Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det vanlig å holde av en valp før tispa er drektig, eller mens hun er drektig? Man vet jo ikke hvor mange valper, om det kommer tisper, hann hunder, om det er en spesiell farge eller noe? Hva gjør dere? Noen som har holdt av?

Eller er det mest vanlig å holde av valp etter at valpene er født? Altså førstemann til mølla? Da må man vell være på nett omtrent hele tiden rundt fødselen og med en gang valpene er født så holder man av? Da vet man vell mere om antall, kjønn og farge ol.

Hvordan gjør dere det?

Lurte egentlig bare for nysgjerrigheten skyld..... ;p

Skrevet

For det første så er det oppdretter som velger å holde av valp til deg, ikke omvent.

Ellers så praktiserer oppdrettere forskjellig.
På de jeg selv har kjøpt så har jeg fått vite at jeg får valp ved 2 ukers alder, men ikke fått vite hvilken før 8 uker på granden og 7 uker på beaglen.

Skrevet

Begge deler er vell vanlig, jeg er ikke oppdretter, men jeg foretrekker både som valpekjøper og fantasioppdretter at valper blir tildelt etter de er født og helst når de er gamle nok til at man begynner og se litt personlighet osv. Det er jo fordi det er da man har størst sjanse til og finne rett hund til rett person. Så utelukkende først til mølla, spesiell farge e.l. er jeg ingen fan av.

  • Like 1
Skrevet

Oppdretteren holdt en hannvalp til meg før hun fødte. Jeg var den eneste som ønsket en hann, og det ble en eneste hann i kullet. Passer jo fint for meg. At Boble var tricolor, var det en flott bonus...

Skrevet

Når jeg skulle møte Lita for første gang, ca 3-4 uker gamle, var jeg nr to i køen til å velge valp. Førstemann skulle ha hannhund så jeg var først på tispene. Syns det var en grei løsning, det hadde tatt de valpekjøperene som de mente var egnet til å ha hund sa de. Så ble vi satt i kø :) Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet

Som oppdretterer kan jeg si til valpekjøpere som allerede er gransket og funnet som gode hjem DERSOM rette valp dukker opp at de får valp. Jeg er sier gjentatte ganger at det ikke er sikkert tispa får rett kjønn eller valp med rett kvaliteter (farger er ikke blant disse, men andre kvaliteter som valpekjøperne ønsker av et nytt familiemedlem). Jeg forbeholder meg alltid retten til å beholde så mange valper jeg selv vil fra ethvert kull. Planen er som regel kun 1, men kommer det fler jeg vil beholde så gjør jeg det.

Selv etter valpene er født og jeg vet om antall og kjønn, så vil ikke valpene bli fordelt før de er ca 8 uker. Dersom ingen valper ser ut til å passe hjem X så vil ikke vedkommende få valp.

Jeg har riktignok bare hatt 1 valpekull, men jeg har hatt mange kattungekull og det er samme prosessen der.

De valpene jeg har kjøpt så har jeg fått vite om jeg får valp når de er 2-3 uker gamle - gitt at de utvikler seg bra. Og hvilken valp når de har vært 6-8 uker. Oppdretter har valgt, noen ganger til dels i samråd med meg. Men jeg vet så godt at det er oppdretter som ser valpene hver dag og som har best oversikt. Så jeg har alltid endt opp med den valpen oppdretter har trodd passet meg best.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har nå bestilt valp. Tispa en enda ikke paret en gang men jeg har blitt lovet den valpen jeg vil ha hvis jeg vil ha valp. Jeg ringte oppdretter og sa at det var et spennende kull og at jeg veldig gjerne kunne tenke meg en valp fra det kullet men jeg var usikker på en del. Jeg har 2 hunder hjemme og den ene skal være her uansett og den andre håper jeg blir værende. Skulle det vise seg at den yngste har HD, AA, andre sykdommer eller ikke kan brukes til mitt bruk så må jeg ta et valg(da blir hun sannsynligvis omplassert, eller satt hos mine foreldre), eller hvis han eldste ikke er her mer når valpene er født(håper jo han lever i minst 10år til jeg da), da tar jeg en valp selv. Om det blir tispe eller hannhund er avhengig av hvem av de som forsvinner. Jeg håper jo virkelig at jeg får ha mine 2 her så sannsynligvis blir valpen satt ut på foravtale. Jeg har en mulig forvert allerede og da blir det tispe men hannhund fra dette kullet er også veldig interessangt og hvis den mulige forverten nr2 vil ha valp så tar jeg hannhund.

Det er mye som spiller inn her og det og bestille en valp er ikke som å bestille en genser liksom. Det kan valpene ikke utvikler seg i den retningen jeg vil. Det kan være jeg ikke føler noen av valpene er den rett for meg osv. Jeg setter høye krav og vil ha en oppegående valp med mye driv i samtidig som jeg vil ha en fin valp. Det er ikke et alternativ å ta en valp jeg ikke har tro på. Er de ikke fine nok så venter jeg heller på et annet kull. Og ja jeg vet at det ikke er sikker at den stødigste og fineste valpen blir akkurat det som voksen.

