Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor blir hunder borte?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

I det siste har mange hunder stukket av og forsvunnet fra eieren sin. Her var det nylig to hunder (pointere) som forsvant og de kom aldri tilbake eller ble funnet. Tidligere en hund her i nabolaget som ble søkk vekke og ingen fant den igjen. Leste i avisen i går at politiet i området( byområdet) fikk i 5 meldinger om ulike hunder som var stukket av.

Jeg lurer på hvorfor hunder stikker av jeg. Løpetid eller jaktinnstink/spor er vel de mest sannsynlige, men det at hundene ikke finner veien hjem igjen er veldig merkelig.. Bor du på en ny plass, ja da forstår jeg, eller at du går tur i fremmed terreng, eller at hunden faller ned på en berghylle eller setter seg fast med båndet. Oppdretteren til Hera hadde en hannhund som stakk av etter en hjort og den hunden falt ned på en fjellhylle. Men de hørte jo hunden lang vei der den stod og skrek og bjeffet... Husker også at Hera satt seg fast med båndet og jeg gikk ifra henne, og da hylte og skrek hun skikkelig høyt :P

Mine hunder har aldri stukket av. Ihvertfall ikke når det er så kaldt som nå da har de aldri vært langt unna. Og på fremmede områder har alltid hundene hold seg ekstra nært oss.

Man hører om hunder uten pels som blir savnet på denne tiden, de må jo fryse bra fort.

Finner ikke hundene sporene sine tilbake? er de ikke så smarte? Er det ulike instinkter ute å går, at noen hunder bare lar seg drive avsted og de aldri snur seg?

Har din hund stikket av? Hva skjedde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det siste har mange hunder stukket av og forsvunnet fra eieren sin. Her var det nylig to hunder (pointere) som forsvant og de kom aldri tilbake eller ble funnet. Tidligere en hund her i nabolaget som ble søkk vekke og ingen fant den igjen. Leste i avisen i går at politiet i området( byområdet) fikk i 5 meldinger om ulike hunder som var stukket av.

Jeg lurer på hvorfor hunder stikker av jeg. Løpetid eller jaktinnstink/spor er vel de mest sannsynlige, men det at hundene ikke finner veien hjem igjen er veldig merkelig.. Bor du på en ny plass, ja da forstår jeg, eller at du går tur i fremmed terreng, eller at hunden faller ned på en berghylle eller setter seg fast med båndet. Oppdretteren til Hera hadde en hannhund som stakk av etter en hjort og den hunden falt ned på en fjellhylle. Men de hørte jo hunden lang vei der den stod og skrek og bjeffet...

Mine hunder har aldri stukket av. Ihvertfall ikke når det er så kaldt som nå da har de aldri vært langt unna. Og på fremmede områder har alltid hundene hold seg ekstra nært oss.

Man hører om hunder uten pels som blir savnet på denne tiden, de må jo fryse bra fort.

Finner ikke hundene sporene sine tilbake? er de ikke så smarte? Er det ulike instinkter ute å går, at noen hunder bare lar seg drive avsted og de aldri snur seg?

Har din hund stikket av? Hva skjedde?

Furbie hjemme hos mamma og pappa tok seg gjerne en tur hvis noen glemte å lukke grinda, og da kom hun tuslende hjem igjen en times tid senere - eller før, hvis vi skulle være så heldige å finne henne.

Kuro har aldri stukket av, så han aner jeg ikke med, men jeg går da ut fra at han vet hvor vi bor, jeg regner med at han ville kommet seg hjem? :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet at veldig mange stikker på nyttårsaften. Mange er enda ikke funnet. Ellers virker det som om det er flertallet av jakthunder som har stukket av..

Ozzy har stukket av for å besøke den strøkne vorsteren hos pappa med løpetid, og en annen gang når noen var inn i huset på natta og lukket ikke døren (merkelig greie, de hadde kommet inn, skrevet en lapp om at de hadde lånt penger fra portemoen til faren min, og tatt et bluetooth-headset fra bilen, og gått med åpen dør.. Men OT!). Første gangen fant jeg han selv, andre gangen ble jeg oppringt om morgenen av noen som hadde funnet han (før jeg viste at han var borte).

Ellers så tenker jeg at hunder blir tatt, eller at de dør. Og ikke blir funnet.

(Ozzy har forøvrig tatt seg en tur et par ganger men ser ikke på det som å stikke av. Da har han bare gått en tur på ti minutter og kommet hjem igjen og satt seg foran døren. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En nabohund stakk ofte av og kunne være borte i flere dager. Han var heldigvis så tillitsfull at folk fikk sjekke halsbåndet der nummeret til eieren sto. Jeg har alltid sett for meg at stikkavhunder vimser så mye fram og tilbake at de mister sitt eget spor.

Symra kunne aldri funnet på å stikke av, men Pippin kan være borte i et kvarter eller noe sånt. Veldig ekkelt, jeg tenker jo på biler og unger som kan bli skremt, men han går ikke så langt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper de løper en stund og enten blir sky, eller for skadet/syke til å greie seg ute i naturen, eventuelt setter seg fast noe sted de aldri finnes igjen. Selv om man er mange mennesker og leter utrolig bra så er villmark utrolig krokete og har huller og sprekker man helt sikkert ikke kommer over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine stikker av da de ikke er typen til det rett og slett. B er aldri ute av syne, og E kan miste oss om hun følger et spennende spor, men når hun da kommer ut av snuseblokkeringa si så hyyler hun til hun finner oss igjen. :P

Så om de blir borte vet jeg at det er noe helt unormalt / alvorlig galt som har skjedd. Kanskje hvis de får panikk eller blir stjålet.

