Gå til innhold
Hundesonen.no

Jegerprøven!


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg skal ta jegerprøven når de får surra seg til å holde en her ute (de har to i året).

Men så lurer jeg litt på hvordan jegerprøven foregår? Jeg har prøvd å google litt men finner egentlig ingen info :P

Er det noe man burde kunne før man drar på kurs? Jeg lærer litt sakte, så det hadde kanskje ikke skadet å lese igjennom "pensum" eller noe slikt før jeg starter :P

Hvordan fåregår "eksamen"?


Jeg har skjønt att man også har praksis på skytebanen, og mannen skal lære meg å skyte før jeg skal på kurs.
"Planen" er rådyr, hare og revejakt. Om jeg får Raptus godkjent på ettersøk så må jeg vel også ta storviltprøven, hvordan foregår denne?

Så, sonenjegere, svar på mine spm og andre ting jeg lurer på!

(Mannen kan sikkert også svare, men han er ikke hjemme akkurat nå hvor jeg driver å funderer over dette) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne svært lite før jeg dro på kurs. I Bergen hadde vi en rekke "teoritimer", som stort sett var en blanding av litt teori og masse morsomme jakthistorier fra læreren. I tillegg er det skytetime, med rifle og hagle. Vi leste "pensum" etter hvert, jeg nileste det aldri, men fulgte med i timene vi hadde. Vi var relativ stor gruppe, og alle stod på prøven, så det er ikke det vanskeligste i verden :)

Ellers ville jeg nok tilbrakt litt timer på skytebanen før du drar på jakt. Det regner jeg med samboeren din kan veilede deg på.

Jeg tok prøven i sommer, og har ikke vært på jakt enda, men snuser nå på hagler på Finn.no så jeg kan kommer meg på småviltjakt til høsten. Jobber nå med en kar som går harejakt (og rådyr og skogsfugl, men mest hare) med beagle, og han nevnte så vidt at jeg kanskje kan være med til høsten - så det håper jeg på!

EDIT: Endelig eksamen er en flervalgsoppgave. Du krysser ut. Noen oppgaver er bilder, for eksempel av arter som du skal kunne. Andre oppgaver er om lover og regler, osv.

EDIT 2: Storviltprøven innebærer kun en skyteprøve med rifle, som alle som skal på storviltjakt må ta hvert år. Det er ikke noe mer teori.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres da overkommelig ut :)

Jeg drar ikke på jakt for å skyte før jeg føler at jeg virkelig får det til, så det blir mye trening på skytebanen før jeg skal prøve meg på noe levende. Jeg vet ikke engang om jeg kommer til å klare å skyte noe levende, men det er noe med å reise på jakt med egen hund å se han være i sitt rette element :) Jeg og Raptusen skal lære sammen vi, haha!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk faktisk tips om å øve på måker og kråker etter hvert som vi følte oss klare for å skyte på levende dyr.

Jeg kommer nok ikke til å dra på noe storviltjakt med det aller første, for jeg slet skikkelig med rifleskytingen (skjelver litt på hendene). Det sies at jenter er mer rolig på hånden, og det fikk vi bekreftet på kurs - jentene skjøt stort sett best med rifle. Selv var hagle mer min greie, det var veldig gøy, og jeg fikk det til med en gang.

Du har nok stor fordel at du bor med en jeger. Jeg har ingen i nær krets som driver aktivt. Svigerfar går noe på jakt, that's it. Men kan prate en del jakt og våpen med min nye kollega, og har allerede fått noen gode tips på våpen jeg kan kjøpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal og ta jegerprøven etterhvert. Jeg begynte å ta litt tester på nettsiden dems da, så lærte litt der.. Skulle egentlig tatt den flere ganger for flere år siden, men det var bestandig fullt på kursene. Og den ene gangen jeg fikk plass bodde jeg i Steinkjer, og måtte ha pendlet to timer til Trondeim, så det passa dårlig. Men en dag!

Jeg har skutt litt med hagle på leirduer, og det er gøy! Klarer til og med å treffe, haha! Men å kunne gå på jakt alene tror jeg hadde vært en opplevelse. Jeg skal prøve å slenge meg med kompiser som jakter etterhvert men de bor jo i Trondheim da.. En jakter en del oppi Lier, på rype. De har også skutt rev med åte, men det er ikke helt min stil kjenner jeg.. Ellers har jeg vært med på rypejakt. Kunne tenkt meg småvilt og storvilt jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å være med på hjortejakt en gang, men jeg hadde ikke skutt før jeg er blitt en god del flinkere enn da jeg tok prøven :D

Jeg syns rådyr og hare virker spennende, men er litt redd for skadeskutt hare - de skriker, har jeg hørt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske "enkelt" du er med på kurs først inne der du lærer om blodspor, gevær typer, forskjellige dyr osv + endel små tester på nett. Så er du med ute 2 ganger, en for å skyte med rifle og en med hagel + se litt på avstands dømming osv så er det en siste prøve. :) tataaa du er jeger ;)
Var vertfall slik da jeg gjorde det for ca 4 år siden, mulig mye har forandret seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan alt nå kjøpe "jegerprøveboka" i en bokhandel. Den inneholder fagstof frem som bør leses frem til en evt. eksamen.

