Gå til innhold
Hundesonen.no

Klon bikkja di for 550 000 kr


Journalist
 Share

Recommended Posts

Kjære Hundesonen,

Jeg jobber som journalist og holder på med en sak for A-magasinet, om hundekloning. Dette er mulig i Sør-Korea - hvem som helst kan klone hunden sin, og prisen er for tiden 100 000 USD, eller ca. 550 000 kroner.

Selv om det kun er én forskningsklinikk i verden som offisielt holder på med dette, har de faktisk en del kunder.

Jeg er svært interessert i å høre hva dere syntes. Hadde dere slått til hvis prisen var lavere? Hvorfor/hvorfor ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ingen må nevne dette til mannen min dagen Lyra forsvinner

To eneggede tvillinger er identiske genetisk, men de har ofte helt vidt forskjellige egenskaper, hobbyer, holdninger og verdier. De kan til og med ha forskjellig legning og kjønnsidentitet. Ergo det e

Men det hadde jo ikke vært den samme hunden. Tenk å skulle fortelle historier om henne, og så må du huske på om det var Aiko nummer fem eller sju som gjorde det. For meg hadde det i alle fall vær

Heh, personlig kunne jeg ikke tenke meg noe slik, det blir for uekte for min del. Så lenge ingen dyr blir skadet har jeg ikke noe imot att andre kunne gjort det, men jeg liker spenningen ved å oppdra en valp fra første stund og følge med på utviklingen og se forskjeller fra forrige hunder osv. Tror det hadde vært kjedelig å hatt den samme bikkja om og om igjen ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

To eneggede tvillinger er identiske genetisk, men de har ofte helt vidt forskjellige egenskaper, hobbyer, holdninger og verdier. De kan til og med ha forskjellig legning og kjønnsidentitet. Ergo det er mye mer som utgjør et menneske enn selve genetikken.

Selv om hunder er enklere skapninger på mange områder, så trur jeg ikke de er så veldig forskjellig enn oss der. De utstyres med en viss genpakke, og så er det oss som mennesker som utformer den. Og selv om genpakken er lik, så er det et annet individ man får uansett.

Jeg hadde gjerne tatt Nirm tilbake, men ikke noen kloning av han. Det ville ikke vært han, med bare en klone, som kunne blitt ganske så forskjellig.

Så nei takk. Selv om jeg hadde fått det gratis, så hadde ingen av mine hunder skulle klones.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom jeg har lest og sett på dokumentarer om dette fra tidligere så er det jo akkurat som Nirm sier, det blir en ny hund. Den ser riktignok identisk ut som den forrige, men man vil sannsynligvis ikke klare å forme den på nøyaktig samme måte og dermed vil personligheten bli unik.

Da foretrekker jeg heller å få en valp etter den hunden jeg liker egenskapene til, forutsatt at den har noe å gi videre til rasen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom jeg har lest og sett på dokumentarer om dette fra tidligere så er det jo akkurat som Nirm sier, det blir en ny hund. Den ser riktignok identisk ut som den forrige, men man vil sannsynligvis ikke klare å forme den på nøyaktig samme måte og dermed vil personligheten bli unik.

Da foretrekker jeg heller å få en valp etter den hunden jeg liker egenskapene til, forutsatt at den har noe å gi videre til rasen da.

Signerer. Heller en valp etter hunden hvis hunden er bra nok til å gå i avl.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Takk for svar!

Det stemmer at klonen ikke får den samme personligheten -- som det blir nevnt ovenfor er eneggede tvillinger et godt eksempel på hvordan to 'kopier' med identisk genetikk kan bli ulike og helt klart har forskjellige personligheter.

Men det blir nok mange likheter også, utover hvordan hundene ser ut, og det kan godt hende at klonen blir en hel del likere originalen, sammenlignet med en tilfeldig utvalgt valp.

