Gå til innhold
Hundesonen.no

Klon bikkja di for 550 000 kr


Journalist
 Share

Recommended Posts

Kjære Hundesonen,

Jeg jobber som journalist og holder på med en sak for A-magasinet, om hundekloning. Dette er mulig i Sør-Korea - hvem som helst kan klone hunden sin, og prisen er for tiden 100 000 USD, eller ca. 550 000 kroner.

Selv om det kun er én forskningsklinikk i verden som offisielt holder på med dette, har de faktisk en del kunder.

Jeg er svært interessert i å høre hva dere syntes. Hadde dere slått til hvis prisen var lavere? Hvorfor/hvorfor ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ingen må nevne dette til mannen min dagen Lyra forsvinner

To eneggede tvillinger er identiske genetisk, men de har ofte helt vidt forskjellige egenskaper, hobbyer, holdninger og verdier. De kan til og med ha forskjellig legning og kjønnsidentitet. Ergo det e

Men det hadde jo ikke vært den samme hunden. Tenk å skulle fortelle historier om henne, og så må du huske på om det var Aiko nummer fem eller sju som gjorde det. For meg hadde det i alle fall vær

Heh, personlig kunne jeg ikke tenke meg noe slik, det blir for uekte for min del. Så lenge ingen dyr blir skadet har jeg ikke noe imot att andre kunne gjort det, men jeg liker spenningen ved å oppdra en valp fra første stund og følge med på utviklingen og se forskjeller fra forrige hunder osv. Tror det hadde vært kjedelig å hatt den samme bikkja om og om igjen ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

To eneggede tvillinger er identiske genetisk, men de har ofte helt vidt forskjellige egenskaper, hobbyer, holdninger og verdier. De kan til og med ha forskjellig legning og kjønnsidentitet. Ergo det er mye mer som utgjør et menneske enn selve genetikken.

Selv om hunder er enklere skapninger på mange områder, så trur jeg ikke de er så veldig forskjellig enn oss der. De utstyres med en viss genpakke, og så er det oss som mennesker som utformer den. Og selv om genpakken er lik, så er det et annet individ man får uansett.

Jeg hadde gjerne tatt Nirm tilbake, men ikke noen kloning av han. Det ville ikke vært han, med bare en klone, som kunne blitt ganske så forskjellig.

Så nei takk. Selv om jeg hadde fått det gratis, så hadde ingen av mine hunder skulle klones.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom jeg har lest og sett på dokumentarer om dette fra tidligere så er det jo akkurat som Nirm sier, det blir en ny hund. Den ser riktignok identisk ut som den forrige, men man vil sannsynligvis ikke klare å forme den på nøyaktig samme måte og dermed vil personligheten bli unik.

Da foretrekker jeg heller å få en valp etter den hunden jeg liker egenskapene til, forutsatt at den har noe å gi videre til rasen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom jeg har lest og sett på dokumentarer om dette fra tidligere så er det jo akkurat som Nirm sier, det blir en ny hund. Den ser riktignok identisk ut som den forrige, men man vil sannsynligvis ikke klare å forme den på nøyaktig samme måte og dermed vil personligheten bli unik.

Da foretrekker jeg heller å få en valp etter den hunden jeg liker egenskapene til, forutsatt at den har noe å gi videre til rasen da.

Signerer. Heller en valp etter hunden hvis hunden er bra nok til å gå i avl.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Takk for svar!

Det stemmer at klonen ikke får den samme personligheten -- som det blir nevnt ovenfor er eneggede tvillinger et godt eksempel på hvordan to 'kopier' med identisk genetikk kan bli ulike og helt klart har forskjellige personligheter.

Men det blir nok mange likheter også, utover hvordan hundene ser ut, og det kan godt hende at klonen blir en hel del likere originalen, sammenlignet med en tilfeldig utvalgt valp.

