Gå til innhold
Hundesonen.no

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde nettopp flyttet tilbake til øyen etter å ha studert i Bergen da jeg traff min bedre halvdel. Jeg som aldri skulle bo her noensinne igjen, endret brått mening da jeg ble tilbudt jobb på en dyrebutikk.

Etter et par uker dukket en interessant kunde opp i butikken, og som vanlig når kunder handler fór (spesielt til store hunder) blir jeg nysgjerrig på hvilken rase vedkommende har. Første samtale var i gang og jeg merket raskt at vi hadde samme humor og avslappede væremåte, for ikke å glemme samme lidenskap - HUND! :D

Dagen etter kom han med kaffe til meg på jobb. Det gjorde han neste dag også, og den etter der... Og så var jeg blitt invitert med på agilitytrening :) Jeg tenkte: Fy f***, for en kul fyr, og var lykkelig over å ha fått en hundeinteressert KOMPIS i livet mitt. For det var det vi var. Venner.

Helt til vi begynte å savne hverandres selskap hvis det gikk en dag uten at vi så hverandre... Og etter et par festlige stevnehelger og mange filmkvelder innså vi begge to at vi var litt mer enn bare kompiser... <3

  • Like 3
  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Skrevet

Jeg møtte gubben via nett - msn :P Helt tilfeldig.. jeg snakket med kompisen min på msn, hadde på webcam og Håvard (gubben) bare måååtte snakke med meg :P Så sånn endte det opp! Snart har vi vært sammen i 6 år :D

Møtte også exen via nett.. På sol chat av alle ting! :lol:

Skrevet
Felles venner. En av mine beste venninner ble sammen en av hans beste venner. I et år prøvde de å spleise oss i skjul, men funka dårlig - jeg merka ingenting. Til å begynne med syns jeg han var en teit fyr som jeg ikke hadde noe behov for å bli kjent med. Så ble jeg sammen noen andre, men det varte ikke så veldig lenge. Jeg var sur, ulykkelig og skulle hvertfall ikke bli sammen noen på kjempe lenge. Jeg ble dratt med på en fest til "han der uti asker", jeg ville ikke, men hadde ingen gode motargumenter, og ble med likevel. Var en veldig morsom fest, vi satt lenge og pratet og ble godt kjent. Til slutt ble det til at vi, og ganske mange fler, overnattet. De fleste dro ganske tidlig dagen etterpå, mens jeg, venninna mi og kompisen hans/kjæresten hennes ble igjen. Dagen gikk, vi spiste typisk dagenderpå-junk, spiste playstationspill og så film, pratet og koste oss. Kvelden kom og kjæresteparet gikk og la seg, de fikk soverommet til han vi var hos fordi de var et par, og han kunne sove på sofaen. Etter de hadde forsvunnet, ble vi sittende og prate enda mer, og - som jeg hadde mast om siden jeg kom dit omtrent - fikk jeg en to-timers privatkonsert hvor han spiste gitar og sang gjennom titalls av sanger. Han er kjempeflink, men veldig sjenert, så det satt langt inne. I det øyeblikket ble jeg helt solgt, åååh for en koselig kveld! Til slutt sovnet vi begge i hver vår ende av sofaen. Etter det la vi hverandre til på fb, og skravlet masse, og møttes flere ganger "helt tilfeldig" sammen med det andre venneparet. En måned senere bodde jeg i praksis hos han, og et år senere kjøpte vi hus sammen. Nå, fire år senere, er vi fremdeles like forelsket og har det helt utrolig fint sammen.

Fire år? Dæven tiden går fort... Hvor lenge har venneparet vært sammen nå?

Møtte Bonden på datingside på nett, dvs det var baresåvidt. Husker ikke hvilken det var, men den hadde "kjærestegaranti" om du tegnet abonement for et år. Det hadde jeg gjort og abonementet mitt hadde gått ut, og jeg hadde jo bare møtt idioter, og hadde eeegentlig bestemt meg for å ikke bruke garantien (som var at man fikk et nytt år gratis om man fremdeles var single). Men, så dukket det opp en melding fra han der da, og jeg fikk ikke lest den uten å fornye abonementet - og etter en kjapp tur inn på en meget intetsigende profil, så fant jeg ut at joda, jeg får da fornye.

