Gå til innhold
Hundesonen.no

Splittet; Løse hunder som hetsjakter


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Jeg plukker forresten opp Hermes hvis vi møter på katt. Da blir han helt krakilsk, og jeg må holde han litt hardt for at han skal holde seg i ro i armene mine.

Jeg er bare uhyre takknemlig for at ikke Imouto er en akita når vi møter katter, jeg. Makan til hoppeslott av ei bikkje! :lol: Det festlige er at hun er litt som en tyrannosaurus rex, jakta trigges bare idet de rører på seg, og det gjelder alt fra katter, snøklumper, rådyr og hårdotter. :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes er mest på katt og fugl, har ikke møtt så mye annet enda. Nå er jo han en whippet med jakt og byttedrift på stell. Katt har han vært etter to ganger, med konsekvens aldri mer løs nært nabolag/steder hvor det kan være katt. Han holdt på å drepe en kråke i park i Bergen sentrum da han var bare 4-5 måneder gammel. I fjor drepte han en rotte som plutselig dukket opp da han og min samboer stod og ventet på bussen (han rykket til, og Stine mistet båndet). Så, lille, spinkle drapsmaskinen slipper vi kun i skauen når det ikke er båndtvang, eller på hundetreff/hundeklubber hvor han er opptatt med annet enn å søke opp dyr. Spent på første møte med hare, det kan bli spennende, særlig hvis han går sammen med Callle og begge er løse... heldigvis har haren nok et fortrinn i det norske terrenget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spent på første møte med hare, det kan bli spennende, særlig hvis han går sammen med Callle og begge er løse... heldigvis har haren nok et fortrinn i det norske terrenget :)

Banne i dyrevelferdskirka: Hvis du noengang får mulighet til å se gutta dine course sammen etter reelt bytte, så er det bare å glede seg. De gangene Imouto og Aiko har jakta ned ting sammen (småvilt) står for meg som noe av det vakreste og mest grusomme jeg noensinne har sett. Så finsmurt, så perfekt tilpassa, så ekstremt intelligent. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det skal være slik, jeg, så får det heller være vårt ansvar - eierne - å holde det innenfor aksepterte grenser (ikke jage nabokatten, for eksempel) :D Hvis jeg hadde opplevd noe skikkelig drit, som jeg vet andre med mynder (og andre raser med mye jakt i seg) har opplevd, så hadde jeg kanskje endret litt syn, men det er mitt ansvar for at noe drit ikke skjer. Om det så går et liv ute i skauen, så tror jeg de aller fleste av oss aksepterer det. Verre med husdyr.

Men nå tror jeg vi tok en sving bort fra trådens tema :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du blir kvalm av? Og hva er det som gjør at de (regner med du mener de siste innleggene) fremstår som ikke gode eksempler?

Blir kvalm over hvordan holdning enkelte har til andre liv. Og når det er sagt, forstår du vel hvorfor jeg også mener det jeg gjør?

Ønsker ingen stor diskusjon ang. det her, men følte bare på å påpeke det av den grunn. Synes personlig ikke det er noe man akkurat skal skryte av på et åpent nettforum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir kvalm over hvordan holdning enkelte har til andre liv. Og når det er sagt, forstår du vel hvorfor jeg også mener det jeg gjør?

Ønsker ingen stor diskusjon ang. det her, men følte bare på å påpeke det av den grunn. Synes personlig ikke det er noe man akkurat skal skryte av på et åpent nettforum.

Skjønner fremdeles ikke hva du mener jeg. Jeg kan ikke se hverken dårlige holdninger eller at det er skrytt av noe. Men da har vi nok bare oppfattet innleggene helt forskjellig antakelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene Imouto og Aiko har jakta ned ting sammen (småvilt)

Tøffetøff, hetsjakt er ufyselig vettu, selv om det ikke er noe som fanges og drepes. Å få høy puls er skummelt det, sjøh!

Jeg vet ikke jeg, tulip, men hva legger du i det å jakte ned noe? Bare jage? Legge i bakken? Drepe? Det er vel uansett ikke tillatt å la hunder jakte og legge ned bytte her i Norge, så jeg ser ikke at det er så forb... tullete å reagere på at noen tilsynelatende synes det er "kult"?

