Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundesport – full av konflikter, juks og korrupsjon


Recommended Posts

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

At det forekommer er det nok ikke noen tvil om, men at det skal forekomme i et slikt omfang som artikkelforfatteren skisserer, DET stiller jeg meg rimelig tvilende til. Eller - det er mulig dette er m

Synes det er en interessant vinkling, jeg - og kan jo gi interessante diskusjoner (hvis man hadde fått lov å diskutere det, liksom..) Særlig det med sammenligningen med idretten. Vi i hundeverden

Synes vel artikkelen er ganske lik alle de andre som skrives av folk som ikke stiller ut hund / har gått lei av å stille ut hund. Slike ting kan nok foregå ja. Men vi er da mange som har hunder som

Skrevet

Noen ganger kan man se det, andre ganger vet man at man/andre blir uforskylt "dømt" for å jukse (jeg kjenner bla flere dommere på utstilling enn jeg viste var mulig).
Kommentarene under er litt artig når man leser om en som har kjøpt en hund som etter championer og er sur for at hans bare får blåsløyfer.


Men helt klart leserverdig og noe vi alle i "gamet" tenker på.

Skrevet

ang kommentarene under så synes jeg også det er litt artig at mange av de som klager sin store nød der virker til å være de som ikke har stilt ut hunden(e) noe særlig.

Om systemet skulle være så råttent som det skisseres her, så hadde vel ikke mine hunder vunnet noe i alle fall. Ikke er de fra en kennel som er kjent her i Skandinavia, ikke er jeg kjent som utstiller, ikke kjenner jeg noe særlig med dommere og de jeg kjenner har jeg aldri stilt for (bortsett fra på et valpeshow en gang).

Klart det hjelper å være "kjent handler" i visse ringer, det er det vel ingen tvil om. Men for det meste så er ikke min opplevelse noe i nærheten av det som skisseres her. Men kanskje har jeg ikke en rase med nok penger i?

baksnakking forekommer selvsagt, men det gjør de jo overalt hvor folk konkurrerer. Så det er absolutt ikke noe unikt for hundeverden.

  • Like 2
Skrevet

Synes vel artikkelen er ganske lik alle de andre som skrives av folk som ikke stiller ut hund / har gått lei av å stille ut hund.

Slike ting kan nok foregå ja.

Men vi er da mange som har hunder som hevder seg som ikke kjenner en eneste dommer, er kjent i handlermiljøet eller driver med annet snusk.

Selv har jeg 3 hunder som hevder seg langt over middels på utstilling, og bortsett fra Dina som ble 2 år på tampen av 2012 har de alle flere championater, og 2 av de har flere vinnertitler.

Jeg kjenner ikke en eneste dommer!

Vet om en, som også er leder i hundeklubben her, men henne snakker jeg aldri med da jeg ikke er med i klubben.

Jeg handler hundene mine selv, eller om det kræsjer i ringen trår gubben eller min voksne datter til.

Vi har til nå brukt kr 0 til å bestikke dommere... :w00t:

Baksnakking og sure komentarer driter jeg i, og jeg koser meg på utstillinin i inn- og utland.

De som minst skjønner at vi bruker så mye tid og penger på å reise på utstilling, er de som har hunder som ikke har klart å karre seg til en rødsløyfe, eller har hunder med klare eksteriøre feil som ikke har vært prøvd på utstilling...

Kjenner ikke jeg gidder å bry meg så veldig om slike folk, eller slike artikler...

Det er en hel del ting jeg ikke interesserer meg for, og ikke liker.

Både ting jeg har prøvd, og aldri vært innom.

Å bruke massevis av tid på å sverte andres interesser ser jeg på som bortkastet tid...

Men hver sin smak.

  • Like 6
Skrevet

Akkurat det med dommere og kvaliteten synes jeg er et viktig poeng.

Dommere burde kvalitetssikre at de kan rasen/oppdateres med jevne mellomrom. (om det ikke gjøres i dag).

Det er mange raser en dommer skal kunne og jeg skjønner at det kan gå litt fort noen ganger, men likevel skal en ikke glemme at det er et viktig avlsverktøy for klubbene.

Eks på min rase er det sendt ut brev fra FCI at alle hundene skal måles .....blir det gjort? Nei

Og det er synd, for vi sliter med hunder som er små og store, så om alle ble målt hadde det vært nyttig. Og det er jo en enkel ting, tar ikke lang tid å måle en hund.

