Gå til innhold
Hundesonen.no

Chihuahua :) Hva synes du om dem?


Recommended Posts

Skrevet

Hei :)

Jeg må ha en liten hund pga. der jeg skal bo.

Chihuahua er så sjarmerende og lette å ha med steder, men jeg vet ikke så mye om dem.

Jeg har lest veldig mye, men jeg vet ikke helt om jeg tror på det.

De fleste sider sier jo at Chihuahua ikke er agressive, men det har jeg lest på chihuahua kenneler osv.

Venninnen min sin Chihuahua er helt sprø, bjeffer og biter, men da jeg var 11(?) gikk jeg litt tur med en chihuahua tispe, hun var veldig "tøff" bjeffet og knurret på hunder ogsånt, men ellers var hun verdens søteste!

Har også lest at de får seg selv inn i trøbbel ved å bølle med større hunder.. Og at noen tilogmed har blitt drept. Går dette ann å trene vekk? Om jeg skulle skaffet meg en chihuahua så måtte den vært med på besøk til mamma og hun har en hund som er litt spessiel (hun er veldig beskyttende for bla. sengen sin og mamma osv) så da er det veldig viktig at den ikke ypper med henne.

Er det noen som har eller kjenner en chihuahua som dere kan fortelle meg om?

Har lest i "min hund" forumet for å finne om chihuahuaer :D

Noen bra sider jeg kan lese på? Som har riktig infomasjon?

Vet at de bjeffer, men bjeffer de veldig mye? Er det umulig å trene helt vekk? (vil ikke bruke eletrisk halsbånd eller sånn duft greier for å stoppe bjeffingen)

Skrevet

Det er ytterst få hunder som er aggressive, så lenge de får nok trim/aktivisering og regler og forholde seg til så er de ikke mer eller mindre aggressive enn andre hunder.

Skrevet

Nå er det uhyre lenge siden jeg hadde chihuahua - var sånn i 1978-80-tallet liksom - men ja, min erfaring er at de bjeffer. De bjeffer mye og på det meste. Iallefall de vi hadde. Jeg tror ikke vi gjorde stort for å få de til å slutte heller da, men... De kan fort være "tøff i trynet"-hunder. Min fikk sjansen til å yppe med en boxer en gang, og det endte med at den trilla bortover bakken fordi boxeren tuppa til den med labben.

Det handler ikke om å trene bort ting, men å ta ansvar for at hunden er liten og beskytte den og passe på så den faktisk ikke roter seg opp i trøbbel. Dette gjelder både mht fremmede hunder og din mors hund. Det er DITT ansvar at hundene ikke kræsjer, derfor er det greit å ikke slippe hundene sammen sånn uten videre før dere vet hvordan dette går.

Forøvrig er det veldig fort gjort å gjøre hundene hjelpeløse, dvs å ta dem opp, løfte dem forbi det som er skummelt, bære dem innafor jakken etc etc. Det kommer nesten helt naturlig, det, om man ikke er bevisst på det :D. Mine chihuahuas var dog tøffe og var med på lange turer i skog og mark uten problemer.

  • Like 1
Skrevet

Synes personlig at alle chihuahuaer jeg har sett virker utrolig usikre og nervøse hunder, samt de er fryktelig små og skjøre... Selv kunne jeg aldri tenkt meg en, og selv om det er små hunder som er aktuelt så ville jeg tatt en hakket større..

Skrevet

Venninnen min har endel chihuahuaer og de er rett og slett veldig forskjellige i gemytt og personlighet. Hun kjøpte nettopp en herlig hannhund fra utlandet, jeg regelrett digger ham. Han finnes ikke bjeffete, men han går rundt som en kjendis. Han eier liksom bare denne verdenen han.

Og han går rett bort til deg og forventer at du klapper og koser med ham. Så har hun en frøken som er kjempeselvsikker og trygg på så godt som alt, men svært aktiv (hadde hun vært 10 ganger så stor hadde hun vært en håndfull). Stamtispa hennes er en veldig avbalansert dame som passer på at alle har det bra i flokken, men setter også på plass dem som oppfører seg teit.

