Gå til innhold
Hundesonen.no

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde nettopp flyttet tilbake til øyen etter å ha studert i Bergen da jeg traff min bedre halvdel. Jeg som aldri skulle bo her noensinne igjen, endret brått mening da jeg ble tilbudt jobb på en dyrebutikk.

Etter et par uker dukket en interessant kunde opp i butikken, og som vanlig når kunder handler fór (spesielt til store hunder) blir jeg nysgjerrig på hvilken rase vedkommende har. Første samtale var i gang og jeg merket raskt at vi hadde samme humor og avslappede væremåte, for ikke å glemme samme lidenskap - HUND! :D

Dagen etter kom han med kaffe til meg på jobb. Det gjorde han neste dag også, og den etter der... Og så var jeg blitt invitert med på agilitytrening :) Jeg tenkte: Fy f***, for en kul fyr, og var lykkelig over å ha fått en hundeinteressert KOMPIS i livet mitt. For det var det vi var. Venner.

Helt til vi begynte å savne hverandres selskap hvis det gikk en dag uten at vi så hverandre... Og etter et par festlige stevnehelger og mange filmkvelder innså vi begge to at vi var litt mer enn bare kompiser... <3

  • Like 3
  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Skrevet

Jeg møtte gubben via nett - msn :P Helt tilfeldig.. jeg snakket med kompisen min på msn, hadde på webcam og Håvard (gubben) bare måååtte snakke med meg :P Så sånn endte det opp! Snart har vi vært sammen i 6 år :D

Møtte også exen via nett.. På sol chat av alle ting! :lol:

Skrevet
Felles venner. En av mine beste venninner ble sammen en av hans beste venner. I et år prøvde de å spleise oss i skjul, men funka dårlig - jeg merka ingenting. Til å begynne med syns jeg han var en teit fyr som jeg ikke hadde noe behov for å bli kjent med. Så ble jeg sammen noen andre, men det varte ikke så veldig lenge. Jeg var sur, ulykkelig og skulle hvertfall ikke bli sammen noen på kjempe lenge. Jeg ble dratt med på en fest til "han der uti asker", jeg ville ikke, men hadde ingen gode motargumenter, og ble med likevel. Var en veldig morsom fest, vi satt lenge og pratet og ble godt kjent. Til slutt ble det til at vi, og ganske mange fler, overnattet. De fleste dro ganske tidlig dagen etterpå, mens jeg, venninna mi og kompisen hans/kjæresten hennes ble igjen. Dagen gikk, vi spiste typisk dagenderpå-junk, spiste playstationspill og så film, pratet og koste oss. Kvelden kom og kjæresteparet gikk og la seg, de fikk soverommet til han vi var hos fordi de var et par, og han kunne sove på sofaen. Etter de hadde forsvunnet, ble vi sittende og prate enda mer, og - som jeg hadde mast om siden jeg kom dit omtrent - fikk jeg en to-timers privatkonsert hvor han spiste gitar og sang gjennom titalls av sanger. Han er kjempeflink, men veldig sjenert, så det satt langt inne. I det øyeblikket ble jeg helt solgt, åååh for en koselig kveld! Til slutt sovnet vi begge i hver vår ende av sofaen. Etter det la vi hverandre til på fb, og skravlet masse, og møttes flere ganger "helt tilfeldig" sammen med det andre venneparet. En måned senere bodde jeg i praksis hos han, og et år senere kjøpte vi hus sammen. Nå, fire år senere, er vi fremdeles like forelsket og har det helt utrolig fint sammen.

Fire år? Dæven tiden går fort... Hvor lenge har venneparet vært sammen nå?

Møtte Bonden på datingside på nett, dvs det var baresåvidt. Husker ikke hvilken det var, men den hadde "kjærestegaranti" om du tegnet abonement for et år. Det hadde jeg gjort og abonementet mitt hadde gått ut, og jeg hadde jo bare møtt idioter, og hadde eeegentlig bestemt meg for å ikke bruke garantien (som var at man fikk et nytt år gratis om man fremdeles var single). Men, så dukket det opp en melding fra han der da, og jeg fikk ikke lest den uten å fornye abonementet - og etter en kjapp tur inn på en meget intetsigende profil, så fant jeg ut at joda, jeg får da fornye.

