Gå til innhold
Hundesonen.no

Lufte hund løs på kirkegård? Hvorfor?


Renate A
 Share

Recommended Posts

Jeg synes ikke det er noe galt å gå tur på kirkegården jeg, det være seg jogge igjennom eller bare tusle med hunden. Jeg gjør det ofte jeg iallefall, og har virkelig ikke falt meg inn at det skulle være galt, så lenge man oppfører seg ordentlig? Og det gjelder jo over alt. Folkeskikk og alt det der.

I København brukes mange kirkegårder som parker og, folk soler seg der om sommeren osv. (Men man ligger jo selvsagt ikke oppå gravene da, er jo mer at kirkegården har åpne områder med benker osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mest på at det var tankeløst av hundeeier, med akkurat da jeg stod der med dritt som var frosset til bakken og en herlig gul farge sprutet litt her og der rundt graven og mørke flekker nedover gravstenen så syntes jeg det bare var skikkelig ondskapsfullt...

Ringte moren min så hun kom med en spade så vi fikk ryddet opp.

Virket nesten som gravstenen var blitt en markerings plass, en hadde begynt å tisse, også fortsatte flere, hundene skjønner jo ikke at de ikke skal svare på andres brev akkurat der.

Vi ringer på mandag og forteller hva som har skjedd, kan hende de må være litt mer oppmerksomme og fortelle hundeeiere hvordan man oppfører seg på en kirkegård...noe man egentlig skulle lært fra man var små barn.

Husker vi ble lært opp til å ikke snakke høyt, ikke løpe og ikke gå oppå gresset der de døde ligger.

Er ikke vanskelig å huske på når man er voksen og med litt vett i behold så skjønner man at man bruker ikke kirkegården som lufteplass ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke noe galt i gå eller jogge gjennom kirkegårder, men båndtvangen er hellig på slike steder. Uansett inngjerdet eller ei. Det respektløst å ha dem løse! Hos meg så ligger kirkegården slik til at det er veldig mye kortere å gå igjennom enn å gå rundt, så den blir brukt mye for å komme seg i parken eller til Majorstua.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er kirkegården et sted jeg går hvis jeg sørger, eller hvis jeg trenger tid for å bearbeide minner. Eller føle meg nærmere de som er borte.

Føler ikke at det passer sammen med at noen kommer joggende forbi mens de puster og peser.

Edit: for å si det på en annen måte da, det er SÅ mange andre steder man kan gå med bikkja, og hvertfall andre steder man kan jogge!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er kirkegården et sted jeg går hvis jeg sørger, eller hvis jeg trenger tid for å bearbeide minner. Eller føle meg nærmere de som er borte.

Føler ikke at det passer sammen med at noen kommer joggende forbi mens de puster og peser.

Edit: for å si det på en annen måte da, det er SÅ mange andre steder man kan gå med bikkja, og hvertfall andre steder man kan jogge!

Jeg er faktisk enig med deg! For meg er det et sted man sørger og mimrer over noen som ikke er her lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er kirkegården et sted jeg går hvis jeg sørger, eller hvis jeg trenger tid for å bearbeide minner. Eller føle meg nærmere de som er borte.

Føler ikke at det passer sammen med at noen kommer joggende forbi mens de puster og peser.

Edit: for å si det på en annen måte da, det er SÅ mange andre steder man kan gå med bikkja, og hvertfall andre steder man kan jogge!

Jeg er absolutt enig i at man skal opptre med respekt å en kirkegård. Men jeg syns også det må være lov å utvise litt skjønn med tanke på at det er forskjell på kirkegård og kirkegård. Det finnes kirkegårder som brukes aktivt og nærmest utelukkende besøkes av pårørende, og det finnes kirkegårder med områder hvor gravene er flere hundre år gamle (med få sørgende pårørende...) som nærmest fungerer som en park i nærområdet, for barnevogntrillere, joggere og ja, hundeeiere.

Og nei, det er ikke alle steder man har så stort utvalg av sammenhengende gressplen, over et par kvadratmeter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt min hund løs på kirkegården, av respekt for pårørende og andre som går der. Der jeg bodde tidligere, med min forrige hund, så gikk jeg ofte gjennom kirkegården fordi den lå veldig praktisk til i forhold til mine daglige runder, men da hadde jeg henne alltid i kort bånd slik at hun måtte gå ved siden av meg. Jeg slapp henne heller løs når vi var ute av kirkegården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke noe galt i gå eller jogge gjennom kirkegårder, men båndtvangen er hellig på slike steder. Uansett inngjerdet eller ei. Det respektløst å ha dem løse! Hos meg så ligger kirkegården slik til at det er veldig mye kortere å gå igjennom enn å gå rundt, så den blir brukt mye for å komme seg i parken eller til Majorstua.

