Gå til innhold
Hundesonen.no

Prøvetid ved omplassering


marjea
 Share

Recommended Posts

Jeg har nettopp vært i kontakt med en oppdretter med tanke på å overta en voksen hund. Denne hunden har bodd hos eier siden hun var valp, og er nå tilbake hos oppdretter for å omplasseres. Det er ifølge oppdretter en helt problemfri hund - rolig, snill og alt det der. I annonseteksten står det; "Vi sender henne IKKE på noe prøve i noen dager så det er viktig og tenke seg godt om før man skal overta en tispe på snart 6 år". Jeg skrev at jeg synes det er rart at de avskriver det helt på den måten der, og fikk til svar at "dette har jeg drevet med i 15 år..bla bla..da vil jo ikke hunden vite hvor den bor".

Jeg kan aldri tenke meg at hunden tar skade av å være på prøve hos toppen et par stykker i leiting etter et nytt hjem (siden hunden er bare snill og grei så burde det uansett ikke være noe problem..).

Dessuten er det i mine øyne viktigere at man vet etter f.eks. en uke at både hund og ny eier trives - for i verste fall føler man seg jo pliktet til å ha dette dyret i kanskje et halvår, år før man kaster inn håndkleet og omplasserer på ny.
Hva er deres tanker om dette?

edit: ps, jeg skal ikke overta denne hunden likevel, av andre grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

med annet jeg hadde kjent hunden fra før av så hadde det i alle fall vært helt uaktuelt for meg å overta en voksen hund uten prøvetid. Helst 1mnd slik jeg ser det. Noen ganger går det jo greiere mens hunden ikke er husvarm ennå.

Når jeg overtok Gaia ble jeg og eier enige om 1 mnd. Litt fordi hun også skulle fungere med de andre hundene, og selv om de ikke ble perlevenner på 1mnd så fikk jeg i alle fall bekreftet at hun fungerer veldig fint på tur med de andre. Det er da mine andre tisper som det er litt "her bor vi" attitude på fortsatt (ca 6 uker siden hun kom hit nå). Jeg trives godt med Gaia, hun funker til det jeg ønsket og dermed blir hun :) (noe jeg bestemte meg før den mnd hadde gått).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nektet å tatt til meg en fremmed omplasseringshund uten prøvetid først hvertfall :) Jeg synes det er rart av oppdretteren å ikke ville sette hunden ut på prøvetid da det faktisk kan sørge for at hunden får det riktige hjemmet spør du meg.

Det tar TID å bli kjent med ny hund å få vite om hunden passer inn. Man får ikke akkurat se hundens sanne jeg før den er blitt husvarm heller, noe som faktisk kan ta en mnd!! Så jeg vil si at det også er i oppdretters interesse å ha prøvetid, for hundens del også. Men men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har selv overtatt omplasseringshund fra oppdretter, to ganger. Vi hadde 4 uker prøvetid på første hunden for noen år siden, og fikk også utvidet denne med 4 uker ekstra fordi min mann trengte mer tid. Jeg synes det er useriøst å ikke ville gå med på prøvetid. Det er ikke bare dere som skal like hunden, men hunden skal også gå godt sammen med dere. Siden du ikke tok til deg hunden så er det jo ikke et problem man må forholde seg til, men dette synes jeg virket både useriøst og merkelig. Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står "noen dagers prøvetid". Jeg tenker at oppdretter ønsker å formidle at en hund ikke er en kasteball som vi kan bruke for vårt eget forgodtbefinnende. Oppdretter har tatt tilbake denne hunden fra eier, så det er tydelig at h*n ikke fraskriver seg ansvar og jeg vil tippe at hunden kan leveres tilbake enda en gang om det ikke fungerer.

En hund som nettopp har skiftet hjem og står på trappene for å gjøre det enda en gang, trenger å komme til det som med stor sannsynlighet er for-evig-hjemmet sitt. Den trenger forutsigbarhet og trygghet. Jeg tipper at det er noe sånt oppdretter ønsker å si noe om, men ordlegger seg litt klønete.

