Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundesport – full av konflikter, juks og korrupsjon


bisQuit
 Share

Recommended Posts

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

At det forekommer er det nok ikke noen tvil om, men at det skal forekomme i et slikt omfang som artikkelforfatteren skisserer, DET stiller jeg meg rimelig tvilende til. Eller - det er mulig dette er m

Synes det er en interessant vinkling, jeg - og kan jo gi interessante diskusjoner (hvis man hadde fått lov å diskutere det, liksom..) Særlig det med sammenligningen med idretten. Vi i hundeverden

Synes vel artikkelen er ganske lik alle de andre som skrives av folk som ikke stiller ut hund / har gått lei av å stille ut hund. Slike ting kan nok foregå ja. Men vi er da mange som har hunder som

Noen ganger kan man se det, andre ganger vet man at man/andre blir uforskylt "dømt" for å jukse (jeg kjenner bla flere dommere på utstilling enn jeg viste var mulig).
Kommentarene under er litt artig når man leser om en som har kjøpt en hund som etter championer og er sur for at hans bare får blåsløyfer.


Men helt klart leserverdig og noe vi alle i "gamet" tenker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ang kommentarene under så synes jeg også det er litt artig at mange av de som klager sin store nød der virker til å være de som ikke har stilt ut hunden(e) noe særlig.

Om systemet skulle være så råttent som det skisseres her, så hadde vel ikke mine hunder vunnet noe i alle fall. Ikke er de fra en kennel som er kjent her i Skandinavia, ikke er jeg kjent som utstiller, ikke kjenner jeg noe særlig med dommere og de jeg kjenner har jeg aldri stilt for (bortsett fra på et valpeshow en gang).

Klart det hjelper å være "kjent handler" i visse ringer, det er det vel ingen tvil om. Men for det meste så er ikke min opplevelse noe i nærheten av det som skisseres her. Men kanskje har jeg ikke en rase med nok penger i?

baksnakking forekommer selvsagt, men det gjør de jo overalt hvor folk konkurrerer. Så det er absolutt ikke noe unikt for hundeverden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes vel artikkelen er ganske lik alle de andre som skrives av folk som ikke stiller ut hund / har gått lei av å stille ut hund.

Slike ting kan nok foregå ja.

Men vi er da mange som har hunder som hevder seg som ikke kjenner en eneste dommer, er kjent i handlermiljøet eller driver med annet snusk.

Selv har jeg 3 hunder som hevder seg langt over middels på utstilling, og bortsett fra Dina som ble 2 år på tampen av 2012 har de alle flere championater, og 2 av de har flere vinnertitler.

Jeg kjenner ikke en eneste dommer!

Vet om en, som også er leder i hundeklubben her, men henne snakker jeg aldri med da jeg ikke er med i klubben.

Jeg handler hundene mine selv, eller om det kræsjer i ringen trår gubben eller min voksne datter til.

Vi har til nå brukt kr 0 til å bestikke dommere... :w00t:

Baksnakking og sure komentarer driter jeg i, og jeg koser meg på utstillinin i inn- og utland.

De som minst skjønner at vi bruker så mye tid og penger på å reise på utstilling, er de som har hunder som ikke har klart å karre seg til en rødsløyfe, eller har hunder med klare eksteriøre feil som ikke har vært prøvd på utstilling...

Kjenner ikke jeg gidder å bry meg så veldig om slike folk, eller slike artikler...

Det er en hel del ting jeg ikke interesserer meg for, og ikke liker.

Både ting jeg har prøvd, og aldri vært innom.

Å bruke massevis av tid på å sverte andres interesser ser jeg på som bortkastet tid...

Men hver sin smak.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det med dommere og kvaliteten synes jeg er et viktig poeng.

Dommere burde kvalitetssikre at de kan rasen/oppdateres med jevne mellomrom. (om det ikke gjøres i dag).

Det er mange raser en dommer skal kunne og jeg skjønner at det kan gå litt fort noen ganger, men likevel skal en ikke glemme at det er et viktig avlsverktøy for klubbene.