Du MÅ ikke ha tatt noe "storviltprøve" for å godkjenne hunden til ettersøk. For de aller fleste ettersøks ekvipasjer er det valigt å ha med en skytter i tillegg, for det kan fort bli litt mye å styre med når du går med både hund og rifle. Men det er jo noe som evt. kan komme med erfaring da.

Kursene og prøven for å bli godkjent ettersøks ekvipasje er også ganske omfattende, både for en jeger og den som går ettersøk, og veldig lærerike!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk faktisk tips om å øve på måker og kråker etter hvert som vi følte oss klare for å skyte på levende dyr.

Bare tenkte at jeg skulle nevne at fiskemåke, hettemåke, krykkje og makrellterne er på den norske rødlisten. Sildemåke er også på tilbakegang selv om den ikke står på rødlisten. Ennå.

:aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare tenkte at jeg skulle nevne at fiskemåke, hettemåke, krykkje og makrellterne er på den norske rødlisten. Sildemåke er også på tilbakegang selv om den ikke står på rødlisten. Ennå.

:aww:

Ja, er klar over at en del måker er fredet. Kanskje det ikke var måker som ble nevnt... husker ikke helt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å kunne være me i en ring, kan det være krav til oppskyting.. Krevende å ta kurset og bli ettersøksekvipasje? Nei, det vil jeg ikke si. Men det er krevende å få en god ettersøkshund..

Sent from my GT-I9100

Man trenger ikke noe kurs for å bli ettersøksjeger sjølv om det alltids er fornuftig å gjøre det for å få tips til sportrening.

Det holder at dere trener for dere selv og går opp til blod- og fersksporprøven når dere er modne til det.

For å drive med ettersøk så må man etter min mening være genuint opptatt av "faget" - det er ingen hobbygreie som man gjør når man føler for det. Du skal kunne endel om vilt og viltets reaksjon på skudd og kunne lese bikkja og terrenget og aller helst bør du beherske et våpen og kunne avlive et dyr raskt. Det er ingen frøkensport å drive med ettersøk og blodsporbiten som mange konkurrerer i har overhodet ingenting med reelle søk å gjøre. Bare for å si det ;)

Er veldig enig med Krutsi at det tar tid å få fram en god ettersøkshund - men også tid og erfaring for å bli en dyktig ettersøksjeger også. Det er samarbeid på høyt nivå mellom fører og hund for å løse ofte umulige oppgaver.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Veldig enig med Jaktlykke. Jeg synes egentlig at man bør ha hatt endel timer på jakt, særlig elgjakt, før man begynner som aktiv ettersøksekvipasje. Jeg synes også det er en stor fordel å være skytesikker selv, i endel områder er det veldig vanlig (og mye mer praktisk) at hundefører også kan avlive dyret, det er tross alt ikke alltid det er så lett å få to personer til å stille opp på kort varsel. Men for en erfaren jeger og hundeperson tror jeg ettersøk må være utrolig spennende og givende å drive med! Og en gang i fremtiden er det mitt mål også ... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må da være lov å drømme vel? Jeg sier ikke at jeg vil bli ettersøksjeger så fort jeg er ferdig med prøven, men jeg syns det er spennende å være i skogen, jeg elsker å gå spor så hvorfor ikke ha det som et mål? Jeg vet om flere som driver med ettersøk, og jeg syns dere får det til å høres ut som en nesten umulig oppgave.
Jeg har lånt alle bøkene om jakt og ettersøk på biblioteket og leser daglig på nettet om det, jeg er hvertfall interessert i å lære, hvor langt jeg kommer aner jeg ikke. Først og fremst skal jeg bestå jegerprøven, så får man ta det derfra.

