Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat Nå Januar


Mirai
 Share

Recommended Posts

Ok så da tenker du 50 avkom pr 1000 valper?

Ok :)

Kjente jeg mistet litt trua nå... :icon_confused:

Jeg tenker litt mindre matematikk jeg, og mer på de valpekjøperne som blit stuck med valper av ymse kvalitet... Kanskje holder det i lange baner å la en hannhund ha to-tre kull for evaluering av avlskvalitet (disse valpene skal jo liksom ha sine egne familier, og blir resultatet dårlig så er det himla kjipt å sitte der med 50 misfornøyde eiere liksom... om det er forståelig hvordan jeg tenker nå *ler*)?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 7.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Æsj! Mannen ringte og sa at de andre bydde 250 tusen over det han gav, og han dermed ikke kunne by mer på det. Han var litt lei seg, og spurte om jeg var skuffet. Jeg sa neida, for å ikke gjøre han me

Hunden min er HD-friiiiii! Resultatet B tikket inn på dogweb i dag

Nixepixen er pen hun!! BIR-valp i dag :D

Posted Images

Jeg tenker litt mindre matematikk jeg, og mer på de valpekjøperne som blit stuck med valper av ymse kvalitet... Kanskje holder det i lange baner å la en hannhund ha to-tre kull for evaluering av avlskvalitet (disse valpene skal jo liksom ha sine egne familier, og blir resultatet dårlig så er det himla kjipt å sitte der med 50 misfornøyde eiere liksom... om det er forståelig hvordan jeg tenker nå *ler*)?

Jeg fant ut at den klubben ikke har noen grenser for hvor mange kull en hannhund bør ha etter seg og da blir det fort slik du skriver

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. røntgen av rygg så tror jeg at jeg har betalt 2-300 kr ekstra for det. Jeg har også sjekket det igjen når Extra var 4 år når hun allikevel skulle dopes ned. Greit å sjekke på hunder som brukes aktivt, og evt. skal brukes i avl :)

Det er det jeg tenker også, det koster meg ikke mye å få bekreftet/avkreftet at alt er ok når jeg uansett skal dope dyret ned.

Hevelsen til Amigo er fylt med veske igjen, så da blir det tur til dyrlegen igjen.

Håper at alt går bra

Synes lille smurfern min har vært igjennom nok nå.

Æsj, håper den blir borte etter denne tømmingen. :hug:

Ok så da tenker du 50 avkom pr 1000 valper?

Ja ca. Det blir jo ca 6-7 kull om man tenker ett gjennomsnittlig Schäferkull ca.

Innenfor min rase blir det ofte 5 kull innenfor leve tiden til hannhunden i det landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg er litt feig og redd store oppdrettere spør jeg her, siden det er såpass mange kyndige her inne også.

Hvor mange ganger mener dere en hannhund bør få parre seg og med levende kull? Bør man vente til ett par av kullene har vokst opp så man ser hva det bor i hannhunden? Bare ett par ting jeg har grunnet på i dag... Jeg prøver å ikke mene så mye om det siste, for der trenger jeg argumenter, men når det kommer til det første tenker jeg at det er såpass stor base av hunder at vi trenger ikke å bruke samme hannhund på alle tispene i Norge? Overdriver en smule, men dere skjønner regner jeg med

Edit: Skulle det bli diskusjon, så skill mer enn gjerne ut

Det er ok at han får et par kull for så å vente litt synes jeg. Men kan jo ta et eksempel fra Staffeavlen, en hannhund som er på besøk i Norge får 11 kull fra Mai til November + at det er et par til på vei. Det er for mye! Og ingen av valpene rekker å bli evaluert, før neste kull plopper ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hevelsen til Amigo er fylt med veske igjen, så da blir det tur til dyrlegen igjen.

Håper at alt går bra

Synes lille smurfern min har vært igjennom nok nå.

Uff stakkars lille! God bedring! :hug:

Føler meg nøyaktig like ødelagt i dag som jeg regnet med - så har luftet hunder kjapt og tatt en telefon, så skal jeg sitte her og drikke minst en halv liter iste før jeg går og medisinerer smådyra. Drakk veldig lite i går, og gjorde alt for mye, så er ikke synd på meg - er bare sånt som skjer. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som har en som må ta seg en liten tur mens bikkja driter (går bare noen meter, men læll)? Pøbel er den eneste hunden jeg har hatt som faktisk går rundt når han gjør fra seg. Er det rasebetinget? Eller bare Pøbelbetinget? Kamar står heldigvis bare på ett sted og gjør det lett som en plett, men med Pøbel må jeg gå rundt etter bajs. Pøbelegg, kaller vi de (V&H er heldigvis grei sånn!).

Vi har fått noen flir når vi står blant folk og han må bommelomme, for å si det sånn ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå venter jeg på at skrulla på toppen kommer ned og skjeller meg ut fordi Issi har bjeffet mens jeg var borte i 3 kvarter :aww: (og nei hun bjeffet ikke hele tiden men jeg glemte et vindu oppe så da varslet hun på ting ( for jeg har hatt de på øret fra mobilen hele tiden..) )

så får jeg spise mat imens :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom hjem igjen med bare kobbel og halsbånd.. :cry::bye::heart:

Verdens beste hund, hjertehunden min. Hun har ikke vondt nå, lenger. :heart:

:console: :console: :console::heart:

Han er mye mindre Tjukkågo enn jeg liker!!! Tynn og vil ikke ha mat,venter på blodprøvesvar i morgen eller på onsdag.Han har urinveisinfeksjon,men man sulter vel ikke i hjel av det? :no:

X'en ble ekstremt uvel da hun hadde UVI, men ble også drastisk mye bedre få timer etter at hun ble satt på antibiotika. Hun mistet vel ikke matlysten, men det gjør jo aldri hun - mens Gross i utgangspunktet ikke er like lidenskapelig til mat. Krysser fingrene for at det bare er UVI'en!