Eks på min rase er det sendt ut brev fra FCI at alle hundene skal måles .....blir det gjort? Nei

Og det er synd, for vi sliter med hunder som er små og store, så om alle ble målt hadde det vært nyttig. Og det er jo en enkel ting, tar ikke lang tid å måle en hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det forekommer er det nok ikke noen tvil om, men at det skal forekomme i et slikt omfang som artikkelforfatteren skisserer, DET stiller jeg meg rimelig tvilende til. Eller - det er mulig dette er mer utbredt innen schäferrasen enn i raser som det er mindre prestisje knyttet til.

Som andre her også sier: mange av kommentarene kommer jo fra folk som enten ikke har holdt å særlig mye med utstilling, som i utgangspunktet ikke er interessert i utstilling, eller har hunder som ikke vinner *ler*.

Etter mange år i utstillingsmiljøet får man selvfølgelig venner - noen av disse blir også dommere etterhvert - og ja, jeg finner det faktisk litt problematisk med dommere som dømmer venner (og det blir jo feil uansett om hundene vinner eller blir dømt FOR strengt - nettopp pga vennskapet). Jeg er på hils med flere av de norske dommeren - man blir jo gjerne det når man vanker i de samme miljøene år ut og år inn, men det er ikke disse dommerne som har gitt mine hunder gode plasseringer og de titlene de har fått. Det har de fått jevnlig for ALLE dommere, uavhengig av bekjentskaper eller ikke - og uavhengig av nasjonalitet på dommere.

Det er uansett deilig å kunne slå fast at jeg aldri noen sinne verken har sett eller hørt om de dommerne jeg stilte for nå sist i Letohallen - og likevel gikk vi helt til topps (men det er jo mulig jeg i søvne hadde meg med BIS-dommeren eller noe slikt da, men... :lol: :lol:).

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men handler dette om utstilling, eller all hundesport? Og om schæfere, eller alle raser?

Jeg er ikke i tvil om at det er mye "muffens" i hundesport, og kanskje spesielt innen utstilling, så mye fokus på det som det er. Og, riktignok som utenforstående, har jeg inntrykk av at schæferfolk heller er blant de verre der, uten at jeg kan ta det fra noe annet enn inntrykk jeg har fått.

For de som trekker frem hvor mange dommere de kjenner (eller få) og at det ikke har påvirket resultatene, vel, det er vel ikke slik at alle dommere og alle utstillinger er gjennomkorrumperte. Men selv jeg har sett hunder som knapt ligner på sin egen rase bli premiert på utstilling, om det er korrupsjon eller bare skrekkelig dårlig kompetanse kan man sikkert diskutere. Men jeg er ikke i tvil om at det finnes folk der ute som har betalt godt for sløyfene til sin kanskje bare middelmådige hund?

Det er mye i utstillingsverdenen jeg kan greie meg uten - og gjør stort sett det. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel skrevet på et generelt grunnlag, og gjaldt alle raser (Ikke kun Schæferen, som han selv hadde)

Personlig er jeg kjempefornøyd etter å ha drasset rundt med hundene på diverse utstillinger, og har aldri irritert meg over, eller tenkt noe særlig over hvorfor akkurat den og den hunden gikk til "topp", rett å slett fordi jeg syns det var vel fortjent. Det er mulig jeg hadde tenkt annerledes om mine hunder hadde fått forferdelig kritikk og dårlige plasseringer jevnt over, men vi har gjort det helt greit noen ganger, og svært bra andre ganger for ulike dommere.

Ellers har jeg også kjent dommere greit (Samme rase, med samme linjer o.l) uten at det har gått ut over plasseringene.

Men så har jeg ikke prøvd å bestikke en dommer med noen kroner om de kunne plassere bikkja mi best, da kunne jeg jo tenkt helt annerledes :D

Har vært i et annet miljø enn Whippet miljøet, og ja, det foregikk litt baksnakking. Til et punkt hvor det å dra på utstilling ikke var like gøy lenger, og man visste hva mer man fikk om man ble BIR og gikk videre i gruppefinalen.

Men Whippet miljøet syns jeg er kjempetrivelig, massevis av flotte mennesker, gode meninger og synspunkter, og ikke minst flotte hunder. En mer sammensveiset gjeng, kanskje. Hvor sjeldent noen havner "utenfor" med mindre de selv tar 0 intiativ til å snakke med en sjel.

