Gå til innhold
Hundesonen.no

Klon bikkja di for 550 000 kr


Journalist
 Share

Recommended Posts

Kjære Hundesonen,

Jeg jobber som journalist og holder på med en sak for A-magasinet, om hundekloning. Dette er mulig i Sør-Korea - hvem som helst kan klone hunden sin, og prisen er for tiden 100 000 USD, eller ca. 550 000 kroner.

Selv om det kun er én forskningsklinikk i verden som offisielt holder på med dette, har de faktisk en del kunder.

Jeg er svært interessert i å høre hva dere syntes. Hadde dere slått til hvis prisen var lavere? Hvorfor/hvorfor ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ingen må nevne dette til mannen min dagen Lyra forsvinner

To eneggede tvillinger er identiske genetisk, men de har ofte helt vidt forskjellige egenskaper, hobbyer, holdninger og verdier. De kan til og med ha forskjellig legning og kjønnsidentitet. Ergo det e

Men det hadde jo ikke vært den samme hunden. Tenk å skulle fortelle historier om henne, og så må du huske på om det var Aiko nummer fem eller sju som gjorde det. For meg hadde det i alle fall vær

Heh, personlig kunne jeg ikke tenke meg noe slik, det blir for uekte for min del. Så lenge ingen dyr blir skadet har jeg ikke noe imot att andre kunne gjort det, men jeg liker spenningen ved å oppdra en valp fra første stund og følge med på utviklingen og se forskjeller fra forrige hunder osv. Tror det hadde vært kjedelig å hatt den samme bikkja om og om igjen ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

To eneggede tvillinger er identiske genetisk, men de har ofte helt vidt forskjellige egenskaper, hobbyer, holdninger og verdier. De kan til og med ha forskjellig legning og kjønnsidentitet. Ergo det er mye mer som utgjør et menneske enn selve genetikken.

Selv om hunder er enklere skapninger på mange områder, så trur jeg ikke de er så veldig forskjellig enn oss der. De utstyres med en viss genpakke, og så er det oss som mennesker som utformer den. Og selv om genpakken er lik, så er det et annet individ man får uansett.

Jeg hadde gjerne tatt Nirm tilbake, men ikke noen kloning av han. Det ville ikke vært han, med bare en klone, som kunne blitt ganske så forskjellig.

Så nei takk. Selv om jeg hadde fått det gratis, så hadde ingen av mine hunder skulle klones.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom jeg har lest og sett på dokumentarer om dette fra tidligere så er det jo akkurat som Nirm sier, det blir en ny hund. Den ser riktignok identisk ut som den forrige, men man vil sannsynligvis ikke klare å forme den på nøyaktig samme måte og dermed vil personligheten bli unik.

Da foretrekker jeg heller å få en valp etter den hunden jeg liker egenskapene til, forutsatt at den har noe å gi videre til rasen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom jeg har lest og sett på dokumentarer om dette fra tidligere så er det jo akkurat som Nirm sier, det blir en ny hund. Den ser riktignok identisk ut som den forrige, men man vil sannsynligvis ikke klare å forme den på nøyaktig samme måte og dermed vil personligheten bli unik.

Da foretrekker jeg heller å få en valp etter den hunden jeg liker egenskapene til, forutsatt at den har noe å gi videre til rasen da.

Signerer. Heller en valp etter hunden hvis hunden er bra nok til å gå i avl.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Takk for svar!

Det stemmer at klonen ikke får den samme personligheten -- som det blir nevnt ovenfor er eneggede tvillinger et godt eksempel på hvordan to 'kopier' med identisk genetikk kan bli ulike og helt klart har forskjellige personligheter.

Men det blir nok mange likheter også, utover hvordan hundene ser ut, og det kan godt hende at klonen blir en hel del likere originalen, sammenlignet med en tilfeldig utvalgt valp.