Er det ingen her som kan tenke seg å klone hunden sin, i et hypotetisk scenario hvor prisen er overkommelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne helt hatt en klonet verson av Amira. Hun har noen helseplager, men dette kan også komme av fysisk overbelastning. Amira er en hund som passer meg perfekt og øskenene er også også hundetyper jeg liker veldig godt. Bare klonen hadde blitt ganske lik så hadde det vært mer enn godt nok om den var ganske lik! Det er ikke det at et annet individ kunne erstattet Amira, men en liknende hund hadde vært fantastisk fordi hun er fantastisk å jobbe med og en veldig grei hund. Jeg hadde aldri sett på det som å få Amira igjen/få en erstatter - jeg hadde følt det hadde blitt som å fått et avkom eller søsken av Amira. Dog er jeg som biolog skeptisk til å tukle så ekstremt med naturlige prosesser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med det Nirm sier. Men sett at jeg kunne fått klonet eldstemann og gjort en del ting annerledes fra begynnelsen for å få vekk en del ting vi sliter med i dag så kunne det jo fristet. Men det er slikt jeg egentlig misliker at vi tukler med. Og vil anta at få hunder har et så spesielt utseende at det er "verdt" det?

(Forresten veldig morsomt at du bruker dette forumet for å få innspill om temaet, ny vri :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne jeg aldri gjort! Når mine skatter går i graven skal de få bli der og jeg skal heller huske tiden vi hadde sammen enn å klone frem en ny som allikavel ikke vil være samme hunden, bare ser likens ut. Den sjelen ( hvis jeg kan kalle det for det) Lita har kan ikke klones.. Ikke Lorrie sin heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er to av alle hundene vi har hatt opp igjennom -som jeg hadde sagt ja takk til å kunnet fått igjen en kloning av. Men jeg må si at jeg hadde slitt med å takle det- det vrenger seg litt i magen ved tanken på kloning. Det kjennes galt, galt, galt. Men hadde jeg kunnet gjort det... Nei huff, jeg vet ikke jeg.

Forøvrig vil jeg oppfordre deg til å poste problemstillingen på Canis sitt forum også. Aktiviteten der er mye større enn her, og en litt annen sammensetning av hundeinteresserte. Om du ser etter mange innspill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei takk, hunden ville jo ikke bli helt lik den andre uansett. Individer blir jo formet av miljø også, ikke bare arv.

Dessuten ville vel den nye hunden sannsynligvis levd kortere også, hvis celler fra en godt voksen hund ble brukt i kloningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså... Nei.. Jeg vet ikke helt. Det er enkelte ting som bare ikke skal tukles med, er det en del av meg som sier. Men samtidig så er det ingenting jeg heller ønsker meg, en den lille vakre rare pelsfrøkna mi tilbake igjen. Men, nei. Jo. Nei. Åh, jeg veit ikke. Det er så veldig, veldig, veldig feil, men samtidig, så.. Ja. Nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undrer på om disse som faktisk benytter seg av dette, eier en topp utstillingshund av noe slag?

Jeg ville heller ikke gjort det. Det finnes bare en Blondie, og hun er her med meg nå. Hun har heller ingen topp genetisk pakke, så jeg ville ikke akkurat kopiert den og puttet den inn i en hund med likt utseende som henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Takk for svar!

Det stemmer at klonen ikke får den samme personligheten -- som det blir nevnt ovenfor er eneggede tvillinger et godt eksempel på hvordan to 'kopier' med identisk genetikk kan bli ulike og helt klart har forskjellige personligheter.

Men det blir nok mange likheter også, utover hvordan hundene ser ut, og det kan godt hende at klonen blir en hel del likere originalen, sammenlignet med en tilfeldig utvalgt valp.

Er det ingen her som kan tenke seg å klone hunden sin, i et hypotetisk scenario hvor prisen er overkommelig?

Men hvis man vet hva man gjør når man velger en valp, altså kjenner godt til linjene den kommer fra mtp på egenskaper og helse, så vil man kunne få en hund med mange av de samme egenskapene som tidligere hund, tilogmed med lignende genetikk om dét er viktig. Svært få med klare ønsker om egenskapene de ønsker i hunden vil velge en tilfeldig valp, så det blir en litt dum sammenligning (altså kloning vs tilfeldig). Garantier har man aldri, selvsagt, men man kan få det ganske likt uten kloning, om man ønsker det.