Ellers har det helt sikkert skjedd at hunder har blitt bedømt "feil" pga. vennskap og at man har vært, eller er i samme miljøet. Men hvor ofte det skjer blir bare synsing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger kan man se det, andre ganger vet man at man/andre blir uforskylt "dømt" for å jukse (jeg kjenner bla flere dommere på utstilling enn jeg viste var mulig).

Kommentarene under er litt artig når man leser om en som har kjøpt en hund som etter championer og er sur for at hans bare får blåsløyfer.

Men helt klart leserverdig og noe vi alle i "gamet" tenker på.

Jepp, det ble litt komisk. Jeg synes det er noen gode poenger i artikkelen, men han sauser sammen en masse oppgulp som ikke henger sammen, han er liksom sur og sint for femten forskjellige ting som har med NKK å gjøre. Da synes jeg lufta går litt ut av ballongen. Men det virker som det er veldig mye misnøye med NKK nå, spesielt med at NKK ikke griper tak i ting som man må kunne forvente at en stor paraplyorganisasjon griper tak i (helse, dyrevelferd etc). Lukter det kommende grasrotopprør?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er mye riktig det som står i den bloggen, og slik er det i all ustilling i alt fra marsvin til hest...dessverre dessverre

Det er jo det som er noe av probelmet med utstilling og de som gjerne ikke er helt "inn" i det. Utstilling er subjektivt og dommer liker forsjellige "type. Feks lærte jeg i helgen at den dommeren jeg stilte for da kommer nok ikke til å falle "pladask" for den typen jeg har og så langt har avlet. Men hun er en dyktig dommer alikavel.

Men jeg bruker ikke penger på henne noe mer, ergo du vil ikke se meg "tape" for henn kontra vinne for en annen jeg vet liker min type. Og siden jeg har ganske god oversikt på dommer og type, så vinner man jo endel.

For ukjente så kan jo det tolkes veldig feil egentlig og setter seg gjerne ikke helt inn i den muligheten man faktisk har til å undersøke hva en dommer liker/ikke liker og melde på hunden etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er en interessant vinkling, jeg - og kan jo gi interessante diskusjoner (hvis man hadde fått lov å diskutere det, liksom..)

Særlig det med sammenligningen med idretten. Vi i hundeverden har fått mer enn tydelig forklart at dersom man kritiserer en dommer offentlig, så ligger du tynt an.. Dommere er ufeilbarlige - og skal skjermes som de var laget av fineste glass, de må for guds skyld aldri få høre at de er ubrukelige på en rase. Hvorfor ikke?

Jeg kjenner mange dommere, jeg - og de aller fleste er da så absolutt interessert i å høre om de har gjort en "god jobb" eller ikke. Selv de mest rutinerte og "hardbarka" dommerne setter kjempepris på om man gir dem komplimenter for dømmingen, at det var pent å se klassevinnerne, eller lignende.

Er selvsagt enig i at all kritikk ikke er god kritikk - men lurer på hvordan dette løses i idretter som bedømmer sporter på tilsvarende måte (stilkvalitet, utførelse, etc). Men de fleste sporter som gjør akkurat det har jo såklart flerdommersystem, da..

Men at ikke en viss form for korrupsjon foregår er naivt å tro, men neppe så utbredt som det gir inntrykk av her. Har vært med lenge jeg, og vunnet en del, har også jobbet innenfor "maskineriet" og har da både sett og hørt endel. Men jeg er sikker på at det er veldig FÅ i Norge som bedriver særlig juks - det er veldig lite både penger og kroppsvæsker som skifter eier, liksom... Noen vennetjenester forekommer sikkert, men ikke i ekstrem grad.
I andre land er det nok litt mere utbredt, da.. Og ja, innenfor visse raser kan det jo være værre enn andre.

Susanne

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er veldig lite både penger og kroppsvæsker som skifter eier, liksom...

Sorry, men :lol: :lol:

I andre land er det nok litt mere utbredt, da.. Og ja, innenfor visse raser kan det jo være værre enn andre.

Ja, det er nok mange land som er rimelig korrupte også... Har fått noen historier fra et av våre all-rounddommerpar som jeg kjenner godt gjennom klubbarbeid i mange år - og der var det både bestikkelser og trusler ute og gikk - spesielt i Italia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Dette blir jo først og fremst rettet mot utstillingsverden..