Vi begynte først å prate der inne, så fikk jeg han over på msn. Og etterhvert inviterte jeg han ned til meg en helg. Den helga er ganske "famous" siden han møtte både Siri, jeanetteh, marie og mariemann :lol: Stakkars stakkars mann. I tillegg så holdt bikkjene et ******* siste natta, og endte med at Snusern og Salukien stupte ut stuevinduet på søndagen og Snusern kom inn forslått med neseblod etter et ublidt møte med en hestehov. Med andre ord, fullstendig kaos. At han ikke pakka sekken sin og aldri så seg tilbake er mer enn jeg forstår den dag i dag. :lol::wub:

Nå er vi samboere og venter barn i august. :wub:

  • Like 7
Skrevet

Møttes via venner som hadde bestemt at vi var perfekte for hverandre (ut fra kriteriet at begge var single :P), var forsåvidt på fest - men en liten vennefest :) og vi har holdt sammen i over 2,5 år nå :) Tiden flyr!

  • Like 1
Skrevet
Den helga er ganske "famous" siden han møtte både Siri, jeanetteh, marie og mariemann :lol: Stakkars stakkars mann. I tillegg så holdt bikkjene et ******* siste natta, og endte med at Snusern og Salukien stupte ut stuevinduet på søndagen og Snusern kom inn forslått med neseblod etter et ublidt møte med en hestehov. Med andre ord, fullstendig kaos. At han ikke pakka sekken sin og aldri så seg tilbake er mer enn jeg forstår den dag i dag. :lol::wub:

:lol:

Skrevet
Snusern kom inn forslått med neseblod etter et ublidt møte med en hestehov.

For oss som ikke er eller har vært hestefolk så ser dette ut som en usedvanlig klønete hund.

Kahlos nemesis, liksom.hestehov1.jpg

  • Like 7
Skrevet
For oss som ikke er eller har vært hestefolk så ser dette ut som en usedvanlig klønete hund.

Kahlos nemesis, liksom.hestehov1.jpg

Åh du lever lykkelig uviten om den lille uskyldige hestehoven - den har mer i seg enn man skulle tro. :aww:

  • Like 2
Skrevet
Fire år? Dæven tiden går fort... Hvor lenge har venneparet vært sammen nå?

Yupp, fire år. Tiden går skremmende fort. Og venneparet leder ikke så mye faktisk, de er bare ett år foran oss, altså nå på 5te året.

Skrevet
Yupp, fire år. Tiden går skremmende fort. Og venneparet leder ikke så mye faktisk, de er bare ett år foran oss, altså nå på 5te året.

Hjelpes meg... Men grattis med fire år! (og fem til dem!)

Skrevet
Vi møttes på ungdomsskolen, og ble sammen i slutten av 10. klasse. Nå har vi snart vært sammen i 9 år, og han fridde til meg 22.12.12. Nå planlegger vi bryllup :heart::)

Hurra! Gratulerer :) .

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga. noen greier jeg iallefall ikke kan snakke om. Drama drama. Han hadde skygget meg i ukesvis (trodde jeg ikke la merke til det liksom!), og da han endelig bestemte seg til å slå til med en machete var jeg godt forberedt og kom ham i forkjøpet med samuraisverdet mitt. Det ble en intens kamp på liv og død, og akkurat da jeg skulle til å kutte strupen på ham snublet jeg i en av lekene til Casper, og falt bakover. Han ble dratt med i fallet og landet oppå meg. Også var det et sånn klissete øyeblikk, iblandet pinlig taushet, før han kysset meg, og siden har vi vært sammen. Men det er helt hemmelig, for på papiret kan han ikke eksistere enda.

Hahaha! LP i slaget :lol: .

Jeg visste at det var sånn circa sånn det var, men jeg har bare ikke villet snakke om det. :aww:

Berre sei det som det er: Du KUNNE ikkje snakke om det :aww: .

