Hvor går grensen for å kalle det bruks/jakt/gjeteravl?

[Guest Jonna]

Er innom ett par sider og leser litt rundt om:

Hvor går grensen for å kalle ett oppdrett/kull for bruksavlet eller at man har fokus på dette?

Jeg er innom ett par BC sider på FB iblandt og der avlet man bla ikke gjetere om ikke mor/far har gjeterhundprøver, selv om hunden brukes daglig i gårdsdrift og i sank årlig. (sånn for å sette det på spissen).

Også leser man noen raser som ikke har noe dokumentasjon verken i generasjoner eller på individene, men oppdrettet har fokus på bruksområde. Dyrene er verken startet eller testet på noen måte. Men det er bruksavl/jakt/gjeter-kull.

Jeg vet hva jeg mener er bruksavl, men er litt nyfiken på hvor andre sin grense går for at en oppdretter kan kalle seg en bruks/gjeter/jakt oppdretter.

Hva mener dere?

[SandyEyeCandy]

Når jeg skreiv i AN-tråden at jeg har funnet en oppdretter av storpuddel som har fokus på bruksavl, så er dette fordi bikkjene hennes faktisk brukes til bruks (om enn bare på hobby-basis) og viltspor, i jakt/apportarbeid og også som førerhunder. I tillegg opplever jeg et veldig fokus på egenskaper og mentalitet. Det er altså ikke oppdretter sjøl som påstår å avle brukspudler, sjøl om jeg fikk henne anbefalt av ei som bruker begge sine meget aktivt og også konkurrerer i bruks med sin yngste.

Jeg kommer heller ikke til å markedsføre eget evt oppdrett av shiba som bruksoppdrett, sjøl om jeg bruker bikkjene mine, konkurrerer med dem og gjennomfører en eller annen form for mental kartlegging, og ikke kommer til å selge valper til andre enn dem som kan forvalte alle de driftene jeg regner med at Imouto og hennes etterkommere gir videre til sine valper. I tillegg synes jeg det er litt skummelt å på en rase som framstår som forholdsvis homogen, å påberope seg å ale opp bruksbikkjer, for da er jo alle de andre noe annet.

Når jeg sjøl sitter og surfer kennel-sider, tenker jeg at de som driver med bruksoppdrett er de som kan vise til resultater innen bruks, lydighet og annen hundesport egna for rasen de driver oppdrett med, og fortrinnsvis ikke bare med egne hunder, men også avkom av disse. Jeg setter pris på oversikter over kullenes meritter, hva slags mentalkartlegging som har blitt gjort og resultatene av disse, og ikke minst et uttalt fokus på rasens bruksområde og et ønske om å opprettholde og der det er nødvendig jobbe fram disse igjen.

[Guest Jonna]

Men altså jeg trente lp med min Tibetanske spaniel og hadde opprykk til kl.2. Han hadde også godkjent K-test og gikk spor.

Gjør det den hunden til en brukshund? Eller avkom etter han til hunder med fokus på bruks?

[MonicaT]

Fuglehunder skiller seg litt ut da alle hundene er jakthunder med iboende jakt egenskaper. Men noen har selvsagt mer enn andre, noen brukes til jakt og andre ikke. Vi bruker ikke betegnelser som jaktoppdretter eller ikke, det går mer på kvaliteten av oppdrettet. (seriøs og ikke). I tillegg er det ikke så mange som er på nett og har hjemmesider, så en får ikke surfet så mye (på min rase vel og merke), men noen finnes jo. Skal man ha en Breton er raseklubben stedet å søke, se på kull liste med indekser og sjekke dogweb for resultater, avkom etc

For meg er en seriøst oppdretter (av fuglehunder) en som har vist hundene på jaktprøver, helst premiert også

Samt at det er ønskelig at tidligere kull er dokumentert på jaktprøver. Og at hundene brukes på jakt.

Men fuglehunder er som regel en egen greie og det blir kanskje litt på siden av brukshund diskusjoner.

[SandyEyeCandy]

Men altså jeg trente lp med min Tibetanske spaniel og hadde opprykk til kl.2. Han hadde også godkjent K-test og gikk spor.

Gjør det den hunden til en brukshund? Eller avkom etter han til hunder med fokus på bruks?

Ja, HAN var jo en brukshund.