Barndomshunden stakk av fra hagen for å lete etter mat, men kom alltid hjem igjen. Bortsett fra siste gangen da hun ble påkjørt. :(

Det var ikke så lett å hindre da vi var 4 unger hjemme og det hendte at dører og hageporter ble glemt.

Beardisen vår hadde en 'kjæreste' hun klarte å stikke av sammen med en gang. De løp laangt opp i skogen til en gård hvor de hadde en romantisk date med å rulle seg i kubæsj. :lol: De ble nemlig observert av de som bodde på gården. Skikkelig Lady og Landstrykeren opplegg. :wub: De kom tilbake av seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillonen her hadde en periode i 1 års alderen hun smatt ut døra så fort sjansen bød seg. Hun løp ned bakken og over på Pizzabakeren, sneik seg inn der. Så hun var lett å finne da heldigvis, men etter hun ble voksen har det aldri skjedd mere. Var litt flaut på tur med henne da, for alle pekte og lo og snakka om den lille hunden som var så glad i pizza haha.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne sin setter forsvant på vinteren, hun ble funnet noen måneder senere, og hadde åpenbart gått gjennom isen i en elv :(

Ellers er det jo mnge som forsvinner rundt nyttår. Hadde jo nettopp Aron, som forsvant på nyttårsaften og kom hjem etter en måned vekke. Men må si jeg synes det er merkelig at hunden har vaert i naerheten i en måned uten å komme hjem, for så å plutselig dukke opp hjemme en dag... Hvorfor har han ikke kommet hjem før liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

også har du de hundene som blir skremt, stikker ett vilt, stikker etter damene, blir drept av bil, går gjennom is, tatt av rovdyr, sparket av elgen eller blir sluppet ut for å lufte seg selv. Men ja, jeg er enig at det er veldig mange savnet-meldinger nå, det samme med funnet-meldinger. Noen god forklaring klarer jeg ikke å skrape sammen...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad for å ha en hund som ikke stikker av. Jeg husker den følelsen av fortvivelse da jeg var på jobb i postbilen og jeg så samboer kom kjørene og han stoppet meg og sa at Chanti hadde forsvunnet. Alle de tankene som svirret rundt i hodet mitt da, tenkte det værste med en gang. Vi hadde ganske netopp fått henne og hun var ikke blitt husvant. Hun hadde løpt ifra min samboer ved huset vårt og borte ble hun. Jeg var redd for alle sauene som var i området, redd for bilene på veien, redd for barna, ja i det hele tatt alt. Jeg kunne ikke hjelpe til å lete heller siden jeg var på jobb. Men etter en liten stund fant han henne igjen, bak huset vårt. Hun hadde ikke vært langt unna, bare rundt eiendommen vår. Stakkar hunden var bare usikker og forvirret over hele den nye situasjonen. hadde ikke knyttet seg til oss enda, og fremmed miljø. Siden da stakk hun aldri av. Men den følelsen husker jeg godt. Hadde følt det så mye værre hadde det vært Nitro, siden jeg er så knyttet til han og han er så kortpelset og "hjelpesløs" på en måte. Hadde ikke klart å slå meg til ro før han hadde blitt funnet. En gang skulle han gå tur med samboer opp i skogen et stykke unna huset vårt. Det var mye snø og mye basing opp igjennom stien. Da han slapp Nitro løs oppi bakken, snudde han tvert og stakk avsted ned stien. Samboer ringte meg å sa at Nitro hadde stukket av. Jeg hørte noen på trappa og kikket ut av vinduet, og der stod Nitro på trappa og ville inn :P hehe. Han nektet å gå tur i den snøen han, så da dro han like godt hjem igjen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper de løper en stund og enten blir sky, eller for skadet/syke til å greie seg ute i naturen, eventuelt setter seg fast noe sted de aldri finnes igjen. Selv om man er mange mennesker og leter utrolig bra så er villmark utrolig krokete og har huller og sprekker man helt sikkert ikke kommer over.

Mm.. 2 ganger har jeg møtt settere på rømmen. Panikken lyste ut av øynene deres, og de oppførte seg mer som sky og ville dyr enn domestiserte familiehunder. Fikk ikke tak i noen av dem :hmm:

også har du de hundene som blir skremt, stikker ett vilt, stikker etter damene, blir drept av bil, går gjennom is, tatt av rovdyr, sparket av elgen eller blir sluppet ut for å lufte seg selv. Men ja, jeg er enig at det er veldig mange savnet-meldinger nå, det samme med funnet-meldinger. Noen god forklaring klarer jeg ikke å skrape sammen...

Uva ble skremt på tur en gang, men hun rømte instinktivt (?) rett hjem heldigvis. Nå var dette bare en halvtimes gange innover skogen, og hun er godt kjent i området, så kanskje det var derfor hun fant hjem uten problem.

Ingen av våre stikker av heldigvis :) Uva kan sprette avgårde noen ivrige meter hvis hun ser rådyr eller skogsduer. Men hun er aldri ute av synsrekkevidde, og kommer tilbake etter en innkalling eller to :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...