Tråden om hest og ridning.

[Crow]

Fant ingen tråd om emnet, så laget like gjerne en

Selv har jeg nettopp begynt å ri igjen etter (alt for) mange års pause.

Merker at det er mye jeg har glemt. Ellers er hesten jeg rir en kaldblodstraver på 5.

[Kaja]

ååå, skummel tråd kjenner jeg..

Jeg har drevet med hest siden jeg var bitteliten, har vært i stallen stort sett dag og natt i mange mange år. Desverre har knærne mine sakt at nok er nok, og nå kan jeg ikke ri med stigbøyler uten å gå på krykker i flere dager etterpå. Legene har sakt at jeg kanskje kan bli fin etter mange år uten ridning. Jeg ble også ganske redd etter min røde rodeoponni, men det har heldigvis gått over

Savner så inderlig å være i stallen, og ikke minst savner jeg mine vakre to ponnier!

Halo Po som desverre ikke lever lenger </3

Den aller lykkeligste dagen i mitt liv, jeg kjenner jeg blir sentimental! Po var den aller beste ponnien jeg noen gang kunne ha hatt.
Dagen han ble min :hart: Jeg hadde riktignok hatt han som min egen (red han opp for salg men endte opp med å kjøpe han selv)

sukk

Etter han ble borte, tok det lang tid før jeg i det hele tatt ville nerme meg en stall igjen! Ikke kunne jeg ri (turte ikke, og knærne ville ikke). Etter en god stund hentet jeg hjem godis, en treårig kaspisk hoppe. Kjøring var planen! Desverre trivdes ikke Godis på stall (hun er vokst opp ute). Så etter manfoldige forsøk på å sikre paddockene godt nok flyttet hun tilbake til sin oppdretter

Ufattelig vakker og en kruttønne av dimensjoner

Er ikke store jenta:P

En vakker dag skal jeg ha konkuranseponni igjen! (jeg trives ikke på store hester:P)

[Frida og fuglehundene]

Åååå, nå vet jeg hvem du er (sånn utenom da jeg såvidt hilste på deg utenfor Dogs4All)! Syntes det var noe kjent med navnet til Po Husker deg fra hesteforum

[Frida og fuglehundene]

Jeg er også hestejente og har en arabervallak som det desverre haster med å få satt bort på fôr Har ikke råd til å ha han, og det samme har heller ikke nåværende fôrvert

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=39394054&FINNBOX_ENABLED=true&spidEnabled=true

[Raksha]

Hester Har to selv - en sportsponni på 18 år og en shettis på 6 år. Desverre blir ingen av dem brukt nå, men satser på at det tar seg opp igjen snart. Hvertfall at jeg kan begynne å kjøre shettisen for hun kjeder seg noe skrekkelig om dagene.

Sportsponni er turhesten min og shettisen er kjøreponnis.

[Pringlen]

Ponniser <3 To Walisere her, i stor og liten str. Minste er jentungen sin, den fikk hun når hun var 2 år gammel, så de har vokst opp sammen. Og har blitt ganske flinke begge to. Største er min, men siden jeg er dust i beina, og rir alt for sjeldent, så har heldigvis veninnen til jentungen overtatt å trimme henne

[Malamuten]

Ufattelig vakker og en kruttønne av dimensjoner

Er ikke store jenta:P

En vakker dag skal jeg ha konkuranseponni igjen! (jeg trives ikke på store hester:P)

Haha, hun så ut som den hesten på det øverste bildet, men så kom bildet under. Liten jo, men veldig pen

Jeg har holdt på med hest i mange år, først ridehester, så div avdanka travere og tur gamper, så løpstravere også min egen kaldblods som jeg hadde fra hun var 5 mnd til 5 år. Hun ble dessverre solgt våren 2011, det ble for tidkrevende og dyrt Heldigvis har hun fått seg det beste hjemmet hun kunne drømt om og i rimelig nerhet slik at jeg kan dra og besøke henne innimellom.