Men spøk til side, så skjønner jeg ikke helt hva du er ute etter med denne tråden? Er du indignert på bruksoppdretteres vegne over at andre uten de "klassiske" bruksrasene fra gruppe 1 og 2 kan påberope seg å drive med bruksretta avl? "Alle" er vel enige om hva som utgjør et godt og konsistent bruksoppdrett?

[Bikipile]

Tja. Nå har jo jeg jakthund, og jeg vil jo kalle dem som avler bevisst på (pene hunder og) gode jaktegenskaper, som seriøse oppdrettere av jakthunder. Jo mer ute på prøver de er desto bedre, men det finnes jo gode hunder som ikke blir stilt på prøver også (men hvordan man skal kunne få sjekket dem nøye nok ut, er jo en annen problemstilling. Må bli med ut i skogen da ).

Jeg har jo en drøm om at mitt oppdrett av shibaer også skal være "jaktshibaer". Shibaen får vi jo ikke testet noe i forhold til vilt på prøver, bortsett fra sporprøver, og de hjelper ikke så mye når det jeg ønsker er shibaer som jakter løs med gode søk. Så her er jeg veldig usikker på hvordan jeg skal gjøre det framover. Jeg vet hva mine hunder er gode for, men hvordan jeg skal finne en hannhund med de egenskapene jeg ønsker å "fremelske" i en god jakthund er jeg fortsatt veldig usikker på. Det gjør at jeg til tider er veldig usikker på om det er shiba som jeg skal satse på fremover, eller om jeg skal heller gå over til en jakthund som det er mulig å stille på prøver med. Samtidig synes jeg det er veldig synd hvis jeg gir opp tanken på jaktende shibaer, for å se dem i skogen der de jobber etter vilt er fantastisk, og den gleden de da har viser at det er dette de er skapt til å jobbe med.

Det siste avsnittet her ble vel kanskje heller et lite hjertesukk, og en smule OT (er flink til det jeg ). Men poenget var vel at jeg har veldig lyst til å også si til eventuelle valpekjøpere av shiba hos oss i fremtiden, at dette er jakthunder, men siden det finnes absolutt ikke noe dokumentasjon om dette noe sted (selv om vi jakter med hundene våre) er jeg usikker på om jeg kommer til å gjøre det.

Vi kjøpte Birk (shiba) som en jakthund, ikke noe dokumentasjon på mor og far, men oppdretteren fortalte oss historier om foreldrene i skogen, og det var godt nok det for oss

[Hermes]

Innen min rase (whippet) finnes ikke brukslinjer i Norge. Dvs. ingen kaller hundene sine for brukshunder. I Sverige vil du finne noen oppdrettere, dette er da i hovedsak oppdrettere som satser nesten utelukkende på racing og lure coursing (racing finnes ikke i Norge, derfor heller ikke oppdrettere som har spesialisert seg på løpshunder, selv om det finnes en og annen oppdretter som er mer opptatt av disse sidene ved rasen enn andre).

[Guest Jonna]

Ja, HAN var jo en brukshund.

Men spøk til side, så skjønner jeg ikke helt hva du er ute etter med denne tråden? Er du indignert på bruksoppdretteres vegne over at andre uten de "klassiske" bruksrasene fra gruppe 1 og 2 kan påberope seg å drive med bruksretta avl? "Alle" er vel enige om hva som utgjør et godt og konsistent bruksoppdrett?

Nei jeg lurer hvor grensen egentlig går for andre?

Jeg kaller forøvrig ikke meg en bruksoppdretter, og vil ikke si at jeg er det heller tiltross for mine hunder sine resultater. Men jeg selger hunder først og fremst som aktive hunder.

Personlig så anser jeg heller ikke at ett opprykk eller to utgjør en brukshund. Men konstante gode resultater på flere stevner over tid.

Men dette er MEG, hva anser dere som grensen for å skrive at de avler ett bruks kull eller er en brukshund oppdretter? Ja for mange har det på hjemmesidene sine.

Og når jeg titter på BC miljøet så virker jo det som en generasjon uten gjeterhund prøver fører til tap av egenskaper (ett elendig gen da forøvrig) er det dermed ikke ett "ekte" BC kull? Det er faktisk noen som mener det der ute.

