Gå til innhold
Hundesonen.no

hund til småbarnsfamilie


mastiffen
 Share

Recommended Posts

Takk for alle tilbakemeldinger, hjelper mye å høre andres synspunkter :)

Skal sjekke litt opp om de rasene som blir anbefalt.

Whippeten er det som slår meg, og de passer bra til beskrivelsen av hva du er ute etter :-)

Lett og enkel rase å ha med å gjøre, ikke stort aktivitetsnivå, er svært rolige og bedagelige innendørs men aktive ute. Ikke noen hund som går på veggen av å ikke få gå tur hver dag, i likhet med mange andre. Samtidig er de med på absolutt alt om de får muligheten!

De går somoftes fint overens med andre raser og av samme kjønn, og har ikke noe form for samkjønnsaggresjon (Men en dårlig opplevelse vil jo da logisk nok kunne sitte igjen, akkurat som med andre)

De er ikke kjent for å være mye lyd i, eller at de vokter. De er ofte flinke med barn, og knytter seg sterkt til familien sin. Jeg har 3 Whippeter og en sønn på 2 år, og de er veldig knyttet til hverandre. Whipsene bruker en hver anledning til å få ligge nærme ham:-)

Minimalt med røyting, må ikke nappes eller klippes, generelt sett lite pelsstell. En dusj om de har skitnet seg til ute, ellers ikke nødvendig. Det er en frisk rase og i Norge kryr det av geniunt interesserte oppdrettere som ønsker det beste for rasen - Whippetene i Norge er godt bemerket i utlandet og holder god "standard" både med tanke på helse, gemytt og eksteriør :-)

Det er mange som forbinder Whippeter generelt som skjøre, men vi som er så heldige å ha en eller flere i hus er vel vitende om at det ikke stemmer.

Den eneste sykdommen man risikerer er noe som kalles ISFMWS:

"I Suffer From Multiple Whippet Syndrome" :lol:

hmm jeg har alltid vert litt svak for italiensk mynde, så whippeten kan kanskje være noe. Slik du beskriver dem er akuratt det jeg ser etter :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden kan godt være litt aktiv, men må ha en god av knapp. Skjer det ikke noe må hunden kunne slappe av og ikke mase. Håper dere forstår hva jeg mener ;)

Jeg tenker fortsatt staff jeg. Alle individene jeg har møtt har vært spik spenna gærne og gira til tusen når de er ute og leker med min pelsball, men så fort de entrer dørstokken er de så sofagriser at de blir lei min fordi han gjerne vil småleke litt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker fortsatt staff jeg. Alle individene jeg har møtt har vært spik spenna gærne og gira til tusen når de er ute og leker med min pelsball, men så fort de entrer dørstokken er de så sofagriser at de blir lei min fordi han gjerne vil småleke litt :P
Mtp samkjønnsproblematikk og "never back down"-holdninga til staffen ser jeg ikke heeelt at det er den letteste rasen å ha sammen med de store mastiffene, også mtp energinivå.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tilbakemeldinger, hjelper mye å høre andres synspunkter :)

Skal sjekke litt opp om de rasene som blir anbefalt.

hmm jeg har alltid vert litt svak for italiensk mynde, så whippeten kan kanskje være noe. Slik du beskriver dem er akuratt det jeg ser etter :D

Ja, de er flotte raser begge to. Men etter å ha hatt både Italiener og Whippet kan jeg sverge på at de ikke er så lik i oppførsel som mange skal ha det til. Whippeten er mye mer robust, mer avslappet og fokusert, mer lærevillig og det som er. Italienere er raskt litt "fjern", forstå meg rett; Det er fine raser begge to.

Du bør absolutt tenke litt på Whippet iallefall, og om du trenger tips til oppdrettere etterhvert er det bare å sende meg ei mld. Jeg lover å ikke anbefale meg selv :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har cavalier, og synes det er en veldig fin rase. Men hadde vi valgt om igjen hadde vi nok valgt annerledes, pga sykdom. Siste året føler jeg ikke vi har gjort annet enn å løpe innom vetrinæren...