Det er godt og ikke måtte tilbringe flere timer i stallen hver dag, men jeg savner det også. Og en dag, når jeg har det småbruket jeg drømmer om, da skal jeg ha hest igjen. Enten en løpshest (traver) eller en ridehest(-ponni) som også kan kjøres, vi får se.

Viljefrøkna

Lille trollebolla rett etter hun kom hit:

Ikke så vanskelig og se hvor hun har arvet fra, her sammen med mamman sin:

[Iago]

Morsom tråd!

Har ridd mange år selv, de siste årene på Islandshest. Det er rasen i mitt hjerte Har dessvere hatt en lengre pause, rett og slett fordi tiden ikke strekker til og jeg heller har prioritert hund, men er aldri for sent å ta det opp igjen, også er jeg så heldig at jeg får lov til å låne hest og ri litt av og til.

[Arielle]

årh som jeg savner hestene....

Prinsessa, pus, vennen, mille, milli, elskling osv. Kjært barn har mange navn. Marillian var hos meg i mange år og sammen hadde vi det veldig bra. Hun var konkurransehest som de andre jeg hadde men de første årene var hun hos meg på lånt tid omtrent for hun var vrang på enkelte hinder. Alt løste seg etter hvert og hun ble den beste jeg hadde. Desverre var både jeg og hesten i en bilulykke som førte til at hun måtte gi opp kampen til slutt fordi skadene hadde påvirket skjelettet for mye. Hun var en svensk halvblods og ble hele 17år når hun fikk gå over til de evige grønne enger. En respektabel alder for en konkurransehest i de høyere klasser. Fikk 6 gode år med prinsessa og kan ikke klage på det

Nå er det denne rakkeren som har preget livet mitt i en del år. Printz har jeg hatt i trening siden han var 2 år gammel. Jeg har ridd han inn, trent han opp og lært han det meste han kan. En herlig varmblods som jeg veldig gjerne kunne hatt selv. Han blir eid av ei veninne men jeg kan bruke han så mye jeg til og til hva jeg vil. Hvis økonomien og tiden tillater det så ser jeg ikke bort fra at han flytter til meg en gang. Et bilde fra han bare var "barnet", 4år gammel på dressurtime for Ulla Kamfjord og et fra sprangbanen nå i sommer der han er 6år gammel

Jeg holdt på å kjøpe meg ny hest sist sommer faktig. Hadde stående ei hoppe på sommerbeite hos meg som jeg skulle ri inn etter sommeren. Var avklart at jeg sannsynligvis skulle ha henne men så viste det seg at hun hadde store medfødte feil i bena og hun blei avlivet kort tid etter vi startet innridningen. Herlig frøken

Har ridd i "alle" mine år og har hovedsaklig drevet med sprangridning og konkurrert i høyere klasser. Jeg sluttet som aktiv konkurranserytter når vi avlivte Marillian men har fortsatt og trent hester for venner og bekjente. Nå håper jeg at helsen blir bedre snart for Printz venter på meg og ryktene sier han trenger å bli brukt. Etter at han hev av turrytteren sin her den ene dagen så er det på tide at ungpøbelen blir satt litt på plass igjen. Jeg skal faktisk prioritere stallen og hestene en del mer når jeg bli frisk igjen for det er rett og slett noe av det kjekkeste jeg vet og min nye fremtid skal inneholde ting jeg vil i steden for ting andre vil jeg skal ville.

[Caro]

Hiiii ^^ så mange fine hester!

Selv har jeg 2 islandshester, en på 11 og en på 3
3 åringene har vært mitt lille project, hun hadde gått i flokk siden hun ble født og ikke møtt så mange mennesker. Da hun kom fikk jeg ikke ta på henne (ca 1 år siden) MEN nå til helgen skal jeg faktisk starte med innridning! fase 1 ;D Vi har jobba hardt hele året med masse ro trening, grime trening, sal trening og hodelag, men nå bermer vi oss mål!