[SandyEyeCandy]

Men poenget var vel at jeg har veldig lyst til å også si til eventuelle valpekjøpere av shiba hos oss i fremtiden, at dette er jakthunder, men siden det finnes absolutt ikke noe dokumentasjon om dette noe sted (selv om vi jakter med hundene våre) er jeg usikker på om jeg kommer til å gjøre det.

Jeg føler mer det at jeg ikke kan unnlate å fortelle at bikkjene er jakthunder, jeg. Jeg regner også med at de som evt tar kontakt med meg som oppdretter gjør det fordi de ønsker seg de egenskapene jeg kan vise til i bikkja mi. Jeg forventer også at potensielle valpekjøpere har orientert seg såpass at de VEIT at shibaer har jaktinstinkt, og noen litt mer enn andre.

[Hermes]

Tja. Nå har jo jeg jakthund, og jeg vil jo kalle dem som avler bevisst på (pene hunder og) gode jaktegenskaper, som seriøse oppdrettere av jakthunder. Jo mer ute på prøver de er desto bedre, men det finnes jo gode hunder som ikke blir stilt på prøver også (men hvordan man skal kunne få sjekket dem nøye nok ut, er jo en annen problemstilling. Må bli med ut i skogen da ).

Jeg har jo en drøm om at mitt oppdrett av shibaer også skal være "jaktshibaer". Shibaen får vi jo ikke testet noe i forhold til vilt på prøver, bortsett fra sporprøver, og de hjelper ikke så mye når det jeg ønsker er shibaer som jakter løs med gode søk. Så her er jeg veldig usikker på hvordan jeg skal gjøre det framover. Jeg vet hva mine hunder er gode for, men hvordan jeg skal finne en hannhund med de egenskapene jeg ønsker å "fremelske" i en god jakthund er jeg fortsatt veldig usikker på. Det gjør at jeg til tider er veldig usikker på om det er shiba som jeg skal satse på fremover, eller om jeg skal heller gå over til en jakthund som det er mulig å stille på prøver med. Samtidig synes jeg det er veldig synd hvis jeg gir opp tanken på jaktende shibaer, for å se dem i skogen der de jobber etter vilt er fantastisk, og den gleden de da har viser at det er dette de er skapt til å jobbe med.

Det siste avsnittet her ble vel kanskje heller et lite hjertesukk, og en smule OT (er flink til det jeg ). Men poenget var vel at jeg har veldig lyst til å også si til eventuelle valpekjøpere av shiba hos oss i fremtiden, at dette er jakthunder, men siden det finnes absolutt ikke noe dokumentasjon om dette noe sted (selv om vi jakter med hundene våre) er jeg usikker på om jeg kommer til å gjøre det.

Vi kjøpte Birk (shiba) som en jakthund, ikke noe dokumentasjon på mor og far, men oppdretteren fortalte oss historier om foreldrene i skogen, og det var godt nok det for oss

Yey! Om 5-8 år skal jeg ha jakthund, men det blir ikke fuglehund. Jeg snuser på laika, da jeg mest sannsynlig (men det kan jo endre seg) vil ha en allsidig hund, men en litt mindre shiba med mye jakt i seg høres jo kjempetrivelig ut

[Guest Jonna]

Jeg føler mer det at jeg ikke kan unnlate å fortelle at bikkjene er jakthunder, jeg. Jeg regner også med at de som evt tar kontakt med meg som oppdretter gjør det fordi de ønsker seg de egenskapene jeg kan vise til i bikkja mi. Jeg forventer også at potensielle valpekjøpere har orientert seg såpass at de VEIT at shibaer har jaktinstinkt, og noen litt mer enn andre.

Men er det ikke litt forsjell å si at bikkjene dine har jaktlyst? Til å kalle det feks jaktlinjer uten at du noen gang har brukt de på praktisk jakt? Hvor er grensen? Holder det at de jager vilt i flere timer?

Holder det at rottisen har WCC eller at du har filmet den gjøre bitearbeid på en bane?

[Bikipile]

Jeg føler mer det at jeg ikke kan unnlate å fortelle at bikkjene er jakthunder, jeg. Jeg regner også med at de som evt tar kontakt med meg som oppdretter gjør det fordi de ønsker deg de egenskapene jeg kan vise til i bikkja mi. Jeg forventer også at potensielle valpekjøpere har orientert seg såpass at de VEIT at shibaer har jaktinstinkt, og noen litt mer enn andre.