Vi begynte først å prate der inne, så fikk jeg han over på msn. Og etterhvert inviterte jeg han ned til meg en helg. Den helga er ganske "famous" siden han møtte både Siri, jeanetteh, marie og mariemann :lol: Stakkars stakkars mann. I tillegg så holdt bikkjene et ******* siste natta, og endte med at Snusern og Salukien stupte ut stuevinduet på søndagen og Snusern kom inn forslått med neseblod etter et ublidt møte med en hestehov. Med andre ord, fullstendig kaos. At han ikke pakka sekken sin og aldri så seg tilbake er mer enn jeg forstår den dag i dag. :lol::wub:

Nå er vi samboere og venter barn i august. :wub:

  • Like 7
Skrevet

Møttes via venner som hadde bestemt at vi var perfekte for hverandre (ut fra kriteriet at begge var single :P), var forsåvidt på fest - men en liten vennefest :) og vi har holdt sammen i over 2,5 år nå :) Tiden flyr!

  • Like 1
Skrevet
Den helga er ganske "famous" siden han møtte både Siri, jeanetteh, marie og mariemann :lol: Stakkars stakkars mann. I tillegg så holdt bikkjene et ******* siste natta, og endte med at Snusern og Salukien stupte ut stuevinduet på søndagen og Snusern kom inn forslått med neseblod etter et ublidt møte med en hestehov. Med andre ord, fullstendig kaos. At han ikke pakka sekken sin og aldri så seg tilbake er mer enn jeg forstår den dag i dag. :lol::wub:

:lol:

Skrevet
Snusern kom inn forslått med neseblod etter et ublidt møte med en hestehov.

For oss som ikke er eller har vært hestefolk så ser dette ut som en usedvanlig klønete hund.

Kahlos nemesis, liksom.hestehov1.jpg

  • Like 7
Skrevet
For oss som ikke er eller har vært hestefolk så ser dette ut som en usedvanlig klønete hund.

Kahlos nemesis, liksom.hestehov1.jpg

Åh du lever lykkelig uviten om den lille uskyldige hestehoven - den har mer i seg enn man skulle tro. :aww:

  • Like 2
Skrevet
Fire år? Dæven tiden går fort... Hvor lenge har venneparet vært sammen nå?

Yupp, fire år. Tiden går skremmende fort. Og venneparet leder ikke så mye faktisk, de er bare ett år foran oss, altså nå på 5te året.

Skrevet
Yupp, fire år. Tiden går skremmende fort. Og venneparet leder ikke så mye faktisk, de er bare ett år foran oss, altså nå på 5te året.

Hjelpes meg... Men grattis med fire år! (og fem til dem!)

Skrevet
Vi møttes på ungdomsskolen, og ble sammen i slutten av 10. klasse. Nå har vi snart vært sammen i 9 år, og han fridde til meg 22.12.12. Nå planlegger vi bryllup :heart::)

Hurra! Gratulerer :) .

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga. noen greier jeg iallefall ikke kan snakke om. Drama drama. Han hadde skygget meg i ukesvis (trodde jeg ikke la merke til det liksom!), og da han endelig bestemte seg til å slå til med en machete var jeg godt forberedt og kom ham i forkjøpet med samuraisverdet mitt. Det ble en intens kamp på liv og død, og akkurat da jeg skulle til å kutte strupen på ham snublet jeg i en av lekene til Casper, og falt bakover. Han ble dratt med i fallet og landet oppå meg. Også var det et sånn klissete øyeblikk, iblandet pinlig taushet, før han kysset meg, og siden har vi vært sammen. Men det er helt hemmelig, for på papiret kan han ikke eksistere enda.

Hahaha! LP i slaget :lol: .

Jeg visste at det var sånn circa sånn det var, men jeg har bare ikke villet snakke om det. :aww:

Berre sei det som det er: Du KUNNE ikkje snakke om det :aww: .