Får ikke lastet opp bildet...når ble mobil bilder for store?......

[Guest LXT]

Jeg er også hestejente og har en arabervallak som det desverre haster med å få satt bort på fôr Har ikke råd til å ha han, og det samme har heller ikke nåværende fôrvert

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=39394054&FINNBOX_ENABLED=true&spidEnabled=true

Synd du bor så langt unna. Jeg kunne uansett ikke hatt ham på helfór, men noen dager i uka for eks.

Og jeg er litt svak for arabere <3

Jeg begynte å ri da jeg var tolv og rei mye før jeg tok en pause og konsentrerte meg om skole og kjæresterier istedet. Men rakk å ha et par hester på fór først. Begynte å ri igjen for 8 år siden sammen med mamma. Og vi rir sammen på timer ennå. Veldig koselig

[Orca]

Ååh, hester <3

Jeg startet vel egentlig som mer hestegal enn hundegal. Gikk mange år på rideskole. Da jeg var 14 var jeg forrytter for en herlig ponni som heter Fabian, Tror han er 19-20 nå? I Stavanger. Kjempesøt ponni!!

I løpet av vgs og da hundeinteressen tok over ble det lite ridning, bare innimellom nå og da. Vanskelig å ri når man ikke kjenner noen som har hest. Merkelig det egentlig, at jeg aldri har hatt en nær venninne som har hatt hest som jeg har fått kunne låne. Føler ikke det er såå uvanlig liksom

Har vært i Thailand en del, og der kan man leie hest på stranden. Jeg har funnet en favoritt der som jeg har ridd hver gang jeg har vært der siden. Ingenting er som en god gallopp på stranden!

Våren 2010 ble jeg steller for den absolutt nydeligste hesten jeg noensinne har ridd, en slags hestejentes drøm... Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få æren av å være forrytter til en FRIESER hingst!!!
Jeg så annonsen på Finn.no, og jeg sendte en mail der jeg forklarte at jeg ikke var såå dyktig, og kunne trengt å komme litt inn i ridning igjen. Jeg sendte mailen siden eieren i annonsn forklarte hvor snill hesten var, ingen hingstefakter i det hele tatt. Jeg hadde aldri trod jeg skulle få respons, men det fikk jeg! Eieren sa at hun gjerne kunne ha noen ridetimer med meg og sånn for å hjelpe meg. Jeg dro for å prøveri og falt helt pladask. Maken til veloppdragen hingst hadde jeg aldri trodd jeg skulle se! Kjempesnill og utrolig var på sjenkler osv, så følsom og fin og ri. Han var bare 5 år. Eieren sa jeg godt kunne begynne å ri han. Så det endte med at jeg dro i stallen for å ri han 3 ganger i uken

Jeg var sååå stolt, en FRIESER liksom. Men etterhvert når snøen smeltet begynte jeg å bli frustrert, det var jo overhodet ingen steder å ri tur på det stedet han sto. Og det var jo tur jeg ville, ikke rundt og rundt i en hall hele tiden. Eieren sa at jeg godt kunne ri han til Solastranden, og jeg håpte jeg skulle klare det. Problemet var at stranden var en halvtimes skritting unna langs traffikert vei. Hesten var trafikksikker som bare det den, men jeg begynte å lage problemer for meg selv. Bilder av grusomme ulykker fløy gjennom hodet mitt for hver trailer som kjørte forbi, og jeg gjorde meg selv nervøs og hesten merket dette med en gang og ble også nervøs, løp ut et par ganger, som virkelig satte en støkk i meg, nå er jeg veldig redd for å ri på asfalt i nærheten av biler

Det ble til at jeg kjedet meg mer og mer, og hesten merket at jeg var blitt nervøs, og ble litt frekk innimellom. Utrolig dumt at jeg gjord det sånn selv, for hesten var virkelig fantastisk snill og grei. Så jeg ble etterhvert litt lei og endte med at jeg red alene i ridehallen stortsett eller ga han fri.