  • Like 1
Skrevet

At det forekommer er det nok ikke noen tvil om, men at det skal forekomme i et slikt omfang som artikkelforfatteren skisserer, DET stiller jeg meg rimelig tvilende til. Eller - det er mulig dette er mer utbredt innen schäferrasen enn i raser som det er mindre prestisje knyttet til.

Som andre her også sier: mange av kommentarene kommer jo fra folk som enten ikke har holdt å særlig mye med utstilling, som i utgangspunktet ikke er interessert i utstilling, eller har hunder som ikke vinner *ler*.

Etter mange år i utstillingsmiljøet får man selvfølgelig venner - noen av disse blir også dommere etterhvert - og ja, jeg finner det faktisk litt problematisk med dommere som dømmer venner (og det blir jo feil uansett om hundene vinner eller blir dømt FOR strengt - nettopp pga vennskapet). Jeg er på hils med flere av de norske dommeren - man blir jo gjerne det når man vanker i de samme miljøene år ut og år inn, men det er ikke disse dommerne som har gitt mine hunder gode plasseringer og de titlene de har fått. Det har de fått jevnlig for ALLE dommere, uavhengig av bekjentskaper eller ikke - og uavhengig av nasjonalitet på dommere.

Det er uansett deilig å kunne slå fast at jeg aldri noen sinne verken har sett eller hørt om de dommerne jeg stilte for nå sist i Letohallen - og likevel gikk vi helt til topps (men det er jo mulig jeg i søvne hadde meg med BIS-dommeren eller noe slikt da, men... :lol: :lol:).

  • Like 12
Skrevet

Blir veldig misvisende å skrive "hundeSPORT" i overskriften. Utstilling er vel som alle andre skjønnhetskonkurranser,ingen som liker å høre at ens eget barn ikke er pent nok til å nå opp...

  • Like 6
Skrevet

Men handler dette om utstilling, eller all hundesport? Og om schæfere, eller alle raser?

Jeg er ikke i tvil om at det er mye "muffens" i hundesport, og kanskje spesielt innen utstilling, så mye fokus på det som det er. Og, riktignok som utenforstående, har jeg inntrykk av at schæferfolk heller er blant de verre der, uten at jeg kan ta det fra noe annet enn inntrykk jeg har fått.

For de som trekker frem hvor mange dommere de kjenner (eller få) og at det ikke har påvirket resultatene, vel, det er vel ikke slik at alle dommere og alle utstillinger er gjennomkorrumperte. Men selv jeg har sett hunder som knapt ligner på sin egen rase bli premiert på utstilling, om det er korrupsjon eller bare skrekkelig dårlig kompetanse kan man sikkert diskutere. Men jeg er ikke i tvil om at det finnes folk der ute som har betalt godt for sløyfene til sin kanskje bare middelmådige hund?

Det er mye i utstillingsverdenen jeg kan greie meg uten - og gjør stort sett det. :)

  • Like 1
Skrevet

Det var vel skrevet på et generelt grunnlag, og gjaldt alle raser (Ikke kun Schæferen, som han selv hadde)

Personlig er jeg kjempefornøyd etter å ha drasset rundt med hundene på diverse utstillinger, og har aldri irritert meg over, eller tenkt noe særlig over hvorfor akkurat den og den hunden gikk til "topp", rett å slett fordi jeg syns det var vel fortjent. Det er mulig jeg hadde tenkt annerledes om mine hunder hadde fått forferdelig kritikk og dårlige plasseringer jevnt over, men vi har gjort det helt greit noen ganger, og svært bra andre ganger for ulike dommere.

Ellers har jeg også kjent dommere greit (Samme rase, med samme linjer o.l) uten at det har gått ut over plasseringene.

Men så har jeg ikke prøvd å bestikke en dommer med noen kroner om de kunne plassere bikkja mi best, da kunne jeg jo tenkt helt annerledes :D

Har vært i et annet miljø enn Whippet miljøet, og ja, det foregikk litt baksnakking. Til et punkt hvor det å dra på utstilling ikke var like gøy lenger, og man visste hva mer man fikk om man ble BIR og gikk videre i gruppefinalen.

Men Whippet miljøet syns jeg er kjempetrivelig, massevis av flotte mennesker, gode meninger og synspunkter, og ikke minst flotte hunder. En mer sammensveiset gjeng, kanskje. Hvor sjeldent noen havner "utenfor" med mindre de selv tar 0 intiativ til å snakke med en sjel.