Men felles for dem fleste er litt bjeffing. Det er ikke sånn ekstremt mye, men går man f.eks. forbi en hund på tur så kan de finne på å bjeffe mot dem. Venninna mi er ganske påpasselig på at det ikke er lov å stå å kjefte og det har nok hatt litt å si, men helt bort blir det ikke. Det er nok uansett vanskelig når man har en liten flokk, og starter en så må gjerne de andre komme med i koret.

Derimot er denne hannhunden hennes en hund jeg virkelig kunne tenkt meg. Han er bare dødskul!

Her er han:

602899_10152415879410724_3838373_n.jpg

Skrevet

Blir for små og skjøre for min del (og jeg har papillon :P) Ei venninde av meg har derimot en chi som er nesten like stor som papillonen min og han virker mer robust. Ser ikke helt ut som hunder som kan løpe flere mil på skiturer.

Skrevet

Personleg syns eg dei blir veldig små, men er så absolutt ein flott rase om dei blir behandla som ein hund. Mamma har ei venninne som er oppdrettar, og vi passa eine tispa hennar i nesten eit år, og kan ikkje sei eg hugsar at det var noko særleg bråk med ho i vert fall. Dei kan jo så klart varsle når det kjem folk og sånn, men det er jo langt fleire enn Chi'en som gjer det :P

Om dei ikkje akkurat passar til fleire mil på ski, så kan ein fint ha det med seg på lange fjellturar då ;p

Ta ein tur innom Norsk Chihuahua klubb, dei burde vel i vert fall kunne svare på spørsmåla din :)

Skrevet

Jeg synes også de blir altfor små for min del. Jeg måtte isåfall hatt en i tillegg til en større hund :P Jeg synes ofte chihuahuaer er veldig reserverte og pinglete. Jeg har møtt en eneste chi som ikke er sånn, og han digger jeg virkelig :D Veldig frampå, liten tøffing!

Du har jo fått gode tips allerede, jeg ville starta i chihuahuaklubben og tatt det derfra. Besøk oppdrettere og velg fra foreldredyr du liker :)

Skrevet

Eg syns ikkje størrelse har så mykje å seie eigentleg, men det går meir på eigaren. Mange småhundeigarar generelt bryr seg ikkje så mykje om at hunden bjeffar og sånn. "den er jo liten og kan ikkje gjere mykje skade". Då blir det ofte slik at småhundeigarar og småhundar får eit slikt rykte på seg om at småhundar er veldig bjeffete og aggressive og slikt. Særlig chuhuahuaene som blir omtalt som veskehundar. Trur det har mykje å seie for sosialiseringa. Mange går heller rundt med chiane i veska enn at dei får gå sjølve og helse på andre hundar. Dermed blir dei nervøse, trur eg.

Det kjem som sagt an på deg som eigar korleis du vil oppdra hunden din. Elektrisk halsbånd er ulovlig (m. unntak av autoriserte NJFF-instruktørar). Bjeffing går fint an å få ein slutt på, berre du er konsekvent, for bjeffing er sjølvforsterkande.

Skrevet

Tusen takk for svar! Jeg har ikke tenkt å ha hunden i veske :)

Jeg er bare litt redd for å trakke på dem og så kan jeg ikke ha den så mye med i stallen da.. Men hesten min er veldig forsiktig av seg da så det går sikkert bra viss jeg passer på den . :)

Har begynt å like italiensk mynde ganske godt :D Veldig glad i mynder og jålehunder :D Liker veldig godt bernersennen, men de blir for store : (

Skrevet
Venninnen min har endel chihuahuaer og de er rett og slett veldig forskjellige i gemytt og personlighet. Hun kjøpte nettopp en herlig hannhund fra utlandet, jeg regelrett digger ham. Han finnes ikke bjeffete, men han går rundt som en kjendis. Han eier liksom bare denne verdenen han.

Og han går rett bort til deg og forventer at du klapper og koser med ham. Så har hun en frøken som er kjempeselvsikker og trygg på så godt som alt, men svært aktiv (hadde hun vært 10 ganger så stor hadde hun vært en håndfull). Stamtispa hennes er en veldig avbalansert dame som passer på at alle har det bra i flokken, men setter også på plass dem som oppfører seg teit.

