Gå til innhold
Hundesonen.no

Holde av valp


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Er det vanlig å holde av en valp før tispa er drektig, eller mens hun er drektig? Man vet jo ikke hvor mange valper, om det kommer tisper, hann hunder, om det er en spesiell farge eller noe? Hva gjør dere? Noen som har holdt av?

Eller er det mest vanlig å holde av valp etter at valpene er født? Altså førstemann til mølla? Da må man vell være på nett omtrent hele tiden rundt fødselen og med en gang valpene er født så holder man av? Da vet man vell mere om antall, kjønn og farge ol.

Hvordan gjør dere det?

Lurte egentlig bare for nysgjerrigheten skyld..... ;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så er det oppdretter som velger å holde av valp til deg, ikke omvent.

Ellers så praktiserer oppdrettere forskjellig.
På de jeg selv har kjøpt så har jeg fått vite at jeg får valp ved 2 ukers alder, men ikke fått vite hvilken før 8 uker på granden og 7 uker på beaglen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge deler er vell vanlig, jeg er ikke oppdretter, men jeg foretrekker både som valpekjøper og fantasioppdretter at valper blir tildelt etter de er født og helst når de er gamle nok til at man begynner og se litt personlighet osv. Det er jo fordi det er da man har størst sjanse til og finne rett hund til rett person. Så utelukkende først til mølla, spesiell farge e.l. er jeg ingen fan av.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skulle møte Lita for første gang, ca 3-4 uker gamle, var jeg nr to i køen til å velge valp. Førstemann skulle ha hannhund så jeg var først på tispene. Syns det var en grei løsning, det hadde tatt de valpekjøperene som de mente var egnet til å ha hund sa de. Så ble vi satt i kø :) Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretterer kan jeg si til valpekjøpere som allerede er gransket og funnet som gode hjem DERSOM rette valp dukker opp at de får valp. Jeg er sier gjentatte ganger at det ikke er sikkert tispa får rett kjønn eller valp med rett kvaliteter (farger er ikke blant disse, men andre kvaliteter som valpekjøperne ønsker av et nytt familiemedlem). Jeg forbeholder meg alltid retten til å beholde så mange valper jeg selv vil fra ethvert kull. Planen er som regel kun 1, men kommer det fler jeg vil beholde så gjør jeg det.

Selv etter valpene er født og jeg vet om antall og kjønn, så vil ikke valpene bli fordelt før de er ca 8 uker. Dersom ingen valper ser ut til å passe hjem X så vil ikke vedkommende få valp.

Jeg har riktignok bare hatt 1 valpekull, men jeg har hatt mange kattungekull og det er samme prosessen der.

De valpene jeg har kjøpt så har jeg fått vite om jeg får valp når de er 2-3 uker gamle - gitt at de utvikler seg bra. Og hvilken valp når de har vært 6-8 uker. Oppdretter har valgt, noen ganger til dels i samråd med meg. Men jeg vet så godt at det er oppdretter som ser valpene hver dag og som har best oversikt. Så jeg har alltid endt opp med den valpen oppdretter har trodd passet meg best.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå bestilt valp. Tispa en enda ikke paret en gang men jeg har blitt lovet den valpen jeg vil ha hvis jeg vil ha valp. Jeg ringte oppdretter og sa at det var et spennende kull og at jeg veldig gjerne kunne tenke meg en valp fra det kullet men jeg var usikker på en del. Jeg har 2 hunder hjemme og den ene skal være her uansett og den andre håper jeg blir værende. Skulle det vise seg at den yngste har HD, AA, andre sykdommer eller ikke kan brukes til mitt bruk så må jeg ta et valg(da blir hun sannsynligvis omplassert, eller satt hos mine foreldre), eller hvis han eldste ikke er her mer når valpene er født(håper jo han lever i minst 10år til jeg da), da tar jeg en valp selv. Om det blir tispe eller hannhund er avhengig av hvem av de som forsvinner. Jeg håper jo virkelig at jeg får ha mine 2 her så sannsynligvis blir valpen satt ut på foravtale. Jeg har en mulig forvert allerede og da blir det tispe men hannhund fra dette kullet er også veldig interessangt og hvis den mulige forverten nr2 vil ha valp så tar jeg hannhund.

Det er mye som spiller inn her og det og bestille en valp er ikke som å bestille en genser liksom. Det kan valpene ikke utvikler seg i den retningen jeg vil. Det kan være jeg ikke føler noen av valpene er den rett for meg osv. Jeg setter høye krav og vil ha en oppegående valp med mye driv i samtidig som jeg vil ha en fin valp. Det er ikke et alternativ å ta en valp jeg ikke har tro på. Er de ikke fine nok så venter jeg heller på et annet kull. Og ja jeg vet at det ikke er sikker at den stødigste og fineste valpen blir akkurat det som voksen.