Er det ingen her som kan tenke seg å klone hunden sin, i et hypotetisk scenario hvor prisen er overkommelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne helt hatt en klonet verson av Amira. Hun har noen helseplager, men dette kan også komme av fysisk overbelastning. Amira er en hund som passer meg perfekt og øskenene er også også hundetyper jeg liker veldig godt. Bare klonen hadde blitt ganske lik så hadde det vært mer enn godt nok om den var ganske lik! Det er ikke det at et annet individ kunne erstattet Amira, men en liknende hund hadde vært fantastisk fordi hun er fantastisk å jobbe med og en veldig grei hund. Jeg hadde aldri sett på det som å få Amira igjen/få en erstatter - jeg hadde følt det hadde blitt som å fått et avkom eller søsken av Amira. Dog er jeg som biolog skeptisk til å tukle så ekstremt med naturlige prosesser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med det Nirm sier. Men sett at jeg kunne fått klonet eldstemann og gjort en del ting annerledes fra begynnelsen for å få vekk en del ting vi sliter med i dag så kunne det jo fristet. Men det er slikt jeg egentlig misliker at vi tukler med. Og vil anta at få hunder har et så spesielt utseende at det er "verdt" det?

(Forresten veldig morsomt at du bruker dette forumet for å få innspill om temaet, ny vri :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne jeg aldri gjort! Når mine skatter går i graven skal de få bli der og jeg skal heller huske tiden vi hadde sammen enn å klone frem en ny som allikavel ikke vil være samme hunden, bare ser likens ut. Den sjelen ( hvis jeg kan kalle det for det) Lita har kan ikke klones.. Ikke Lorrie sin heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er to av alle hundene vi har hatt opp igjennom -som jeg hadde sagt ja takk til å kunnet fått igjen en kloning av. Men jeg må si at jeg hadde slitt med å takle det- det vrenger seg litt i magen ved tanken på kloning. Det kjennes galt, galt, galt. Men hadde jeg kunnet gjort det... Nei huff, jeg vet ikke jeg.

Forøvrig vil jeg oppfordre deg til å poste problemstillingen på Canis sitt forum også. Aktiviteten der er mye større enn her, og en litt annen sammensetning av hundeinteresserte. Om du ser etter mange innspill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei takk, hunden ville jo ikke bli helt lik den andre uansett. Individer blir jo formet av miljø også, ikke bare arv.

Dessuten ville vel den nye hunden sannsynligvis levd kortere også, hvis celler fra en godt voksen hund ble brukt i kloningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså... Nei.. Jeg vet ikke helt. Det er enkelte ting som bare ikke skal tukles med, er det en del av meg som sier. Men samtidig så er det ingenting jeg heller ønsker meg, en den lille vakre rare pelsfrøkna mi tilbake igjen. Men, nei. Jo. Nei. Åh, jeg veit ikke. Det er så veldig, veldig, veldig feil, men samtidig, så.. Ja. Nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undrer på om disse som faktisk benytter seg av dette, eier en topp utstillingshund av noe slag?

Jeg ville heller ikke gjort det. Det finnes bare en Blondie, og hun er her med meg nå. Hun har heller ingen topp genetisk pakke, så jeg ville ikke akkurat kopiert den og puttet den inn i en hund med likt utseende som henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Takk for svar!

Det stemmer at klonen ikke får den samme personligheten -- som det blir nevnt ovenfor er eneggede tvillinger et godt eksempel på hvordan to 'kopier' med identisk genetikk kan bli ulike og helt klart har forskjellige personligheter.

Men det blir nok mange likheter også, utover hvordan hundene ser ut, og det kan godt hende at klonen blir en hel del likere originalen, sammenlignet med en tilfeldig utvalgt valp.

Er det ingen her som kan tenke seg å klone hunden sin, i et hypotetisk scenario hvor prisen er overkommelig?

Men hvis man vet hva man gjør når man velger en valp, altså kjenner godt til linjene den kommer fra mtp på egenskaper og helse, så vil man kunne få en hund med mange av de samme egenskapene som tidligere hund, tilogmed med lignende genetikk om dét er viktig. Svært få med klare ønsker om egenskapene de ønsker i hunden vil velge en tilfeldig valp, så det blir en litt dum sammenligning (altså kloning vs tilfeldig). Garantier har man aldri, selvsagt, men man kan få det ganske likt uten kloning, om man ønsker det.