---

Historia om då eg møtte Lina Kristine (LK):

Eg kryssa av på Skule, for det var der vi møttest. Grunnen til at vi møttest på skulen var forsåvidt internett, men ikkje nok til at eg vil krysse av på det. Vi var nemleg begge aktive medlemmar av forumet til KFUK - KFUM, K3-Torget (som etterkvart fekk totalt nytt design trass heftig motstand frå medlemmane, og dermed forsvann alle saman). Då ho skreiv på forumet at ho skulle flytte frå Haugesund til Os for å gå på ambulansefag på same skulen som eg gjekk yrkessjåførfag, var det heilt naturleg at vi skulle møtast og helse på.

Første gang vi møttest var på skuleplassen før skulen byrja. Eg sto med eit par av dei andre i klassen og venta på køyretime, og ho var på veg til timen. Vi sa hei og hallo, og ikkje så mykje meir enn det. Då eg var ferdig med sertifikatet, inviterte eg ho med på lastebiltur, då eg hadde ein fin rute å ha med folk på (mykje køyring og lite jobbing :P ). Eg synst det var moro å ha med folk, så eg inviterte stort sett alle eg kjende, det var overhode ikkje noko baktanke i det.

Etter det hang ho litt med meg og ein kamerat (som seinare vart min forlovar), og var m.a. med på ein del heftige terrengsykkelturar. Eine gongen fekk ho t.d. eit perfekt nøkkelavtrykk i låret, då ho ramla med låret først på ein stein, med nøklane i lomma :teehe: .

Så kom somaren, og ho flytta heim att til Haugesund for å ta læretida der. Vi var no venner, så det var jo sjølvsagt naturleg å halde kontakten, mest på MSN (dette var jo i gamledagar :aww: ). Utover somaren merka eg at ho verka veldig nedfor og trist, utan at ho ville seie kva det var (det fekk eg først vite etter at vi vart saman, men det er ikkje noko å skrive om her). Ho skreiv m.a. at ho ville kome seg vekk frå Haugesund litt. Eg inviterte ho med på Ten Oase (kristen somarleir), og ho vart med. Alt dette var framleis heilt utan baktankar hos begge to. Vi var ein gjeng på 5stk som reiste bort saman, derav 4 av oss skulle sove baki bilen min, ein amerikansk van med seng. Eg låg på eine sida, så LK, så Eivind (min seinare forlovar), så Mari (ei felles venninne av oss alle).

Så kjem det merkelege med heile denne historia. På eitt eller anna vis vart det til at eg og LK delte sovepose (opna glidelåsen og la han over oss, vel å merke), og brukte dyna mi som fellespute for alle. Forsåvidt ei god løysing, når 4 vaksne personar skal dele 1,5 meter seng, men vi er sterkt ueinige om korleis det vart til. Eg hugsar glasklart at ho spurde meg om vi skulle dele sovepose, og ho hugsar at eg spurde. Eg veit med meg sjølv at det aldri ville falt meg inn å spørje om noko slikt, og ho seier det same om seg. Uansett oppdaga vi plutseleg midt på natta at det kanskje ikkje var berre venner vi skulle vere. Vi var fullt påkledd og alt, altså, så ingen skitne tankar, takk :P . Sjølv om stakkar Eivind som låg rett ved sidan av var rask på med MP3-spelaren :lol: .

Etter ei veke på Ten Oase skulle eg og Eivind rett vidare på ein trevekers roadtrip til Nord-Noreg, medan LK og Mari reiste heim. Eg tenkte nesten ikkje på anna enn LK på heile turen, og så snart vi kom heim, kom LK og vitja meg i Os.

29. juli 2007 vart vi saman. 27. juni 2009 vart vi trulova, og 14. august 2010 gifta vi oss :) .

Helt ærlig, så er det mer action på kristencamp enn det jeg noen sinne har forestilt meg :lol:

Sent from my GT-I9100

Skrevet
Helt ærlig, så er det mer action på kristencamp enn det jeg noen sinne har forestilt meg :lol:

Trur nok det er mange som har funne kvarandre der :drool: . Men det vart oppfordra på møtene til å vente med å kaste kleda til leiren var over, då :teehe: .

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...