Er det virkelig så mye rart i utstillingsverden? Folk som har seg med dommeren for å bli BIR? Jeg har skjønt at utstilling for mange er serious business, og at for mange er spesialene veldig serious business. Men det kan da seriøst ikke være sant at folk virkelig føler at de må synke så lavt at de ligger med en dommer for å få en tittel? Er det mye sånt i norge? Jeg lurer sånn seriøst, for meg er det ganske ubegripelig at noen gjør det nemlig.

At det er mye baksnakking og drittslenging har jeg allerede fått erfare, riktig nok ikke rettet mot meg (av det jeg vet :lol: ), men mot venner av meg i hundeverden, og jeg kan ikke fatte at noen virkelig skal gidde å ta seg tid til det.. Om det er drittslenging av meg i hundeverden, så vil jeg heller vite om det, så jeg kan få meg en god latter til middagen etterpå. Sånn baksnakking og drittslenging jeg har hørt folk har fått kastet etter seg er jo bare helt bak mål. Hvorfor gidder man liksom?

Så kjenner jeg jo at hvis dette virkelig er vanlig, så er det jo litt sånn... urettferdig. Da veit jeg nå hvert fall at for at Angus skal bli BIS på spesialen, så får jeg bare sette i gang og hoppe til sengs med dommerne! Begge to på en gang :lol:

Men skjer dette i andre grener? Bruks og lydighet og RIK og sånn? For dét har jeg nemlig vanskeligheter for å tro..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg er sikker på at det er veldig FÅ i Norge som bedriver særlig juks - det er veldig lite både penger og kroppsvæsker som skifter eier, liksom... Noen vennetjenester forekommer sikkert, men ikke i ekstrem grad.

(Nå blir sikkert folk sur fordi jeg uttaler meg, jeg som hater utstilling og aldri drar på utstilling osvosvetcetc)

Men så er det denne balansen eller definisjonen på hva man legger i JUKS. Trenger penger og kroppsvæsker å bytte eier for å kalle det juks? Eller er det juks nok å be dommern på middag på kvelden, samarbeide med dommern om valper og kull etc? Hvor går grensa for hva som er "uetisk"?

SÆRLIG, når det kommer til konkurransedelen av utstillinger. Der det jo per definisjon (og som nevnt av bl.a JeanetteH tidligere i denne tråden) KUN går på DOMMERS SMAK. Dommers smak kan jo være pent og pyntelig biased av vennskaplige forhold, selv uinintentionally. Om man samarbeider om de samme linjene så har man jo en egen oppfatning av hva som er pent og vakkert... Også har du bias om du er dommer i et miljø hvor sterke personligheter fremmer sine raseindivider som perfeksjonisme.

Jeg føler det er mer til juks en den tradisjonelle "ligge seg til topps" eller korrupsjon.

Dommer må jo strengt tatt komme fra en steril eske på andre siden av jordkloden for å gi en 100% unbiased vurdering av en hund, rent "wow-faktor-messig". Å gi en kvalitetsbedømming oppmot en rasestandard er i seg selv fort gjort å bli biased med, til tross for en standard å forholde seg til.

Det er det jeg legger i "juks" i utstilling.

(EDIT: Tilleggskommentar ifht posten nedenfor meg: dette blir et annet aspekt av juks på utstilling, men da beveger vi oss mer fra mennesklige delen til dyrevernsaspekter.)

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig så mye rart i utstillingsverden? Folk som har seg med dommeren for å bli BIR?

Nei, jeg tror egentlig ikke det er så himla utbredt liksom, skjønt - det er vel et par dommere jeg godt kunne hatt meg med helt uavhengig av om de ga meg BIR eller ikke :lol:. De fleste av dem kunne jeg ikke for mitt bare liv forestilt meg å vise puppene for engang, uansett om de lovte meg en BIS :lol:.

Men skjer dette i andre grener? Bruks og lydighet og RIK og sånn? For dét har jeg nemlig vanskeligheter for å tro..

