Gå til innhold
Hundesonen.no

Chihuahua :) Hva synes du om dem?


Amiya
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Jeg må ha en liten hund pga. der jeg skal bo.

Chihuahua er så sjarmerende og lette å ha med steder, men jeg vet ikke så mye om dem.

Jeg har lest veldig mye, men jeg vet ikke helt om jeg tror på det.

De fleste sider sier jo at Chihuahua ikke er agressive, men det har jeg lest på chihuahua kenneler osv.

Venninnen min sin Chihuahua er helt sprø, bjeffer og biter, men da jeg var 11(?) gikk jeg litt tur med en chihuahua tispe, hun var veldig "tøff" bjeffet og knurret på hunder ogsånt, men ellers var hun verdens søteste!

Har også lest at de får seg selv inn i trøbbel ved å bølle med større hunder.. Og at noen tilogmed har blitt drept. Går dette ann å trene vekk? Om jeg skulle skaffet meg en chihuahua så måtte den vært med på besøk til mamma og hun har en hund som er litt spessiel (hun er veldig beskyttende for bla. sengen sin og mamma osv) så da er det veldig viktig at den ikke ypper med henne.

Er det noen som har eller kjenner en chihuahua som dere kan fortelle meg om?

Har lest i "min hund" forumet for å finne om chihuahuaer :D

Noen bra sider jeg kan lese på? Som har riktig infomasjon?

Vet at de bjeffer, men bjeffer de veldig mye? Er det umulig å trene helt vekk? (vil ikke bruke eletrisk halsbånd eller sånn duft greier for å stoppe bjeffingen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det uhyre lenge siden jeg hadde chihuahua - var sånn i 1978-80-tallet liksom - men ja, min erfaring er at de bjeffer. De bjeffer mye og på det meste. Iallefall de vi hadde. Jeg tror ikke vi gjorde stort for å få de til å slutte heller da, men... De kan fort være "tøff i trynet"-hunder. Min fikk sjansen til å yppe med en boxer en gang, og det endte med at den trilla bortover bakken fordi boxeren tuppa til den med labben.

Det handler ikke om å trene bort ting, men å ta ansvar for at hunden er liten og beskytte den og passe på så den faktisk ikke roter seg opp i trøbbel. Dette gjelder både mht fremmede hunder og din mors hund. Det er DITT ansvar at hundene ikke kræsjer, derfor er det greit å ikke slippe hundene sammen sånn uten videre før dere vet hvordan dette går.

Forøvrig er det veldig fort gjort å gjøre hundene hjelpeløse, dvs å ta dem opp, løfte dem forbi det som er skummelt, bære dem innafor jakken etc etc. Det kommer nesten helt naturlig, det, om man ikke er bevisst på det :D. Mine chihuahuas var dog tøffe og var med på lange turer i skog og mark uten problemer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninnen min har endel chihuahuaer og de er rett og slett veldig forskjellige i gemytt og personlighet. Hun kjøpte nettopp en herlig hannhund fra utlandet, jeg regelrett digger ham. Han finnes ikke bjeffete, men han går rundt som en kjendis. Han eier liksom bare denne verdenen han.

Og han går rett bort til deg og forventer at du klapper og koser med ham. Så har hun en frøken som er kjempeselvsikker og trygg på så godt som alt, men svært aktiv (hadde hun vært 10 ganger så stor hadde hun vært en håndfull). Stamtispa hennes er en veldig avbalansert dame som passer på at alle har det bra i flokken, men setter også på plass dem som oppfører seg teit.

Men felles for dem fleste er litt bjeffing. Det er ikke sånn ekstremt mye, men går man f.eks. forbi en hund på tur så kan de finne på å bjeffe mot dem. Venninna mi er ganske påpasselig på at det ikke er lov å stå å kjefte og det har nok hatt litt å si, men helt bort blir det ikke. Det er nok uansett vanskelig når man har en liten flokk, og starter en så må gjerne de andre komme med i koret.