Litt enig med Hanna her, og samtidig tror jeg dette også handler mye om forståelse og ikke minst respekt for at andre har andre livssyn. Slik som jeg ikke har noe problem med at andre er ateister, muslimer eller hinduister - så håper jeg faktisk andre har respekt for at jeg er kristen og at kirkegården er et sted jeg går med vedmod, tristhet, håp og ikke minst MIN TRO. Det er en helt særegen sinnsstemning, og jeg vil da slippe å måtte oppleve ei bikkje som driter ned alle gravsteinene mens eieren står og tripper i tightsen sin ved siden av. Vi bor i Norge, ikke London, selv ikke i tjukkeste i Norge/Oslo har man problemer med å komme seg til et grøntområde.

Det får være grenser på "jeg har rett til ditten og datten", da er det intoleranse på nivå med å trampe inn i en moske i gjørmete støvler og bikini på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det var virkelig respektløst og ufint Renate!

Det sagt kan jeg ikke være kategorisk negativ til løse hunder/langt bånd på kirkegård fordi jeg tidvis har det selv... Det skjer fordi kirkegården er en av de få grøntarealene i området, den er svært gammel (få "nye" graver) og deler er utformet som park (permanent uten graver). Det skjer også under strenge forutsetninger; hunden får ikke svinse mellom gravene, men holder seg til ytterkantene, stier og "parkarealer" og jeg plukker alltid opp (dessuten har jeg tispe så tissing på gravstøtter ved uhell forekommer ikke).

Ble litt nysgjerrig på hvor i Oslo du bor som har kirkegård som eneste store grøntareal i nærheten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt enig med Hanna her, og samtidig tror jeg dette også handler mye om forståelse og ikke minst respekt for at andre har andre livssyn. Slik som jeg ikke har noe problem med at andre er ateister, muslimer eller hinduister - så håper jeg faktisk andre har respekt for at jeg er kristen og at kirkegården er et sted jeg går med vedmod, tristhet, håp og ikke minst MIN TRO. Det er en helt særegen sinnsstemning, og jeg vil da slippe å måtte oppleve ei bikkje som driter ned alle gravsteinene mens eieren står og tripper i tightsen sin ved siden av. Vi bor i Norge, ikke London, selv ikke i tjukkeste i Norge/Oslo har man problemer med å komme seg til et grøntområde.

Det får være grenser på "jeg har rett til ditten og datten", da er det intoleranse på nivå med å trampe inn i en moske i gjørmete støvler og bikini på seg.

Håper du ikke leste ut i fra innlegget mitt at det var ok å drite og pisse ned gravsteiner eller busker og blomster rundt!? For det er slettes ikke lov overhodet! Jeg forholder meg til regelverket som er skrevet på tavler før man går inn i kirkegården. Er dette en enten eller diskusjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper du ikke leste ut i fra innlegget mitt at det var ok å drite og pisse ned gravsteiner eller busker og blomster rundt!? For det er slettes ikke lov overhodet! Jeg forholder meg til regelverket som er skrevet på tavler før man går inn i kirkegården. Er dette en enten eller diskusjon?

Nope, men jeg kjente en aldri så liten vibe av uforståelse for hvor "høyt" (i mangel på bedre ord) noen av oss akter en kirkegård :) Alt er skrevet generelt, som en "spin off" av ditt innlegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er absolutt enig i at man skal opptre med respekt å en kirkegård. Men jeg syns også det må være lov å utvise litt skjønn med tanke på at det er forskjell på kirkegård og kirkegård. Det finnes kirkegårder som brukes aktivt og nærmest utelukkende besøkes av pårørende, og det finnes kirkegårder med områder hvor gravene er flere hundre år gamle (med få sørgende pårørende...) som nærmest fungerer som en park i nærområdet, for barnevogntrillere, joggere og ja, hundeeiere.

Og nei, det er ikke alle steder man har så stort utvalg av sammenhengende gressplen, over et par kvadratmeter.

Det er jeg litt enig i, men tar utgangspunkt i kirkegård som er "up to date" - altså ikke hauggamle kirkegårder hvor gravstøtter ligger litt halvveis og hvor ingen kommer og legger kranser og slikt lenger.

Jeg bor i sør-London og i mange parker her er det sånne kjempegamle kirkegårder - men det er ikke kirkegård lenger. Gir det mening? Gravstøttene blir aldri besøkt og halvparten av dem ligger veltet. Det er mer et bruksområde enn en kirkegård. Der går jeg selv.

