Gå til innhold
Hundesonen.no

Japansk spisshund og sommervarme


Tabris
 Share

Recommended Posts

Vi fikk Ozu som valp i høst, og naiv som jeg var, så var jeg redd for hvordan han ville takle den kommende vinteren med valpepels og alt. Men det viser seg jo at han er en skikkelig polarrev som leker jordrotte i snøen når gradestokken viser tolv blå, og har aldri brydd seg om verken snø, hagl, regn eller vind. Og når vi kommer inn fra en kald tur i minusgrader og rim på alle trærne, så legger han seg helst for å sove der det er kaldest og mest trekkfullt (som f.eks ved ytter- eller terrassedøren).

Så da har jeg fått en annen bekymring - hvordan i alle dager vil han takle sommervarmen? Nå bor jeg langs kysten, så vi har jo aldri de ekstreme temperaturene. Men vi kan fort få en varmebølge på 20-25 grader i et par uker sommerstid. Jeg vet jo fra tidligere hunder at jeg forsøker å unngå tur når solen er på det varmeste, (jeg liker selv ikke å være for mye ute når det er for varmt, så det blir ikke aktuelt for min del heller). Men jeg har jo lyst til å gå noen fine sommerturer når været er pent (og ikke for varmt).

Dere andre som har japanere - hva er deres erfaringer med hvordan de takler varme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bor jeg jo i Bergen så det er ikke så varmt om sommeren her heller. Ikke der vi pleier være i sommerenferien heller.

Men det kan lett på en solfylt dag bli over 25 grader i Bengtfors (men vi har ikke vært heldig med det på en stund nå..)

Når det gjelder varme å japansk spisshund er det sikkert veldig forskjellig fra hund til hund.

- Mayra takler varmen kjempe bra, hun kan gå lenge og langt i varmen uten å bli påvirket, men mayra mister mye pels før sommeren.

Så det kan være noe som gjør at hun klarer seg fint :)

- Toki der imot har mye pels på sommer og vintertid. Hun sliter mer med høyere tempratur, men hun kan gå lang turer uten problem hun også.. Bare hun får tilgang til vann og noen små pauser.

(Nå er ikke alltid Toki glad å gå på tur så om det er varmen eller at hun er vrien, vet jeg ikke :icon_confused: ..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går aldri tur om formiddagen eller ettermiddagen. Turer taes på morgenen og kvelden. Har han aldri ute uten at han har mulighet for skygge og har alltid med vann på tur. Går ofte turer på stranda hvor han kan vasse litt (er jo ofte varmt selv om klokka er 8 liksom). Prøver å gå så mye som mulig i skogen, da det ikke er like varmt der som "langs veien".

Han blir veldig varm om sommeren, og ganske daff. Og jeg må såklart ta hensyn til det, selv om jeg gjerne vil gå tur på dagen i varmen med t-skjorte og shorts må jeg gå på kvelden i langbukser under mygg-angrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke samme rase, men har lapphund som jo er tilsvarende i pels :) Min takler det veldig greit, har ikke hatt såå varme somre, men det virker som det går greit på varme dager lell. Passer på at han har skygge tilgjengelig, og vi er ikke kjempeaktive midt på dagen. Går vi turer da passer vi på å gå der det er vann, slik at han kan dyppe seg (han liker godt å vasse) og får drukket nok :) Men er lapphunder som sliter endel vet jeg, særlig i sør, så min er nok heldig som har hatt kjipe somre :P

Det sies at pelsen isolerer mot varme, men det er noen som har klipt de ned og har vært fornøyd med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde med vår japanske spisshund på stranden så han fikk bade, og vi hadde et lite barnebasseng han kunne kjøle seg ned i. Han slet aldri med varmen. Min svigerinne måtte klippe ned pelsen på sin japaner, for den hunden slet så mye med varmen. Så jeg tror det er veldig forskjellig fra hund til hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi reiser til steder med sommervarme, så er det shibaen med tilsvarende pels som din hund, som takler varmen best.

De andre 3 korthårede hundene sliter litt med varme, mens Linus ikke har noe problem med det.

Men vi gjør tiltak, mosjonerer morra og kveld, kjøler de ned ved behov og slike ting.

Her hjemme har vi det aldri varmt, så det blir liksom bare 3-4 uker i året..... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi reiser til steder med sommervarme, så er det shibaen med tilsvarende pels som din hund, som takler varmen best.

De andre 3 korthårede hundene sliter litt med varme, mens Linus ikke har noe problem med det.

Men vi gjør tiltak, mosjonerer morra og kveld, kjøler de ned ved behov og slike ting.

Her hjemme har vi det aldri varmt, så det blir liksom bare 3-4 uker i året..... :lol:

Kan det ha noe med evnen til å "ventilere", og ikke bare pelsmengde?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg det er stor forskjell på pelsen til en shiba og en japansk spisshund, men mengden blir jo ganske lik. Shibaen min takler sommeren veldig bra. Mye bedre enn den nakne blandingen min. Jeg tror at pelsen hennes isolerer en del for varmen. Det er godt mulig at Hermes er inne på noe og?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Hundene mine blir varme, men ettersom de har hvit pels så reflekterer sollyset, dekkpelsen beskytter også, så tar jeg hånden inn i pelsen til fievel er det faktisk kaldt der :)

Q-tee la seg ofte i sola i stedet for skyggen forrige sommer når vi var ute å slappet av, så henne helte jeg vann over når det var 28 grader ute

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terho er ute omtrent hele tiden på sommeren. Men min best invistering mtp en godt pelset hund, er et barnebasseng! Disse i hardplast som ligner på båter eller blomster. For er det for varmt, kaver han seg bort dit, vasser litt, leger seg kjapt ned, drikker litt og legger seg i skyggen igjen. Og på kvelden passer jeg godt på at han er tørr helt inn i pelsen så det ikke blir noe ulumskheter i den grad!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...