Jeg likte veldig dårlig miljøet i stallen han sto på. Der handlet alt om sprang og dressur, og mange bitchy tenåringsjenter som glodde stygt og hylte til hestene sine. Ingen som hilser nye velkomne(bare de litt eldre damene) elle inviterer til tur. Følte liksom man var litt utstøtt når man hadde frieser og ikke varmblodsspranghest Kan være det bare er meg, jeg kan være ganske sjenert og litt dømmende selv avogtil, men det er nå inntrykket jeg hadde... Var ei som tok meg med på tur en gang, da hestens eier hadde sagt jeg skulle kontakte henne, men turen gikk stortsett på asfaltvei, ikke helt det jeg hadde sett for meg.

Ellers har jeg leid islandshest i Stavanger og Sandnes et par ganger, dødskult!! Tølt var jo helt rått! Artige små de islendingene!

Men det jeg vil mest virker som en uoppnåelig drøm for meg. Ri barbakturer med 1-3 andre, gjerne venner, på trygge hester i fin natur. Høres ikke ut som det mest uvanlige å gjøre, men ja når man ikke har venner med hest, er det eneste alternativet stortsett å melde seg på gruppeturer eller binde seg til en hest man er forrytter for. Og det har ikke jeg tid til nå

Savner hester å syyykt!!

Jeg var på en to timers ridetur her i Australia for noen måneder siden, det var en spesiell opplevelse. Unik natur, stor pass, og gjennom regnskog. Eller, vi måtte snu i begynnelsen av regnskogen siden det var en diger varanlignende øgle i veien, turlederen ville ikke risikere at hestene ble skremt. Senere på turen kikket vi opp og så en koala som lå og sløvet i et tre Håper på å kunne dra tilbake til det stedet, var kjempemoro og koselige folk, men et stykke unna, og DYRT.

Fine hesten, Sytse heter han og blir brukt i dressur. Meg og han for et par år siden:

[WheatenMali]

..hoho, regnet med en del "avdankede" hestejenter her ja, og jeg er vel en av dem

Jeg startet å ri når jeg var rundt 7-8 år, og holdt på med hest ukentlig i 10år,

både rideskole og som fôrrytter.. Nå har det vært noen år siden jeg har holdt på aktivt med hest,

og i fjor når jeg bodde i Australia så var jeg på ranch og lærte horsemanship,

da jeg flyttet til Magnetic Island, hadde sjefen en angloaraber som jeg tok meg av,

det var ingen som red henne, for hun krevde litt mye og var trent i endurance races, så hun

likte å løpe kan man si..

Primrose, også kalt Primmy, meget tjukk ettersom hun ble ridd lite,

hun var 18 år gammel

Jeg merker jeg savner hester, veldig, så når det blir litt varmere i Norge, tenkte jeg bli fôrrytter igjen

[Orca]

..hoho, regnet med en del "avdankede" hestejenter her ja, og jeg er vel en av dem

Jeg startet å ri når jeg var rundt 7-8 år, og holdt på med hest ukentlig i 10år,

både rideskole og som fôrrytter.. Nå har det vært noen år siden jeg har holdt på aktivt med hest,

og i fjor når jeg bodde i Australia så var jeg på ranch og lærte horsemanship,

da jeg flyttet til Magnetic Island, hadde sjefen en angloaraber som jeg tok meg av,

det var ingen som red henne, for hun krevde litt mye og var trent i endurance races, så hun

likte å løpe kan man si..

Primrose, også kalt Primmy, meget tjukk ettersom hun ble ridd lite,

hun var 18 år gammel

Jeg merker jeg savner hester, veldig, så når det blir litt varmere i Norge, tenkte jeg bli fôrrytter igjen

Nyydelig hest! Spesiell farge.

Hvor var denne ranchen hen? Magnetic Island? Jeg er jo i Australia nå, men ikke så langt nord:P

[SiriEveline]

Helt enig at dette er en farlig tråd!