Men i forhold til om rasen er en "skjør" rase, så tror jeg det er alt etter hvilke omgivelser den vokser opp i. Vår hund kom til oss når jeg var 10 og min lillebror 8 år, og i den alderen med valp og hundeentusiastiske barn ble det helt klart en del herjing - såklart med litt begrensning. Men det har altså ført til at han er en robust hund som tåler det meste, han har vært med på alt av tur i skog og mark og fjell, drar gjerne det han makter på ski og om noen ypper tar han godt igjen.

Men - som sagt - sykdommen trekker ned.. Pluss at jeg har erfaringer med at det er en litt nervøs rase

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En godt skrudd sammen cavalier, både mentalt og fysisk, kan passe kjempefint. Men de har relativt lange rygger i forhold til størrelsen, så skader kan nok fort skje om man har ivrige mastiffer som kan finne på å løpe dem ned. Ryggen ER et svakt punkt som man må ta hensyn til om man har den sammen med større hunder.

I tillegg til helseissuet hvor hjerte og syringomyelia er de to store stygge, så har man øye/øreproblemer/tannproblemer og sist jeg sjekka, en økende forekomst av hd. Og man finner linjer med usikkerhet, og linjer som har ekstremt mye stress i seg, og dermed sitter kjeften løst også. Med MYE bjeffing.

En god cavalier hadde sikkert passet kjempefint inn om dere tar litt ekstra hensyn til ryggen og er ekstra obs på mastiffene sammen med den. Problemet er å finne en god cavalier som holder seg frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også på staff med en gang! De to venninen min har er de verste sofagrisene noen sinne! Og barnevennlige så det holder :)

Staff er alt annet enn sofagriser - men greit nok at de som er sofahunder er feite som griser..

Staffen krever i grunn masse mosjon for å holde seg i form, en runde rundt kvartalet med barnevognen holder virkelig ikke. Men sant som du skriver, de er i utgangspunktet veldig vennlige ovenfor mennesker :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en Cairn Terrier? De er ihvertfal på min liste om jeg skulle få meg en liten hund - noe som frister litt fra tid til annen, en liten maskot! Jeg passet en litt før, helt fantastisk liten kar - tøff, med på alt men også rolig, aldri en eneste lyd fra han, morsom, snill.

Eneste er pelsen da - de skal vel nappes litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en Cairn Terrier? De er ihvertfal på min liste om jeg skulle få meg en liten hund - noe som frister litt fra tid til annen, en liten maskot! Jeg passet en litt før, helt fantastisk liten kar - tøff, med på alt men også rolig, aldri en eneste lyd fra han, morsom, snill.

Eneste er pelsen da - de skal vel nappes litt.

Ja, det er en del pelsstell på en Cairn, napping, børsting av underull m.m. :) Cairn er stri rase som har en egen mening om det meste, men samtidig så utrolig hyggelig - man skal ikke ta den på størrelsen for å si det slik, man får MYE hund i en Cairn :lol:

Vår gamlemor, Kaisa på snart 11

post-11825-0-17937100-1359143107.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En godt trimmet Mops sliter nok ikke med å henge med mastiffene på tur. Med de nye kravene som er kommet mtp utseende er rasen en god del sunnere enn "gammel standard" oppdretteren min har både dverg pinscher, fransk bulldog, Mops og flatcoat. Alle går lange turer hver dag sammen uten problemer.

Hun har før hatt dogo canario og dalmatinere med mopsene, også uten problem turmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en Cairn Terrier? De er ihvertfal på min liste om jeg skulle få meg en liten hund - noe som frister litt fra tid til annen, en liten maskot! Jeg passet en litt før, helt fantastisk liten kar - tøff, med på alt men også rolig, aldri en eneste lyd fra han, morsom, snill.

Eneste er pelsen da - de skal vel nappes litt.

Nabofamilien med barn på 16, 10 og 5 fikk cairn i sommer. Hannhund. Det går helt strålende det :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...