt over gjennomsnittlig interessert" også eller? Det er forskjell på noen som bare skaffer seg en hund og skal bli oppdretter og folk som deg som finner hannhunder og sjekker linjer før valpen man skal ha i hus er født liksom.

Hmm.. Mulig jeg ser dårlig (brillene ligger på soverommet :P ), men nei.. Ikke som jeg kan se?

Nå er jeg av den oppfatningen at svært mange starter oppdrett altfor tidlig. De kjøper seg hund, av en eller annen rase (den biten er jo ofte relativt tilfeldig), og så finner de ut at de skal bli oppdrettere. Tispa runder to, blir paret og så legges det ut i det vide og det brede om hvor flott og fantastisk denne kombinasjonen er uten at de egentlig har filla peiling på hva de snakker om. Fordi rasekunnskapen mangler, og den mangler ofte fullstendig - spør du de om linjer så kan de kanskje klare å gjengi det "mentor" har sagt, men spør du inngående om dette og hint så blir de ofte helt blanke i blikket og får noja.

Skal man drive oppdrett så skal man som ett minimum ha god kunnskap om rasen generelt og om linjene man avler på - etter min mening så bør man ha litt mer enn ett par års erfaring med rasen også (og da mener jeg at to år på utstillinger er ikke nok).

Men det er meg.

Jeg hadde forøvrig min rase i ti år før jeg hadde mitt første kull, og selv da følte jeg at jeg langtfra visste nok - selv etter over tjue år med rasen føler jeg at jeg ikke har den fulle og hele oversikt selv om jeg er (eller var inntil for ett par år siden) langt over gjennomsnittlig interessert i rasen.

Så nei - det er ikke alltid noe pluss å kjøpe valp fra førstegangsoppdrettere.

Jeg ville sjekket rundtom i rasemijøet om linjene fra kombinasjone, good and bad - og så ville jeg utsatt de for tredjegradsforhør i forhold til hvilken kunnskap de har om rasen og linjer. Får du ikke svarene du leter etter - rygg unna.

Jeg uthever jeg, og jeg syns du er ganske tydelig på at man ikke burde ha et kull på ei tispe så fort hun er gammel nok (nå planlegger ikke jeg noe kull på Leah før i 2015, da vil hun være 3 år, men allikevel), uten å ha gjennomgående kjennskap til linjer og rasen. Jeg skal ikke skryte på meg å ha noe av det, men jeg regner med å ha Malin i ryggen (som til nå har oppdrettet 2, straks 3 kull, og som kanskje rekker et par til før den tid). Jeg kan dog ikke garantere at jeg ikke vil gjengi hva mentor (Malin) har sagt, eller at jeg blir blank i øya om noen spør inngående om dette og hint.

Og før noen (nevner ingen navn) mener atter en gang at jeg alltid må gjøre diskusjoner personlige, så nei.. Jeg tar det ikke spesielt personlig, jeg bruker meg og mine hunder som et eksempel på at ting nødvendigvis ikke er sort/hvitt. Jeg tør til og med å hevde at jeg har ganske mye erfaring, helt uten å ha avlet et kull enda, med oppdrett, selv om jeg ikke nødvendigvis veit alt jeg bør vite om mellompudler enda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og før noen (nevner ingen navn) mener atter en gang at jeg alltid må gjøre diskusjoner personlige, så nei.. Jeg tar det ikke spesielt personlig, jeg bruker meg og mine hunder som et eksempel på at ting nødvendigvis ikke er sort/hvitt. Jeg tør til og med å hevde at jeg har ganske mye erfaring, helt uten å ha avlet et kull enda, med oppdrett, selv om jeg ikke nødvendigvis veit alt jeg bør vite om mellompudler enda..

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Generaliseringer vil aldri stemme. Det er bra påpeke det, for avl, oppdrett og oppdrettere vil alltid være et skjønnsspørsmål og det er få ting som konsekvent skiller de useriøse fra de seriøse. Dessverre og heldigvis.

Jeg husker en gang at en oppdretter her inne skrev at valpekjøpere var et nødvendig onde, og jeg skjønner den innmari godt faktisk. jeg kunne godt ha kjøpt valp fra en oppdretter som tenker slik, selv om det på papiret ser ganske stygt ut.

Jeg personlig tenker at oppdretter er ikke så innmari viktig for min egen del, jeg kan selv noen ganger tenke at oppdretter er et nødvendig onde som jeg må forholde meg til for å få det jeg ønsker meg. Det ser jo stygt ut det også, men det er ikke ment sånn. Jeg er jo takknemlig at de gjør den jobben for meg også, men jeg trenger dem ikke til mer enn det.

Det kriterie jeg setter høyest er å tenke gjennom hva slags type oppdrett er det jeg ønsker å støtte med mine penger. Hvilke oppdrettere vil jeg sponse slik at de kan fortsette å produsere valper? Om det er første, andre eller søttiåttende kull er litt sekundært, det blir et litt tilfeldig kriterie som aldri kan belyse helheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kriterie jeg setter høyest er å tenke gjennom hva slags type oppdrett er det jeg ønsker å støtte med mine penger. Hvilke oppdrettere vil jeg sponse slik at de kan fortsette å produsere valper? Om det er første, andre eller søttiåttende kull er litt sekundært, det blir et litt tilfeldig kriterie som aldri kan belyse helheten.