Jeg tror ikke de miljøene er spesielt BEDRE enn utstilling, for å si det sånn... Det er ikke ukjent at treningskompiser tildeler hverandre litt ekstra goodwill-poeng i konkurranse (nei, det gjelder ikke alle, selvsagt, men det forekommer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke de miljøene er spesielt BEDRE enn utstilling, for å si det sånn... Det er ikke ukjent at treningskompiser tildeler hverandre litt ekstra goodwill-poeng i konkurranse (nei, det gjelder ikke alle, selvsagt, men det forekommer).

Største problemet er vel at miljøet er så lite på enkelte fronter, og egentlig utstilling om du ser på bare lille Norge.

Oppdrettere, dommere, utstilliere, ekvipasjer, arrangjør osv osv vil være venner eller knyttet til hverandre på ett eller annet vis pga interessen.

Og jeg tror faktisk det er noe av det vanskeligste ved å være dommer og en av grunnene til at vi faktisk har probelmer med å produsere nok dommere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kennelklubben er ikke fornøyd med situasjonen, og har derfor opprettet en egen fakingkomité som skal finne en måte å takle problemet på. Komiteen er fortsatt i startfasen av arbeidet, men Lisbeth Campbell, som er et av medlemmene, mener at et skikkelig kontrollsystem er veien å gå.

Har det kommet noe kontrollsystem fra den 6 år gamle fakingkomiteen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Største problemet er vel at miljøet er så lite på enkelte fronter, og egentlig utstilling om du ser på bare lille Norge.

Oppdrettere, dommere, utstilliere, ekvipasjer, arrangjør osv osv vil være venner eller knyttet til hverandre på ett eller annet vis pga interessen.

Og jeg tror faktisk det er noe av det vanskeligste ved å være dommer og en av grunnene til at vi faktisk har probelmer med å produsere nok dommere.

Ja, det har du selvfølgelig helt rett i. Jeg hadde nok helt klart hatt problemer med å dømme mine egne venner, og derfor har jeg også innsett at jeg ikke har noe som dommer å gjøre :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tviler ikke på at det er noe i en del av det han sier, noen ganger er jo ting litt tydelig - men jeg kan ikke helt se hva som er løsningen. Flerdommersystem? Hvordan skal man kvalitetssikre dommerstanden?

Jeg synes jo at det er hårreisende at de på en måte er "fredet" - men samtidig så ville det jo bli håpløst om de ikke var det for det er jo så inni gamper.... mange dårlige tapere der ute som da hadde tatt helt av..........

Den eneste måten man kan komme vekk fra den "menneskelige" delen av utstilling er jo å gjøre bedømmelsen anonym. På enkelte store katteutstillinger så er det jo sånn at man ikke får handle sin egen katt, de handles av proffesjonelle handlere. Man leverer hunden til en "nøytral" person (handler) og så blir den bedømt uten at eier er i nærheten. Da ville det i alle fall bli problematisk for dommer å sette opp bikkja til kompisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt tanken; kunne det vært noe å ikke annonsere eller si noe om hvem som er dommer på utstillinger? Altså at man melder på uavhengig av dommer? Og at det da blir vanskeligere å avtale noe på forhånd.

Jeg skjønner at folk ser et mønster i dommeres avgjørelse og at man melder på for dommere som liker den typen hund man har. Men samtidig burde man virkelig kunne melde på uansett synes jeg da. Det kan jo gi et bredere bilde av hver enkelt hund. En dritbra raserepresentant burde gjøre det ok for alle dommere som "kan" rasen.

Og at det forekommer juks tror jeg så såvisst. Når f.eks. samme eier kan vinne med ulike hunder gang på gang kan man jo begynne å lure på om det bare er tilfeldig (tenker ikke på noen spesifikke tilfeller eller raser nå, men generelt). Og når en hund som etter standard har en åpenbare diskvalifiserende feil blir plassert som best i rasen fordi den har en flink, gjerne kjent handler og shower i ringen.. Nja. Veit ikke helt jeg altså. Men jeg har jo sett det skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med et internasjonalt kvalitetssikringssystem for dommere? Jeg føler meg faktisk rimelig trygg på at norske dommere vet hva de driver med, men noen land har vel ikke så lang og grundig dommerutdanning, har jeg hørt. En slags godkjenningsordning med eksamen må vel være mulig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...