Men felles for dem fleste er litt bjeffing. Det er ikke sånn ekstremt mye, men går man f.eks. forbi en hund på tur så kan de finne på å bjeffe mot dem. Venninna mi er ganske påpasselig på at det ikke er lov å stå å kjefte og det har nok hatt litt å si, men helt bort blir det ikke. Det er nok uansett vanskelig når man har en liten flokk, og starter en så må gjerne de andre komme med i koret.

Derimot er denne hannhunden hennes en hund jeg virkelig kunne tenkt meg. Han er bare dødskul!

Her er han:

602899_10152415879410724_3838373_n.jpg

Så fiiin han var <3 Elsker den fargen! Men farge er ikke viktig når jeg velger hund :D

Han så ut som han var litt større og sterkere ! :D

Skrevet
Så fiiin han var <3 Elsker den fargen! Men farge er ikke viktig når jeg velger hund :D

Han så ut som han var litt større og sterkere ! :D

Han er kjempeflott, og skal vel brukes i en kombinasjon til våren/sommeren tror jeg. Du må gjerne sende meg PM så kan jeg formidle kontakt med venninna mi, hun er også distrikstansvarlig Oslo/Akershus for Chihuahuaklubben.

Skrevet

Dere som sier at bjeffing er lett å venne av hunden - kom hit og vis meg, a! Jeg har alltid sagt at jeg ikke vil ha en hund som bjeffer og at min papillon ikke skulle bli en gneldrehund. Men vet dere - det ER så vanskelig å lære henne av med det. Et av de største problemene er høydeforskjellen mellom henne og meg. For lyd reagerer hun ikke på som avleding. Og å "ta" henne på rett tidspunkt er vanskelig på grunn av høyden. vet det høres absurd ut, men jeg føler det sånn i alle fall. Så nei, jeg synes ikke det er bare bare å venne en liten hund av med bjeffing altså.. Selv om jeg har hatt hund i noen år allerede.

Og ellers er jeg enig med dem som har skrevet før her. Mange chihuahuas er i minste laget synes jeg. Min papillon veier 2,5, og hun er det desidert minste jeg kunne tenke meg å ha i hus. Helst skulle jeg sett at hun var litt større, da hun er liten og skjør i kroppen, enten jeg vil eller ei. Men finner man en flink oppdretter som ikke har de aller minste hundene, ja da tror jeg såvisst en chihuahua er en god hund å ha i hus på mange måter.

Synes italiensk mynde høres ut som en greit forslag også. :) De jeg vet om bjeffer ikke stort!

Skrevet
Dere som sier at bjeffing er lett å venne av hunden - kom hit og vis meg, a! Jeg har alltid sagt at jeg ikke vil ha en hund som bjeffer og at min papillon ikke skulle bli en gneldrehund. Men vet dere - det ER så vanskelig å lære henne av med det. Et av de største problemene er høydeforskjellen mellom henne og meg. For lyd reagerer hun ikke på som avleding. Og å "ta" henne på rett tidspunkt er vanskelig på grunn av høyden. vet det høres absurd ut, men jeg føler det sånn i alle fall. Så nei, jeg synes ikke det er bare bare å venne en liten hund av med bjeffing altså.. Selv om jeg har hatt hund i noen år allerede.

Og ellers er jeg enig med dem som har skrevet før her. Mange chihuahuas er i minste laget synes jeg. Min papillon veier 2,5, og hun er det desidert minste jeg kunne tenke meg å ha i hus. Helst skulle jeg sett at hun var litt større, da hun er liten og skjør i kroppen, enten jeg vil eller ei. Men finner man en flink oppdretter som ikke har de aller minste hundene, ja da tror jeg såvisst en chihuahua er en god hund å ha i hus på mange måter.

Synes italiensk mynde høres ut som en greit forslag også. :) De jeg vet om bjeffer ikke stort!

Er enig med deg der det kommer til størrelsen. F.eks. hannhunden jeg viste bilde av veier vel sånn 2,9kg ca. Stamtispa vil venninna mi vipper rundt 3kg litt avhengig av hold og slikt. Ikke minst er hun selvfødende, noe jeg syntes er et svært stort pluss på en rase med så mye keisersnitt.