Jeg har overtatt omplasseringshund uten at det var mulighet å levere den tilbake. Det er den beste bikkja jeg har hatt. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvetid er jeg helt for, og jeg har hatt det på alle mine (og Lima, basenjien som jeg selv omplasserte, jeg lagde en ganske utfyllende prøvetid-kontrakt på henne). Pippa hadde jeg vel prøvetid på, men jeg vet ikke helt hvor lenge, eller når det gikk fra prøvetid og "kanskje" til "hun blir". Det var liksom ikke noe avgjørelse, hun bare blir, hun. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holder på å omplassere en hund nå, og de har en drøy mnd på seg for å føle på om alt stemmer før jeg sender over papirene. Synes det bør være såppas, selv om de etter 1 dag mente han var peeerfekt og var bestemt på at de ville ha han. Ting kan dukke opp etterhvert som man blir bedre kjent og mer husvarm, så de får ingen papirer før det har gått ut den avtalte tiden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står "noen dagers prøvetid". Jeg tenker at oppdretter ønsker å formidle at en hund ikke er en kasteball som vi kan bruke for vårt eget forgodtbefinnende. Oppdretter har tatt tilbake denne hunden fra eier, så det er tydelig at h*n ikke fraskriver seg ansvar og jeg vil tippe at hunden kan leveres tilbake enda en gang om det ikke fungerer.

Jeg skulle ønske at det du skriver stemmer, men oppdretter gjorde det helt klart at når hunden flytter, så gjør den det for godt. Dessverre.

Det ser ut som det med prøvetid er ganske vanlig, noe jeg hadde inntrykk av i utgangspunktet, men når oppdretter var så bastant så ble jeg jo litt usikker på om jeg var helt på jordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønske at det du skriver stemmer, men oppdretter gjorde det helt klart at når hunden flytter, så gjør den det for godt. Dessverre.

Det ser ut som det med prøvetid er ganske vanlig, noe jeg hadde inntrykk av i utgangspunktet, men når oppdretter var så bastant så ble jeg jo litt usikker på om jeg var helt på jordet.

Ja, ok. Kanskje oppdretter har hatt mange dårlige erfaringer som har laget grunnlaget for å være bestemt. Men med tanke på at h*n jo tok tilbake hunden in the first place, så kan man jo håpe at de hadde gjort det en gang til om det kom til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var for noen år tilbake i kontakt med en oppdretter for omplassering av en hund. Vi bodde da i samme by, og fikk til en grei ordning der jeg de første gangene fikk hilse på hunden, ta den med på tur, og så siden passe den en helg. Fant da ut at denne hunden og liten leilighet ikke passet helt godt sammen. Det hadde jo ikke eier noen forutsetning til å vite siden de bodde i et hus, så syntes det var veldig greit å få mulighet til å teste dette. Samtidig hadde jeg jo hilst på hunden fra før, og gått flere turer med han, så det var ikke noe stress for han å være med meg hjem. Tror dette var en veldig grei løsning for både to- og firbeinte, men forutsetter jo selvsagt at man bor ikke altfor langt unna...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha prøvetid enten det er jeg som skal ta over hund eller jeg som skal omplassere hund. Om jeg skal ta over hund så er det vanskelig og si 100% sikkert hvordan det kommer til og gå, kanskje er det andre hunder den må gå over ens med, rutiner i hverdagen som er annerledes enn den er vant med, barn, kjemi osv, det kan jo også være at ting eier/oppdretter ikke ser på som et problem kan være et problem for meg, hvem vet.

Skal jeg omplassere hund så er det viktig for meg med prøvetid ettersom jeg heller vil ha hunden tilbake og prøve igjen heller enn at noen fremmede som ikke kjenner hunden skal kvitte seg med den raskest mulig. Og for og ha muligheten til og gjøre noe med situasjonen skulle det vise seg at ny familie ikke egner seg.

