Gå til innhold
Hundesonen.no

Gått på veggen.


HKB
 Share

Recommended Posts

Da er det offentlig, det er erklært. Vi har herved gått på veggen når det gjelder hunden.

Vi vet ikke hva vi har gjort galt, vi vet ikke hva som skjer, vi vet bare at sånn her vil vi ikke ha det. Jeg sitter her og griner nå for hvis vi ikke får gjort noe så ryker bikkja ut og det er jo så klart at jeg ikke vil. Jeg føler meg så inni hampen misslykket og pappa blir mer og mer irritert for hver dag som går. Det er ikke noe gøy lenger når det ender opp med krangler over hvem som gjør galt her.

Hunden er 5 1/2 mnd gammel schæfer/flatcoated mix

Dagene går som regel: Mandag og onsdag er stemor hjemme med hunden på dagtid, ellers i jobbdagene er han alene fra 09:30 - 15:30.

Når jeg kommer hjem ligger hunden i buret, stemor starter på jobb når jeg slutter på skole så han er alene ca 30 min før jeg er hjemme. Da ender det med en heidundrende start ut fra buret og i vill hilsing. Dette pleier å roe seg etter 10 sekunder for han vet det ikke er lov, men han glemmer seg vist hver gang. Så går vi tur, nå som det er -18 til -25 har ikke dette blitt lange turene da han tydelig vil snu etter ca 1 km. Temperaturen gjør også at det blir lite tid til trening ute, vi er så klart ute, men det blir ikke noe gøy når bikkja syter for å komme inn.

etter end tur er det snart tid for mat. Rett etter turen pleier han å legge seg under bordet og hvile litt før jeg gir mat. Etter mat er det som om noen har tent rakett i ræva hans (uavhengig om stemor har vært hjemme eller ikke) og han hopper, biter og raser rundt i huset. Han vet dette ikke er lov, men han slutter heller ikke når han får tilsnakk. Han skjønner godt hva tilsnakket betyr og ender med å løpe vekk i fra meg og ta det hele som en lek. kommer jeg nær er det full firsprang og jodling over i en annen del av huset. Ignorerer jeg fortsetter bare rasingen. Har prøvd å ha han ute etter mat, men det er bare kjett, tisser en skvett for å komme inn igjen. Diverse opplegg ute er heller ikke noe kult og det null konsentrasjon om vi prøver å trikstrene eller andre øvelser.

ca 17:00 har han roet seg et lite hakk og ligger kanskje og sover en 15 min tid før han begynner å vandre hvileløst rundt i huset. Nå skal han kose, noe som innebærer åling på gulvet og småbiting om jeg slutter for å klø meg på nesen. Og får han ikke kos til han sjøl ikke gidder mer er det hjerteskjærende hylebjeff som vi har lært å tolke som "NÅ". ettersom at han har brukt det for å si ifra når han må ut. Hvis vi finner ut at vi skal kose til han ikke gidder mer

Nå, ca 18:00 endelig blir det en lengre siesta hvor han selv går og legger seg i buret sitt. Der blir han en times tid før kvelden fortsetter i hylebjeffing og oppgitte forsøk fra min side å aktivisere han ute eller innendørs. rundt 20:00 er det tid for kveldsmat og det pleier å gå rolig for seg, han roer seg og det er tid for kveld. De siste timene før natta pleier å være de roligste, han kan finne på å ligge strak ut og sove eller tygge på et råhudsbein.

Når vi legger oss skal Rico helst opp og stå igjen, han er klar for en ny dag, men legger seg til å sove uten videre dikkedarer. Det hjelper ikke å hyle uansett, vi gidder rett og slett ikke mer for dagen.

og slik har dagene vært ut og inn siden før jul nå. I jula skjedde det mye og han var faktisk mer rolig på dagtid og når vi hadde besøk, men så fort det var bare oss 3 i huset var det tilbake til vanlige rutiner igjen.

Må også legge til at de dagene jeg er hjemme fra skolen, alene med dyret er han helt super. Vi har alle fått kjenne og ta på denne følelsen og skjønner ikke hvorfor det er slik. På helger er vi jo hjemme fra jobb/skole hele dagen og da er han helt vanlig bajas. Var sjuk her for en ukes tid siden og da lå han bare i beinenden i sofaen og purket sammen med meg hele dagen til folk kom hjem fra jobb.

vi går jo så klart mer tur med han i løpet av dagen, men det er ofte samme regla. enten er det bare ut, tiss, inn ellers så vil han snu etter 1 km. Vi bor ved en veldig traffikert vei og så lenge ingen kjører har vi bare en fast traktorsti å gå etter. Er for mye snø til å gå på jordene.

