Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bones, det er ikke nødvendigvis sånn at blandingshunder er sykere eller like syke som rasehunder, men jeg har liten tro på at en hund er frisk bare fordi at den er en blandingshund.

En sykdom jeg har sjekket litt rundt, er pannus/keratitt. Denne finnes både på belger og schäfer. Hvis jeg parer en belger og en schäfer, kan jeg like gjerne få pannus som når jeg parer belgerXbelger eller schäferXschäfer. Det samme med HD. Parer du en labrador med en golden, så vil den ikke nødvendigvis bli noe friskere enn om du parer en labradorXlabrador, eller goldenXgolden. Eller, som du selv nevnte, parer du en mops med en fransk bulldog, så blir du neppe kvitt problemet med bløte ganer.

Ang denne dokumentaren, så lurer jeg på hva eksakt man mener at man burde ha gjort på 3 år, utover det å premiere kortnesa hunder på utstilling, liksom. Om man så hadde gjort bare såkalte sunne og fornuftige paringer for 3 år siden, så ville ikke de valpene vært eldre enn akkurat gamle nok til å avle nå, liksom. Man kunne selvsagt kjørt litt hardt på og hatt et kull på 1 åringer eller 18 mnd gamle hunder, da hadde vi kanskje rukket å komme til generasjon 2 nå, men hvor sunt hadde det vært da?

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil? Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å L

Jeg er ganske sikker på at helsestatusen til disse rasene ser annerledes ut her i landet, ja. Dels fordi at "våre" kennelklubber har tatt dette på alvor noen tiår lenger enn den engelske, men også for

Det er to hovedproblemstillinger disse dokumentarene fokuserer på 1) Raser med sykdomsfremmende morfologi 2) Forhøyet forekomst av sykdom(s alleler) i raser. 1) skyldes rasestandarden (evt tolknin

Skrevet
Det å parre inn en annen rase høres jo så kjekt og enkelt ut. Men det er ikke så enkelt at alle og enhver parrer inn en setter - vips er hele collierasen sunn og frisk, men bare litt "skranten" å se på.

En slik parring blir da gjort, etter myye planlegging på kennelklubbnivå. I samråd med veterinærer, genetikere og alle mulige "kjennere".

Noen få avkom fra prosjektet plukkes ut etter egenskap (både utseende og da selvsagt "årsaken til forsøket"), disse avles igjen tilbake på den opprinnelige rasen, gang på gang på gang - etter en haug generasjoner og en stor populasjon "vanlige" blandingshunder, så får man kanskje fram en stamme som er enhetlig nok i utseende (og helse) at den kan godkjennes.

Det boxereksperimentet i England, der de blandet inn corgi for å få stumphale - der gitt det vel faktisk ikke mer enn 3 generasjoner før hundene igjen så ut som fullkomne boxere? Så tilbakekryssingene og "gjenoppretting" av en rase etter en innblanding trenger vel ikke nødvendigvis å ta så lang tid.

Nei, man må få fram tester for de sykdommene man forsøker å unngå - kreve testing før avl og sørge for at oppdrettere er nødt til å forholde seg til slikt. Ergo må også raseklubber og kennelklubben faktisk på banen og KREVE testing, og selvsagt ikke etterpå godta avl på syke dyr..

Så enkelt, men likevel så kjempevanskelig.

Det er jo der det egentlig har stoppet opp, siden NKK i mange mange år har prosedert på at man IKKE skal gå inn med tvang, men at man gjennom informasjon og opplysning skal få oppdrettere til å skjønne hva som er riktig vei til målet... Så langt ser det ikke ut til at den strategien har virket veldig bra... :(

  • Like 4
Skrevet
...

Okey, men DET løser jo ikke raseproblemet sett internasjonalt. Det er jo kun et fåtall ganger man kan parre disse friske "blandingene" - man vil jo ikke innavle på dem heller...

Ergo er det jo ikke på noen måte noen løsning for noesomhelst sett på en rase som helhet.

F.eks. dalmatineren nevnt i programmet - hvor mye skal hun og hennes avkom gå i avl i England, liksom? Skal hennes stamtavle parres inn med alle andre eksisterende linjer? Kan noen garantere at selv om hun er frisk for det ene genet som gir akkurad DEN sykdommen - at hun også er fri for alt mulig annet som kan komme hvis man innavler på hennes linjer om noen generasjoner...?

Det er et poeng, kryssningen burde mulighens vært gjentatt flere ganger. Så lenge man kun utavler vil man ikke se det om tispa bærer på recessive mutasjoner, og alle hunder (og mennesker) bærer på mutasjoner. Det er derfor man også begrenser hvor mange avkom en (menneske) sæddonor kan få (itillegg å minske sannsynligheten for at uvitende halvsøsken utvikler romanser...). Sånn sett er det i alle fall lurt å bruke tisper, som har en tydeligere begrenset fruktbarhet, enn hannhunder hvor matatoravl fort kan skje. Det er langt bedre å bruke flere slektninger enn et individ.

