Gå til innhold
Hundesonen.no

Splittet; Løse hunder som hetsjakter


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Jeg plukker forresten opp Hermes hvis vi møter på katt. Da blir han helt krakilsk, og jeg må holde han litt hardt for at han skal holde seg i ro i armene mine.

Jeg er bare uhyre takknemlig for at ikke Imouto er en akita når vi møter katter, jeg. Makan til hoppeslott av ei bikkje! :lol: Det festlige er at hun er litt som en tyrannosaurus rex, jakta trigges bare idet de rører på seg, og det gjelder alt fra katter, snøklumper, rådyr og hårdotter. :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes er mest på katt og fugl, har ikke møtt så mye annet enda. Nå er jo han en whippet med jakt og byttedrift på stell. Katt har han vært etter to ganger, med konsekvens aldri mer løs nært nabolag/steder hvor det kan være katt. Han holdt på å drepe en kråke i park i Bergen sentrum da han var bare 4-5 måneder gammel. I fjor drepte han en rotte som plutselig dukket opp da han og min samboer stod og ventet på bussen (han rykket til, og Stine mistet båndet). Så, lille, spinkle drapsmaskinen slipper vi kun i skauen når det ikke er båndtvang, eller på hundetreff/hundeklubber hvor han er opptatt med annet enn å søke opp dyr. Spent på første møte med hare, det kan bli spennende, særlig hvis han går sammen med Callle og begge er løse... heldigvis har haren nok et fortrinn i det norske terrenget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spent på første møte med hare, det kan bli spennende, særlig hvis han går sammen med Callle og begge er løse... heldigvis har haren nok et fortrinn i det norske terrenget :)

Banne i dyrevelferdskirka: Hvis du noengang får mulighet til å se gutta dine course sammen etter reelt bytte, så er det bare å glede seg. De gangene Imouto og Aiko har jakta ned ting sammen (småvilt) står for meg som noe av det vakreste og mest grusomme jeg noensinne har sett. Så finsmurt, så perfekt tilpassa, så ekstremt intelligent. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det skal være slik, jeg, så får det heller være vårt ansvar - eierne - å holde det innenfor aksepterte grenser (ikke jage nabokatten, for eksempel) :D Hvis jeg hadde opplevd noe skikkelig drit, som jeg vet andre med mynder (og andre raser med mye jakt i seg) har opplevd, så hadde jeg kanskje endret litt syn, men det er mitt ansvar for at noe drit ikke skjer. Om det så går et liv ute i skauen, så tror jeg de aller fleste av oss aksepterer det. Verre med husdyr.

Men nå tror jeg vi tok en sving bort fra trådens tema :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du blir kvalm av? Og hva er det som gjør at de (regner med du mener de siste innleggene) fremstår som ikke gode eksempler?

Blir kvalm over hvordan holdning enkelte har til andre liv. Og når det er sagt, forstår du vel hvorfor jeg også mener det jeg gjør?

Ønsker ingen stor diskusjon ang. det her, men følte bare på å påpeke det av den grunn. Synes personlig ikke det er noe man akkurat skal skryte av på et åpent nettforum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir kvalm over hvordan holdning enkelte har til andre liv. Og når det er sagt, forstår du vel hvorfor jeg også mener det jeg gjør?

Ønsker ingen stor diskusjon ang. det her, men følte bare på å påpeke det av den grunn. Synes personlig ikke det er noe man akkurat skal skryte av på et åpent nettforum.

Skjønner fremdeles ikke hva du mener jeg. Jeg kan ikke se hverken dårlige holdninger eller at det er skrytt av noe. Men da har vi nok bare oppfattet innleggene helt forskjellig antakelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene Imouto og Aiko har jakta ned ting sammen (småvilt)

Tøffetøff, hetsjakt er ufyselig vettu, selv om det ikke er noe som fanges og drepes. Å få høy puls er skummelt det, sjøh!

Jeg vet ikke jeg, tulip, men hva legger du i det å jakte ned noe? Bare jage? Legge i bakken? Drepe? Det er vel uansett ikke tillatt å la hunder jakte og legge ned bytte her i Norge, så jeg ser ikke at det er så forb... tullete å reagere på at noen tilsynelatende synes det er "kult"?