Derimot er denne hannhunden hennes en hund jeg virkelig kunne tenkt meg. Han er bare dødskul!

Her er han:

602899_10152415879410724_3838373_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir for små og skjøre for min del (og jeg har papillon :P) Ei venninde av meg har derimot en chi som er nesten like stor som papillonen min og han virker mer robust. Ser ikke helt ut som hunder som kan løpe flere mil på skiturer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personleg syns eg dei blir veldig små, men er så absolutt ein flott rase om dei blir behandla som ein hund. Mamma har ei venninne som er oppdrettar, og vi passa eine tispa hennar i nesten eit år, og kan ikkje sei eg hugsar at det var noko særleg bråk med ho i vert fall. Dei kan jo så klart varsle når det kjem folk og sånn, men det er jo langt fleire enn Chi'en som gjer det :P

Om dei ikkje akkurat passar til fleire mil på ski, så kan ein fint ha det med seg på lange fjellturar då ;p

Ta ein tur innom Norsk Chihuahua klubb, dei burde vel i vert fall kunne svare på spørsmåla din :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også de blir altfor små for min del. Jeg måtte isåfall hatt en i tillegg til en større hund :P Jeg synes ofte chihuahuaer er veldig reserverte og pinglete. Jeg har møtt en eneste chi som ikke er sånn, og han digger jeg virkelig :D Veldig frampå, liten tøffing!

Du har jo fått gode tips allerede, jeg ville starta i chihuahuaklubben og tatt det derfra. Besøk oppdrettere og velg fra foreldredyr du liker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg syns ikkje størrelse har så mykje å seie eigentleg, men det går meir på eigaren. Mange småhundeigarar generelt bryr seg ikkje så mykje om at hunden bjeffar og sånn. "den er jo liten og kan ikkje gjere mykje skade". Då blir det ofte slik at småhundeigarar og småhundar får eit slikt rykte på seg om at småhundar er veldig bjeffete og aggressive og slikt. Særlig chuhuahuaene som blir omtalt som veskehundar. Trur det har mykje å seie for sosialiseringa. Mange går heller rundt med chiane i veska enn at dei får gå sjølve og helse på andre hundar. Dermed blir dei nervøse, trur eg.

Det kjem som sagt an på deg som eigar korleis du vil oppdra hunden din. Elektrisk halsbånd er ulovlig (m. unntak av autoriserte NJFF-instruktørar). Bjeffing går fint an å få ein slutt på, berre du er konsekvent, for bjeffing er sjølvforsterkande.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Jeg har ikke tenkt å ha hunden i veske :)

Jeg er bare litt redd for å trakke på dem og så kan jeg ikke ha den så mye med i stallen da.. Men hesten min er veldig forsiktig av seg da så det går sikkert bra viss jeg passer på den . :)

Har begynt å like italiensk mynde ganske godt :D Veldig glad i mynder og jålehunder :D Liker veldig godt bernersennen, men de blir for store : (

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninnen min har endel chihuahuaer og de er rett og slett veldig forskjellige i gemytt og personlighet. Hun kjøpte nettopp en herlig hannhund fra utlandet, jeg regelrett digger ham. Han finnes ikke bjeffete, men han går rundt som en kjendis. Han eier liksom bare denne verdenen han.

Og han går rett bort til deg og forventer at du klapper og koser med ham. Så har hun en frøken som er kjempeselvsikker og trygg på så godt som alt, men svært aktiv (hadde hun vært 10 ganger så stor hadde hun vært en håndfull). Stamtispa hennes er en veldig avbalansert dame som passer på at alle har det bra i flokken, men setter også på plass dem som oppfører seg teit.

Men felles for dem fleste er litt bjeffing. Det er ikke sånn ekstremt mye, men går man f.eks. forbi en hund på tur så kan de finne på å bjeffe mot dem. Venninna mi er ganske påpasselig på at det ikke er lov å stå å kjefte og det har nok hatt litt å si, men helt bort blir det ikke. Det er nok uansett vanskelig når man har en liten flokk, og starter en så må gjerne de andre komme med i koret.

