Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg syns ikke at NOE annet enn å besøke gravene hører til på en kirkegård.

Var ei på kvinneguiden-forumet som spurte om folk ville bli støtt om hun jogget på kirkegården!! Jeg blir helt matt over folk.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes ikke det er noe galt å gå tur på kirkegården jeg, det være seg jogge igjennom eller bare tusle med hunden. Jeg gjør det ofte jeg iallefall, og har virkelig ikke falt meg inn at det skulle være galt, så lenge man oppfører seg ordentlig? Og det gjelder jo over alt. Folkeskikk og alt det der.

I København brukes mange kirkegårder som parker og, folk soler seg der om sommeren osv. (Men man ligger jo selvsagt ikke oppå gravene da, er jo mer at kirkegården har åpne områder med benker osv.

Skrevet

Jeg tror mest på at det var tankeløst av hundeeier, med akkurat da jeg stod der med dritt som var frosset til bakken og en herlig gul farge sprutet litt her og der rundt graven og mørke flekker nedover gravstenen så syntes jeg det bare var skikkelig ondskapsfullt...

Ringte moren min så hun kom med en spade så vi fikk ryddet opp.

Virket nesten som gravstenen var blitt en markerings plass, en hadde begynt å tisse, også fortsatte flere, hundene skjønner jo ikke at de ikke skal svare på andres brev akkurat der.

Vi ringer på mandag og forteller hva som har skjedd, kan hende de må være litt mer oppmerksomme og fortelle hundeeiere hvordan man oppfører seg på en kirkegård...noe man egentlig skulle lært fra man var små barn.

Husker vi ble lært opp til å ikke snakke høyt, ikke løpe og ikke gå oppå gresset der de døde ligger.

Er ikke vanskelig å huske på når man er voksen og med litt vett i behold så skjønner man at man bruker ikke kirkegården som lufteplass ;)

Skrevet

Ser ikke noe galt i gå eller jogge gjennom kirkegårder, men båndtvangen er hellig på slike steder. Uansett inngjerdet eller ei. Det respektløst å ha dem løse! Hos meg så ligger kirkegården slik til at det er veldig mye kortere å gå igjennom enn å gå rundt, så den blir brukt mye for å komme seg i parken eller til Majorstua.

  • Like 2
Skrevet

For meg er kirkegården et sted jeg går hvis jeg sørger, eller hvis jeg trenger tid for å bearbeide minner. Eller føle meg nærmere de som er borte.

Føler ikke at det passer sammen med at noen kommer joggende forbi mens de puster og peser.

Edit: for å si det på en annen måte da, det er SÅ mange andre steder man kan gå med bikkja, og hvertfall andre steder man kan jogge!

  • Like 2
Skrevet
For meg er kirkegården et sted jeg går hvis jeg sørger, eller hvis jeg trenger tid for å bearbeide minner. Eller føle meg nærmere de som er borte.

Føler ikke at det passer sammen med at noen kommer joggende forbi mens de puster og peser.

Edit: for å si det på en annen måte da, det er SÅ mange andre steder man kan gå med bikkja, og hvertfall andre steder man kan jogge!

Jeg er faktisk enig med deg! For meg er det et sted man sørger og mimrer over noen som ikke er her lengre.

Skrevet
For meg er kirkegården et sted jeg går hvis jeg sørger, eller hvis jeg trenger tid for å bearbeide minner. Eller føle meg nærmere de som er borte.

Føler ikke at det passer sammen med at noen kommer joggende forbi mens de puster og peser.

Edit: for å si det på en annen måte da, det er SÅ mange andre steder man kan gå med bikkja, og hvertfall andre steder man kan jogge!

Jeg er absolutt enig i at man skal opptre med respekt å en kirkegård. Men jeg syns også det må være lov å utvise litt skjønn med tanke på at det er forskjell på kirkegård og kirkegård. Det finnes kirkegårder som brukes aktivt og nærmest utelukkende besøkes av pårørende, og det finnes kirkegårder med områder hvor gravene er flere hundre år gamle (med få sørgende pårørende...) som nærmest fungerer som en park i nærområdet, for barnevogntrillere, joggere og ja, hundeeiere.

Og nei, det er ikke alle steder man har så stort utvalg av sammenhengende gressplen, over et par kvadratmeter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke hatt min hund løs på kirkegården, av respekt for pårørende og andre som går der. Der jeg bodde tidligere, med min forrige hund, så gikk jeg ofte gjennom kirkegården fordi den lå veldig praktisk til i forhold til mine daglige runder, men da hadde jeg henne alltid i kort bånd slik at hun måtte gå ved siden av meg. Jeg slapp henne heller løs når vi var ute av kirkegården.