Så nei, ville uansett pris heller valgt slekt eller avkom hvis jeg skulle ønske noe lignende nåværende hund :) Sannsynligheten for likhet blir nok større når genene er 100% like, men det kan bli temmelig likt uten også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier jo alltid at hadde jeg kunnet velge, så hadde jeg valgt Aiko igjen og igjen for resten av livet mitt, med alle hennes eksteriørfeil, skjelettdefekt og lunefulle temperament.

Jeg antar at en i en kloning tar ut defektene en kan påvise genetisk, så jeg ville klona Aiko. Igjen og igjen. Tenk å ha resten av min levetid sammen med mitt livs lys! :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg hadde hatt den mest perfekte hunden i verden for meg ville jeg aldri overveie å klone, selv om det ikke kostet mer enn en vanlig valp. Det er nok fordi jeg har en instilling om selv om jeg hadde hatt en perfekt kjøreste som døde, et barn som jeg elsker over alt på denne jord, eller en "perfekt" hund genetisk ville jeg aldri ha akkurat det samme igjen selv om "orginalen" har gått bort. Dessuten føler jeg at ikke jeg vil ønske å være herre over genene og bestemme/lage min hund på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg ville ikke det. Den hunden som har vært "perfekt" for meg, er han jeg har nå, men å ha to av han, nei, jeg vil jo veldig gjerne bli kjent med nye individer! Kanskje neste hund blir mer perfekt enn den forrige, kanskje neste hund vil passe meg enda bedre. man vet ikke, men jeg vil gjerne finne det ut. Jeg kan godt forstå at mennesker som blir svært knyttet til en hund og opplever en "once in a lifetime" hund, vil føle seg fristet. Men 500 000 kr å legge ut for en hund er uoverkommelig for hvermannsen, så det vil nok kun være for de velstående.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at en i en kloning tar ut defektene en kan påvise genetisk, så jeg ville klona Aiko. Igjen og igjen. Tenk å ha resten av min levetid sammen med mitt livs lys! :wub:

Men det hadde jo ikke vært den samme hunden. Tenk å skulle fortelle historier om henne, og så må du huske på om det var Aiko nummer fem eller sju som gjorde det.

For meg hadde det i alle fall vært veldig merkelig å skulle klone hunden min. Noen hunder oppleves nok som mer fantastiske for eieren enn andre hunder (jeg trenger ikke legge skjul på at Geo gir meg mer enn hva Tinka noen gang har gjort liksom). Men ingen hunder er hundreogti prosent perfekte, så perfekte i både personlighet, mentalitet, bruksegenskaper, utseende og helse at kloning burde være nødvendig. Ikke slik jeg opplever det i alle fall. For meg er hver enkelt hund unik med sine egenskaper og kvaliteter. Når "hunden i ditt liv" dør, vil det selvfølgelig være trist. Men da tror jeg at jeg mye heller ville hatt en ny hund med sin egen personlighet, enn en hund med nøyaktig samme genetiske pakke som min forrige. Den klonede hunden ville hatt store sko å fylle, for å si det slik. Hva om miljøpåvirkninger og slikt gjør at den klonede hunden ikke blir nøyaktig som den forrige? Ville ikke det ført med seg enorme skuffelser og sårhet som man fint kunne unngått om man i stedet hadde kjøpt en hund som var bare seg selv og ingen andre?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg hatt en hund uten fysiske og mentale brister - og vært garantert at klonen ble like frisk, så jo da kunne jeg nok gjort det om prisen hadde vært overkommelig. Hvorfor? Ikke fordi jeg vil ha en kopi av akkurat den bestemte hunden, men fordi jeg da kunne fått en garanti om at den var fri for fysiske og mentale brister. Og det er langt mer enn det man kan si om man kjøper en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...