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at folk har forskjellige meninger om hetsjakt. Jeg er ambivalent til det selv, og jeg forholder meg til at det ikke er lovlig her til lands. Jeg er stolt over at mine hunder har driftene rasen ble avlet for, men jeg lar de driftene få utløp på andre måter enn å la de jakte. Mer enn det tror jeg ikke det er nødvendig å si om tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhum, nå leser ikke jeg at SEC syntes det er så kult da, men derimot: "De gangene Imouto og Aiko har jakta ned ting sammen (småvilt) står for meg som noe av det vakreste og mest grusomme jeg noensinne har sett." Og såvidt jeg husker var hun ikke spes veldig kult fornøyd etterpå, men heller mere glad det gikk så bra det gikk, ref akk nå for sikkert 100 sider eller mer siden.

Jeg også syntes det er "vakkert" å se rasen min gjøre den jobben de er avlet for å gjøre, men å tillate det for mine her, nei det gjør jeg ikke. Nå kan ikke jeg så mye om Shiba, men saluki driver hetsjakt, det er det de er til for, det er slik de jakter. Så kan man ha bøttevis av meninger om slik type jakt, men det er ikke lovlig her ergo driver vi ikke med det. Det er allikevel lov å syntes det er "vakkert" å se sin rase drive med det de skal gjøre. Og det burde det være uten at folk skal tillegge dem at de syntes det er "kult" om det skulle glippe med egne hunder en gang. Hånden opp de som aldri ever never har hatt en glippe med egen hund!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine hunder har tatt livet av noenting i 2012, med unntak av den dua Aiko fanga i lufta utenfor Nationaltheatret som sikkert døde av skadene den fikk. Da det skjedde brøyt jeg sammen i sjokkert gråt, for det var ikke akkurat hyggelig å se inn i øynene på den mens jeg prøvde å vriste den løs fra kjeften hennes.

To ganger har de hetsjakta sammen, og det er de situasjonene jeg sikta til i innlegget mitt. Den ene gangen drepte de en fugl som trilla ut på fortauet foran oss (bokstavelig talt) mens vi gikk tur i Parkveien, og den andre gangen coursa de inn ei rotte nede ved sommerhuset vårt. De var løse, fordi de var på vår tomt. Det er både flott og grusomt å se hvordan disse instinktene fungerer, og jeg er stolt av å ha hunder med instinktene i behold. Det betyr ikke at jeg slipper dem løs for å se hva de finner så de kan drepe det, eller at jeg synes det er "kult".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt hva Sandy og Hermes mener, jeg. Vi mennesker går jo selv på jakt (med hund, i tillegg) og dreper dyr vi ikke har behov for. Vi avler opp og dreper dyr hver dag for kjøttet deres, og de lever under forhold som så absolutt kan diskuteres, dyrevelferdsmessig. I denne sammenhengen klarer jeg ikke reagerere så voldsomt på at en hund gjør hva som er naturlig for den og en fugl eller hare må bøte med livet på grunn av det. Det en due går gjennom i det den blir bitt i hjel av to hunder er ikke særlig verre enn hva kyllinger og høner går gjennom hver dag hos oss mennesker. Eneste forskjellen er at dua faktisk har en sjanse, og at den har levd et naturlig liv før den døde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg ening med Sandy og Tabris, det er ikke alle hunder som er avllet til å bare være våre husdyr. Noen ganger kan vi ikke stoppe det og ting skjer, alle kan gjøre en "tabbe" i blandt. Hunden kan ikke noe får det når innstinktene slår inn og det er ikke alltid vi klarer å stoppe det.. Det er det samme om en katt kommer hjem med ei mus på døra. Liker det ikke men vi kan jo ikke gjøre noe med det. Innstinkter er innstinkter og noen hunder har et sterkere jaktinnstinkt en andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det skal være slik, jeg, så får det heller være vårt ansvar - eierne - å holde det innenfor aksepterte grenser (ikke jage nabokatten, for eksempel) :D Hvis jeg hadde opplevd noe skikkelig drit, som jeg vet andre med mynder (og andre raser med mye jakt i seg) har opplevd, så hadde jeg kanskje endret litt syn, men det er mitt ansvar for at noe drit ikke skjer. Om det så går et liv ute i skauen, så tror jeg de aller fleste av oss aksepterer det. Verre med husdyr.