Begynner jegeprøvekurs på mandag :):D :D

Edit: jeg har også vært på sporkurs med tre av hundene mine, desverre "virket" ingen av dem noe særlig, han jeg har nå dermot :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaja - KLART det er lov til å drømme!! Det gjør jeg jo selv, og jeg har enda aldri skutt et dyr! Jeg møter bare mange, særlig jenter, som oppfører seg som om ettersøk er "jakt light", at man ikke trenger å være særlig interessert i jaktbiten (og nesten ikke trenger å kunne skyte), men som synes det er innmari gøy å trene spor med hunden - og da tror jeg man starter i feil ende. Jeg personlig tror det er veldig lurt å først interessere seg for jakt, være mye med på jakt, lære masse om hvordan friske dyr oppfører seg, hvordan dyr oppfører seg når de blir skutt med dødelig sår - og så kanskje oppleve noen skadeskytinger, kanskje spørre om å få være med ettersøksringen på noen ettersøk og ta det derfra. Det blir litt som at hvis man vil bli ridende politi må man også ha veldig lyst til å jobbe som vanlig politi, liksom :P Men himmel og hav, KLART du kan drive med ettersøk og bli god på det!! (P.S. Jegerprøvekurs er morro :) Kos deg!)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaja - KLART det er lov til å drømme!! Det gjør jeg jo selv, og jeg har enda aldri skutt et dyr! Jeg møter bare mange, særlig jenter, som oppfører seg som om ettersøk er "jakt light", at man ikke trenger å være særlig interessert i jaktbiten (og nesten ikke trenger å kunne skyte), men som synes det er innmari gøy å trene spor med hunden - og da tror jeg man starter i feil ende. Jeg personlig tror det er veldig lurt å først interessere seg for jakt, være mye med på jakt, lære masse om hvordan friske dyr oppfører seg, hvordan dyr oppfører seg når de blir skutt med dødelig sår - og så kanskje oppleve noen skadeskytinger, kanskje spørre om å få være med ettersøksringen på noen ettersøk og ta det derfra. Det blir litt som at hvis man vil bli ridende politi må man også ha veldig lyst til å jobbe som vanlig politi, liksom :P Men himmel og hav, KLART du kan drive med ettersøk og bli god på det!! (P.S. Jegerprøvekurs er morro :) Kos deg!)

Lånt jegerprøveboka idag, selvom vi får den på mandag, men det er jo en hel heeeeelg til :P (som jeg forøvrig skal tilbringe på fyllekalas..men på hotell kan man lese :P)

Jeg skal også være helt ærlig å si at jeg tar jegerprøven for å jakte MED hund, å jakte uten hund er ikke av interesse, hvertfall ikke enda, haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tar jegerprøven i juni og gleder meg til å komme i gang med jaktingen! Vi skal først og fremst jakte fugl, og vi er invitert med på jakt i Sverige i juli/august med stående fuglehund, men jeg kjenner at jeg er livredd for å jakte med hund så tidlig. Eller er man nesten avhengig av en god jakthund for å kunne jakte effektivt på rype?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tar jegerprøven i juni og gleder meg til å komme i gang med jaktingen! Vi skal først og fremst jakte fugl, og vi er invitert med på jakt i Sverige i juli/august med stående fuglehund, men jeg kjenner at jeg er livredd for å jakte med hund så tidlig. Eller er man nesten avhengig av en god jakthund for å kunne jakte effektivt på rype?

Hvor tar dere prøven? Samboer og jeg ser etter et kurs på sommeren nemlig, men da er det generelt lite.

For effektivt jakte rype så er du nok nødt til å ha en god jakthund. Men du får jo felt fugl selvom hunden ikke er toppers. Iver blir felt fugl for, selvom han har en særdeles dårlig (les: manglende) reis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tar jegerprøven i juni og gleder meg til å komme i gang med jaktingen! Vi skal først og fremst jakte fugl, og vi er invitert med på jakt i Sverige i juli/august med stående fuglehund, men jeg kjenner at jeg er livredd for å jakte med hund så tidlig. Eller er man nesten avhengig av en god jakthund for å kunne jakte effektivt på rype?

Svenske jakta starter 25.august. Da kan rypene være ganske små (pipkyllinger kalles de)

Rypene trykker veldig godt så tidlig, så de kan være vanskelig å finne. Man finner som regel alltid mer fugl når man jakter med hund enn uten, og jo bedre viltfinner hunden er jo mer fugl finner man.

*edit* Nå er det generelt sett lite ryper, både i Norge og Sverige, så den anbefales at man jakter med måtehold og ikke skyter alt man ser.

Endret av MonicaT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Om noen vil være med på fuglejakt en helg til høsten med hund, så kan jeg sikkert ordne noe.

Jeg har planlagt å jakte masse med mine hunder til høsten, så om noen vil være med si i fra

Jeg tok prøven i fjor sommer. Kunne vært gøy å være med på jakt, men da uten egen hund for min del, da jeg ikke har jakthund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...