Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor møtte du din utkårede?


Teserere
 Share

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Synes også det var mange koselige historier her! :wub: Fikk lyst til å dele jeg også.

Jeg møtte min kjære først gjennom søskenbarnet mitt. Hun kjente ham godt, og ville hilse på ham når hun hjemme en tur (hun bodde da langt fra der jeg jeg og han bodde), så hun maste meg med på å kjøre bort til han og ta en røyk i lag.. Kjente han igjen faktisk, han hadde sendt meg noen "hyggelige" blikk på Rema 1000 (han jobbet der). ;)

Det ble med det, men etter noen mnd. traff vi hverandre igjen på en musikkvideoinnspilling. Temaet var ungdomsfest, med gratis drikke og alt :P Jeg hadde på noen skikkelig lange heler, og sleit med å gå til pub'en vi skulle til etterhvert. Så jeg og en venninne fant oss ukjente gutter vi ba om å bære oss, og jeg valgte det fjeset jeg kjente igjen! Haha, vi var ganske brisne ja.. Så snakket vi mye på pub'en, likte han veldig godt, men var ikke sånn sånn SUPERhypp på han. Til en kompis av oss begge sa "Jeg vedder på at dere ikke tør å kysse hverandre!!", og da måtte vi jo det ;)

Derifra gikk det som det gikk, vi flyttet sammen etter et halvår, og har bodd sammen i 2 år nå. Nyforlovet er vi også :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg møtte min for første gang når jeg og eksen sto å prata med no bilfolk. Han kom i en fin SUV med dama si, og jeg måtte bare spørre hvem han var. Syns nemlig han var så kjekk! Året etter møttes vi på fest, og kjente igjen hverandre med en gang. Ble sittende å prate hele kvelden. Det neste halvåret møttes vi bare ved tilfeldigheter, men jeg ble like glad hver gang. Så avtalte vi å møtes, og da var det gjort. Vi holdt på i en 6 mnd før vi ble offisielt sammen. Vært sammen i 1 1/2 år nå, og like nyforelska som for to år siden :wub: Kjenner at han skal jeg fortsette å ta godt vare på, for sånne mannfolk vokser ikke på trær :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant min på møteplassen :P Etter litt snoking på profilen hans dukket det opp ei melding i innboksen. Vi møttes for en kaffe og etter det har det gått slag i slag. Enda vi begge dro fra daten med en følelse av at den andre ikke var så interessert :P Så feil kan man ta.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Traff ham i København. To måneder senere ble vi kjæreste, og tre uker etter forlovet vi oss. Uken etter flyttet han inn hos meg. 3 1/2 mnd etter flyttingen giftet vi oss. Og 9 mnd senere ble vi foreldre, og i en alder av 23 og 24 år. (Til tross "ta det med ro"-praten fra våre mødre) Og det er i dette året vi skal feire 10 års bryllupsdag. Og alt dette startet da jeg spurte om han hadde lighter (vi røykte). Tenk - hvor teit et sjekketriks kan føre til hele pakken :D

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Traff mannen første gang på en utstilling basenjiklubben hadde. Han var der sammen med sin dame (tidligere basenjioppdretter), jeg var der sammen med mamma (jeg var 16, han 28). Det var vel første gang vi møttes, og omstendighetene tatt i betrakning var ikke kjærlighet noe tema engang :P

Senere satt vi i styre i basenjiklubben sammen. Jeg var bl.a. på styremøte hjemme hos han og eksen hans. Vi hadde begge forloveder på hvert vårt hold- kjærlighet var fortsatt ikke noe issue, men vi hadde god kjemi som venner.
Eksen hans hjalp meg også med å få tak i min Bambi, og vi reiste sammen til England.

Etter noen år ville tilfeldighetene det til at vi begge ble single omtrent samtidig, og etterhvert ble telefonene fra han med "viktige styresaker han måtte diskutere" som endte i 3 timers samtaler om helt andre ting å bli mange...