Skrevet
Ser ikke noe galt i gå eller jogge gjennom kirkegårder, men båndtvangen er hellig på slike steder. Uansett inngjerdet eller ei. Det respektløst å ha dem løse! Hos meg så ligger kirkegården slik til at det er veldig mye kortere å gå igjennom enn å gå rundt, så den blir brukt mye for å komme seg i parken eller til Majorstua.

Litt enig med Hanna her, og samtidig tror jeg dette også handler mye om forståelse og ikke minst respekt for at andre har andre livssyn. Slik som jeg ikke har noe problem med at andre er ateister, muslimer eller hinduister - så håper jeg faktisk andre har respekt for at jeg er kristen og at kirkegården er et sted jeg går med vedmod, tristhet, håp og ikke minst MIN TRO. Det er en helt særegen sinnsstemning, og jeg vil da slippe å måtte oppleve ei bikkje som driter ned alle gravsteinene mens eieren står og tripper i tightsen sin ved siden av. Vi bor i Norge, ikke London, selv ikke i tjukkeste i Norge/Oslo har man problemer med å komme seg til et grøntområde.

Det får være grenser på "jeg har rett til ditten og datten", da er det intoleranse på nivå med å trampe inn i en moske i gjørmete støvler og bikini på seg.

Skrevet
Uff, det var virkelig respektløst og ufint Renate!

Det sagt kan jeg ikke være kategorisk negativ til løse hunder/langt bånd på kirkegård fordi jeg tidvis har det selv... Det skjer fordi kirkegården er en av de få grøntarealene i området, den er svært gammel (få "nye" graver) og deler er utformet som park (permanent uten graver). Det skjer også under strenge forutsetninger; hunden får ikke svinse mellom gravene, men holder seg til ytterkantene, stier og "parkarealer" og jeg plukker alltid opp (dessuten har jeg tispe så tissing på gravstøtter ved uhell forekommer ikke).

Ble litt nysgjerrig på hvor i Oslo du bor som har kirkegård som eneste store grøntareal i nærheten?

Skrevet
Litt enig med Hanna her, og samtidig tror jeg dette også handler mye om forståelse og ikke minst respekt for at andre har andre livssyn. Slik som jeg ikke har noe problem med at andre er ateister, muslimer eller hinduister - så håper jeg faktisk andre har respekt for at jeg er kristen og at kirkegården er et sted jeg går med vedmod, tristhet, håp og ikke minst MIN TRO. Det er en helt særegen sinnsstemning, og jeg vil da slippe å måtte oppleve ei bikkje som driter ned alle gravsteinene mens eieren står og tripper i tightsen sin ved siden av. Vi bor i Norge, ikke London, selv ikke i tjukkeste i Norge/Oslo har man problemer med å komme seg til et grøntområde.

Det får være grenser på "jeg har rett til ditten og datten", da er det intoleranse på nivå med å trampe inn i en moske i gjørmete støvler og bikini på seg.

Håper du ikke leste ut i fra innlegget mitt at det var ok å drite og pisse ned gravsteiner eller busker og blomster rundt!? For det er slettes ikke lov overhodet! Jeg forholder meg til regelverket som er skrevet på tavler før man går inn i kirkegården. Er dette en enten eller diskusjon?

Skrevet
Håper du ikke leste ut i fra innlegget mitt at det var ok å drite og pisse ned gravsteiner eller busker og blomster rundt!? For det er slettes ikke lov overhodet! Jeg forholder meg til regelverket som er skrevet på tavler før man går inn i kirkegården. Er dette en enten eller diskusjon?

Nope, men jeg kjente en aldri så liten vibe av uforståelse for hvor "høyt" (i mangel på bedre ord) noen av oss akter en kirkegård :) Alt er skrevet generelt, som en "spin off" av ditt innlegg.

Skrevet
Jeg er absolutt enig i at man skal opptre med respekt å en kirkegård. Men jeg syns også det må være lov å utvise litt skjønn med tanke på at det er forskjell på kirkegård og kirkegård. Det finnes kirkegårder som brukes aktivt og nærmest utelukkende besøkes av pårørende, og det finnes kirkegårder med områder hvor gravene er flere hundre år gamle (med få sørgende pårørende...) som nærmest fungerer som en park i nærområdet, for barnevogntrillere, joggere og ja, hundeeiere.

Og nei, det er ikke alle steder man har så stort utvalg av sammenhengende gressplen, over et par kvadratmeter.

Det er jeg litt enig i, men tar utgangspunkt i kirkegård som er "up to date" - altså ikke hauggamle kirkegårder hvor gravstøtter ligger litt halvveis og hvor ingen kommer og legger kranser og slikt lenger.

Jeg bor i sør-London og i mange parker her er det sånne kjempegamle kirkegårder - men det er ikke kirkegård lenger. Gir det mening? Gravstøttene blir aldri besøkt og halvparten av dem ligger veltet. Det er mer et bruksområde enn en kirkegård. Der går jeg selv.