Så nei, ville uansett pris heller valgt slekt eller avkom hvis jeg skulle ønske noe lignende nåværende hund :) Sannsynligheten for likhet blir nok større når genene er 100% like, men det kan bli temmelig likt uten også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier jo alltid at hadde jeg kunnet velge, så hadde jeg valgt Aiko igjen og igjen for resten av livet mitt, med alle hennes eksteriørfeil, skjelettdefekt og lunefulle temperament.

Jeg antar at en i en kloning tar ut defektene en kan påvise genetisk, så jeg ville klona Aiko. Igjen og igjen. Tenk å ha resten av min levetid sammen med mitt livs lys! :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg hadde hatt den mest perfekte hunden i verden for meg ville jeg aldri overveie å klone, selv om det ikke kostet mer enn en vanlig valp. Det er nok fordi jeg har en instilling om selv om jeg hadde hatt en perfekt kjøreste som døde, et barn som jeg elsker over alt på denne jord, eller en "perfekt" hund genetisk ville jeg aldri ha akkurat det samme igjen selv om "orginalen" har gått bort. Dessuten føler jeg at ikke jeg vil ønske å være herre over genene og bestemme/lage min hund på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg ville ikke det. Den hunden som har vært "perfekt" for meg, er han jeg har nå, men å ha to av han, nei, jeg vil jo veldig gjerne bli kjent med nye individer! Kanskje neste hund blir mer perfekt enn den forrige, kanskje neste hund vil passe meg enda bedre. man vet ikke, men jeg vil gjerne finne det ut. Jeg kan godt forstå at mennesker som blir svært knyttet til en hund og opplever en "once in a lifetime" hund, vil føle seg fristet. Men 500 000 kr å legge ut for en hund er uoverkommelig for hvermannsen, så det vil nok kun være for de velstående.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at en i en kloning tar ut defektene en kan påvise genetisk, så jeg ville klona Aiko. Igjen og igjen. Tenk å ha resten av min levetid sammen med mitt livs lys! :wub:

Men det hadde jo ikke vært den samme hunden. Tenk å skulle fortelle historier om henne, og så må du huske på om det var Aiko nummer fem eller sju som gjorde det.

For meg hadde det i alle fall vært veldig merkelig å skulle klone hunden min. Noen hunder oppleves nok som mer fantastiske for eieren enn andre hunder (jeg trenger ikke legge skjul på at Geo gir meg mer enn hva Tinka noen gang har gjort liksom). Men ingen hunder er hundreogti prosent perfekte, så perfekte i både personlighet, mentalitet, bruksegenskaper, utseende og helse at kloning burde være nødvendig. Ikke slik jeg opplever det i alle fall. For meg er hver enkelt hund unik med sine egenskaper og kvaliteter. Når "hunden i ditt liv" dør, vil det selvfølgelig være trist. Men da tror jeg at jeg mye heller ville hatt en ny hund med sin egen personlighet, enn en hund med nøyaktig samme genetiske pakke som min forrige. Den klonede hunden ville hatt store sko å fylle, for å si det slik. Hva om miljøpåvirkninger og slikt gjør at den klonede hunden ikke blir nøyaktig som den forrige? Ville ikke det ført med seg enorme skuffelser og sårhet som man fint kunne unngått om man i stedet hadde kjøpt en hund som var bare seg selv og ingen andre?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg hatt en hund uten fysiske og mentale brister - og vært garantert at klonen ble like frisk, så jo da kunne jeg nok gjort det om prisen hadde vært overkommelig. Hvorfor? Ikke fordi jeg vil ha en kopi av akkurat den bestemte hunden, men fordi jeg da kunne fått en garanti om at den var fri for fysiske og mentale brister. Og det er langt mer enn det man kan si om man kjøper en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...