Men det er litt forskjell på bikkjer med jaktinstinkt, og bikkjer som er avlet til jakthunder tenker jeg da. Jeg kommer så klart til å informere nøye om at mine hunder har jaktinstinkt. Men når man sier at de er jakthunder, legger man jo da opp til at disse hundene kan få resultater på jakt. Og de som kommer, og er interesserte i en jakthund (og ikke bare en "prøve-å-se-hva-som-skjer-i-skogen-når-jeg-slipper-den-hund") er gjerne også interesserte i resultatene til foreldredyrene, og jaktegenskapene som oppdrettet velger å fokusere på Drømmen er og kunne si: Ja, vi har shibaer som brukes aktivt til jakt, og vi velger å fokusere på de og de jaktegenskapene. Og så får jeg da se hvor nære vi kan komme den drømmen

[simira]

Nå skal jeg ikke påberope meg voldsomt med kunnskap om avl. Men som "tilskuer" vil jeg si at bruksavl for meg er oppdrett der linjen, altså ikke bare tibben din, men søsken, foreldre og besteforeldre, blir brukt og prøvet aktivt til det rasen er avlet for å brukes til, hvor du også søker å avle gode individer som primært selges til folk som vil fortsette å bygge på dette. Selvfølgelig vil/trenger ikke nødvendigvis alle individene å brukes eller faktisk være gode, men jeg tenker at et visst antall individer i hver generasjon bakover bør aktivt brukes og prøves for at det skal kalles brukshundoppdrett. Sånn helt ideelt sett, såklart.

Å kalle det brukshundoppdrett fordi du bruker hunden din i ag, lp, og spor, mens søsken og foreldre stort sett tilbringer dagen i sofakroken til bestemor, da får du ikke solgt noen brukstibbe til meg ihvertfall.

[Pingo]

På min rase ser jeg noen utenlandske oppdrettere annonserer med valper etter "working lines", noe jeg synes er fryktelig irriterende.
Rasen vår er ikke delt og ergo er det ingen ting som heter "working lines/brukslinjer". Man avler mudi, kort og godt.

Om man ønsker seg en mudi og ønsker å konkurrere i bruks bør man jo kjøpe etter foreldre som har de egenskapene som man er ute etter, så en mentalteste/MH el lignende bør være minstekrav... Men selv om foreldre har meritter innen bruks, ville det aldri falle meg inn å kalle det for bruksavl eler oppdretter for bruksoppdretter...

Det som er mest komisk er jo at de som annonsere med "working lines" ikke har en eneste meritt å vise til.... Såååå man skal ikke tro på alt man leser på utenlandske sider

[SandyEyeCandy]

Men er det ikke litt forsjell å si at bikkjene dine har jaktlyst? Til å kalle det feks jaktlinjer uten at du noen gang har brukt de på praktisk jakt? Hvor er grensen? Holder det at de jager vilt i flere timer?

Holder det at rottisen har WCC eller at du har filmet den gjøre bitearbeid på en bane?

Selvsagt, har du aldri brukt bikkja di på jakt blir det jo litt overivrig å påstå at det er en jakthund, men den kan fortsatt tilhøre en jaktrase.

[Hermes]

Men er det ikke litt forsjell å si at bikkjene dine har jaktlyst? Til å kalle det feks jaktlinjer uten at du noen gang har brukt de på praktisk jakt? Hvor er grensen? Holder det at de jager vilt i flere timer?

Holder det at rottisen har WCC eller at du har filmet den gjøre bitearbeid på en bane?

Jeg vil vel si at praktisk jakt/prøver er "proof" på jaktlyst? Men uansett, hvis vi skal snakke om brukslinjer, eller jaktlinjer, så må det vel også være noen generasjoner bak?

