Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I det siste har mange hunder stukket av og forsvunnet fra eieren sin. Her var det nylig to hunder (pointere) som forsvant og de kom aldri tilbake eller ble funnet. Tidligere en hund her i nabolaget som ble søkk vekke og ingen fant den igjen. Leste i avisen i går at politiet i området( byområdet) fikk i 5 meldinger om ulike hunder som var stukket av.

Jeg lurer på hvorfor hunder stikker av jeg. Løpetid eller jaktinnstink/spor er vel de mest sannsynlige, men det at hundene ikke finner veien hjem igjen er veldig merkelig.. Bor du på en ny plass, ja da forstår jeg, eller at du går tur i fremmed terreng, eller at hunden faller ned på en berghylle eller setter seg fast med båndet. Oppdretteren til Hera hadde en hannhund som stakk av etter en hjort og den hunden falt ned på en fjellhylle. Men de hørte jo hunden lang vei der den stod og skrek og bjeffet... Husker også at Hera satt seg fast med båndet og jeg gikk ifra henne, og da hylte og skrek hun skikkelig høyt :P

Mine hunder har aldri stukket av. Ihvertfall ikke når det er så kaldt som nå da har de aldri vært langt unna. Og på fremmede områder har alltid hundene hold seg ekstra nært oss.

Man hører om hunder uten pels som blir savnet på denne tiden, de må jo fryse bra fort.

Finner ikke hundene sporene sine tilbake? er de ikke så smarte? Er det ulike instinkter ute å går, at noen hunder bare lar seg drive avsted og de aldri snur seg?

Har din hund stikket av? Hva skjedde?

Skrevet
I det siste har mange hunder stukket av og forsvunnet fra eieren sin. Her var det nylig to hunder (pointere) som forsvant og de kom aldri tilbake eller ble funnet. Tidligere en hund her i nabolaget som ble søkk vekke og ingen fant den igjen. Leste i avisen i går at politiet i området( byområdet) fikk i 5 meldinger om ulike hunder som var stukket av.

Jeg lurer på hvorfor hunder stikker av jeg. Løpetid eller jaktinnstink/spor er vel de mest sannsynlige, men det at hundene ikke finner veien hjem igjen er veldig merkelig.. Bor du på en ny plass, ja da forstår jeg, eller at du går tur i fremmed terreng, eller at hunden faller ned på en berghylle eller setter seg fast med båndet. Oppdretteren til Hera hadde en hannhund som stakk av etter en hjort og den hunden falt ned på en fjellhylle. Men de hørte jo hunden lang vei der den stod og skrek og bjeffet...

Mine hunder har aldri stukket av. Ihvertfall ikke når det er så kaldt som nå da har de aldri vært langt unna. Og på fremmede områder har alltid hundene hold seg ekstra nært oss.

Man hører om hunder uten pels som blir savnet på denne tiden, de må jo fryse bra fort.

Finner ikke hundene sporene sine tilbake? er de ikke så smarte? Er det ulike instinkter ute å går, at noen hunder bare lar seg drive avsted og de aldri snur seg?

Har din hund stikket av? Hva skjedde?

Furbie hjemme hos mamma og pappa tok seg gjerne en tur hvis noen glemte å lukke grinda, og da kom hun tuslende hjem igjen en times tid senere - eller før, hvis vi skulle være så heldige å finne henne.

Kuro har aldri stukket av, så han aner jeg ikke med, men jeg går da ut fra at han vet hvor vi bor, jeg regner med at han ville kommet seg hjem? :huh:

Skrevet

Vet at veldig mange stikker på nyttårsaften. Mange er enda ikke funnet. Ellers virker det som om det er flertallet av jakthunder som har stukket av..

Ozzy har stukket av for å besøke den strøkne vorsteren hos pappa med løpetid, og en annen gang når noen var inn i huset på natta og lukket ikke døren (merkelig greie, de hadde kommet inn, skrevet en lapp om at de hadde lånt penger fra portemoen til faren min, og tatt et bluetooth-headset fra bilen, og gått med åpen dør.. Men OT!). Første gangen fant jeg han selv, andre gangen ble jeg oppringt om morgenen av noen som hadde funnet han (før jeg viste at han var borte).

Ellers så tenker jeg at hunder blir tatt, eller at de dør. Og ikke blir funnet.

(Ozzy har forøvrig tatt seg en tur et par ganger men ser ikke på det som å stikke av. Da har han bare gått en tur på ti minutter og kommet hjem igjen og satt seg foran døren. )

Skrevet

En nabohund stakk ofte av og kunne være borte i flere dager. Han var heldigvis så tillitsfull at folk fikk sjekke halsbåndet der nummeret til eieren sto. Jeg har alltid sett for meg at stikkavhunder vimser så mye fram og tilbake at de mister sitt eget spor.

Symra kunne aldri funnet på å stikke av, men Pippin kan være borte i et kvarter eller noe sånt. Veldig ekkelt, jeg tenker jo på biler og unger som kan bli skremt, men han går ikke så langt

Skrevet

Jeg tipper de løper en stund og enten blir sky, eller for skadet/syke til å greie seg ute i naturen, eventuelt setter seg fast noe sted de aldri finnes igjen. Selv om man er mange mennesker og leter utrolig bra så er villmark utrolig krokete og har huller og sprekker man helt sikkert ikke kommer over.