  • Like 1
Skrevet
Dere som sier at bjeffing er lett å venne av hunden - kom hit og vis meg, a! Jeg har alltid sagt at jeg ikke vil ha en hund som bjeffer og at min papillon ikke skulle bli en gneldrehund. Men vet dere - det ER så vanskelig å lære henne av med det. Et av de største problemene er høydeforskjellen mellom henne og meg. For lyd reagerer hun ikke på som avleding. Og å "ta" henne på rett tidspunkt er vanskelig på grunn av høyden. vet det høres absurd ut, men jeg føler det sånn i alle fall. Så nei, jeg synes ikke det er bare bare å venne en liten hund av med bjeffing altså.. Selv om jeg har hatt hund i noen år allerede. Og ellers er jeg enig med dem som har skrevet før her. Mange chihuahuas er i minste laget synes jeg. Min papillon veier 2,5, og hun er det desidert minste jeg kunne tenke meg å ha i hus. Helst skulle jeg sett at hun var litt større, da hun er liten og skjør i kroppen, enten jeg vil eller ei. Men finner man en flink oppdretter som ikke har de aller minste hundene, ja da tror jeg såvisst en chihuahua er en god hund å ha i hus på mange måter. Synes italiensk mynde høres ut som en greit forslag også. :) De jeg vet om bjeffer ikke stort!
Jeg vet ikke hva man ynes om hjelpemidler på dette forumet, men du får kjøpt trykkluft på boks? Har en nabo ved båten som har en ung Schæfer som bjeffet på alt og alle. Hun kjøpte en slik boks og hver gang hunden bjeffet fikk den seg en luftdusj i ansiktet. Den sluttet å bjeffe på alt ig alle bare på et par dager. Selv har jeg aldri hatt bjeffehund så jeg har ingen erfaring med å trene det bort. Sent from my iPad using Tapatalk HD
Skrevet

Luft? Elektrisk halsbånd? "Ta" hunder for bjeffing? Er det virkelig ingen som ville bruke avledning og positiv forsterkning som første strategi, i hvert fall? En ting å tenke på med både chi og italiener er at de tåler kulde og dårlig vær veldig dårlig. Joda, man kan kle en del på dem, men det kan oppleves begrensende av noen eiere.

  • Like 1
Skrevet

Har du forresten sett på Dansk Svensk Gårdshund? :) Dei er kjempeherlige, og små! :) Blei heilt forelska i ein då eg var på kurs for ikkje så lenge sida.

Skrevet
Dere som sier at bjeffing er lett å venne av hunden - kom hit og vis meg, a! Jeg har alltid sagt at jeg ikke vil ha en hund som bjeffer og at min papillon ikke skulle bli en gneldrehund. Men vet dere - det ER så vanskelig å lære henne av med det. Et av de største problemene er høydeforskjellen mellom henne og meg. For lyd reagerer hun ikke på som avleding. Og å "ta" henne på rett tidspunkt er vanskelig på grunn av høyden. vet det høres absurd ut, men jeg føler det sånn i alle fall. Så nei, jeg synes ikke det er bare bare å venne en liten hund av med bjeffing altså.. Selv om jeg har hatt hund i noen år allerede.

Og ellers er jeg enig med dem som har skrevet før her. Mange chihuahuas er i minste laget synes jeg. Min papillon veier 2,5, og hun er det desidert minste jeg kunne tenke meg å ha i hus. Helst skulle jeg sett at hun var litt større, da hun er liten og skjør i kroppen, enten jeg vil eller ei. Men finner man en flink oppdretter som ikke har de aller minste hundene, ja da tror jeg såvisst en chihuahua er en god hund å ha i hus på mange måter.

Synes italiensk mynde høres ut som en greit forslag også. :) De jeg vet om bjeffer ikke stort!

Kan du ikke bare ta en liten korreksjon med båndet da?

Skrevet
Luft? Elektrisk halsbånd? "Ta" hunder for bjeffing? Er det virkelig ingen som ville bruke avledning og positiv forsterkning som første strategi, i hvert fall? En ting å tenke på med både chi og italiener er at de tåler kulde og dårlig vær veldig dårlig. Joda, man kan kle en del på dem, men det kan oppleves begrensende av noen eiere.