[Arielle]

Jeg vil nok aldri kalle et av mine kull for brukskull og vil nok heller aldri kalle meg en oppdretter av brukshunder. Selv om jeg per i dag kun har 2 hunder som jeg ser på som veldig bra brukshunder. Det er hva som bor i den enkelte hund som avgjør om den egner seg til det arbeidet jeg vil og nå har jeg 2 hunder(ene er litt for ung enda til at jeg vil si noe veldig sikkert) som er av den "ekstreme" varianten som jeg kaller det. De jobber som bare det og kan brukes til "alt". Hadde jeg bruks hannhunden min på min tispe(sier jeg ikke at det noen gang vil bli gjort) så ville jeg ikke sakt at jeg hadde et brukskull selv om begge foreldrene er kanon bra arbeishunder. Det JEG håper på med oppdrettet mitt er at "alle" vil kunne få en grei hund som fungerer til det de vil bruke den til. Nei alle valpene vil ikke klare å oppfylle de "ekstreme" egenskapene jeg vil ha i en hund, men de fleste vil fungere fint i de fleste grener, jeg håper alle vil fungere bra i en aktiv familie. Jeg har jo som mål å få rasetypsike hunder også og jeg håper at i hvert fall noen i hvert kull vil kunne vise frem i utstillingsringen hvis kjøper har interesse for det og jeg håper at resten også vil være flotte individer uten store feil.

Nei jeg vil avle Flat Coated retrievere! De skal se ut som en flat, de skal være glad i folk, de skal apportere, de skal ha en stor arbeidsglede og de skal være en god familiehund med en god avknapp. Så ønsker jeg også å få litt av det som er "ekstremt" av arbeidslyst for å kunne tilby kanskje 1 - 2 valper til folk om virkelig skal satse med hunden sin, og noen roligere enn normalt vil også dukke opp og da passer de kanskje perfekt til en familie som har sin første hund.

Jeg blir litt skeptisk med en gang jeg ser oppdrettere av "min" rase kalle seg for bruksoppdretter. Det er rett og slett for at de jeg har funnet har hunder som i mine øyne har større rasetypiske feil. De tenker ikke på utseende og avler kun på individer som fungerer i bruks(noe jeg mener alle skal kunne). Jeg kjøpte min siste hund fra en oppdretter som ikke konkurrere eller bruker sine hunder men jeg vet at alle hundene hans er oppegående i hode og bra mentalt. Jeg var ikke redd for å få en utstillingshund som var ubrukelig til alt annet for rasen er ikke så splittet. De fungerer til begge deler og jeg har fått en "ekstrem" hund hos en oppdretter som ikke bruker hundene sine og det sier litt om hva raser er for meg

[Guest Jonna]

Jeg vil vel si at praktisk jakt/prøver er "proof" på jaktlyst? Men uansett, hvis vi skal snakke om brukslinjer, eller jaktlinjer, så må det vel også være noen generasjoner bak?

Ja jeg vil si meg tildels enig. Jeg har selv blitt fortalt at hundene mine viser gode egenskaper på sau etter en helg på sau, og om jeg hadde fortsatt så kunne de blitt ok gjeterhunder. Men jeg kommer faktisk aldri til å selge mine som gjeterhunder selv om de er gruppe 1 gjeterhund, på bakgrunn av at det er flere generasjoner siden de faktisk ble testet i gjeting.

Det blir litt som MH, ja det kan være ett proof på at den innehar gode egeneskaper, men det beviser ikke noe om hunden klarer benytte seg av de.

Jeg har selv brukt 3 umeritterte hannhunder ved tidspunktet for parring, der har evt valpekjøpere stole på det jeg sier om hvilken egenskaper den har og den dokumentasjonen jeg kan framvise.

Og det går jo på det samme med praktisk jakt. En hund kan jo "snuble" over noe så du får skutt for den = jakthund, eller den kan de siste 2-3 årene sporet opp og blitt skutt for flere dyr.

Det eneste man kan gjøre uten en dokumentert prøve er jo enten dra å se på det selv, eller stole på det folk sier. Og jeg har etterhvert erfart å ikke stole på det folk sier om egene hunder før jeg ser det selv

[minstemann]

Jeg tenker at for å kunne markedsføre seg som brukshundoppdretter, så må man ha en brukshundrase og man må være aktiv med egne hunder og at bruksegenskaper er en viktig faktor i valg av hannhund osv. Det samme for gjeterhund og jakthund, egentlig.

Jeg syns det er fantastisk om det finnes oppdrettere av puddel, papillon, tibetansk spaniel eller hva nå som helst som er aktive med egne hunder, som vektlegger gode "treningsegenskaper" om man kan si det sånn i avlsarbeidet sitt, men i mitt hode så blir det ikke brukshund for det. Det kan bli gode sports og konkurransehunder kanskje, men det er egentlig alt.