Jeg har omplassert to hunder, begge har det bra, men begge har stående avtale på og få komme tilbake hit skulle det oppstå noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal overta en voksen hund nå om noen måneder, og selv om jeg har tilbragt over 5 timer på telefonen med nåværende eier så har prøvetid aldri engang slått meg å prate om. Jeg tror ikke det kommer til å komme opp heller. Jeg tar det som en selvfølge at h*n tar tilbake hunden om den ikke fungerer hos oss, slik jeg tar det som en selvfølge at hunden og oss faktisk kommer til å trives med hverandre. Om mot formodning det ikke skjer så har jeg vel ingen problem med å omplassere henne selv tror jeg.

Jaja, vi er forskjellige. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke prøvetid på Oabba, men jeg regnet med at hun ikke var så forskjellig fra Valpis, og at det kom til å gå greitt. Og det gjorde det jo :) Hun har dog mindre selvtillit enn Valpis, så hennes sanne og trygge jeg kom ikke før etter ca tre mndrs tid, hun var feks for usikker til å ta imot godbiter utendørs de første mndnene.

Hadde hun vært en helt ukjent hund (oppdretter, linjer, eier) så hadde jeg ikke tatt henne uten minste en mnd prøvetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde prøvetid på valpen min jeg :lol: Men det er jo ikke helt normalt da. Men da jeg overtok collien min fikk jeg han levert på en togstasjon og hørte aldri noe mer fra eier, så der var det mitt problem om det ikke hadde funka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss var det vanskelig med prøvetid pga vi bodde halve Norge unna. Er ikke bare bare å utsette hunden for unødig stress ved sending frem og tilbake med fly når hunden allerede har hatt det så utabilt fra før. Oppdretteren nevnte noe om at vi kunne prøve, men da vi tok kontakt senere for konsultasjon ved problemer ville dem ikke at vi skulle sende ho tilbake. Så da følte jeg meg litt låst egentlig. Hadde de vært naboene våre tror jeg vi hadde gitt henne tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss var det vanskelig med prøvetid pga vi bodde halve Norge unna. Er ikke bare bare å utsette hunden for unødig stress ved sending frem og tilbake med fly når hunden allerede har hatt det så utabilt fra før. Oppdretteren nevnte noe om at vi kunne prøve, men da vi tok kontakt senere for konsultasjon ved problemer ville dem ikke at vi skulle sende ho tilbake. Så da følte jeg meg litt låst egentlig. Hadde de vært naboene våre tror jeg vi hadde gitt henne tilbake.

Gaias tidligere eier og jeg bor ca 160 mil unna hverandre. Prøvetid ble det allikevel :)

men nå har Gaia hatt et fint og stabilt hjem da, og ble omplassert pga nedskjæringer i antall hunder grunnet "Ikke hund" omstendigheter. Så det blir sikkert litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er stort sett uskrevne blad, og en enkelt reaksjon er som oftest ikke en uvane/feiltrening/gemyttfeil. Det sies å være lettere å forme de dit man ønsker, det er jo derfor mange er så opphengt i at de aldri vil ha voksen hund, kun valper.

Og ja, mange leverer jo tilbake/omplasserer valpen fordi den ikke var det de forventet å få..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal det være prøvetid på valper også? Man vet jo ikke om valpen er slik man ønsker heller, før man bli ordentlig kjent med dem, og de blir varme i trøyen.

Som tulip sier Valper er litt anerledes, men selvfølgelig hender det at man får en valp som man ikke fungerer opptimalt med, det har det jo vært flere historier om her inne også. Mange oppdrettere tar gjerne tilbake hunder uansett da, prøvetid eller ikke, forøvrig så tror jeg ikke prøvetid hadde vært nok for og finne ut om man har kjemi med valpen eller ikke, valper er valper liksom, man ser gjerne ikke helt hvordan hunden blir før de minimum er gamle nok til og begynne og jobbe med, og det er jo når man begynner og jobbe med de at man kanskje finner ut at kjemien ikke stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...