Gå til innhold
Hundesonen.no

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Guest Christine
Skrevet

Jeg møtte min for første gang når jeg og eksen sto å prata med no bilfolk. Han kom i en fin SUV med dama si, og jeg måtte bare spørre hvem han var. Syns nemlig han var så kjekk! Året etter møttes vi på fest, og kjente igjen hverandre med en gang. Ble sittende å prate hele kvelden. Det neste halvåret møttes vi bare ved tilfeldigheter, men jeg ble like glad hver gang. Så avtalte vi å møtes, og da var det gjort. Vi holdt på i en 6 mnd før vi ble offisielt sammen. Vært sammen i 1 1/2 år nå, og like nyforelska som for to år siden :wub: Kjenner at han skal jeg fortsette å ta godt vare på, for sånne mannfolk vokser ikke på trær :)

Skrevet

Jeg fant min på møteplassen :P Etter litt snoking på profilen hans dukket det opp ei melding i innboksen. Vi møttes for en kaffe og etter det har det gått slag i slag. Enda vi begge dro fra daten med en følelse av at den andre ikke var så interessert :P Så feil kan man ta.

  • Like 1
Skrevet

Traff ham i København. To måneder senere ble vi kjæreste, og tre uker etter forlovet vi oss. Uken etter flyttet han inn hos meg. 3 1/2 mnd etter flyttingen giftet vi oss. Og 9 mnd senere ble vi foreldre, og i en alder av 23 og 24 år. (Til tross "ta det med ro"-praten fra våre mødre) Og det er i dette året vi skal feire 10 års bryllupsdag. Og alt dette startet da jeg spurte om han hadde lighter (vi røykte). Tenk - hvor teit et sjekketriks kan føre til hele pakken :D

  • Like 6
Skrevet

Traff mannen første gang på en utstilling basenjiklubben hadde. Han var der sammen med sin dame (tidligere basenjioppdretter), jeg var der sammen med mamma (jeg var 16, han 28). Det var vel første gang vi møttes, og omstendighetene tatt i betrakning var ikke kjærlighet noe tema engang :P

Senere satt vi i styre i basenjiklubben sammen. Jeg var bl.a. på styremøte hjemme hos han og eksen hans. Vi hadde begge forloveder på hvert vårt hold- kjærlighet var fortsatt ikke noe issue, men vi hadde god kjemi som venner.
Eksen hans hjalp meg også med å få tak i min Bambi, og vi reiste sammen til England.

Etter noen år ville tilfeldighetene det til at vi begge ble single omtrent samtidig, og etterhvert ble telefonene fra han med "viktige styresaker han måtte diskutere" som endte i 3 timers samtaler om helt andre ting å bli mange...

Tilslutt inviterte han meg på vår første ordentlige "date" - vinnergallaen på NKK Hamar der faren hans også dømte :P,

Nå har vo vært sammen i snart 8 år, gift i snart 3, 2 barn og ørten hunder :wub:

  • Like 14
Skrevet
Er det ingen som har "vi møttes på sonen" da????
Det ække nok mannfolk her :D

Min kjære syns forresten det er påfallende mye rart som diskuteres på et HUNDEforum ;)

  • Like 6
Skrevet
Traff mannen første gang på en utstilling basenjiklubben hadde. Han var der sammen med sin dame (tidligere basenjioppdretter), jeg var der sammen med mamma (jeg var 16, han 28). Det var vel første gang vi møttes, og omstendighetene tatt i betrakning var ikke kjærlighet noe tema engang :P

He he:) Har også en sånn tidlig-treffe på greie med gubben. Jeg husker det veldig godt, men gubben husker det (heldigvis - da ville han vært litt pedo) ikke.... Jeg var 13 år, og var med oppdretter til bikkja mi på utstilling. Utenfor hallen ble oppdretter stående og prate med en fyr. Etterpå spurte jeg henne hvem han fyren var. Og bet meg også merke i hundene hans i ringen. Det var seks år før det skjedde noe mer :)

  • Like 1
Skrevet

Vi møttes på ungdomsskolen, og ble sammen i slutten av 10. klasse. Nå har vi snart vært sammen i 9 år, og han fridde til meg 22.12.12. Nå planlegger vi bryllup :heart::)

  • Like 4
Skrevet
Det ække nok mannfolk her :D

Min kjære syns forresten det er påfallende mye rart som diskuteres på et HUNDEforum ;)

Da må dere bare bli lesbiske da. :P Så er det mye å velge mellom. :P

Og han er bare rar, for seffe skal man diskutere mye på et hundeforum. :aww:

  • Like 1
Skrevet

spleiset av lillesøster på bursdagsfeiringen til svoger. Hun kødda egentlig, men her er vi snart 1 år senere. Han var snill, hundegal og hadde barnefri samme helg som meg så søs mente vi måtte være bra match. Utkårede er litt sånn voldsomt ord, men det er stressfritt og det er veldig deilig.