Tilslutt inviterte han meg på vår første ordentlige "date" - vinnergallaen på NKK Hamar der faren hans også dømte :P,

Nå har vo vært sammen i snart 8 år, gift i snart 3, 2 barn og ørten hunder :wub:

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Traff mannen første gang på en utstilling basenjiklubben hadde. Han var der sammen med sin dame (tidligere basenjioppdretter), jeg var der sammen med mamma (jeg var 16, han 28). Det var vel første gang vi møttes, og omstendighetene tatt i betrakning var ikke kjærlighet noe tema engang :P

He he:) Har også en sånn tidlig-treffe på greie med gubben. Jeg husker det veldig godt, men gubben husker det (heldigvis - da ville han vært litt pedo) ikke.... Jeg var 13 år, og var med oppdretter til bikkja mi på utstilling. Utenfor hallen ble oppdretter stående og prate med en fyr. Etterpå spurte jeg henne hvem han fyren var. Og bet meg også merke i hundene hans i ringen. Det var seks år før det skjedde noe mer :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ække nok mannfolk her :D

Min kjære syns forresten det er påfallende mye rart som diskuteres på et HUNDEforum ;)

Da må dere bare bli lesbiske da. :P Så er det mye å velge mellom. :P

Og han er bare rar, for seffe skal man diskutere mye på et hundeforum. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

spleiset av lillesøster på bursdagsfeiringen til svoger. Hun kødda egentlig, men her er vi snart 1 år senere. Han var snill, hundegal og hadde barnefri samme helg som meg så søs mente vi måtte være bra match. Utkårede er litt sånn voldsomt ord, men det er stressfritt og det er veldig deilig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte som sagt min på jobben, men vi kjente hverandre i ett år før vi begynte å holde på. Jeg hadde tankene mine helt andre steder, mens han hadde tankene på meg, men jeg holdt jo på med en annen fyr og dette fikk han vite. Så fikk han vite når det var over også, og da ble det et julebord og noen fester, og så møtte jeg ikke opp på hundeutstilling en morgen og da skjønte vel de fleste hva som hadde skjedd :aww: Dette er ett år siden, og jeg har så og si flyttet inn i leiligheten hans :aww: . Det rare er at jeg ikke åpnet øynene mine for han fordi jeg hadde en annen fyr i kikkerten, men han var allikevel min favorittkollega og jeg ni-leste alltid timelistene når de kom ut for å sjekke om vi jobbet samtidig :icon_redface: Kollegaene våre forstod også at vi hadde noe på gang lenge før jeg selv visste det! Veldig rart å tenke tilbake på, og hadde jeg visst hvor utrolig glad jeg kom til å bli i han så hadde jeg latt meg bli bergtatt for leeeenge siden! :D
Jeg bør i grunn ha litt av æren altså! Jeg møtte typen på fest på veterinærhøgskolen. Vi hadde danset litt sammen på en swingfest et par uker før, men da var tankene mine et litt annet sted. Så var han med en god vennine på NVH fest litt senere, sammen med noen andre kompiser. En av kompisene hans var litt full og kastet en flaske soyasaus som stort sett havnet ut over meg, og han som skulle bli kjæresten min var snill og hjalp meg vaske soyasaus fra håret mitt. Da fikk jeg øynene opp for hvor kjekk han var. Så la jeg han til på facebook og vi pratet sammen i fire-fem timer hver kveld. Etter en uke kom han til oslo, vi spiste middag og var på kino, før han kysset meg på t bane stasjonen. Siden har det bare vært oss to. :) Heldige meg!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bør i grunn ha litt av æren altså!Jeg møtte typen på fest på veterinærhøgskolen. Vi hadde danset litt sammen på en swingfest et par uker før, men da var tankene mine et litt annet sted. Så var han med en god vennine på NVH fest litt senere, sammen med noen andre kompiser. En av kompisene hans var litt full og kastet en flaske soyasaus som stort sett havnet ut over meg, og han som skulle bli kjæresten min var snill og hjalp meg vaske soyasaus fra håret mitt. Da fikk jeg øynene opp for hvor kjekk han var. Så la jeg han til på facebook og vi pratet sammen i fire-fem timer hver kveld. Etter en uke kom han til oslo, vi spiste middag og var på kino, før han kysset meg på t bane stasjonen. Siden har det bare vært oss to. :) Heldige meg!