Så ja jeg har bestile valp, jeg får valp hvis jeg vil, men det og bestille valp vil ikke si at det nødvendigvis blir valp. Mye skal være på plass og den rette valpen skal dukke opp. Det er ikke bare en valp som skal dukke opp men faktisk den rette valpen for meg. Så selv om jeg har førstevalget så vil det ikke si at jeg ønsker en av valpene. Vil bare legge til at oppdretter vet om mine tanker rundt dette og er klar over at jeg ikke tar hvilken som helst valp. Nå er den ekstra vanskelig for min del for selv om jeg kan ha valpen selv så er det ikke sikkert helsen min er enig, og jeg må være sikker på at forverten vet hva de går til sånn at jeg plutselig ikke sitte her med 3 hunder hvis helsen ikke er god nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste jeg fikk valp før Bris ble født. Jeg la inn ønske på hvilken type valp jeg ville ha, og siden oppdretter hadde samme kriterier som meg valgte de først valp og så jeg. Jeg plukket ut Bris allerede fra fødselen, og siden han utviklet seg slik jeg ville ble det han jeg kjøpte :) Jeg er glad jeg fikk følge kullet fra parring og til de ble leveringsklare. Jeg skreiv mye med oppdretter på FB slik at jeg følte jeg ble kjent med Bris før jeg hentet han. Jeg besøkte også valpene to ganger før de ble leveringsklare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå venter jeg på valp, og har da andrevalget på tispe etter oppdretter. Det er kanskje ikke så rart når vi eier faren til valpene. Men ingenting er jo sikkert, jeg vet jo virkelig ikke om det kommer en frøken som kan passe inn hos meg.

Det blir nok da et valg jeg tar i samråd med oppdretter, men jeg ønsker logisk nok en finger med i spillet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde første rett på valg av valp fra Blondie sitt kull. Oppdretter hadde også et annet kull som var en uke yngre enn Blondie sitt kull, og jeg fikk første retten på det kullet også. Vi skulle ha tispe, men om vi heller falt for en hannhund, så fikk vi det om vi ønsket det. Oppdretter beholdt valp fra Blondie sitt kull, hun tok en hannhund, men vi hadde fått den hannhunden om vi ønsket det.

Vi tok kontakt med oppdretter et halvt år før kullet ble født. Vi besøkte kullet en gang, hadde jevnlig dialog med oppdretter, og bestemte oss etter å ha besøkt valpekullet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt kontakt med oppdretter lenge og fulgt med i planene og vist interesse. Så jeg har fått hold av valp leeeenge før kombinasjonen var bestemt. Så spesiellt hvis oppdretteren kjenner deg er det lettere å bli lovet valp lenge før, enn hvis du er helt fremmed. Derfor liker jeg å være tidlig ute og få en god kontakt med oppdretter, slik at de blir kjent med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært/er på flere valpelister de siste mnd, og hos alle får jeg valp om det JEG vil ha kommer. Med unntaket om det kun kommer en tispe som oppdretter da selvsagt har førsterett på. Nå har jeg sagt nei på tre kull, og venter fortsatt på at den rette valpen skal bli født :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok kontakt med oppdretter lenge før tispa fikk løpetid. Når fødselen var overstått fikk jeg vite at jeg fikk valp, men hvem av dem som ble min fikk jeg ikke vite før de var nesten 8 uker gamle. Det kom 5 hanner og 1 tispe, og jeg tror det var flest som ønsket tispe. Hentet han da de var nesten 9 uker.

Oppdretter valgte hvem som fikk hvilken valp. Men vi hadde jo snakket mye sammen så hun visste hva hver enkelt valpekjøper var ute etter og kunne best bestemme hvilken valp som passet best hvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært/er på flere valpelister de siste mnd, og hos alle får jeg valp om det JEG vil ha kommer. Med unntaket om det kun kommer en tispe som oppdretter da selvsagt har førsterett på. Nå har jeg sagt nei på tre kull, og venter fortsatt på at den rette valpen skal bli født :P

For meg har valpeletingen vært lik din. Jeg har sagt nei til ganske mange fordi den ikke har vært rett kombinasjon eller bare ikke "den rette". Kresen sa du? :innocent: Man skal tross alt dele hus med skapningen i (forhåpentligvis) 14-15-16 år, så da tar jeg meg faktisk den friheten å velge med omhu. Hadde jeg ikke fått denne tispa, da hadde jeg heller ventet til neste kull hos en annen oppdretter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg har valpeletingen vært lik din. Jeg har sagt nei til ganske mange fordi den ikke har vært rett kombinasjon eller bare ikke "den rette". Kresen sa du? :innocent: Man skal tross alt dele hus med skapningen i (forhåpentligvis) 14-15-16 år, så da tar jeg meg faktisk den friheten å velge med omhu. Hadde jeg ikke fått denne tispa, da hadde jeg heller ventet til neste kull hos en annen oppdretter :)

De to jeg skal kjøpe nå er jo utstillings- og oppdrettshåp, så da er jeg mye mer kresen enn om jeg bare skulle hatt en selskapshund til. Alle tre kombinasjonen jeg har sagt nei til har vært flotte, men de har ikke hatt valper med akkurat det JEG vil ha denne gangen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før valpene mine ble født sa jeg til en av de interesserte at de skulle få den tispen de ønsket seg, om det kom mer enn den ene jeg selv skulle ha. Den samme familien sitter i dag med en lekker hannhund, selv om de takket nei til hannhund i et tidligere kull hos en annen oppdretter. Jeg fikk kun en tispe og en hann, så hvem som skulle hvor var bestemt da fødsel var over og de hadde bestemt seg for at de ville ha hannhund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...