Derimot er denne hannhunden hennes en hund jeg virkelig kunne tenkt meg. Han er bare dødskul!

Her er han:

602899_10152415879410724_3838373_n.jpg

Så fiiin han var <3 Elsker den fargen! Men farge er ikke viktig når jeg velger hund :D

Han så ut som han var litt større og sterkere ! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fiiin han var <3 Elsker den fargen! Men farge er ikke viktig når jeg velger hund :D

Han så ut som han var litt større og sterkere ! :D

Han er kjempeflott, og skal vel brukes i en kombinasjon til våren/sommeren tror jeg. Du må gjerne sende meg PM så kan jeg formidle kontakt med venninna mi, hun er også distrikstansvarlig Oslo/Akershus for Chihuahuaklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som sier at bjeffing er lett å venne av hunden - kom hit og vis meg, a! Jeg har alltid sagt at jeg ikke vil ha en hund som bjeffer og at min papillon ikke skulle bli en gneldrehund. Men vet dere - det ER så vanskelig å lære henne av med det. Et av de største problemene er høydeforskjellen mellom henne og meg. For lyd reagerer hun ikke på som avleding. Og å "ta" henne på rett tidspunkt er vanskelig på grunn av høyden. vet det høres absurd ut, men jeg føler det sånn i alle fall. Så nei, jeg synes ikke det er bare bare å venne en liten hund av med bjeffing altså.. Selv om jeg har hatt hund i noen år allerede.

Og ellers er jeg enig med dem som har skrevet før her. Mange chihuahuas er i minste laget synes jeg. Min papillon veier 2,5, og hun er det desidert minste jeg kunne tenke meg å ha i hus. Helst skulle jeg sett at hun var litt større, da hun er liten og skjør i kroppen, enten jeg vil eller ei. Men finner man en flink oppdretter som ikke har de aller minste hundene, ja da tror jeg såvisst en chihuahua er en god hund å ha i hus på mange måter.

Synes italiensk mynde høres ut som en greit forslag også. :) De jeg vet om bjeffer ikke stort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som sier at bjeffing er lett å venne av hunden - kom hit og vis meg, a! Jeg har alltid sagt at jeg ikke vil ha en hund som bjeffer og at min papillon ikke skulle bli en gneldrehund. Men vet dere - det ER så vanskelig å lære henne av med det. Et av de største problemene er høydeforskjellen mellom henne og meg. For lyd reagerer hun ikke på som avleding. Og å "ta" henne på rett tidspunkt er vanskelig på grunn av høyden. vet det høres absurd ut, men jeg føler det sånn i alle fall. Så nei, jeg synes ikke det er bare bare å venne en liten hund av med bjeffing altså.. Selv om jeg har hatt hund i noen år allerede.

Og ellers er jeg enig med dem som har skrevet før her. Mange chihuahuas er i minste laget synes jeg. Min papillon veier 2,5, og hun er det desidert minste jeg kunne tenke meg å ha i hus. Helst skulle jeg sett at hun var litt større, da hun er liten og skjør i kroppen, enten jeg vil eller ei. Men finner man en flink oppdretter som ikke har de aller minste hundene, ja da tror jeg såvisst en chihuahua er en god hund å ha i hus på mange måter.

Synes italiensk mynde høres ut som en greit forslag også. :) De jeg vet om bjeffer ikke stort!