[Guest Jonna]

Selvsagt, har du aldri brukt bikkja di på jakt blir det jo litt overivrig å påstå at det er en jakthund, men den kan fortsatt tilhøre en jaktrase.

Men spørsmålet er egentlig:

Når ville du sagt at man drev jaktavl på en Shiba feks? Når går man over i en slik "boks"?

Når ville du reklamert med at foreldre er jakthunder og kommer ganske sikkert til å produserer valper med lignene egenskaper og at du primært vil selge det til jaktfolk og søker valpekjøpere som skal jakte med de?

Det er det jeg lurer på

[SandyEyeCandy]

Men spørsmålet er egentlig:

Når ville du sagt at man drev jaktavl på en Shiba feks? Når går man over i en slik "boks"?

Når ville du reklamert med at foreldre er jakthunder og kommer ganske sikkert til å produserer valper med lignene egenskaper og at du primært vil selge det til jaktfolk og søker valpekjøpere som skal jakte med de?

Det er det jeg lurer på

Jeg synes som sagt at det er veldig uheldig å operere med jakt/bruks kontra utstilling/selskap når rasen ikke er delt, men framstår som homogen. Men i mitt konkrete eksempel, siden du spør, så vil jeg nok kunne hevde å avle jaktshibaer med mitt første kull på Imouto, gitt at jeg får oppfylt mitt høyeste ønske for 2013, nemlig å delta på jakt med henne. Jeg tenker mer sånn at dersom jeg etter en 2-3 generasjoner kan vise til jevn jaktbruk, en rekke skutte dyr og en konsistens i drifter, SÅ kan jeg si at jeg avler jaktshibaer. Men la oss diskutere dette igjen om en 8 års tid.

Hun er 3. generasjons jaktshiba (jeg kaller henne det nå for agumentets skyld, til tross for at ingen har skutt dyra hun har funnet), og dersom jeg klarer å oppdrive en hannhund som det jaktes med og som innehar de andre tingene som også trengs, vil jeg jo kunne påstå at jeg avler på jakthunder. Jeg vil ikke markedsføre kullet som et jaktkull, til det er bruksområdet for nytt i Norge (sjøl om årtusener med jakt i Japan strengt tatt kanskje bør telle for noe når bikkjene er så opprinnelige som de er) og evnen hos eiere til å forvalte de medfødte egenskapene litt for begrensa, men jeg vil definitivt si at jeg forventer valper med mye driv, høy viltinteresse og stor selvstendighet. Det sier seg sjøl at dette ikke blir park-shibaer, nærmest uansett hva slags hannhund jeg velger til knertis. Jeg forventer heller ikke at hardbarka jegere skal kaste seg over dette kullet, haha, til det kan også jeg for lite til at jeg kan framstå som en ressurs (takk gud for Bikipile!!!), men at de som kanskje vil teste ut jakt med shiba kan ta kontakt, og gjerne også de som har interesse for ettersøk.

[Guest Jonna]

Jeg synes som sagt at det er veldig uheldig å operere med jakt/bruks kontra utstilling/selskap når rasen ikke er delt, men framstår som homogen. Men i mitt konkrete eksempel, siden du spør, så vil jeg nok kunne hevde å avle jaktshibaer med mitt første kull på Imouto, gitt at jeg får oppfylt mitt høyeste ønske for 2013, nemlig å delta på jakt med henne. Jeg tenker mer sånn at dersom jeg etter en 2-3 generasjoner kan vise til jevn jaktbruk, en rekke skutte dyr og en konsistens i drifter, SÅ kan jeg si at jeg avler jaktshibaer. Men la oss diskutere dette igjen om en 8 års tid.

Hun er 3. generasjons jaktshiba (jeg kaller henne det nå for agumentets skyld, til tross for at ingen har skutt dyra hun har funnet), og dersom jeg klarer å oppdrive en hannhund som det jaktes med og som innehar de andre tingene som også trengs, vil jeg jo kunne påstå at jeg avler på jakthunder. Jeg vil ikke markedsføre kullet som et jaktkull, til det er bruksområdet for nytt i Norge (sjøl om årtusener med jakt i Japan strengt tatt kanskje bør telle for noe når bikkjene er så opprinnelige som de er) og evnen hos eiere til å forvalte de medfødte egenskapene litt for begrensa, men jeg vil definitivt si at jeg forventer valper med mye driv, høy viltinteresse og stor selvstendighet. Det sier seg sjøl at dette ikke blir park-shibaer, nærmest uansett hva slags hannhund jeg velger til knertis. Jeg forventer heller ikke at hardbarka jegere skal kaste seg over dette kullet, haha, til det kan også jeg for lite til at jeg kan framstå som en ressurs (takk gud for Bikipile!!!), men at de som kanskje vil teste ut jakt med shiba kan ta kontakt, og gjerne også de som har interesse for ettersøk.