Dette blir veldig O.T, men når jeg sier "ta" hunden (i klammer) mener jeg å adressere det man ikke liker i det hunden gjør det, enten det er i form av pos eller neg forsterkning. Det med timing er ekstremt vanskelig, synes jeg. Og som sagt - prøv å distraher bjeffingen med avleding i form av godbit eller leke. Det funker til en viss grad, men det funker ikke helt. Bikkja "vet ikke" at hun bjeffer, jo..

Malamuten:Nei, det kan jeg ikke. Har forsåvidt forsøkt det, men med en SÅ liten hund er det ikke mye som skal til før man gjør noe som man ikke burde gjort om man skal bruke fysisk avstraffelse, som det å nøkke i båndet jo er. Så jeg synes ikke det er en god løsning.

Men igjen, dette ble OT.

  • Like 1
Skrevet

Å avlede bjeffing med en godbit? Blir ikke det å belønne hunden for at den gneldrer? Det er funt med positiv forsterkning, men det skal vel ikke bli slik at dyrene våre ikke tåler å få tilsnakk? Å belønne positiv adferd er gull, men gjøre de negative uvanene til noe positivt? Jeg vet ikke om jeg henger helt med... Akkurat som små barn, så må det vel være greit å la hunden forstå at den gjør noe vi ikke ønsker den skal gjøre? Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Jeg har to stk og det er en herlig rase sålenge den blir sett på som en stor hund.

Ja de kan finne på å bjeffe, men det er sjelden noe problem å få de til å kutte ut. Men mine har aldri fått lov til å bjeffe i noen situasjoner, selv som søte valper som bjeffer når de leker fikk de beskjed om å kutte ut.

Hos de aller fleste chihuahuaer vil jeg påstå at bjeffing er stressrelatert, så dersom du lærer den at det ikke er lov til å stresse seg opp til det punktet at h*n MÅ lage lyd, så ser jeg ikke på det som noe problem.

Har på det meste bodd med 50+ chihuahuaer på samme sted, og her var det også nulltoleranse på bjeffing, man visste hvem som hadde lett for det og sålenge man holdt kontroll på de var det null problem;)

Men send meg gjerne en pm om du har flere spørsmål og eventuelt ønsker anbefaling av oppdrettere. For her er det også stor forskjell på oppveksten til valpene og hva de og resten av flokken får lov til.

Skrevet
Å avlede bjeffing med en godbit? Blir ikke det å belønne hunden for at den gneldrer? Det er funt med positiv forsterkning, men det skal vel ikke bli slik at dyrene våre ikke tåler å få tilsnakk? Å belønne positiv adferd er gull, men gjøre de negative uvanene til noe positivt? Jeg vet ikke om jeg henger helt med... Akkurat som små barn, så må det vel være greit å la hunden forstå at den gjør noe vi ikke ønsker den skal gjøre?
Nei, du skal ikke avlede med godbit. Du skal avlede ved oppfordre hunden til å gjøre noe annet enn å bjeffe, og så belønne den for det andre den gjør. I tillegg kan du belønne den for å være stille i situasjoner der du vet at den er på nippet til å bjeffe, og la belønningene opphøre når den bjeffer. Slik trening kan ha som konsekvens at hunden tilbyr atferd som den vil ha belønning for hver gang den bjeffer. Det ser jeg bare som positivt. Et bjeff nå og da er helt greit, så lenge det opphører ganske raskt. Og så prøver jeg å spare tilsnakket til virkelige krisesituasjoner der jeg virkelig trenger det for å hindre ulykker. Da øker jeg sjansen for at hunden oppfatter at tilsnakket er alvor!
Skrevet

Jeg synes det er mye rare kropper ute og går. Ser mange chier med hjulbein, krumma rygg og eplehode. Det er hverken fint eller bra. Men de litt større, bra konstruerte hundene med lengre snute og normale øyne, kan være fine. Ellers har jeg kun vært borti noen få, og de hadde veldig sjarmerende personlighet. Men hjelp så små. :P

Skrevet

Det jeg ikke liker med mange miniatyrhunder, chi spesielt, er det nærmest deformerte hodet. "Eplehode", som nevnt ovenfor, med en svært kuleformet og utstående panne. Det ser for meg noen fosteraktig ut, og jeg kan ikke forstå at det anses som søtt. Jeg ser til og med at Ozu og andre japanere også har preg av dette, og jeg liker det ikke i det hele tatt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
×
×
  • Opprett ny...