Ellers har det helt sikkert skjedd at hunder har blitt bedømt "feil" pga. vennskap og at man har vært, eller er i samme miljøet. Men hvor ofte det skjer blir bare synsing.

Skrevet
Noen ganger kan man se det, andre ganger vet man at man/andre blir uforskylt "dømt" for å jukse (jeg kjenner bla flere dommere på utstilling enn jeg viste var mulig).

Kommentarene under er litt artig når man leser om en som har kjøpt en hund som etter championer og er sur for at hans bare får blåsløyfer.

Men helt klart leserverdig og noe vi alle i "gamet" tenker på.

Jepp, det ble litt komisk. Jeg synes det er noen gode poenger i artikkelen, men han sauser sammen en masse oppgulp som ikke henger sammen, han er liksom sur og sint for femten forskjellige ting som har med NKK å gjøre. Da synes jeg lufta går litt ut av ballongen. Men det virker som det er veldig mye misnøye med NKK nå, spesielt med at NKK ikke griper tak i ting som man må kunne forvente at en stor paraplyorganisasjon griper tak i (helse, dyrevelferd etc). Lukter det kommende grasrotopprør?

  • Like 6
Skrevet
Er mye riktig det som står i den bloggen, og slik er det i all ustilling i alt fra marsvin til hest...dessverre dessverre

Det er jo det som er noe av probelmet med utstilling og de som gjerne ikke er helt "inn" i det. Utstilling er subjektivt og dommer liker forsjellige "type. Feks lærte jeg i helgen at den dommeren jeg stilte for da kommer nok ikke til å falle "pladask" for den typen jeg har og så langt har avlet. Men hun er en dyktig dommer alikavel.

Men jeg bruker ikke penger på henne noe mer, ergo du vil ikke se meg "tape" for henn kontra vinne for en annen jeg vet liker min type. Og siden jeg har ganske god oversikt på dommer og type, så vinner man jo endel.

For ukjente så kan jo det tolkes veldig feil egentlig og setter seg gjerne ikke helt inn i den muligheten man faktisk har til å undersøke hva en dommer liker/ikke liker og melde på hunden etter det.

Skrevet

Synes det er en interessant vinkling, jeg - og kan jo gi interessante diskusjoner (hvis man hadde fått lov å diskutere det, liksom..)

Særlig det med sammenligningen med idretten. Vi i hundeverden har fått mer enn tydelig forklart at dersom man kritiserer en dommer offentlig, så ligger du tynt an.. Dommere er ufeilbarlige - og skal skjermes som de var laget av fineste glass, de må for guds skyld aldri få høre at de er ubrukelige på en rase. Hvorfor ikke?

Jeg kjenner mange dommere, jeg - og de aller fleste er da så absolutt interessert i å høre om de har gjort en "god jobb" eller ikke. Selv de mest rutinerte og "hardbarka" dommerne setter kjempepris på om man gir dem komplimenter for dømmingen, at det var pent å se klassevinnerne, eller lignende.

Er selvsagt enig i at all kritikk ikke er god kritikk - men lurer på hvordan dette løses i idretter som bedømmer sporter på tilsvarende måte (stilkvalitet, utførelse, etc). Men de fleste sporter som gjør akkurat det har jo såklart flerdommersystem, da..

Men at ikke en viss form for korrupsjon foregår er naivt å tro, men neppe så utbredt som det gir inntrykk av her. Har vært med lenge jeg, og vunnet en del, har også jobbet innenfor "maskineriet" og har da både sett og hørt endel. Men jeg er sikker på at det er veldig FÅ i Norge som bedriver særlig juks - det er veldig lite både penger og kroppsvæsker som skifter eier, liksom... Noen vennetjenester forekommer sikkert, men ikke i ekstrem grad.
I andre land er det nok litt mere utbredt, da.. Og ja, innenfor visse raser kan det jo være værre enn andre.

Susanne

  • Like 7
Skrevet
det er veldig lite både penger og kroppsvæsker som skifter eier, liksom...

Sorry, men :lol: :lol:

I andre land er det nok litt mere utbredt, da.. Og ja, innenfor visse raser kan det jo være værre enn andre.

Ja, det er nok mange land som er rimelig korrupte også... Har fått noen historier fra et av våre all-rounddommerpar som jeg kjenner godt gjennom klubbarbeid i mange år - og der var det både bestikkelser og trusler ute og gikk - spesielt i Italia.