Er enig med deg der det kommer til størrelsen. F.eks. hannhunden jeg viste bilde av veier vel sånn 2,9kg ca. Stamtispa vil venninna mi vipper rundt 3kg litt avhengig av hold og slikt. Ikke minst er hun selvfødende, noe jeg syntes er et svært stort pluss på en rase med så mye keisersnitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som sier at bjeffing er lett å venne av hunden - kom hit og vis meg, a! Jeg har alltid sagt at jeg ikke vil ha en hund som bjeffer og at min papillon ikke skulle bli en gneldrehund. Men vet dere - det ER så vanskelig å lære henne av med det. Et av de største problemene er høydeforskjellen mellom henne og meg. For lyd reagerer hun ikke på som avleding. Og å "ta" henne på rett tidspunkt er vanskelig på grunn av høyden. vet det høres absurd ut, men jeg føler det sånn i alle fall. Så nei, jeg synes ikke det er bare bare å venne en liten hund av med bjeffing altså.. Selv om jeg har hatt hund i noen år allerede. Og ellers er jeg enig med dem som har skrevet før her. Mange chihuahuas er i minste laget synes jeg. Min papillon veier 2,5, og hun er det desidert minste jeg kunne tenke meg å ha i hus. Helst skulle jeg sett at hun var litt større, da hun er liten og skjør i kroppen, enten jeg vil eller ei. Men finner man en flink oppdretter som ikke har de aller minste hundene, ja da tror jeg såvisst en chihuahua er en god hund å ha i hus på mange måter. Synes italiensk mynde høres ut som en greit forslag også. :) De jeg vet om bjeffer ikke stort!
Jeg vet ikke hva man ynes om hjelpemidler på dette forumet, men du får kjøpt trykkluft på boks? Har en nabo ved båten som har en ung Schæfer som bjeffet på alt og alle. Hun kjøpte en slik boks og hver gang hunden bjeffet fikk den seg en luftdusj i ansiktet. Den sluttet å bjeffe på alt ig alle bare på et par dager. Selv har jeg aldri hatt bjeffehund så jeg har ingen erfaring med å trene det bort. Sent from my iPad using Tapatalk HD
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luft? Elektrisk halsbånd? "Ta" hunder for bjeffing? Er det virkelig ingen som ville bruke avledning og positiv forsterkning som første strategi, i hvert fall? En ting å tenke på med både chi og italiener er at de tåler kulde og dårlig vær veldig dårlig. Joda, man kan kle en del på dem, men det kan oppleves begrensende av noen eiere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som sier at bjeffing er lett å venne av hunden - kom hit og vis meg, a! Jeg har alltid sagt at jeg ikke vil ha en hund som bjeffer og at min papillon ikke skulle bli en gneldrehund. Men vet dere - det ER så vanskelig å lære henne av med det. Et av de største problemene er høydeforskjellen mellom henne og meg. For lyd reagerer hun ikke på som avleding. Og å "ta" henne på rett tidspunkt er vanskelig på grunn av høyden. vet det høres absurd ut, men jeg føler det sånn i alle fall. Så nei, jeg synes ikke det er bare bare å venne en liten hund av med bjeffing altså.. Selv om jeg har hatt hund i noen år allerede.

Og ellers er jeg enig med dem som har skrevet før her. Mange chihuahuas er i minste laget synes jeg. Min papillon veier 2,5, og hun er det desidert minste jeg kunne tenke meg å ha i hus. Helst skulle jeg sett at hun var litt større, da hun er liten og skjør i kroppen, enten jeg vil eller ei. Men finner man en flink oppdretter som ikke har de aller minste hundene, ja da tror jeg såvisst en chihuahua er en god hund å ha i hus på mange måter.

Synes italiensk mynde høres ut som en greit forslag også. :) De jeg vet om bjeffer ikke stort!

Kan du ikke bare ta en liten korreksjon med båndet da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luft? Elektrisk halsbånd? "Ta" hunder for bjeffing? Er det virkelig ingen som ville bruke avledning og positiv forsterkning som første strategi, i hvert fall? En ting å tenke på med både chi og italiener er at de tåler kulde og dårlig vær veldig dårlig. Joda, man kan kle en del på dem, men det kan oppleves begrensende av noen eiere.

Dette blir veldig O.T, men når jeg sier "ta" hunden (i klammer) mener jeg å adressere det man ikke liker i det hunden gjør det, enten det er i form av pos eller neg forsterkning. Det med timing er ekstremt vanskelig, synes jeg. Og som sagt - prøv å distraher bjeffingen med avleding i form av godbit eller leke. Det funker til en viss grad, men det funker ikke helt. Bikkja "vet ikke" at hun bjeffer, jo..