Du får masse av æren, du! ;-)

Og jeg gleder meg veldig til å møte han på lørdag - forhåpentligvis :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bør i grunn ha litt av æren altså!Jeg møtte typen på fest på veterinærhøgskolen. Vi hadde danset litt sammen på en swingfest et par uker før, men da var tankene mine et litt annet sted. Så var han med en god vennine på NVH fest litt senere, sammen med noen andre kompiser. En av kompisene hans var litt full og kastet en flaske soyasaus som stort sett havnet ut over meg, og han som skulle bli kjæresten min var snill og hjalp meg vaske soyasaus fra håret mitt. Da fikk jeg øynene opp for hvor kjekk han var. Så la jeg han til på facebook og vi pratet sammen i fire-fem timer hver kveld. Etter en uke kom han til oslo, vi spiste middag og var på kino, før han kysset meg på t bane stasjonen. Siden har det bare vært oss to. :) Heldige meg! Du får masse av æren, du! ;-) Og jeg gleder meg veldig til å møte han på lørdag - forhåpentligvis :-)
Mhm, det gleder jeg meg masse til også!! Hører du med A i dag? :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig lite aktiv på en datingside og var lite interessert i mannfolk som tok kontakt på det tidspunktet, men av en eller annen grunn svarte jeg på denne fyren sin melding, og vi endte opp med å snakke mye sammen den helga over msn, og møttes allerede mandagen etter, 4.juli. Vi pratet om alt og ingenting, spiste litt is, og endte spontant opp på kino. Det er den koseligste daten jeg har vært på. og følte jeg kunne være meg selv fra første stund (hvem raper på første date liksom? :lol: ). Etter kinoen måtte vi løpe til bilen hans som stod parkert på overtid før han kjørte meg hjem.

Begge syns det var veldig koselig, og vi møttes igjen to ganger den uken, og siden har det bare blitt sånn. Jeg fikk tidlig nøkkel til leiligheten hans, men vi ble ikke offisielt kjærester før et halvt år senere, selv om vi sier jubileet er 4.juli (fordi det bare føles så riktig sånn).

Til sommeren har vi vært sammen 2 år, og vi har allerede fått opplevd mye sammen :) Og mer skal det bli!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga. noen greier jeg iallefall ikke kan snakke om. Drama drama. Han hadde skygget meg i ukesvis (trodde jeg ikke la merke til det liksom!), og da han endelig bestemte seg til å slå til med en machete var jeg godt forberedt og kom ham i forkjøpet med samuraisverdet mitt. Det ble en intens kamp på liv og død, og akkurat da jeg skulle til å kutte strupen på ham snublet jeg i en av lekene til Casper, og falt bakover. Han ble dratt med i fallet og landet oppå meg. Også var det et sånn klissete øyeblikk, iblandet pinlig taushet, før han kysset meg, og siden har vi vært sammen. Men det er helt hemmelig, for på papiret kan han ikke eksistere enda.

  • Like 27
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga. noen greier jeg iallefall ikke kan snakke om. Drama drama. Han hadde skygget meg i ukesvis (trodde jeg ikke la merke til det liksom!), og da han endelig bestemte seg til å slå til med en machete var jeg godt forberedt og kom ham i forkjøpet med samuraisverdet mitt. Det ble en intens kamp på liv og død, og akkurat da jeg skulle til å kutte strupen på ham snublet jeg i en av lekene til Casper, og falt bakover. Han ble dratt med i fallet og landet oppå meg. Også var det et sånn klissete øyeblikk, iblandet pinlig taushet, før han kysset meg, og siden har vi vært sammen. Men det er helt hemmelig, for på papiret kan han ikke eksistere enda.

<3

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke jeg så mye av tydeligvis :lol:

Haha godt det ikke bare er meg..Hmm enten må jeg bytte Hundeklubb for hos oss finnes det ikke mannfolk,eller være på en dating side( det er ****** mye kleine mannfolk der) eller så må jeg spille(ikke aktuelt ..Næææ trur jeg satser på at han dukker opp etterhvert hvis ikke er jeg singel til jeg dør,men stor koser meg med hundene :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...