Er det ingen her som kan tenke seg å klone hunden sin, i et hypotetisk scenario hvor prisen er overkommelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne helt hatt en klonet verson av Amira. Hun har noen helseplager, men dette kan også komme av fysisk overbelastning. Amira er en hund som passer meg perfekt og øskenene er også også hundetyper jeg liker veldig godt. Bare klonen hadde blitt ganske lik så hadde det vært mer enn godt nok om den var ganske lik! Det er ikke det at et annet individ kunne erstattet Amira, men en liknende hund hadde vært fantastisk fordi hun er fantastisk å jobbe med og en veldig grei hund. Jeg hadde aldri sett på det som å få Amira igjen/få en erstatter - jeg hadde følt det hadde blitt som å fått et avkom eller søsken av Amira. Dog er jeg som biolog skeptisk til å tukle så ekstremt med naturlige prosesser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med det Nirm sier. Men sett at jeg kunne fått klonet eldstemann og gjort en del ting annerledes fra begynnelsen for å få vekk en del ting vi sliter med i dag så kunne det jo fristet. Men det er slikt jeg egentlig misliker at vi tukler med. Og vil anta at få hunder har et så spesielt utseende at det er "verdt" det?

(Forresten veldig morsomt at du bruker dette forumet for å få innspill om temaet, ny vri :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne jeg aldri gjort! Når mine skatter går i graven skal de få bli der og jeg skal heller huske tiden vi hadde sammen enn å klone frem en ny som allikavel ikke vil være samme hunden, bare ser likens ut. Den sjelen ( hvis jeg kan kalle det for det) Lita har kan ikke klones.. Ikke Lorrie sin heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er to av alle hundene vi har hatt opp igjennom -som jeg hadde sagt ja takk til å kunnet fått igjen en kloning av. Men jeg må si at jeg hadde slitt med å takle det- det vrenger seg litt i magen ved tanken på kloning. Det kjennes galt, galt, galt. Men hadde jeg kunnet gjort det... Nei huff, jeg vet ikke jeg.

Forøvrig vil jeg oppfordre deg til å poste problemstillingen på Canis sitt forum også. Aktiviteten der er mye større enn her, og en litt annen sammensetning av hundeinteresserte. Om du ser etter mange innspill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei takk, hunden ville jo ikke bli helt lik den andre uansett. Individer blir jo formet av miljø også, ikke bare arv.

Dessuten ville vel den nye hunden sannsynligvis levd kortere også, hvis celler fra en godt voksen hund ble brukt i kloningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså... Nei.. Jeg vet ikke helt. Det er enkelte ting som bare ikke skal tukles med, er det en del av meg som sier. Men samtidig så er det ingenting jeg heller ønsker meg, en den lille vakre rare pelsfrøkna mi tilbake igjen. Men, nei. Jo. Nei. Åh, jeg veit ikke. Det er så veldig, veldig, veldig feil, men samtidig, så.. Ja. Nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undrer på om disse som faktisk benytter seg av dette, eier en topp utstillingshund av noe slag?

Jeg ville heller ikke gjort det. Det finnes bare en Blondie, og hun er her med meg nå. Hun har heller ingen topp genetisk pakke, så jeg ville ikke akkurat kopiert den og puttet den inn i en hund med likt utseende som henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Takk for svar!

Det stemmer at klonen ikke får den samme personligheten -- som det blir nevnt ovenfor er eneggede tvillinger et godt eksempel på hvordan to 'kopier' med identisk genetikk kan bli ulike og helt klart har forskjellige personligheter.

Men det blir nok mange likheter også, utover hvordan hundene ser ut, og det kan godt hende at klonen blir en hel del likere originalen, sammenlignet med en tilfeldig utvalgt valp.

Er det ingen her som kan tenke seg å klone hunden sin, i et hypotetisk scenario hvor prisen er overkommelig?

Men hvis man vet hva man gjør når man velger en valp, altså kjenner godt til linjene den kommer fra mtp på egenskaper og helse, så vil man kunne få en hund med mange av de samme egenskapene som tidligere hund, tilogmed med lignende genetikk om dét er viktig. Svært få med klare ønsker om egenskapene de ønsker i hunden vil velge en tilfeldig valp, så det blir en litt dum sammenligning (altså kloning vs tilfeldig). Garantier har man aldri, selvsagt, men man kan få det ganske likt uten kloning, om man ønsker det.