---

Historia om då eg møtte Lina Kristine (LK):

Eg kryssa av på Skule, for det var der vi møttest. Grunnen til at vi møttest på skulen var forsåvidt internett, men ikkje nok til at eg vil krysse av på det. Vi var nemleg begge aktive medlemmar av forumet til KFUK - KFUM, K3-Torget (som etterkvart fekk totalt nytt design trass heftig motstand frå medlemmane, og dermed forsvann alle saman). Då ho skreiv på forumet at ho skulle flytte frå Haugesund til Os for å gå på ambulansefag på same skulen som eg gjekk yrkessjåførfag, var det heilt naturleg at vi skulle møtast og helse på.

Første gang vi møttest var på skuleplassen før skulen byrja. Eg sto med eit par av dei andre i klassen og venta på køyretime, og ho var på veg til timen. Vi sa hei og hallo, og ikkje så mykje meir enn det. Då eg var ferdig med sertifikatet, inviterte eg ho med på lastebiltur, då eg hadde ein fin rute å ha med folk på (mykje køyring og lite jobbing :P ). Eg synst det var moro å ha med folk, så eg inviterte stort sett alle eg kjende, det var overhode ikkje noko baktanke i det.

Etter det hang ho litt med meg og ein kamerat (som seinare vart min forlovar), og var m.a. med på ein del heftige terrengsykkelturar. Eine gongen fekk ho t.d. eit perfekt nøkkelavtrykk i låret, då ho ramla med låret først på ein stein, med nøklane i lomma :teehe: .

Så kom somaren, og ho flytta heim att til Haugesund for å ta læretida der. Vi var no venner, så det var jo sjølvsagt naturleg å halde kontakten, mest på MSN (dette var jo i gamledagar :aww: ). Utover somaren merka eg at ho verka veldig nedfor og trist, utan at ho ville seie kva det var (det fekk eg først vite etter at vi vart saman, men det er ikkje noko å skrive om her). Ho skreiv m.a. at ho ville kome seg vekk frå Haugesund litt. Eg inviterte ho med på Ten Oase (kristen somarleir), og ho vart med. Alt dette var framleis heilt utan baktankar hos begge to. Vi var ein gjeng på 5stk som reiste bort saman, derav 4 av oss skulle sove baki bilen min, ein amerikansk van med seng. Eg låg på eine sida, så LK, så Eivind (min seinare forlovar), så Mari (ei felles venninne av oss alle).

Så kjem det merkelege med heile denne historia. På eitt eller anna vis vart det til at eg og LK delte sovepose (opna glidelåsen og la han over oss, vel å merke), og brukte dyna mi som fellespute for alle. Forsåvidt ei god løysing, når 4 vaksne personar skal dele 1,5 meter seng, men vi er sterkt ueinige om korleis det vart til. Eg hugsar glasklart at ho spurde meg om vi skulle dele sovepose, og ho hugsar at eg spurde. Eg veit med meg sjølv at det aldri ville falt meg inn å spørje om noko slikt, og ho seier det same om seg. Uansett oppdaga vi plutseleg midt på natta at det kanskje ikkje var berre venner vi skulle vere. Vi var fullt påkledd og alt, altså, så ingen skitne tankar, takk :P . Sjølv om stakkar Eivind som låg rett ved sidan av var rask på med MP3-spelaren :lol: .

Etter ei veke på Ten Oase skulle eg og Eivind rett vidare på ein trevekers roadtrip til Nord-Noreg, medan LK og Mari reiste heim. Eg tenkte nesten ikkje på anna enn LK på heile turen, og så snart vi kom heim, kom LK og vitja meg i Os.

29. juli 2007 vart vi saman. 27. juni 2009 vart vi trulova, og 14. august 2010 gifta vi oss :) .

Helt ærlig, så er det mer action på kristencamp enn det jeg noen sinne har forestilt meg :lol:

Sent from my GT-I9100

Skrevet
Helt ærlig, så er det mer action på kristencamp enn det jeg noen sinne har forestilt meg :lol:

Trur nok det er mange som har funne kvarandre der :drool: . Men det vart oppfordra på møtene til å vente med å kaste kleda til leiren var over, då :teehe: .

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...