Jeg startet som rideskolejente, men i Mexico hadde de et knall konkurransetilbud. Da lånte jeg hester fra treneren som jeg hadde fast (en av gangen altså) også trente jeg flere ganger i uken og konkurrerte i feltritt flere steder.

Nå ser jeg egentlig etter forhest på nabostallen, det er bare 5min spasering bort så det passer så fint

[WheatenMali]

Nyydelig hest! Spesiell farge.

Hvor var denne ranchen hen? Magnetic Island? Jeg er jo i Australia nå, men ikke så langt nord:P

Ja, hun er egentlig palomino, men ble bare mørkere og mørkere pga et eller annet jeg ikke husker grunnen for

Ranchen jeg var på var noen timer unna Tamsworth

Der jeg bodde med hesten på bildet het det Magnetic Island, det er utenfor townsville, som er nedenfor Cairns som er litt mer kjent

Hva gjør du i oz?

[Orca]

Ja, hun er egentlig palomino, men ble bare mørkere og mørkere pga et eller annet jeg ikke husker grunnen for

Ranchen jeg var på var noen timer unna Tamsworth

Der jeg bodde med hesten på bildet het det Magnetic Island, det er utenfor townsville, som er nedenfor Cairns som er litt mer kjent

Hva gjør du i oz?

Stilig! Ja veldig fin farge altså. Synes det er såå spennende med spesielle farger.

Hmm aldri hørt om Tamsworth! Høres sykt gøy ut da!

Ah Magnetic Island ja, forhåpentligvis får jeg tatt meg en tur dit mens jeg er her!

Jeg er på utveksling her et år

[WheatenMali]

Stilig! Ja veldig fin farge altså. Synes det er såå spennende med spesielle farger.

Hmm aldri hørt om Tamsworth! Høres sykt gøy ut da!

Ah Magnetic Island ja, forhåpentligvis får jeg tatt meg en tur dit mens jeg er her!

Jeg er på utveksling her et år

Kanskje fordi jeg slang på en s der den ikke hører hjemme!

Tamworth er litt mer riktig

Ja, dit må du dra, jeg jobbet i dyreparken der som ranger, pass på at du bor på Bungalow Bay Koala Village hvis du drar dit!

[Ozzy]

Veldig glad i hest. Veldig hestejente, ridd i mange år, både på rideskole og har hatt hester på fòr. Rir dessverre ikke nå lenger da jeg ikke har tid, råd eller helse til det. Men hest betyr mye for meg, og det er et stort savn etter det i livet mitt.

Har ca ingen bilder fra tiden jeg rei. Ble tatt lite bilder, og det er jo noen år siden jeg rei.

Her rir jeg på fjordingen til en vennine for 4-5 år siden, det er faktisk det eneste bildet jeg har av meg og hest på pc-en.

(Flotte klær! Var på besøk også fant hun ut at hun skulle i stallen, og hun hadde ikke rideklær som passet til meg i str. Så fikk låne joggebukse, varm jakke og hjelm! )

Selv om jeg ser helt teit ut så blir jeg glad hver gang jeg ser det bildet. Guri som jeg savner å ri. Ingenting er som å sette seg på en hest, glemme tid og sted og det føles ut som om det bare er jeg og den som eksisterer i hele universet. Beste følelsen i hele verden.

[Bikipile]

Jeg er den heldige eier av to fantastiske frøkner

Tulla, babyen min, er ei dølahoppe på straks 6 år (å, herregud, begynner hun å bli så gammel ). Hun kjøpte jeg for straks 5 år siden, og har gjort alt med henne selv. Det har ført til at vi har fått et litt spesielt bånd, og jeg elsker den hesten Hun tror at store sterke matmor kan redde henne fra alt, og gjemmer seg bak meg hvis ting er litt skummelt, eller hun får kjeft fra andre hester Hun er en "klemmer", og slenger hodet opp på skuldra, og så bak på ryggen din for å så presse deg så nærme bringa hennes som mulig. Og sånn kan vi stå i evigheter (dvs, jeg kommer meg ikke ut fra hennes klemmetak).