Malamuten:Nei, det kan jeg ikke. Har forsåvidt forsøkt det, men med en SÅ liten hund er det ikke mye som skal til før man gjør noe som man ikke burde gjort om man skal bruke fysisk avstraffelse, som det å nøkke i båndet jo er. Så jeg synes ikke det er en god løsning.

Men igjen, dette ble OT.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å avlede bjeffing med en godbit? Blir ikke det å belønne hunden for at den gneldrer? Det er funt med positiv forsterkning, men det skal vel ikke bli slik at dyrene våre ikke tåler å få tilsnakk? Å belønne positiv adferd er gull, men gjøre de negative uvanene til noe positivt? Jeg vet ikke om jeg henger helt med... Akkurat som små barn, så må det vel være greit å la hunden forstå at den gjør noe vi ikke ønsker den skal gjøre? Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to stk og det er en herlig rase sålenge den blir sett på som en stor hund.

Ja de kan finne på å bjeffe, men det er sjelden noe problem å få de til å kutte ut. Men mine har aldri fått lov til å bjeffe i noen situasjoner, selv som søte valper som bjeffer når de leker fikk de beskjed om å kutte ut.

Hos de aller fleste chihuahuaer vil jeg påstå at bjeffing er stressrelatert, så dersom du lærer den at det ikke er lov til å stresse seg opp til det punktet at h*n MÅ lage lyd, så ser jeg ikke på det som noe problem.

Har på det meste bodd med 50+ chihuahuaer på samme sted, og her var det også nulltoleranse på bjeffing, man visste hvem som hadde lett for det og sålenge man holdt kontroll på de var det null problem;)

Men send meg gjerne en pm om du har flere spørsmål og eventuelt ønsker anbefaling av oppdrettere. For her er det også stor forskjell på oppveksten til valpene og hva de og resten av flokken får lov til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å avlede bjeffing med en godbit? Blir ikke det å belønne hunden for at den gneldrer? Det er funt med positiv forsterkning, men det skal vel ikke bli slik at dyrene våre ikke tåler å få tilsnakk? Å belønne positiv adferd er gull, men gjøre de negative uvanene til noe positivt? Jeg vet ikke om jeg henger helt med... Akkurat som små barn, så må det vel være greit å la hunden forstå at den gjør noe vi ikke ønsker den skal gjøre?
Nei, du skal ikke avlede med godbit. Du skal avlede ved oppfordre hunden til å gjøre noe annet enn å bjeffe, og så belønne den for det andre den gjør. I tillegg kan du belønne den for å være stille i situasjoner der du vet at den er på nippet til å bjeffe, og la belønningene opphøre når den bjeffer. Slik trening kan ha som konsekvens at hunden tilbyr atferd som den vil ha belønning for hver gang den bjeffer. Det ser jeg bare som positivt. Et bjeff nå og da er helt greit, så lenge det opphører ganske raskt. Og så prøver jeg å spare tilsnakket til virkelige krisesituasjoner der jeg virkelig trenger det for å hindre ulykker. Da øker jeg sjansen for at hunden oppfatter at tilsnakket er alvor!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er mye rare kropper ute og går. Ser mange chier med hjulbein, krumma rygg og eplehode. Det er hverken fint eller bra. Men de litt større, bra konstruerte hundene med lengre snute og normale øyne, kan være fine. Ellers har jeg kun vært borti noen få, og de hadde veldig sjarmerende personlighet. Men hjelp så små. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke liker med mange miniatyrhunder, chi spesielt, er det nærmest deformerte hodet. "Eplehode", som nevnt ovenfor, med en svært kuleformet og utstående panne. Det ser for meg noen fosteraktig ut, og jeg kan ikke forstå at det anses som søtt. Jeg ser til og med at Ozu og andre japanere også har preg av dette, og jeg liker det ikke i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...