Så ja jeg har bestile valp, jeg får valp hvis jeg vil, men det og bestille valp vil ikke si at det nødvendigvis blir valp. Mye skal være på plass og den rette valpen skal dukke opp. Det er ikke bare en valp som skal dukke opp men faktisk den rette valpen for meg. Så selv om jeg har førstevalget så vil det ikke si at jeg ønsker en av valpene. Vil bare legge til at oppdretter vet om mine tanker rundt dette og er klar over at jeg ikke tar hvilken som helst valp. Nå er den ekstra vanskelig for min del for selv om jeg kan ha valpen selv så er det ikke sikkert helsen min er enig, og jeg må være sikker på at forverten vet hva de går til sånn at jeg plutselig ikke sitte her med 3 hunder hvis helsen ikke er god nok :)

Skrevet

Jeg visste jeg fikk valp før Bris ble født. Jeg la inn ønske på hvilken type valp jeg ville ha, og siden oppdretter hadde samme kriterier som meg valgte de først valp og så jeg. Jeg plukket ut Bris allerede fra fødselen, og siden han utviklet seg slik jeg ville ble det han jeg kjøpte :) Jeg er glad jeg fikk følge kullet fra parring og til de ble leveringsklare. Jeg skreiv mye med oppdretter på FB slik at jeg følte jeg ble kjent med Bris før jeg hentet han. Jeg besøkte også valpene to ganger før de ble leveringsklare :)

Skrevet

Nå venter jeg på valp, og har da andrevalget på tispe etter oppdretter. Det er kanskje ikke så rart når vi eier faren til valpene. Men ingenting er jo sikkert, jeg vet jo virkelig ikke om det kommer en frøken som kan passe inn hos meg.

Det blir nok da et valg jeg tar i samråd med oppdretter, men jeg ønsker logisk nok en finger med i spillet.

Skrevet

Vi var enig med oppdretter før Hermes var født.

Hvis jeg virkelig ville hatt en valp etter en tispe, eller etter en kombinasjon, så hadde jeg nok tatt kontakt med oppdretter også før tispen er drektig.

Skrevet

Jeg hadde første rett på valg av valp fra Blondie sitt kull. Oppdretter hadde også et annet kull som var en uke yngre enn Blondie sitt kull, og jeg fikk første retten på det kullet også. Vi skulle ha tispe, men om vi heller falt for en hannhund, så fikk vi det om vi ønsket det. Oppdretter beholdt valp fra Blondie sitt kull, hun tok en hannhund, men vi hadde fått den hannhunden om vi ønsket det.

Vi tok kontakt med oppdretter et halvt år før kullet ble født. Vi besøkte kullet en gang, hadde jevnlig dialog med oppdretter, og bestemte oss etter å ha besøkt valpekullet :)

Skrevet

Jeg har hatt kontakt med oppdretter lenge og fulgt med i planene og vist interesse. Så jeg har fått hold av valp leeeenge før kombinasjonen var bestemt. Så spesiellt hvis oppdretteren kjenner deg er det lettere å bli lovet valp lenge før, enn hvis du er helt fremmed. Derfor liker jeg å være tidlig ute og få en god kontakt med oppdretter, slik at de blir kjent med meg.

Skrevet

Jeg har vært/er på flere valpelister de siste mnd, og hos alle får jeg valp om det JEG vil ha kommer. Med unntaket om det kun kommer en tispe som oppdretter da selvsagt har førsterett på. Nå har jeg sagt nei på tre kull, og venter fortsatt på at den rette valpen skal bli født :P

Skrevet

Tok kontakt med oppdretter lenge før tispa fikk løpetid. Når fødselen var overstått fikk jeg vite at jeg fikk valp, men hvem av dem som ble min fikk jeg ikke vite før de var nesten 8 uker gamle. Det kom 5 hanner og 1 tispe, og jeg tror det var flest som ønsket tispe. Hentet han da de var nesten 9 uker.

Oppdretter valgte hvem som fikk hvilken valp. Men vi hadde jo snakket mye sammen så hun visste hva hver enkelt valpekjøper var ute etter og kunne best bestemme hvilken valp som passet best hvor.

Skrevet
Jeg har vært/er på flere valpelister de siste mnd, og hos alle får jeg valp om det JEG vil ha kommer. Med unntaket om det kun kommer en tispe som oppdretter da selvsagt har førsterett på. Nå har jeg sagt nei på tre kull, og venter fortsatt på at den rette valpen skal bli født :P

For meg har valpeletingen vært lik din. Jeg har sagt nei til ganske mange fordi den ikke har vært rett kombinasjon eller bare ikke "den rette". Kresen sa du? :innocent: Man skal tross alt dele hus med skapningen i (forhåpentligvis) 14-15-16 år, så da tar jeg meg faktisk den friheten å velge med omhu. Hadde jeg ikke fått denne tispa, da hadde jeg heller ventet til neste kull hos en annen oppdretter :)

Skrevet

For meg har valpeletingen vært lik din. Jeg har sagt nei til ganske mange fordi den ikke har vært rett kombinasjon eller bare ikke "den rette". Kresen sa du? :innocent: Man skal tross alt dele hus med skapningen i (forhåpentligvis) 14-15-16 år, så da tar jeg meg faktisk den friheten å velge med omhu. Hadde jeg ikke fått denne tispa, da hadde jeg heller ventet til neste kull hos en annen oppdretter :)

De to jeg skal kjøpe nå er jo utstillings- og oppdrettshåp, så da er jeg mye mer kresen enn om jeg bare skulle hatt en selskapshund til. Alle tre kombinasjonen jeg har sagt nei til har vært flotte, men de har ikke hatt valper med akkurat det JEG vil ha denne gangen ;)

Skrevet

Før valpene mine ble født sa jeg til en av de interesserte at de skulle få den tispen de ønsket seg, om det kom mer enn den ene jeg selv skulle ha. Den samme familien sitter i dag med en lekker hannhund, selv om de takket nei til hannhund i et tidligere kull hos en annen oppdretter. Jeg fikk kun en tispe og en hann, så hvem som skulle hvor var bestemt da fødsel var over og de hadde bestemt seg for at de ville ha hannhund. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...