Jeg hadde i flere år på fôr en fantastisk læremester når det gjaldt alt av kjøring og hestehåndtering. I august måtte jeg dessverre ta han pga alderdom, og jeg og Tulla sto alene igjen. Tulla taklet ikke dette så bra, sto og hylte dagen lang, og hun gikk fort ned i vekt. Noe måtte gjøres, og jeg dro på hesteleit. Fant en del hester som så interessante ut, men jeg fikk ikke helt følelsen av at de var de rette.

Så fikk jeg prøve ei grå diva, som het Ingvill, med 5 noe ureine gir. Islandshest var min store lidenskap i ungdommen, men hadde ikke sittet på en på flere år, og var redd for at hun skulle føles liten ut. Med en gang jeg satte meg på ryggen hennes sa det pang, og dette var hesten som skulle være med hjem! Og gud som jeg koser meg med islandshest igjen, det er virkelig rasen min. Mye jobb, for hun er stiv og gangartene er ureine, men vi jobber oss stadig fremover

[simira]

ååå, skummel tråd kjenner jeg..

Jeg har drevet med hest siden jeg var bitteliten, har vært i stallen stort sett dag og natt i mange mange år. Desverre har knærne mine sakt at nok er nok, og nå kan jeg ikke ri med stigbøyler uten å gå på krykker i flere dager etterpå. Legene har sakt at jeg kanskje kan bli fin etter mange år uten ridning. Jeg ble også ganske redd etter min røde rodeoponni, men det har heldigvis gått over

Du må lære deg å ri uten stigbøyler da!

Også gammel hestejente, hoppet mitt første hinder som toåring, på tantes spranghest.

Da jeg var åtte endte vi med å ha en hest hjemme (tidligere gård, så hadde en tom låve stående) et halvt års tid da rideskolen gikk konkurs. Jeg bodde i stallen og tok alt ansvaret, men fikk aldri hest.

Red fram til jeg var 17 omtrent, de siste årene privathester, og stort sett av den vrange sorten som ingen andre ville ri. Så er ikke særlig teknisk flink, men jeg sitter der på hesten, ihvertfall.

Prøvde å starte å ri igjen både i Trondheim og Oslo, men helsa tillot det ikke.

Da vi flyttet til England i 2009 fikk jeg ved en tilfeldighet jobb som stallhjelp på en gammel herregård. En dame i 70-årene som konkurrerte med sin Hollender, og holdt en til for en gutt på 20 som siktet på paralympics i fjor. Av ulike årsaker rakk de ikke å bli gode nok. Men et utrolig flott syn. Jeg har aldri drømt om å jobbe med hest på heltid, slik som mange "pennyklubbjenter", men det var et fint og annerledes år.

Utestallen

Innestallen. Legg merke til dueslaget på toppen, det bodde ca. 30 hvite duer der!

Wizard og Jules. Jules, hollenderen, var en ekte gentleman, en herlig hest! Wizard var det gamle øket som stort sett ble brukt til handicapriding en gang i uken.

Ponnisene Fly og Merlin gikk stort sett på utegang og ble brukt en gang i uken til handicapriding. Barnebarna red en sjelden gang. Å, hadde det vært meg som hadde to ponnier gående praktisk talt i hagen da jeg vokste opp...

Så, endelig i forfjor fikk jeg reist på drømmeferie, en uke med westernriding i Italia:

Det var herlig, og jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle sitte i en klassisk sal igjen, om jeg hadde valget. Det røk allerede i fjor, er ikke så mange westernridde hester rundtom. Tante driver rideskolen i Molde, så fikk ridd i sommer og nå sist i jula.