Skrevet

Ingen av mine stikker av da de ikke er typen til det rett og slett. B er aldri ute av syne, og E kan miste oss om hun følger et spennende spor, men når hun da kommer ut av snuseblokkeringa si så hyyler hun til hun finner oss igjen. :P

Så om de blir borte vet jeg at det er noe helt unormalt / alvorlig galt som har skjedd. Kanskje hvis de får panikk eller blir stjålet.

Barndomshunden stakk av fra hagen for å lete etter mat, men kom alltid hjem igjen. Bortsett fra siste gangen da hun ble påkjørt. :(

Det var ikke så lett å hindre da vi var 4 unger hjemme og det hendte at dører og hageporter ble glemt.

Beardisen vår hadde en 'kjæreste' hun klarte å stikke av sammen med en gang. De løp laangt opp i skogen til en gård hvor de hadde en romantisk date med å rulle seg i kubæsj. :lol: De ble nemlig observert av de som bodde på gården. Skikkelig Lady og Landstrykeren opplegg. :wub: De kom tilbake av seg selv.

Skrevet

Papillonen her hadde en periode i 1 års alderen hun smatt ut døra så fort sjansen bød seg. Hun løp ned bakken og over på Pizzabakeren, sneik seg inn der. Så hun var lett å finne da heldigvis, men etter hun ble voksen har det aldri skjedd mere. Var litt flaut på tur med henne da, for alle pekte og lo og snakka om den lille hunden som var så glad i pizza haha.

  • Like 1
Skrevet

En venninne sin setter forsvant på vinteren, hun ble funnet noen måneder senere, og hadde åpenbart gått gjennom isen i en elv :(

Ellers er det jo mnge som forsvinner rundt nyttår. Hadde jo nettopp Aron, som forsvant på nyttårsaften og kom hjem etter en måned vekke. Men må si jeg synes det er merkelig at hunden har vaert i naerheten i en måned uten å komme hjem, for så å plutselig dukke opp hjemme en dag... Hvorfor har han ikke kommet hjem før liksom..

Skrevet

også har du de hundene som blir skremt, stikker ett vilt, stikker etter damene, blir drept av bil, går gjennom is, tatt av rovdyr, sparket av elgen eller blir sluppet ut for å lufte seg selv. Men ja, jeg er enig at det er veldig mange savnet-meldinger nå, det samme med funnet-meldinger. Noen god forklaring klarer jeg ikke å skrape sammen...

  • Like 1
Skrevet

Jeg er veldig glad for å ha en hund som ikke stikker av. Jeg husker den følelsen av fortvivelse da jeg var på jobb i postbilen og jeg så samboer kom kjørene og han stoppet meg og sa at Chanti hadde forsvunnet. Alle de tankene som svirret rundt i hodet mitt da, tenkte det værste med en gang. Vi hadde ganske netopp fått henne og hun var ikke blitt husvant. Hun hadde løpt ifra min samboer ved huset vårt og borte ble hun. Jeg var redd for alle sauene som var i området, redd for bilene på veien, redd for barna, ja i det hele tatt alt. Jeg kunne ikke hjelpe til å lete heller siden jeg var på jobb. Men etter en liten stund fant han henne igjen, bak huset vårt. Hun hadde ikke vært langt unna, bare rundt eiendommen vår. Stakkar hunden var bare usikker og forvirret over hele den nye situasjonen. hadde ikke knyttet seg til oss enda, og fremmed miljø. Siden da stakk hun aldri av. Men den følelsen husker jeg godt. Hadde følt det så mye værre hadde det vært Nitro, siden jeg er så knyttet til han og han er så kortpelset og "hjelpesløs" på en måte. Hadde ikke klart å slå meg til ro før han hadde blitt funnet. En gang skulle han gå tur med samboer opp i skogen et stykke unna huset vårt. Det var mye snø og mye basing opp igjennom stien. Da han slapp Nitro løs oppi bakken, snudde han tvert og stakk avsted ned stien. Samboer ringte meg å sa at Nitro hadde stukket av. Jeg hørte noen på trappa og kikket ut av vinduet, og der stod Nitro på trappa og ville inn :P hehe. Han nektet å gå tur i den snøen han, så da dro han like godt hjem igjen. :)

Skrevet
Jeg tipper de løper en stund og enten blir sky, eller for skadet/syke til å greie seg ute i naturen, eventuelt setter seg fast noe sted de aldri finnes igjen. Selv om man er mange mennesker og leter utrolig bra så er villmark utrolig krokete og har huller og sprekker man helt sikkert ikke kommer over.

Mm.. 2 ganger har jeg møtt settere på rømmen. Panikken lyste ut av øynene deres, og de oppførte seg mer som sky og ville dyr enn domestiserte familiehunder. Fikk ikke tak i noen av dem :hmm:

også har du de hundene som blir skremt, stikker ett vilt, stikker etter damene, blir drept av bil, går gjennom is, tatt av rovdyr, sparket av elgen eller blir sluppet ut for å lufte seg selv. Men ja, jeg er enig at det er veldig mange savnet-meldinger nå, det samme med funnet-meldinger. Noen god forklaring klarer jeg ikke å skrape sammen...

Uva ble skremt på tur en gang, men hun rømte instinktivt (?) rett hjem heldigvis. Nå var dette bare en halvtimes gange innover skogen, og hun er godt kjent i området, så kanskje det var derfor hun fant hjem uten problem.

Ingen av våre stikker av heldigvis :) Uva kan sprette avgårde noen ivrige meter hvis hun ser rådyr eller skogsduer. Men hun er aldri ute av synsrekkevidde, og kommer tilbake etter en innkalling eller to :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...