Takk

Da har du svart på det jeg lurte på i første innlegg

Jeg vet hva jeg mener er bruksavl, men er litt nyfiken på hvor andre sin grense går for at en oppdretter kan kalle seg en bruks/gjeter/jakt oppdretter.

Hva mener dere?

[SandyEyeCandy]

Takk

Da har du svart på det jeg lurte på i første innlegg

Ja, det er jo lett for meg å svare på, uten et eneste kull på merittlista, uten å foreløpig ha måttet fire på noen krav eller svelga noen kameler. Hva tenker du da? Er du uenig i det jeg skriver? Når er en oppdretter bruksoppdretter i dine øyne? Og hvorfor vil du ikke kalle deg det sjøl?

Og så håper jeg at noen flere som faktisk avler på hunder har noe å si...

[Guest Jonna]

Ja, det er jo lett for meg å svare på, uten et eneste kull på merittlista, uten å foreløpig ha måttet fire på noen krav eller svelga noen kameler. Hva tenker du da? Er du uenig i det jeg skriver? Når er en oppdretter bruksoppdretter i dine øyne? Og hvorfor vil du ikke kalle deg det sjøl?

Og så håper jeg at noen flere som faktisk avler på hunder har noe å si...

Jeg er mest nyfiken på hva andre syns først jeg. Jakt o.l. skal jeg ikke begi meg ut på, for jeg har ingen interesse av jakt jeg så jeg har ikke gjort meg opp en mening om den formen for avl.

Jeg vil ikke kalle meg det selv av de årsakene jeg har nevnt i annet innlegg:

Personlig så anser jeg heller ikke at ett opprykk eller to utgjør en brukshund. Men konstante gode resultater på flere stevner over tid.

Tispene mine har gjort det så langt, men hannhundene jeg har brukt:

Jeg har selv brukt 3 umeritterte hannhunder ved tidspunktet for parring, der har evt valpekjøpere stole på det jeg sier om hvilken egenskaper den har og den dokumentasjonen jeg kan framvise.

En av de har jo blitt veldig godt merritert i ettertid, en kan ikke oppnå noe pga en skade- så der går det på farslinjerlinjer og magefølese. En tredje hannhund må man 5 ledd bakover for å finne noe dokumenterte bruksmeritter (ikke bare startet liksom).

Så langt har jeg avlet 22 hunder på mitt kennelnavn, hvor 2 er døde, 2 er over 3 år og dermed gammel nok til å kommet opp i klassene (de er en godkjent redningshund og en Nbch), 5 stk under 3 år (hvor 2 er startet i bruks), 6 under 1 år, og 7 stk som er 1 uke gamle.

Har jeg bevist at jeg avler brukshunder? Nei ikke i mine egene øyner med den statestikken så langt.

(Selv om det i en 3 genesajoners stamtavle til mitt kull III, som består av 14 individer er 9 stk som enten er bruks champion/ tjenestehund eller godkjent gjeterhund så er det fortsatt ikke JEG som oppdretter som har avlet det. Jeg lever fortsatt på andre sin gamle morro når det kommer til tittler i stamtavlen)

Endret 8. Januar 2013 av Jonna

[Margrete]

hmm det må for meg være når flere hunder fra samme kennel over tid har resultater i ett eller annet. Altså flere hunder i bruks, enn i sofaen om dere skjønner Ta oppdretter av Uta, hun kaller seg ikke bruksoppdretter til tross for at hun har hatt noen hunder som har vist seg både i spor, rundering, IPO mm. Det er likevel så få at hun ikke kan skilte med det. Mens f.eks XO kan skilte med brukshunder, da de har hunder som over generasjoner har vist en arbeidsvilje og som blir aktivt brukt og viser seg ofte i konkurranse eller på prøver.