Men på en "ren og stille" kirkegård hvor ingenting annet skjer (ikke gjennomfart for andre ting, ikke lekepark for barna), der syns jeg man kan holde seg unna med mindre man er der for å besøke en grav. Etter min erfaring er de fleste norske kirkegårder i god stand og ikke et sted JEG ville luftet hunden eller jogget gjennom, men jeg ser jo at det er mye delte meninger her.

Jeg ville ikke f. eks luftet eller jogget her:

Nykirke_kirke_TRS.jpg

  • Like 1
Skrevet

Utrolig trist å høre. Jeg trur de fleste av oss hadde reagert på samme måte om gravstøtter til ens egen familie hadde blitt sjendet på samme måte.

At folk bruker aktive kirkegårder som områder for noe annet enn å besøke graver på, er meg uforståelig. Det handler om respekt for de pårørende, men så er vel det et ord som enkelte ikke forstår regner jeg med. Dette er vel en grunn til hundefolk blir mer og mer uglesett, og helt ærlig, så skjønner jeg det etter man leser en del episoder på hva folk gjør og ikke gjør...

  • Like 1
Skrevet
Det er jeg litt enig i, men tar utgangspunkt i kirkegård som er "up to date" - altså ikke hauggamle kirkegårder hvor gravstøtter ligger litt halvveis og hvor ingen kommer og legger kranser og slikt lenger.

Jeg bor i sør-London og i mange parker her er det sånne kjempegamle kirkegårder - men det er ikke kirkegård lenger. Gir det mening? Gravstøttene blir aldri besøkt og halvparten av dem ligger veltet. Det er mer et bruksområde enn en kirkegård. Der går jeg selv.

Men på en "ren og stille" kirkegård hvor ingenting annet skjer (ikke gjennomfart for andre ting, ikke lekepark for barna), der syns jeg man kan holde seg unna med mindre man er der for å besøke en grav. Etter min erfaring er de fleste norske kirkegårder i god stand og ikke et sted JEG ville luftet hunden eller jogget gjennom, men jeg ser jo at det er mye delte meninger her.

Jeg ville ikke f. eks luftet eller jogget her:

Det er jeg enig i! Det var derfor jeg skrev at det er forskjell på kirkegårder. Jeg ville heller ikke luftet hund i en slik kirkegård på bildet.

Skrevet
Det er jeg litt enig i, men tar utgangspunkt i kirkegård som er "up to date" - altså ikke hauggamle kirkegårder hvor gravstøtter ligger litt halvveis og hvor ingen kommer og legger kranser og slikt lenger.

Jeg bor i sør-London og i mange parker her er det sånne kjempegamle kirkegårder - men det er ikke kirkegård lenger. Gir det mening? Gravstøttene blir aldri besøkt og halvparten av dem ligger veltet. Det er mer et bruksområde enn en kirkegård. Der går jeg selv.

Men på en "ren og stille" kirkegård hvor ingenting annet skjer (ikke gjennomfart for andre ting, ikke lekepark for barna), der syns jeg man kan holde seg unna med mindre man er der for å besøke en grav. Etter min erfaring er de fleste norske kirkegårder i god stand og ikke et sted JEG ville luftet hunden eller jogget gjennom, men jeg ser jo at det er mye delte meninger her.

Jeg ville ikke f. eks luftet eller jogget her:

Nykirke_kirke_TRS.jpg

Jeg ville heller ikke dratt på en slik plass (eller kirkegårder generellt) for og lufte bikkja eller gjøre unna dagens 4x4, men jeg kunne sikker ha gått igjennom. Her er det et godt stykke hvor det er bare plen og ikke en gravstøtte i nerheten og da slipper jeg ut båndet. Der det er graver ved stien eller folk så hanker jeg inn hunden og tar så mye hensyn jeg kan.

På den kirkegården nær meg ligger farmor og farfar begravet og det hender ofte jeg benytter anledningen til og besøke grava med det samme og det synes jeg er litt koselig jeg, og det gjør meg ingenting at folk går gjennom med eller uten hund, eller jogger for den del, så lenge de ikke bruker kirkegården som en lufteplass eller frislipp plass, men igjen man trenger jo ikke og stoppe og ta dagens 4x4 eller løpe runde på runde inne på kirkegården.

Skrevet

Ville aldri latt hundene mine gjøre fra seg på en gravstein. Utrolig respektløst.

Når det er sakt, så syns jeg det kan være koselig å gå gjennom kirkegårder. Det er en egen stemning, vemodig, men fin. Jeg kan mimre over de jeg har mistet, også selv om jeg ikke er der de er gravlagt. Kanskje jeg er rar.

Kan fint ha med meg hundene på kirkegården, i sommer var vi mye på en bestemt kirkegård (kjørte samboer til legen fast hver uke en periode), jeg syns det var koselig å sitte der på en benk med hundene, og rusle gjennom å bare kikke.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...