Tenkte å lage en egen tråd om neste tur, skal skal nemlig jeg og mannen på en ukes rideferie i Marokko. En ranch from driver med langdistanseritt blant annet. Tre dager med undervisning og totimers-turer ut fra gården, og tre dager med langritt i Atlasfjellene, overnatting hos beduiner og lange strandgalopper.

Når jeg blir frisk nok skal jeg begynne å ri fast igjen, men tør ikke å ta på meg noe fast ansvar så lenge helsa ikke er stabil.

[MegaMarie]

Jeg savner å ri!

Men det tar så ufattelig mye tid, og jeg vil drive med sprang om jeg skal ri. Så jeg gav meg for noen år siden. Drømmen er å en dag kunne eie en egen spranghest

Copper var den siste hesten jeg passet. En kat 1 ponni som ble trent i dressur. Vi ridde bare på tur og koste oss Han var herlig, kjempe fin personlighet, og han elsket hunder. Så Blondie var alltid med i stallen også

Vi hadde det veeeeldig gøy i skogen

[Kaja]

Jeg kan ri uten stigbøyler, men får vondt da også desverre

[Djervekvinnen]

Jeg var også en hestejente! Hestegal i tenårene, som mange andre jenter. Jeg begynte min hestekarriere på rideskole hvor jeg ridde 1 gang i uken. Så var jeg på rideleir på Solheim rideleir i 1997 tror jeg det var. Så begynte jeg med travhester og ri dem og kjøre. Så ble det islandshest som ble det vi holdt mest på med, og så hadde jeg et par nordlandshester på for.

Jeg liker godt både islendinger og nordlandshester, men hvis jeg får meg hest en gang i fremtiden så blir det en Fjording. Jeg bare elsker utseendet deres og de er perfekt å ha her i vårt klima og vår natur.

Med årene har jeg blitt mer og mer pysete på hesteryggen, og etter at det går lang tid mellom hver gang man holder på med hest, så blir man veldig uvant rett og slett. Veninna mi har to isiser og vi pleier å ri litt på dem i blant.

Jeg har litt lyst på hest, men samtidig er jeg usikker på jeg har "tid" nok. Jeg har et syn på hestehold som gjør at jeg må bruke hesten mye. Ri regelmessig og trene den osv. Det vil ta endel tid, og jeg vet ikke om jeg har overskuddet rett og slett. Særlig når jeg har hund. Får se i fremtiden.

[simira]

Jeg var også en hestejente! Hestegal i tenårene, som mange andre jenter. Jeg begynte min hestekarriere på rideskole hvor jeg ridde 1 gang i uken. Så var jeg på rideleir på Solheim rideleir i 1997 tror jeg det var. Så begynte jeg med travhester og ri dem og kjøre. Så ble det islandshest som ble det vi holdt mest på med, og så hadde jeg et par nordlandshester på for.

Jeg liker godt både islendinger og nordlandshester, men hvis jeg får meg hest en gang i fremtiden så blir det en Fjording. Jeg bare elsker utseendet deres og de er perfekt å ha her i vårt klima og vår natur.

Med årene har jeg blitt mer og mer pysete på hesteryggen, og etter at det går lang tid mellom hver gang man holder på med hest, så blir man veldig uvant rett og slett. Veninna mi har to isiser og vi pleier å ri litt på dem i blant.

Jeg har litt lyst på hest, men samtidig er jeg usikker på jeg har "tid" nok. Jeg har et syn på hestehold som gjør at jeg må bruke hesten mye. Ri regelmessig og trene den osv. Det vil ta endel tid, og jeg vet ikke om jeg har overskuddet rett og slett. Særlig når jeg har hund. Får se i fremtiden.

Morsomt, jeg var også på Solheim. Red en unghest der som jeg aldri glemmer. Han var ganske lik Drømmehesten (hun var absolutt ingen drøm, men den hesten jeg har vært mest glad i). Han var til salgs, og jeg vurderte det sterkt, men var heldigvis fornuftig og lot være.

Islandshester er herlige, og jeg skal definitivt ha en en gang!