Skrevet
Jeg møtte som sagt min på jobben, men vi kjente hverandre i ett år før vi begynte å holde på. Jeg hadde tankene mine helt andre steder, mens han hadde tankene på meg, men jeg holdt jo på med en annen fyr og dette fikk han vite. Så fikk han vite når det var over også, og da ble det et julebord og noen fester, og så møtte jeg ikke opp på hundeutstilling en morgen og da skjønte vel de fleste hva som hadde skjedd :aww: Dette er ett år siden, og jeg har så og si flyttet inn i leiligheten hans :aww: . Det rare er at jeg ikke åpnet øynene mine for han fordi jeg hadde en annen fyr i kikkerten, men han var allikevel min favorittkollega og jeg ni-leste alltid timelistene når de kom ut for å sjekke om vi jobbet samtidig :icon_redface: Kollegaene våre forstod også at vi hadde noe på gang lenge før jeg selv visste det! Veldig rart å tenke tilbake på, og hadde jeg visst hvor utrolig glad jeg kom til å bli i han så hadde jeg latt meg bli bergtatt for leeeenge siden! :D
Jeg bør i grunn ha litt av æren altså! Jeg møtte typen på fest på veterinærhøgskolen. Vi hadde danset litt sammen på en swingfest et par uker før, men da var tankene mine et litt annet sted. Så var han med en god vennine på NVH fest litt senere, sammen med noen andre kompiser. En av kompisene hans var litt full og kastet en flaske soyasaus som stort sett havnet ut over meg, og han som skulle bli kjæresten min var snill og hjalp meg vaske soyasaus fra håret mitt. Da fikk jeg øynene opp for hvor kjekk han var. Så la jeg han til på facebook og vi pratet sammen i fire-fem timer hver kveld. Etter en uke kom han til oslo, vi spiste middag og var på kino, før han kysset meg på t bane stasjonen. Siden har det bare vært oss to. :) Heldige meg!
Skrevet
Jeg bør i grunn ha litt av æren altså!Jeg møtte typen på fest på veterinærhøgskolen. Vi hadde danset litt sammen på en swingfest et par uker før, men da var tankene mine et litt annet sted. Så var han med en god vennine på NVH fest litt senere, sammen med noen andre kompiser. En av kompisene hans var litt full og kastet en flaske soyasaus som stort sett havnet ut over meg, og han som skulle bli kjæresten min var snill og hjalp meg vaske soyasaus fra håret mitt. Da fikk jeg øynene opp for hvor kjekk han var. Så la jeg han til på facebook og vi pratet sammen i fire-fem timer hver kveld. Etter en uke kom han til oslo, vi spiste middag og var på kino, før han kysset meg på t bane stasjonen. Siden har det bare vært oss to. :) Heldige meg!

Du får masse av æren, du! ;-)

Og jeg gleder meg veldig til å møte han på lørdag - forhåpentligvis :-)

Skrevet
Jeg bør i grunn ha litt av æren altså!Jeg møtte typen på fest på veterinærhøgskolen. Vi hadde danset litt sammen på en swingfest et par uker før, men da var tankene mine et litt annet sted. Så var han med en god vennine på NVH fest litt senere, sammen med noen andre kompiser. En av kompisene hans var litt full og kastet en flaske soyasaus som stort sett havnet ut over meg, og han som skulle bli kjæresten min var snill og hjalp meg vaske soyasaus fra håret mitt. Da fikk jeg øynene opp for hvor kjekk han var. Så la jeg han til på facebook og vi pratet sammen i fire-fem timer hver kveld. Etter en uke kom han til oslo, vi spiste middag og var på kino, før han kysset meg på t bane stasjonen. Siden har det bare vært oss to. :) Heldige meg! Du får masse av æren, du! ;-) Og jeg gleder meg veldig til å møte han på lørdag - forhåpentligvis :-)
Mhm, det gleder jeg meg masse til også!! Hører du med A i dag? :)
Skrevet

Jeg var veldig lite aktiv på en datingside og var lite interessert i mannfolk som tok kontakt på det tidspunktet, men av en eller annen grunn svarte jeg på denne fyren sin melding, og vi endte opp med å snakke mye sammen den helga over msn, og møttes allerede mandagen etter, 4.juli. Vi pratet om alt og ingenting, spiste litt is, og endte spontant opp på kino. Det er den koseligste daten jeg har vært på. og følte jeg kunne være meg selv fra første stund (hvem raper på første date liksom? :lol: ). Etter kinoen måtte vi løpe til bilen hans som stod parkert på overtid før han kjørte meg hjem.

