Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasehunder - 3 år etter


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil? Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å L

Jeg er ganske sikker på at helsestatusen til disse rasene ser annerledes ut her i landet, ja. Dels fordi at "våre" kennelklubber har tatt dette på alvor noen tiår lenger enn den engelske, men også for

Det er to hovedproblemstillinger disse dokumentarene fokuserer på 1) Raser med sykdomsfremmende morfologi 2) Forhøyet forekomst av sykdom(s alleler) i raser. 1) skyldes rasestandarden (evt tolknin

Jeg blir like matt over at enkelte folk og raseklubber er så j**** blinde..

Og så får jeg skikkelig glede, og nesten tårer i øyene, av å se at noen hjelper til å gjøre rasen bedre, til tross for motgang blant klubber og folk. At de gjør det rette selv om andre omtrent bannlyser dem.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/8/2013 at 10:03 PM, Snusken skrev:
Nei nei, her er alt flott og fint, fjell og fjorder.

Nei trodde vel ikke akkurat det. ;)

Men har selv en forholdsvis frisk rase, og ser ikke sånne problemer som vises her i det hele tatt hos den rasen.

Derfor jeg spør. :) Så sarkasme kan du bruke på noen andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes eieren til Fiona (dalmatineren) er så tøff ^^

Oppdrettere her til lands sier at det ikke er noe spesielt stort problem med urinsyrenivået, så da får jeg vel tro på det da... men jeg må jo si at jeg synes det er litt spesielt at det ikke er nevnt på raseklubbens side.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er virkelig et godt poeng som blir tatt opp avsluttningsvis - Det må et annet organ til en kennelklubben. Vi skulle hatt en hundeorganisasjon (med internasjonal tilknyttning) som registrerte rasehunder, blandingshunder og tok ansvar for løshunder, valpefabrikker osv. Altså hunder som art, ikke bare disse homogene rasene.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hva folk sir til at veterinærer anbefaler full stopp av avl på mops og bulldog.

Særlig verdt å trekke fram er jo det han sa ang. frykten og desperasjonen etter å få nok luft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars stakkars mops! Lurer på hva norske mopseoppdrettere synes jeg. Har de fokus mot å få nese/luftveier bedre? :)

Sikkert veldig dømmende av meg, men når jeg ser en mops/bulldog ol. så blir jeg bare kvalm. Det er fælt å se på! Noen er helt sikkert bedre enn andre, men jeg har til gode å se en slik "flattrynet" hund som ser ut som om den har det ok. Ja, heng meg! :P Synes bulldoggen er veldig fin jeg, sånn ellers. Hadde bare ikke klart å levd med en hund som muligens hadde pusteproblemer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er faktisk begrenset hva som kan skje på 3 år, det er knapt en generasjone.

Mange oppdrettere tar dette seriøst og jobber mot nye rasestandaren. Så har du idiotene som er ekstremt transynte som den bulldog folkene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tragisk... Og nei, vi er vel ikke så mye bedre her på bjerget. Det har jo blitt en ny trend med å ikke røntge lengre pga en eller annen Staffeoppdretter Fra UK sa det ikke var nødvendig. for England har liksom vært et foregangs land når det kommer til helse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske sikker på at helsestatusen til disse rasene ser annerledes ut her i landet, ja. Dels fordi at "våre" kennelklubber har tatt dette på alvor noen tiår lenger enn den engelske, men også fordi at vi "oppi her" nok ser verdien av å ha hunder som lever mer enn 3-4 år, vi har ofte mer kontakt med valpekjøpere, avlshanner får ofte ikke DE syke antallene avkom, etc. Hele miljøet er liksom litt mindre her - så det meste er mer synlig. (Unntak finnes sikkert)

Vi har også langt åpnere registre enn det de har - så har finnes endel muligheter å sjekke endel på forhånd i alle fall. (Selvsagt ikke perfekt her heller, men bedre..)

Englands hundeverden har alltid vært ganske lukket, og de var jo såååå imot åpning av grensene, etc - de syntes de hadde så god kontroll på sine egne hunder. Men det er helt klart at enklere tilgang til nye linjer (pga åpne grenser) vil selvsagt generelt gjøre avelen der i alle fall litt mindre innavlet. Og de er rimelig "analfabeter" når det gjelder helseundersøkelser - det vet jo de fleste av oss som har raser derfra... Og DET har ikke blir det spøtt bedre de siste årene heller.

Amerikanerne er dog mer på å teste alt mulig - selv om det virker som om alt skal være så hemmelig at det er slett ikke sikkert at resultatet vil påvirke bruken av hunden i det hele tatt...

Men uansett - den cavalieren som ligger på rygg og spreller og skriker "tar" meg hver eneste gang og tårene triller... Jeg skulle gjerne ha "vridd" om oppdrettere som avler bevisst på noe slikt...

Susanne

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/8/2013 at 10:31 PM, Ane skrev:
Jeg viste ikke at det har vært lov å avle på søster/bror Far/datter før jeg! Er ikke det helt sykt at noen gjør slikt? Jeg blir helt stum.

Inntill nylig har dette vært fullt lovlig og registrerbart i Norge også....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...