Skrevet
Det var vel skrevet på et generelt grunnlag, og gjaldt alle raser (Ikke kun Schæferen, som han selv hadde)

Spørsmålet var litt litt hypotetisk. ;)

Guest Michellus
Skrevet

Dette blir jo først og fremst rettet mot utstillingsverden..

Er det virkelig så mye rart i utstillingsverden? Folk som har seg med dommeren for å bli BIR? Jeg har skjønt at utstilling for mange er serious business, og at for mange er spesialene veldig serious business. Men det kan da seriøst ikke være sant at folk virkelig føler at de må synke så lavt at de ligger med en dommer for å få en tittel? Er det mye sånt i norge? Jeg lurer sånn seriøst, for meg er det ganske ubegripelig at noen gjør det nemlig.

At det er mye baksnakking og drittslenging har jeg allerede fått erfare, riktig nok ikke rettet mot meg (av det jeg vet :lol: ), men mot venner av meg i hundeverden, og jeg kan ikke fatte at noen virkelig skal gidde å ta seg tid til det.. Om det er drittslenging av meg i hundeverden, så vil jeg heller vite om det, så jeg kan få meg en god latter til middagen etterpå. Sånn baksnakking og drittslenging jeg har hørt folk har fått kastet etter seg er jo bare helt bak mål. Hvorfor gidder man liksom?

Så kjenner jeg jo at hvis dette virkelig er vanlig, så er det jo litt sånn... urettferdig. Da veit jeg nå hvert fall at for at Angus skal bli BIS på spesialen, så får jeg bare sette i gang og hoppe til sengs med dommerne! Begge to på en gang :lol:

Men skjer dette i andre grener? Bruks og lydighet og RIK og sånn? For dét har jeg nemlig vanskeligheter for å tro..

Skrevet (endret)
Men jeg er sikker på at det er veldig FÅ i Norge som bedriver særlig juks - det er veldig lite både penger og kroppsvæsker som skifter eier, liksom... Noen vennetjenester forekommer sikkert, men ikke i ekstrem grad.

(Nå blir sikkert folk sur fordi jeg uttaler meg, jeg som hater utstilling og aldri drar på utstilling osvosvetcetc)

Men så er det denne balansen eller definisjonen på hva man legger i JUKS. Trenger penger og kroppsvæsker å bytte eier for å kalle det juks? Eller er det juks nok å be dommern på middag på kvelden, samarbeide med dommern om valper og kull etc? Hvor går grensa for hva som er "uetisk"?

SÆRLIG, når det kommer til konkurransedelen av utstillinger. Der det jo per definisjon (og som nevnt av bl.a JeanetteH tidligere i denne tråden) KUN går på DOMMERS SMAK. Dommers smak kan jo være pent og pyntelig biased av vennskaplige forhold, selv uinintentionally. Om man samarbeider om de samme linjene så har man jo en egen oppfatning av hva som er pent og vakkert... Også har du bias om du er dommer i et miljø hvor sterke personligheter fremmer sine raseindivider som perfeksjonisme.

Jeg føler det er mer til juks en den tradisjonelle "ligge seg til topps" eller korrupsjon.

Dommer må jo strengt tatt komme fra en steril eske på andre siden av jordkloden for å gi en 100% unbiased vurdering av en hund, rent "wow-faktor-messig". Å gi en kvalitetsbedømming oppmot en rasestandard er i seg selv fort gjort å bli biased med, til tross for en standard å forholde seg til.

Det er det jeg legger i "juks" i utstilling.

(EDIT: Tilleggskommentar ifht posten nedenfor meg: dette blir et annet aspekt av juks på utstilling, men da beveger vi oss mer fra mennesklige delen til dyrevernsaspekter.)

Endret av Gjest
Skrevet
Er det virkelig så mye rart i utstillingsverden? Folk som har seg med dommeren for å bli BIR?

Nei, jeg tror egentlig ikke det er så himla utbredt liksom, skjønt - det er vel et par dommere jeg godt kunne hatt meg med helt uavhengig av om de ga meg BIR eller ikke :lol:. De fleste av dem kunne jeg ikke for mitt bare liv forestilt meg å vise puppene for engang, uansett om de lovte meg en BIS :lol:.

Men skjer dette i andre grener? Bruks og lydighet og RIK og sånn? For dét har jeg nemlig vanskeligheter for å tro..