Begge syns det var veldig koselig, og vi møttes igjen to ganger den uken, og siden har det bare blitt sånn. Jeg fikk tidlig nøkkel til leiligheten hans, men vi ble ikke offisielt kjærester før et halvt år senere, selv om vi sier jubileet er 4.juli (fordi det bare føles så riktig sånn).

Til sommeren har vi vært sammen 2 år, og vi har allerede fått opplevd mye sammen :) Og mer skal det bli!

  • Like 2
Skrevet

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga. noen greier jeg iallefall ikke kan snakke om. Drama drama. Han hadde skygget meg i ukesvis (trodde jeg ikke la merke til det liksom!), og da han endelig bestemte seg til å slå til med en machete var jeg godt forberedt og kom ham i forkjøpet med samuraisverdet mitt. Det ble en intens kamp på liv og død, og akkurat da jeg skulle til å kutte strupen på ham snublet jeg i en av lekene til Casper, og falt bakover. Han ble dratt med i fallet og landet oppå meg. Også var det et sånn klissete øyeblikk, iblandet pinlig taushet, før han kysset meg, og siden har vi vært sammen. Men det er helt hemmelig, for på papiret kan han ikke eksistere enda.

  • Like 26
Skrevet
Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga. noen greier jeg iallefall ikke kan snakke om. Drama drama. Han hadde skygget meg i ukesvis (trodde jeg ikke la merke til det liksom!), og da han endelig bestemte seg til å slå til med en machete var jeg godt forberedt og kom ham i forkjøpet med samuraisverdet mitt. Det ble en intens kamp på liv og død, og akkurat da jeg skulle til å kutte strupen på ham snublet jeg i en av lekene til Casper, og falt bakover. Han ble dratt med i fallet og landet oppå meg. Også var det et sånn klissete øyeblikk, iblandet pinlig taushet, før han kysset meg, og siden har vi vært sammen. Men det er helt hemmelig, for på papiret kan han ikke eksistere enda.

<3

  • Like 1
Skrevet
Det har ikke jeg så mye av tydeligvis :lol:

Haha godt det ikke bare er meg..Hmm enten må jeg bytte Hundeklubb for hos oss finnes det ikke mannfolk,eller være på en dating side( det er ****** mye kleine mannfolk der) eller så må jeg spille(ikke aktuelt ..Næææ trur jeg satser på at han dukker opp etterhvert hvis ikke er jeg singel til jeg dør,men stor koser meg med hundene :innocent:

Skrevet
Men man burde åpenbart spille spill om man skal ha seg en fyr, skjønner jeg :P

Pfsss, jeg spiller minesveiper stadig vekk, jeg, og det har enda ikke dukket opp noen dater fra det.

Min utkårede traff jeg gjennom en venn. Min kjære presterte å søle kakao over hele meg og det endte med at vi dro hjem til han for at jeg skulle få låne klær. 14 dager senere var vi plutselig kjærester (noe som tydeligvis gikk meg hus forbi, alle viste det før meg). Jeg ble litt snurt, men tenkte at ting fikk bare gå som de gikk for jeg hadde jo tenkt "kanskje jeg skal prøve meg?". Nå har det gått litt over 3 år og jeg angrer ikke! :)

Nå er jeg 18 og han 19, så vi var vel en 15-16 år når vi møttes.

Åh, dette var veldig Notting Hill!

I engelskklassen andre året på vgs :P

Jeg og! Umm... Er det deg?

  • Like 2
Skrevet
Jeg var veldig lite aktiv på en datingside og var lite interessert i mannfolk som tok kontakt på det tidspunktet, men av en eller annen grunn svarte jeg på denne fyren sin melding, og vi endte opp med å snakke mye sammen den helga over msn, og møttes allerede mandagen etter, 4.juli. Vi pratet om alt og ingenting, spiste litt is, og endte spontant opp på kino. Det er den koseligste daten jeg har vært på. og følte jeg kunne være meg selv fra første stund (hvem raper på første date liksom? :lol: ). Etter kinoen måtte vi løpe til bilen hans som stod parkert på overtid før han kjørte meg hjem.

Begge syns det var veldig koselig, og vi møttes igjen to ganger den uken, og siden har det bare blitt sånn. Jeg fikk tidlig nøkkel til leiligheten hans, men vi ble ikke offisielt kjærester før et halvt år senere, selv om vi sier jubileet er 4.juli (fordi det bare føles så riktig sånn).

Til sommeren har vi vært sammen 2 år, og vi har allerede fått opplevd mye sammen :) Og mer skal det bli!

Og jeg husker Amokk-kurset veldig godt. Vi var vel to litt småforelska frøkner da, i disse to mannfolka altså :P

  • Like 1
Skrevet
Vi møttes på ungdomsskolen, og ble sammen i slutten av 10. klasse. Nå har vi snart vært sammen i 9 år, og han fridde til meg 22.12.12. Nå planlegger vi bryllup :heart::)

Hurra! Gratulerer :) .