Nettopp dette er i alle fall mitt poeng. Jeg er såpass teit at jeg vil påstå at den dagen jeg velger å ha mitt første portiskull er jeg erfaren med rasen, har klare mål og avler med en mening i bakhodet. Så selv om det blir mitt første kull betyr ikke det at jeg er nybegynner. MEN det er noen som klassifiserer seg selv som "kjøkkenoppdrettere" og som vil "prøve seg som oppdretter". Den type formuleringer indikerer en mangel på genuin raseinteresse og ordentlige mål med oppdrettet i mine øyne. Selv om hundene som brukes av slike oppdrettere kan være gode ville allikevel ikke JEG ha kjøpt valp fra en slik oppdretter, som driver en type oppdrett jeg ikke er spesielt begeistret for, spesielt i teorien. Og om man er ny i gamet med det å ha hund og kjøper valp fra slikt oppdrett - hvem skal følge opp, svare på spm, hjelpe med pelsen osv? For meg er ikke det så nøye nå som jeg kan en del om rasen min, men den oppfølging jeg har fått fra "min" oppdretter opp gjennom har vært gull verdt!

Om det gir mening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp dette er i alle fall mitt poeng. Jeg er såpass teit at jeg vil påstå at den dagen jeg velger å ha mitt første portiskull er jeg erfaren med rasen, har klare mål og avler med en mening i bakhodet. Så selv om det blir mitt første kull betyr ikke det at jeg er nybegynner. MEN det er noen som klassifiserer seg selv som "kjøkkenoppdrettere" og som vil "prøve seg som oppdretter". Den type formuleringer indikerer en mangel på genuin raseinteresse og ordentlige mål med oppdrettet i mine øyne. Selv om hundene som brukes av slike oppdrettere kan være gode ville allikevel ikke JEG ha kjøpt valp fra en slik oppdretter, som driver en type oppdrett jeg ikke er spesielt begeistret for, spesielt i teorien. Og om man er ny i gamet med det å ha hund og kjøper valp fra slikt oppdrett - hvem skal følge opp, svare på spm, hjelpe med pelsen osv? For meg er ikke det så nøye nå som jeg kan en del om rasen min, men den oppfølging jeg har fått fra "min" oppdretter opp gjennom har vært gull verdt!

Om det gir mening?

Jeg tenker at det finnes marked for mange forskjellige typer oppdrettere og at det er helt greit. Jeg trenger ikke en oppdretter til å svare på spørsmål, jeg trenger ikke en som er tilgjengelig, jeg trenger kun en oppdretter som produserer det jeg vil ha og ellers lar meg være stort sett i fred. Andre trenger andre ting, eller rett og slett ønsker helt andre ting fra en oppdretter om det så er første eller femte gang se kjøper seg valp, og det er helt greit det også.

Markedet er altfor stort til at det kan dekkes av oppdrettere som f.eks JeanetteH (for å ta et eksempel vi alle kjenner til), som er nøye, gjennomtenkt, pertentelig, perfektsjonist og in it for the long run. Det er for få slike oppdrettere til at de klarer å produsere nok valper. Så jeg tror faktisk vi trenger kjøkkenoppdretterne også, som produserer bra nok hunder til at gjennomsnittseiere er fornøyde med dem. For husk også at vi har veldig forskjellige krav vi hundenerder, sammenlignet med familiehundeierne som det tross alt finnes mange mange flere av. Våre krav er hverken bedre eller mer riktige enn naboens, de er bare annerledes.

Klart at det store målet bør være at det alltid blir produsert rasehunder av god kvalitet, men vi kommer neppe dit noen gang. Et mer realistisk mål må være å produsere hunder som kjøperne og resten av samfunnet kan trives med.

Det siste klarer ofte en førstegangsoppdretter uten den brennende interessen like godt som den har drevet i tiår.

Så jeg tenker at vi kan ha plass til mange typer oppdrettere i Norge, ikke bare de som er aller best, strengest og mest erfarne. Jeg tror vi er helt avhengig av det, for vi vil jo alle at vi skal ha et utbredt og harmonisk hundehold her i landet.

Det vi ikke har plass til er valpefabrikker som produserer på profitt og ikke har god kvalitetssikring på plass i det de produserer.

Jeg tenker at vi hundenerder har innmari høye krav og det er selvsagt veldig bra og flott, for håpet er jo at det er med å høyne standarden innen rasene vi velger oss. Men vi kan ikke forvente at alle andre rundt oss har de samme kravene.

Hm. Jeg er usikker på om jeg er on topic eller way off nå, så jeg tror jeg stopper der.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vel - 2ne - du er ikke så kørka at du ikke skjønner hva jeg mener så jeg gidder bare ikke å diskutere det mer. Om du velger å tro at jeg mener du er inkompetent så får får du jo bare tro det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - 2ne - du er ikke så kørka at du ikke skjønner hva jeg mener så jeg gidder bare ikke å diskutere det mer. Om du velger å tro at jeg mener du er inkompetent så får får du jo bare tro det.

Søte Belgerpia, as I said, jeg tar det ikke spesielt personlig, jeg bare sier at det er ikke nødvendigvis sort/hvitt. Man må ikke være uerfaren selv om man har ei ung tispe i en ny rase og ikke hatt valper før, liksom.

--

Jeg tenker forøvrig at målet mitt er å bli en sånn oppdretter jeg kunne tenkt meg å kjøpe valp fra selv, og de kullene jeg kommer til å produsere er for min del - valpekjøpere blir et "nødvendig onde" jeg må forholde meg til fordi det sjeldent det kommer bare en valp i et kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker forøvrig at målet mitt er å bli en sånn oppdretter jeg kunne tenkt meg å kjøpe valp fra selv, og de kullene jeg kommer til å produsere er for min del - valpekjøpere blir et "nødvendig onde" jeg må forholde meg til fordi det sjeldent det kommer bare en valp i et kull.

Jepp, det er akkurat det. Noen må ta seg av biproduktene liksom. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...