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at folk har forskjellige meninger om hetsjakt. Jeg er ambivalent til det selv, og jeg forholder meg til at det ikke er lovlig her til lands. Jeg er stolt over at mine hunder har driftene rasen ble avlet for, men jeg lar de driftene få utløp på andre måter enn å la de jakte. Mer enn det tror jeg ikke det er nødvendig å si om tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhum, nå leser ikke jeg at SEC syntes det er så kult da, men derimot: "De gangene Imouto og Aiko har jakta ned ting sammen (småvilt) står for meg som noe av det vakreste og mest grusomme jeg noensinne har sett." Og såvidt jeg husker var hun ikke spes veldig kult fornøyd etterpå, men heller mere glad det gikk så bra det gikk, ref akk nå for sikkert 100 sider eller mer siden.

Jeg også syntes det er "vakkert" å se rasen min gjøre den jobben de er avlet for å gjøre, men å tillate det for mine her, nei det gjør jeg ikke. Nå kan ikke jeg så mye om Shiba, men saluki driver hetsjakt, det er det de er til for, det er slik de jakter. Så kan man ha bøttevis av meninger om slik type jakt, men det er ikke lovlig her ergo driver vi ikke med det. Det er allikevel lov å syntes det er "vakkert" å se sin rase drive med det de skal gjøre. Og det burde det være uten at folk skal tillegge dem at de syntes det er "kult" om det skulle glippe med egne hunder en gang. Hånden opp de som aldri ever never har hatt en glippe med egen hund!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine hunder har tatt livet av noenting i 2012, med unntak av den dua Aiko fanga i lufta utenfor Nationaltheatret som sikkert døde av skadene den fikk. Da det skjedde brøyt jeg sammen i sjokkert gråt, for det var ikke akkurat hyggelig å se inn i øynene på den mens jeg prøvde å vriste den løs fra kjeften hennes.

To ganger har de hetsjakta sammen, og det er de situasjonene jeg sikta til i innlegget mitt. Den ene gangen drepte de en fugl som trilla ut på fortauet foran oss (bokstavelig talt) mens vi gikk tur i Parkveien, og den andre gangen coursa de inn ei rotte nede ved sommerhuset vårt. De var løse, fordi de var på vår tomt. Det er både flott og grusomt å se hvordan disse instinktene fungerer, og jeg er stolt av å ha hunder med instinktene i behold. Det betyr ikke at jeg slipper dem løs for å se hva de finner så de kan drepe det, eller at jeg synes det er "kult".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt hva Sandy og Hermes mener, jeg. Vi mennesker går jo selv på jakt (med hund, i tillegg) og dreper dyr vi ikke har behov for. Vi avler opp og dreper dyr hver dag for kjøttet deres, og de lever under forhold som så absolutt kan diskuteres, dyrevelferdsmessig. I denne sammenhengen klarer jeg ikke reagerere så voldsomt på at en hund gjør hva som er naturlig for den og en fugl eller hare må bøte med livet på grunn av det. Det en due går gjennom i det den blir bitt i hjel av to hunder er ikke særlig verre enn hva kyllinger og høner går gjennom hver dag hos oss mennesker. Eneste forskjellen er at dua faktisk har en sjanse, og at den har levd et naturlig liv før den døde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg ening med Sandy og Tabris, det er ikke alle hunder som er avllet til å bare være våre husdyr. Noen ganger kan vi ikke stoppe det og ting skjer, alle kan gjøre en "tabbe" i blandt. Hunden kan ikke noe får det når innstinktene slår inn og det er ikke alltid vi klarer å stoppe det.. Det er det samme om en katt kommer hjem med ei mus på døra. Liker det ikke men vi kan jo ikke gjøre noe med det. Innstinkter er innstinkter og noen hunder har et sterkere jaktinnstinkt en andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det skal være slik, jeg, så får det heller være vårt ansvar - eierne - å holde det innenfor aksepterte grenser (ikke jage nabokatten, for eksempel) :D Hvis jeg hadde opplevd noe skikkelig drit, som jeg vet andre med mynder (og andre raser med mye jakt i seg) har opplevd, så hadde jeg kanskje endret litt syn, men det er mitt ansvar for at noe drit ikke skjer. Om det så går et liv ute i skauen, så tror jeg de aller fleste av oss aksepterer det. Verre med husdyr.