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga. noen greier jeg iallefall ikke kan snakke om. Drama drama. Han hadde skygget meg i ukesvis (trodde jeg ikke la merke til det liksom!), og da han endelig bestemte seg til å slå til med en machete var jeg godt forberedt og kom ham i forkjøpet med samuraisverdet mitt. Det ble en intens kamp på liv og død, og akkurat da jeg skulle til å kutte strupen på ham snublet jeg i en av lekene til Casper, og falt bakover. Han ble dratt med i fallet og landet oppå meg. Også var det et sånn klissete øyeblikk, iblandet pinlig taushet, før han kysset meg, og siden har vi vært sammen. Men det er helt hemmelig, for på papiret kan han ikke eksistere enda.

Hahaha! LP i slaget :lol: .

Jeg visste at det var sånn circa sånn det var, men jeg har bare ikke villet snakke om det. :aww:

Berre sei det som det er: Du KUNNE ikkje snakke om det :aww: .

---

Historia om då eg møtte Lina Kristine (LK):

Eg kryssa av på Skule, for det var der vi møttest. Grunnen til at vi møttest på skulen var forsåvidt internett, men ikkje nok til at eg vil krysse av på det. Vi var nemleg begge aktive medlemmar av forumet til KFUK - KFUM, K3-Torget (som etterkvart fekk totalt nytt design trass heftig motstand frå medlemmane, og dermed forsvann alle saman). Då ho skreiv på forumet at ho skulle flytte frå Haugesund til Os for å gå på ambulansefag på same skulen som eg gjekk yrkessjåførfag, var det heilt naturleg at vi skulle møtast og helse på.

Første gang vi møttest var på skuleplassen før skulen byrja. Eg sto med eit par av dei andre i klassen og venta på køyretime, og ho var på veg til timen. Vi sa hei og hallo, og ikkje så mykje meir enn det. Då eg var ferdig med sertifikatet, inviterte eg ho med på lastebiltur, då eg hadde ein fin rute å ha med folk på (mykje køyring og lite jobbing :P ). Eg synst det var moro å ha med folk, så eg inviterte stort sett alle eg kjende, det var overhode ikkje noko baktanke i det.

Etter det hang ho litt med meg og ein kamerat (som seinare vart min forlovar), og var m.a. med på ein del heftige terrengsykkelturar. Eine gongen fekk ho t.d. eit perfekt nøkkelavtrykk i låret, då ho ramla med låret først på ein stein, med nøklane i lomma :teehe: .

Så kom somaren, og ho flytta heim att til Haugesund for å ta læretida der. Vi var no venner, så det var jo sjølvsagt naturleg å halde kontakten, mest på MSN (dette var jo i gamledagar :aww: ). Utover somaren merka eg at ho verka veldig nedfor og trist, utan at ho ville seie kva det var (det fekk eg først vite etter at vi vart saman, men det er ikkje noko å skrive om her). Ho skreiv m.a. at ho ville kome seg vekk frå Haugesund litt. Eg inviterte ho med på Ten Oase (kristen somarleir), og ho vart med. Alt dette var framleis heilt utan baktankar hos begge to. Vi var ein gjeng på 5stk som reiste bort saman, derav 4 av oss skulle sove baki bilen min, ein amerikansk van med seng. Eg låg på eine sida, så LK, så Eivind (min seinare forlovar), så Mari (ei felles venninne av oss alle).

Så kjem det merkelege med heile denne historia. På eitt eller anna vis vart det til at eg og LK delte sovepose (opna glidelåsen og la han over oss, vel å merke), og brukte dyna mi som fellespute for alle. Forsåvidt ei god løysing, når 4 vaksne personar skal dele 1,5 meter seng, men vi er sterkt ueinige om korleis det vart til. Eg hugsar glasklart at ho spurde meg om vi skulle dele sovepose, og ho hugsar at eg spurde. Eg veit med meg sjølv at det aldri ville falt meg inn å spørje om noko slikt, og ho seier det same om seg. Uansett oppdaga vi plutseleg midt på natta at det kanskje ikkje var berre venner vi skulle vere. Vi var fullt påkledd og alt, altså, så ingen skitne tankar, takk :P . Sjølv om stakkar Eivind som låg rett ved sidan av var rask på med MP3-spelaren :lol: .

Etter ei veke på Ten Oase skulle eg og Eivind rett vidare på ein trevekers roadtrip til Nord-Noreg, medan LK og Mari reiste heim. Eg tenkte nesten ikkje på anna enn LK på heile turen, og så snart vi kom heim, kom LK og vitja meg i Os.

29. juli 2007 vart vi saman. 27. juni 2009 vart vi trulova, og 14. august 2010 gifta vi oss :) .

  • Like 12

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...