Jeg tror ikke de miljøene er spesielt BEDRE enn utstilling, for å si det sånn... Det er ikke ukjent at treningskompiser tildeler hverandre litt ekstra goodwill-poeng i konkurranse (nei, det gjelder ikke alle, selvsagt, men det forekommer).

Skrevet
Jeg tror ikke de miljøene er spesielt BEDRE enn utstilling, for å si det sånn... Det er ikke ukjent at treningskompiser tildeler hverandre litt ekstra goodwill-poeng i konkurranse (nei, det gjelder ikke alle, selvsagt, men det forekommer).

Største problemet er vel at miljøet er så lite på enkelte fronter, og egentlig utstilling om du ser på bare lille Norge.

Oppdrettere, dommere, utstilliere, ekvipasjer, arrangjør osv osv vil være venner eller knyttet til hverandre på ett eller annet vis pga interessen.

Og jeg tror faktisk det er noe av det vanskeligste ved å være dommer og en av grunnene til at vi faktisk har probelmer med å produsere nok dommere.

Skrevet
Kennelklubben er ikke fornøyd med situasjonen, og har derfor opprettet en egen fakingkomité som skal finne en måte å takle problemet på. Komiteen er fortsatt i startfasen av arbeidet, men Lisbeth Campbell, som er et av medlemmene, mener at et skikkelig kontrollsystem er veien å gå.

Har det kommet noe kontrollsystem fra den 6 år gamle fakingkomiteen?

Skrevet
Største problemet er vel at miljøet er så lite på enkelte fronter, og egentlig utstilling om du ser på bare lille Norge.

Oppdrettere, dommere, utstilliere, ekvipasjer, arrangjør osv osv vil være venner eller knyttet til hverandre på ett eller annet vis pga interessen.

Og jeg tror faktisk det er noe av det vanskeligste ved å være dommer og en av grunnene til at vi faktisk har probelmer med å produsere nok dommere.

Ja, det har du selvfølgelig helt rett i. Jeg hadde nok helt klart hatt problemer med å dømme mine egne venner, og derfor har jeg også innsett at jeg ikke har noe som dommer å gjøre :).

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tviler ikke på at det er noe i en del av det han sier, noen ganger er jo ting litt tydelig - men jeg kan ikke helt se hva som er løsningen. Flerdommersystem? Hvordan skal man kvalitetssikre dommerstanden?

Jeg synes jo at det er hårreisende at de på en måte er "fredet" - men samtidig så ville det jo bli håpløst om de ikke var det for det er jo så inni gamper.... mange dårlige tapere der ute som da hadde tatt helt av..........

Den eneste måten man kan komme vekk fra den "menneskelige" delen av utstilling er jo å gjøre bedømmelsen anonym. På enkelte store katteutstillinger så er det jo sånn at man ikke får handle sin egen katt, de handles av proffesjonelle handlere. Man leverer hunden til en "nøytral" person (handler) og så blir den bedømt uten at eier er i nærheten. Da ville det i alle fall bli problematisk for dommer å sette opp bikkja til kompisen.

Skrevet

Har tenkt tanken; kunne det vært noe å ikke annonsere eller si noe om hvem som er dommer på utstillinger? Altså at man melder på uavhengig av dommer? Og at det da blir vanskeligere å avtale noe på forhånd.

Jeg skjønner at folk ser et mønster i dommeres avgjørelse og at man melder på for dommere som liker den typen hund man har. Men samtidig burde man virkelig kunne melde på uansett synes jeg da. Det kan jo gi et bredere bilde av hver enkelt hund. En dritbra raserepresentant burde gjøre det ok for alle dommere som "kan" rasen.

Og at det forekommer juks tror jeg så såvisst. Når f.eks. samme eier kan vinne med ulike hunder gang på gang kan man jo begynne å lure på om det bare er tilfeldig (tenker ikke på noen spesifikke tilfeller eller raser nå, men generelt). Og når en hund som etter standard har en åpenbare diskvalifiserende feil blir plassert som best i rasen fordi den har en flink, gjerne kjent handler og shower i ringen.. Nja. Veit ikke helt jeg altså. Men jeg har jo sett det skje.

Skrevet

Hva med et internasjonalt kvalitetssikringssystem for dommere? Jeg føler meg faktisk rimelig trygg på at norske dommere vet hva de driver med, men noen land har vel ikke så lang og grundig dommerutdanning, har jeg hørt. En slags godkjenningsordning med eksamen må vel være mulig?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...