Men på en "ren og stille" kirkegård hvor ingenting annet skjer (ikke gjennomfart for andre ting, ikke lekepark for barna), der syns jeg man kan holde seg unna med mindre man er der for å besøke en grav. Etter min erfaring er de fleste norske kirkegårder i god stand og ikke et sted JEG ville luftet hunden eller jogget gjennom, men jeg ser jo at det er mye delte meninger her.

Jeg ville ikke f. eks luftet eller jogget her:

Nykirke_kirke_TRS.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig trist å høre. Jeg trur de fleste av oss hadde reagert på samme måte om gravstøtter til ens egen familie hadde blitt sjendet på samme måte.

At folk bruker aktive kirkegårder som områder for noe annet enn å besøke graver på, er meg uforståelig. Det handler om respekt for de pårørende, men så er vel det et ord som enkelte ikke forstår regner jeg med. Dette er vel en grunn til hundefolk blir mer og mer uglesett, og helt ærlig, så skjønner jeg det etter man leser en del episoder på hva folk gjør og ikke gjør...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg litt enig i, men tar utgangspunkt i kirkegård som er "up to date" - altså ikke hauggamle kirkegårder hvor gravstøtter ligger litt halvveis og hvor ingen kommer og legger kranser og slikt lenger.

Jeg bor i sør-London og i mange parker her er det sånne kjempegamle kirkegårder - men det er ikke kirkegård lenger. Gir det mening? Gravstøttene blir aldri besøkt og halvparten av dem ligger veltet. Det er mer et bruksområde enn en kirkegård. Der går jeg selv.

Men på en "ren og stille" kirkegård hvor ingenting annet skjer (ikke gjennomfart for andre ting, ikke lekepark for barna), der syns jeg man kan holde seg unna med mindre man er der for å besøke en grav. Etter min erfaring er de fleste norske kirkegårder i god stand og ikke et sted JEG ville luftet hunden eller jogget gjennom, men jeg ser jo at det er mye delte meninger her.

Jeg ville ikke f. eks luftet eller jogget her:

Det er jeg enig i! Det var derfor jeg skrev at det er forskjell på kirkegårder. Jeg ville heller ikke luftet hund i en slik kirkegård på bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg litt enig i, men tar utgangspunkt i kirkegård som er "up to date" - altså ikke hauggamle kirkegårder hvor gravstøtter ligger litt halvveis og hvor ingen kommer og legger kranser og slikt lenger.

Jeg bor i sør-London og i mange parker her er det sånne kjempegamle kirkegårder - men det er ikke kirkegård lenger. Gir det mening? Gravstøttene blir aldri besøkt og halvparten av dem ligger veltet. Det er mer et bruksområde enn en kirkegård. Der går jeg selv.

Men på en "ren og stille" kirkegård hvor ingenting annet skjer (ikke gjennomfart for andre ting, ikke lekepark for barna), der syns jeg man kan holde seg unna med mindre man er der for å besøke en grav. Etter min erfaring er de fleste norske kirkegårder i god stand og ikke et sted JEG ville luftet hunden eller jogget gjennom, men jeg ser jo at det er mye delte meninger her.

Jeg ville ikke f. eks luftet eller jogget her:

Nykirke_kirke_TRS.jpg

Jeg ville heller ikke dratt på en slik plass (eller kirkegårder generellt) for og lufte bikkja eller gjøre unna dagens 4x4, men jeg kunne sikker ha gått igjennom. Her er det et godt stykke hvor det er bare plen og ikke en gravstøtte i nerheten og da slipper jeg ut båndet. Der det er graver ved stien eller folk så hanker jeg inn hunden og tar så mye hensyn jeg kan.

På den kirkegården nær meg ligger farmor og farfar begravet og det hender ofte jeg benytter anledningen til og besøke grava med det samme og det synes jeg er litt koselig jeg, og det gjør meg ingenting at folk går gjennom med eller uten hund, eller jogger for den del, så lenge de ikke bruker kirkegården som en lufteplass eller frislipp plass, men igjen man trenger jo ikke og stoppe og ta dagens 4x4 eller løpe runde på runde inne på kirkegården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville aldri latt hundene mine gjøre fra seg på en gravstein. Utrolig respektløst.

Når det er sakt, så syns jeg det kan være koselig å gå gjennom kirkegårder. Det er en egen stemning, vemodig, men fin. Jeg kan mimre over de jeg har mistet, også selv om jeg ikke er der de er gravlagt. Kanskje jeg er rar.

Kan fint ha med meg hundene på kirkegården, i sommer var vi mye på en bestemt kirkegård (kjørte samboer til legen fast hver uke en periode), jeg syns det var koselig å sitte der på en benk med hundene, og rusle gjennom å bare kikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...