Men nå tror jeg vi tok en sving bort fra trådens tema :)

Mistenker det var denne Havaniselove reagerte på. Dog vil jeg tro at de aller aller fleste uansett mynde eller annen rase, kan risikere å drepe en mus eller hare om det faller seg slik. Jeg ville reagert mindre på haren enn jeg ville om naboens katt gikk med. Husker en golden hos Østlie for ett par år siden, den hadde IKKE jakt i seg og gikk IKKE spor, den synes verden burde vært en eneste stor sofa den. Men jaggu satt det ikke en lemmen i kjeften på den under ett spor og ting våknet i han. Ingen reagerte som om det var naboens marsvin. Vi registrerte det og sa ÆÆÆÆSJ og fortsatte sporet og var overrasket over at golden hadde våknet! Det går med dyr i naturen, det er synd av det av og til er våre dyr som tar dem og det gjøres det meste for å hindre det. Av og til er det likevel slik at de får tak i gnageren. Ja av og til er det til og med ønskelig at rotta i huset blir drept ;) Jeg har å en elendig holdning...

Når det er sagt så er det ikke noe mer fascinerende enn å se mynder i fri flyt på jakt (da fortrinnsvis på fille)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nok ikke blitt sjokka og Nitro hadde tatt en mus i skogen, det gjør jo mange hunder. Jeg har ikke sett jakt innstinktet til Nitro i full blomst så mange ganger, men jeg har selv unngått det at han skal få "smaken" på det :P VI har høns så derfor undertrykker vi innstinktet hans så godt som mulig. Men han har løpt etter nabokatten flere ganger. En gang i hagen lå det en skjære unge ved gjerdet. Den kunne ikke fly helt 100% og hadde bomma på greina og falt ned. Nitro løp bort til den, tok den i munnen og skjæra skreik som en stukken gris. Nitro slapp fuglen tvert og ble helt satt ut :P hehe. (og Skjæra klarte å fly opp på greina. )

Han har også løpt etter en flokk villsau som vi plutselig kom over i skogen. Jeg fikk inntrykk av at det var sånn : tjoheiiii vi løper sammen - greie, hvis dere skjønner. Ikke noe agressivt.

Så jeg vet ikke om han ville drept noe. Kanskje hvis han har fått tiden til å summe seg og instinktene klikket inn. begge mine dobbere hadde mye høyere jaktinnstinkt enn Nitro og ble helt blokkerte ved slike situasjoner.

Men jeg liker ikke det, så unngår det :P Syns ikke det er fint å se hundedyr drepe byttet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trenger ikke en gang være mynder eller andre avlede jakthunder for at slikt kan skje. En gang jeg gikk tur med en schäfer unghund, så vi en liten fugl trippe i grøfta. Før jeg forsto hva som skjedde, så hadde schäferen bykset frem og klakket tennene over fuglen. Jeg hadde aldri i mitt lov trodd at en stor og tung schäfer noen gang ville klare å ta en fugl!

Min mor er vokst opp på gård, og de hadde en collie (ikke BC, men vanlig collie) som gårdshund. En kveld snek det seg en røyskatt inn på gården. Min morfar skulle ut og ta den, men collien pilte forbi ham, grep røyskatten over ryggen og knuste ryggraden på den i løpet av et øyeblikk. Disse instinktene ligger der også hos de rasene hvor vi ikke forventer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De vil jo alltid være rovdyr og det er null garanti for at selv den daffeste, snilleste hund ikke plutselig en dag fester munnen over et lite bytte om den får sjansen. Bare å se på Margrete sin historie, det.

Jeg syns det er urealistisk å tenke eller forvente at ingen hunder i hele verden skal noen gang klare å få tak i f. eks en rotte eller en fugl her og der. Sånn virker naturen! Men, jeg har jo vokst opp på gård så jeg vil tro jeg har et ganske jordnært forhold til sånne ting, jeg blir jo helt sjokkert over enkelte på min egen alder som har null peiling på hvordan ting henger sammen (hvor kjøtt kommer fra og slike ting :lol: ) .

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente en gang en scäfer som hadde tatt en del nabokatter. Eieren hadde virkelig stålkontroll på den bikkja, men av og til så glipper til og med den beste. (Bikkja var forøvrig ikke helt rett skrudd sammen dog, omplasseringshund, ble avlivet etter angrep/bitt på menneske)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
×
×
  • Opprett ny...