Nei, man må få fram tester for de sykdommene man forsøker å unngå - kreve testing før avl og sørge for at oppdrettere er nødt til å forholde seg til slikt. Ergo må også raseklubber og kennelklubben faktisk på banen og KREVE testing, og selvsagt ikke etterpå godta avl på syke dyr..

Så enkelt, men likevel så kjempevanskelig.

Susanne

Mjo, men det er fremdeles bare brannslukning, og forandrer ikke det faktum at det er moderne rasehundavl i seg selv som gir opphopningen av ulike sykdommer i ulike raser. Og hvis det er gått for langt, og en stor del av populasjonen er bærere av ettellerannet, vil det minske den genetiske variasjonen drastisk ved å fjerne alle bærere, som igjen kan føre til forhøyet forekomst av nye sykdommer (ved genetisk drift).

"The diversification of dog breeds has led to the development of breeds enriched for particular genetic disorders"

Dog star rising: the canine genetic system

NB Sutter, EA Ostrander - Nature Reviews Genetics, 2004 - nature.com
Skrevet

695789666_26d705b23f.jpg

Innen antropologien liker vi å trekke fram akkurat dette eksemplet med fotbinding fra Kina når vi diskuterer mulige tiltak for å forhindre andre kulturelle fenomener som gir seg utslag i fysisk betvingelse av kvinnekroppen, som feks kjønnslemlestelse i Øst-Afrika. Det tok nemlig bare ca 3 generasjoner før fotbinding, en svært veletablert og langvarig skikk, opphørte å eksistere, fordi visse grep blei tatt overfor de som besatt den kulturelle og økonomiske kapitalen i landet og dermed bidro til opprettholdelsen av denne barbariske og passifiserende skikken. Når de slutta å fotbinde, slutta "alle" de andre også.

Tenk om store oppdrettere kunne ta grep og gå foran som gode eksempler, slik at den gemene hop også kunne følge etter... *Sukk*

  • Like 6
Guest Kåre Lise
Skrevet
Denne syns jeg er litt "vi sparker ekstra imens man ligger nede".

De ligger jo tydeligvis ikke nede, tvertimot. Derfor er det naturlig å sparke litt mer, litt ekstra og hardere før man går på med balltre og ev. til slutt skyter dem. Jeg så den ferdig nå og sovnet fra på sofaen av alle de trøtte gjentagende benektelsene.

Skrevet

Kjenner jeg blir både flau over meg selv og får dårlig samvittighet over egen uvitenhet nå etter å ha sett dette programmet. Først det siste året er det jeg har blitt ordentlig interessert i hund og ser litt mere på hvilke egenskaper jeg er ute etter osv. Men tidligere har jeg jo vært helt blind. Har utsendemessig syns at alle disse rynkehundene som er omtalt i programmet har vært sååå søøøte. Mops, bulldog og shar-pei. Har jo hørt om at luftveiene blir trangere, men har vel aldri forstått - eller tenkt videre over hva det vil innebære. Tror også, dessverre, det finnes alt for mange som har tenkt samme tanker som meg.

Dette er problemer som er ALT for dårlig opplyst om, også i Norge. Nå har riktignok ikke norske oppdrettere fullt like store problemer som de engelske, men det er jo åpenbart at typer som mops og bulldog ikke har "klare luftveier". Uvitende førstegangseiere synes at de er nusselige og søte og er villig til å betale myye penger, noe som igjen kanskje fører til masseproduksjon for å tjene penger. Ikke vet jeg, altså... Men kjenner til flere mops-eiere, som etter noen år er fra seg og angrer for hunden er så syk.

Det må virkelig bli gjennomført drastiske tiltak her altså... Slik går det ikke an å ha det.

  • 2 years later...
Skrevet
30 minutter siden, Joachim skrev:

USA dette. Alt er mye likar her på berget. :-) 

Samme hvor det er, ille er der uansett. 

Skrevet

Hærregud da! Hva er det som feiler de dommerne i utstillingene? Er de kjøpt og betalt alle sammen? Man trenger da fa** ikke ha så særlig høy iq for å skjønne at dette er sinnsykt! Jeg er ikke 100% motstander av utstilling, MEN hundeutstillinger har gjort mye vondt med mange flotte raser. Jeg blir sint, lei meg og fortvila. Idioter som avler slike hunder, idioter som kjøper valper fra de, idioter som stiller de ut, idioter som er blinde dommere som er kjøpt og betalt og ikke ser at dette er dyremishandling!

Verden vil bedras!

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...