Men nå tror jeg vi tok en sving bort fra trådens tema :)

Mistenker det var denne Havaniselove reagerte på. Dog vil jeg tro at de aller aller fleste uansett mynde eller annen rase, kan risikere å drepe en mus eller hare om det faller seg slik. Jeg ville reagert mindre på haren enn jeg ville om naboens katt gikk med. Husker en golden hos Østlie for ett par år siden, den hadde IKKE jakt i seg og gikk IKKE spor, den synes verden burde vært en eneste stor sofa den. Men jaggu satt det ikke en lemmen i kjeften på den under ett spor og ting våknet i han. Ingen reagerte som om det var naboens marsvin. Vi registrerte det og sa ÆÆÆÆSJ og fortsatte sporet og var overrasket over at golden hadde våknet! Det går med dyr i naturen, det er synd av det av og til er våre dyr som tar dem og det gjøres det meste for å hindre det. Av og til er det likevel slik at de får tak i gnageren. Ja av og til er det til og med ønskelig at rotta i huset blir drept ;) Jeg har å en elendig holdning...

Når det er sagt så er det ikke noe mer fascinerende enn å se mynder i fri flyt på jakt (da fortrinnsvis på fille)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nok ikke blitt sjokka og Nitro hadde tatt en mus i skogen, det gjør jo mange hunder. Jeg har ikke sett jakt innstinktet til Nitro i full blomst så mange ganger, men jeg har selv unngått det at han skal få "smaken" på det :P VI har høns så derfor undertrykker vi innstinktet hans så godt som mulig. Men han har løpt etter nabokatten flere ganger. En gang i hagen lå det en skjære unge ved gjerdet. Den kunne ikke fly helt 100% og hadde bomma på greina og falt ned. Nitro løp bort til den, tok den i munnen og skjæra skreik som en stukken gris. Nitro slapp fuglen tvert og ble helt satt ut :P hehe. (og Skjæra klarte å fly opp på greina. )

Han har også løpt etter en flokk villsau som vi plutselig kom over i skogen. Jeg fikk inntrykk av at det var sånn : tjoheiiii vi løper sammen - greie, hvis dere skjønner. Ikke noe agressivt.

Så jeg vet ikke om han ville drept noe. Kanskje hvis han har fått tiden til å summe seg og instinktene klikket inn. begge mine dobbere hadde mye høyere jaktinnstinkt enn Nitro og ble helt blokkerte ved slike situasjoner.

Men jeg liker ikke det, så unngår det :P Syns ikke det er fint å se hundedyr drepe byttet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trenger ikke en gang være mynder eller andre avlede jakthunder for at slikt kan skje. En gang jeg gikk tur med en schäfer unghund, så vi en liten fugl trippe i grøfta. Før jeg forsto hva som skjedde, så hadde schäferen bykset frem og klakket tennene over fuglen. Jeg hadde aldri i mitt lov trodd at en stor og tung schäfer noen gang ville klare å ta en fugl!

Min mor er vokst opp på gård, og de hadde en collie (ikke BC, men vanlig collie) som gårdshund. En kveld snek det seg en røyskatt inn på gården. Min morfar skulle ut og ta den, men collien pilte forbi ham, grep røyskatten over ryggen og knuste ryggraden på den i løpet av et øyeblikk. Disse instinktene ligger der også hos de rasene hvor vi ikke forventer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De vil jo alltid være rovdyr og det er null garanti for at selv den daffeste, snilleste hund ikke plutselig en dag fester munnen over et lite bytte om den får sjansen. Bare å se på Margrete sin historie, det.

Jeg syns det er urealistisk å tenke eller forvente at ingen hunder i hele verden skal noen gang klare å få tak i f. eks en rotte eller en fugl her og der. Sånn virker naturen! Men, jeg har jo vokst opp på gård så jeg vil tro jeg har et ganske jordnært forhold til sånne ting, jeg blir jo helt sjokkert over enkelte på min egen alder som har null peiling på hvordan ting henger sammen (hvor kjøtt kommer fra og slike ting :lol: ) .

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente en gang en scäfer som hadde tatt en del nabokatter. Eieren hadde virkelig stålkontroll på den bikkja, men av og til så glipper til og med den beste. (Bikkja var forøvrig ikke helt rett skrudd sammen dog, omplasseringshund, ble avlivet etter angrep/bitt på menneske)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...