Pappa er egentlig drittlei hele dyret og har trukket seg mer og mer tilbake i deltagelsen og det ender med at jeg tar det meste. Vi er aldri ute å gjør noe sammen, noe som jeg tror kunne gjort det gøyere for både hund og mennesker. Det har liksom blitt en slitsom plikt å skulle gjøre noe med dyret. Ingenting virker å være bra nok. Ikke har jeg hatt bil så vi har kunnet komme oss "ut" og se forskjellige steder, mennesker og dyr. Han er godt sosialisert med nabohunden, men jeg kan jo ikke mase høl i hue på hun damen heller.

blæh. jeg er virkelig oppgitt nå. Ingenting har gått som det skal og alle ender opp missfornøyde.

men jeg tror:
- Hunden er kommet i en "tenåringsperiode"
- Hunden merker familiens dårlige stemning og humør
- Hunden skulle ha hatt mer hjernetrim (fremmed plass, nye mennesker, nye hunder, trening, you name it)

- Hunden må ha mer grensesetting.

Dette har blitt et langt og sikkert veldig forvirrende innlegg. Jeg føler meg som verdens mest misslykkede hundeeier akkurat nå og er helt tom for idèer. Jeg er dritt lei og trenger noen idèer og råd om hvordan jeg kan rette på dette her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var vanskelig å få tak i problemet.. :hmm: Slik jeg leser det så har dere en normal valpe-unghund som får inneraptusser fordi den ikke har uteraptusser? Og at alle er lei den utenom deg?

Jeg synes dette hørtes veldig trist ut for hunden. Godt den har deg til å kose og lufte, men en så aktiv miks som dette burde få variasjon og hundeaktiviteter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har en helt vanlig unghund som trenger grenser og aktivisering. Jeg ville anbefalt dere å melde dere på et kurs, der dere kan få råd og tips om hvordan dere kan takle hver enkelt av de problematiske situasjonene.

Noen tips.

Vær konsekvent. Det som ikke er lov, er ikke lov. Ikke slipp ham ut av buret når du kommer hjem, før han er rolig. Om han stormer ut av buret og hopper og maser, putt ham tilbake. Vent til han er rolig, og prøv igjen.

Det samme med raptusen etter mat. Sett ham på et annet rom, bind ham fast i en dør, eller putt ham i buret. Han får ikke lov til å herje inne.

Gi ham mer aktivitet, spesielt nå som det er mindre tur pga. kulden. La ham jobbe for middagen sin. Om han får tørrfôr, putt det i en tomflaske og la ham jobbe med å få det ut. Tren triks eller øvelser så han må jobbe for å få maten. Ikke for vanskelig, for lenge eller for mye hvis han sliter med konsentrasjonen, men litt.

Ellers, når det gjelder aktivitet, kle på dere og hunden og kom dere mer ut. Dere har en stor og aktiv blanding som har mye energi i den alderen. Ta på hunden langline og base i nysnøen? Tråkk ned et område og kast middagen hans utover bakken?

Kan stemor gå en kort tur med ham på dagen?

Kommer sikkert en god del innspill og forslag her. Faktum er at dere har en helt normal unghund av to veldig aktive raser, og da krever det mye jobb i denne tiden. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig med de andre her. En helt normal unghund, som det virker på meg at får litt lite evnt feil type aktivisering og dermed kjeder seg/aktiviserer seg selv, og oppå det hele antagelig merker dårlig stemning. Det er godt mulig den er inne i en periode nå, men jeg har minner fra min egen valpetid hvor dette var resultatet også utenom perioden viss den ikke fikk utløp for det som måtte ut. To av de tre periodene min var gjennom en rundt 1 års alder og en rundt 2.5 års alder var mye værre enn det du skriver her, og det må hele familien belage seg på at det kan bli, i en eller flere perioder før han blir voksen.

Ut i fra det du skriver så tenker jeg at han ikke får kjempe mye aktivitet ifht hvilken rase og hvilken alder han er i, mine hadde vertfall gått på veggen i en slik plan. Mtp kulda, har dere et dekken/potesokker dere kan slenge på, slik at han kanskje trives litt bedre på tur? Kanskje skru opp farta litt, jogge litt eller ha han løs så han får springe, da holder han nok varmen bedre og får utløp for mer energi. Kurs er ikke dumt. Gjør dere noe hjernetrim? Godbitsøk i snøen eller gresset feks, trene triks eller lydighet, andre søksøvelser. Søksøvelser vil jeg tro er fordelaktig for deres hund da det krever litt av hunden, men samtidig er en rolig aktivitet som ikke skrur opp hunden like mye som en løpetur feks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

.. og pass på at du alltid gjør ting på dine premisser og ikke hundens. Kos når du vil kose, ikke når hunden maser etter kos. Hvis han har for uvane å "kreve" kos, så hadde jeg totalt ingorert det, og heller bare kost med han når han ligger helt rolig, eller holder på med helt andre ting enn å mase.