Så nei, ville uansett pris heller valgt slekt eller avkom hvis jeg skulle ønske noe lignende nåværende hund :) Sannsynligheten for likhet blir nok større når genene er 100% like, men det kan bli temmelig likt uten også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier jo alltid at hadde jeg kunnet velge, så hadde jeg valgt Aiko igjen og igjen for resten av livet mitt, med alle hennes eksteriørfeil, skjelettdefekt og lunefulle temperament.

Jeg antar at en i en kloning tar ut defektene en kan påvise genetisk, så jeg ville klona Aiko. Igjen og igjen. Tenk å ha resten av min levetid sammen med mitt livs lys! :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg hadde hatt den mest perfekte hunden i verden for meg ville jeg aldri overveie å klone, selv om det ikke kostet mer enn en vanlig valp. Det er nok fordi jeg har en instilling om selv om jeg hadde hatt en perfekt kjøreste som døde, et barn som jeg elsker over alt på denne jord, eller en "perfekt" hund genetisk ville jeg aldri ha akkurat det samme igjen selv om "orginalen" har gått bort. Dessuten føler jeg at ikke jeg vil ønske å være herre over genene og bestemme/lage min hund på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg ville ikke det. Den hunden som har vært "perfekt" for meg, er han jeg har nå, men å ha to av han, nei, jeg vil jo veldig gjerne bli kjent med nye individer! Kanskje neste hund blir mer perfekt enn den forrige, kanskje neste hund vil passe meg enda bedre. man vet ikke, men jeg vil gjerne finne det ut. Jeg kan godt forstå at mennesker som blir svært knyttet til en hund og opplever en "once in a lifetime" hund, vil føle seg fristet. Men 500 000 kr å legge ut for en hund er uoverkommelig for hvermannsen, så det vil nok kun være for de velstående.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at en i en kloning tar ut defektene en kan påvise genetisk, så jeg ville klona Aiko. Igjen og igjen. Tenk å ha resten av min levetid sammen med mitt livs lys! :wub:

Men det hadde jo ikke vært den samme hunden. Tenk å skulle fortelle historier om henne, og så må du huske på om det var Aiko nummer fem eller sju som gjorde det.

For meg hadde det i alle fall vært veldig merkelig å skulle klone hunden min. Noen hunder oppleves nok som mer fantastiske for eieren enn andre hunder (jeg trenger ikke legge skjul på at Geo gir meg mer enn hva Tinka noen gang har gjort liksom). Men ingen hunder er hundreogti prosent perfekte, så perfekte i både personlighet, mentalitet, bruksegenskaper, utseende og helse at kloning burde være nødvendig. Ikke slik jeg opplever det i alle fall. For meg er hver enkelt hund unik med sine egenskaper og kvaliteter. Når "hunden i ditt liv" dør, vil det selvfølgelig være trist. Men da tror jeg at jeg mye heller ville hatt en ny hund med sin egen personlighet, enn en hund med nøyaktig samme genetiske pakke som min forrige. Den klonede hunden ville hatt store sko å fylle, for å si det slik. Hva om miljøpåvirkninger og slikt gjør at den klonede hunden ikke blir nøyaktig som den forrige? Ville ikke det ført med seg enorme skuffelser og sårhet som man fint kunne unngått om man i stedet hadde kjøpt en hund som var bare seg selv og ingen andre?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg hatt en hund uten fysiske og mentale brister - og vært garantert at klonen ble like frisk, så jo da kunne jeg nok gjort det om prisen hadde vært overkommelig. Hvorfor? Ikke fordi jeg vil ha en kopi av akkurat den bestemte hunden, men fordi jeg da kunne fått en garanti om at den var fri for fysiske og mentale brister. Og det er langt mer enn det man kan si om man kjøper en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...