Får han kos når han maser etter kos, så lærer han seg at det funker og mase ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for og se det positive i situasjonen da, så er det ikke et veldig vanskelig problem. Start allerede nå i kveld eller i morgen tidlig med rikelig med aktivisering, både fysisk og mentalt og sett noen klare grenser for hunden, som jma over her, hunden skal ikke bestemme, dere skal, men ta litt høyde for at det er en unghund og det er mye hormoner i kroppen nå så det er ikke så lett alltid, noen sprell, uhell og lyder må dere bare regne med, det er slik det er og ha hund. Gjør dere det så tipper jeg dere ser resultater raskt. Og når/om dere oppnår bedring så må dette selvfølgelig opprettholdes en stund, frem til valpen blir litt modnere og begynner og gjøre vane utav rutinene, da vil den også kreve litt mindre oppfølging på alle måter. Unghunder og valper er kravstore.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått mange gode tips, men tenkte jeg kunne si at jeg har utrolig god erfaring med godbitsøk. :)
Har ei tollertispe, og dagene hvor det ikke er mulig å gå tur (sykdom o.l.) har godbitsøk vært et godt alternativ. Hunden min elsker det ihvertfall.

Du kan jo også prøve å lære hunden enkle triks, legge godbiter i ei flaske, som nevnt tidligere eller noe annet som gjør at hunden får slitt seg litt ut mentalt også. :) Det er jo en blanding av to veldig aktive hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg litt igjen i enkelte småting her med den 4 mnd. gamle saken min. Prøvar berre å sei til meg sjølv at ho forhåpentlegvis roar seg når med tida når ho blir meir vaksen :P

Det eg har gjort når ho skal sleppast ut av buret og ho er heilt overlykkleg og "gal", er å sei nei og lukke burdøra igjen, så opnar eg ikkje før ho har roa seg ned igjen. Og ho slepp kun ut når ho får lov utan å vere så vill og gal. Det har resultert i at eg no kan opne burdøra heilt mens ho fortsatt ligger der og ventar på lov til å komme ut.

Ville ikkje gitt oppmerksomhet ved sutring, og eg hadde sjølv gitt time-out når det blir for voldsomt. Men sånn ellers er det vel aktivitet og hjernetrim som kan vere løysinga.

På turen kan det, om mulig, vere fint med langline (om du ikkje allerede brukar det) om han ikkje kan gå laus. Ta med leike og leik litt ute på turen. Godbitsøk ute i snøen og inne, fylt kong og andre hjernetrimgreier kan også vere fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med det de andre sier over her. Nå har jeg ikke finlest, men hvis ingen andre har foreslått det, så kan du jo prøve å kjøpe dekken og potesokker til han hvis han syns det er så kaldt ute. Kanskje det hjelper, og at han vil gå lengre tur da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må trene han mer både fysisk og psykisk.

Det er også veldig viktig å lære han å slappe av. Vær konsekvent å gå å legg han ned hver gang han reiser seg når du har bede han ligge. Hvis han da begynner å springe å herje så ha et kort bånd festet til han hele tiden sånn at du får tak i han. Herjingen er IKKE lov å da gjør du det samme - legg han på en fast plass og der skal han ligge.

Den gleden når du kommer hjem og slipper han ut er nok ganske så normalt. Sånn har jeg det med begge mine men alle valpene som har vært her har kommet seg litt etter hvert som de blir eldre og vet at ingen hilser på hunden eller snakker til den når vi kommer hjem. Vi overser de og hilser når det passe oss.

Det med å lære hunden å slappe av er veldig viktig for du kan få en stressa hund hvis han aldri slapper av. Som andre sier alt skjer på dine premisser. Kos når du inviterer til det og når det ikke skjer noe med hunden hjemme så synes ikke jeg det er for mye forlangt at den hunden ligger og sover/slapper av. Ingen av mine får gå rundt å herje inne og de må fint slappe av, tygge på bein eller lignende. Blir det for mye energi og de begynner å herje inne så hiver jeg de rett ut og lar de springe fra seg der. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns faren din kanskje bør lese tipsene du har fått, for det er også viktig at dere er enige om hva dere skal gjøre, og at alle overholder reglene. Det er ikke så lett om man er den eneste i husholdningen som virkelig prøver, mens resten bare er irriterte og lar det skure og gå ;) (litt satt på spissen).

Vi har nettopp kommet ut av den samme perioden selv (han er 8,5 mnd nå) og han kan endelig være våken uten å terrorisere. Klarer å ligge og slappe av, tygge litt på en leke eller bare eksistere uten å gire seg opp som en villmann.

Henger meg på de som har foreslått strengere regler inne (begynn med noe han klarer, som f. eks sitt, og han må sitte til du gir annen beskjed, dette tar litt tilvenning før han forstår konseptet!) og mer aktivisering om du får til.

Tenk at han ligger på "lading" i seks timer når dere er borte, så derfor blir det tjohei når dere kommer tilbake og han blir super happy ;) . Den energien må ut på en eller annen måte.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode svar! :)

Jeg og pappa har satt oss ned og snakker rolig rundt dette nå og jeg har fått frem de rådene jeg har fått her inne. Så nå skal vi legge om helt og se om det hjelper. Igjen: tusen takk! dere er best. :flowers:

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...