Tusen takk for gode ønsker :) .

Pillene gikk ned med wienerpølse,canicur smaker visst høgg ,men mesteparten ble spist.

Da har han på åtte døgn spist to kalkunnakker,en halvkilo v&h en halv wiener og nesten en sånn boks fra veterinær.Heldigvis drikker han normalt!

Kan du ikke få slikt pulver av veterinæren til å røre ut i vannet, så han i hvert fall får i seg næring på det viset? Det er noe som er beregnet på fødende tisper, men må jo kunne gies til en Gross også.

Siden jeg er litt feig og redd store oppdrettere spør jeg her, siden det er såpass mange kyndige her inne også.

Hvor mange ganger mener dere en hannhund bør få parre seg og med levende kull? Bør man vente til ett par av kullene har vokst opp så man ser hva det bor i hannhunden? Bare ett par ting jeg har grunnet på i dag... Jeg prøver å ikke mene så mye om det siste, for der trenger jeg argumenter, men når det kommer til det første tenker jeg at det er såpass stor base av hunder at vi trenger ikke å bruke samme hannhund på alle tispene i Norge? Overdriver en smule, men dere skjønner regner jeg med

Edit: Skulle det bli diskusjon, så skill mer enn gjerne ut

Hos oss har vi sluttet å operere med antall kull, men ser heller på antall valper. Fem kull kan jo gi både fem og femti valper.

Det er vanskelig å finne balansegangen, for hannhunden må få nok valper til at en kan si noe om hva han gir kontra hva tispa eller kombinasjonen ga.

I vår raseklubb blir det satt stopp ved det kullet hvor 30. valpen blir født, for avkomstgranskning. 30 valper utgjør 8-10 prosent av det som fødes det året - men fem prosent-regelen tar utgangspunkt i hvor mye som fødes i løpet av fem år, slik at hos oss kan en hannhund etter matadoravl-paragrafen bli far til 87.5 valper i sitt liv - men vi stopper de altså for avkomstgranskning ved 1/3 av dette. Avhengig av resultatet, slippes de løs for inntil 80 valper, for et eller to kull til, eller får ikke brukes mer at all. Vi har også en paragraf i våre avlsregler som gjør at en kan se bort fra katastrofekull, hvis det er ett kull med sterke avvik til øvrige resultat.

Men det er supervanskelig, for en vil ikke alltid bruke den ukjente en ikke vet hva gir, men en vil ikke bruke den hannhunden som alle andre har brukt heller. Og jeg tenker at det ikke er noe fasitsvar. På mitt forrige kull brukte jeg en hannhund som hadde gitt valper i sitt land, men de var maks fem-seks måneder på parringstidspunktet, altså visste jeg i grunnen ikke mye mer enn om han ga mye hvitt eller ei. Men han representerte ei stamtavle jeg likte, og jeg likte ham og den utviklingen han hadde vist. Så jeg tok sjansen, framfor å vente til neste gang jeg kunne ha valper, og kanskje risikere at "alle andre" hadde brukt ham og han ikke var tilgjengelig for avl da fordi han var satt på vent for avkomstgranskning. Oppdrett på papiret er ikke like komplisert som oppdrett i praksis.

Hevelsen til Amigo er fylt med veske igjen, så da blir det tur til dyrlegen igjen.

Håper at alt går bra

Synes lille smurfern min har vært igjennom nok nå.

Fortsatt god bedring til Amigo!

En uke siden parring i dag. Snart på tide å finne fram bøkene og friske opp hukommelsen på hva en skal se etter, kanskje. Eller kanskje heller male gulv- og taklister, og holde seg distrahert fra sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Pervers katt gis bort.

5733800x602_zps4e790d4d.jpg

Viggo er gangsåret mitt. Skal alltid sitte ved meg, og aller helst på meg, hvert eneste sekund av hver eneste dag. Han skvaldrer uten stans og mjauer "mammmmma" når han må bæsje. Da han var liten kom han ut i stua for å hente meg, ropte "mammma", og ga seg ikke før jeg fulgte etter og ventet utenfor kassa til han var ferdig med nr to. Nå er han stor gutt og klarer å bæsje helt selv, men man får jo ekte morsfølelse for sånne.

I natt ble det derimot litt i overkant koselig her i heimen. Jeg våkner av at det skjer noe rart i puppepartiet mitt. Det tok litt tid før jeg skjønte at det absolutt ikke var noen grunn til at det skulle skje noe der akkurat da. Jeg letter på dyna, så toppen, og ser ned. To blå øyne møter blikket mitt, og da går det endelig opp for meg at den lille jævelen har koblet seg på den ene brystvorta mi. Jeg tar tak i han og prøver å dra han vekk, men han har sugd seg skikkelig fast. Jeg røsker til, og da slipper han taket med et *plopp*. Så henger han der i lufta og mjauer "mammmmmma".

Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pervers katt gis bort.

5733800x602_zps4e790d4d.jpg

Viggo er gangsåret mitt. Skal alltid sitte ved meg, og aller helst på meg, hvert eneste sekund av hver eneste dag. Han skvaldrer uten stans og mjauer "mammmmma" når han må bæsje. Da han var liten kom han ut i stua for å hente meg, ropte "mammma", og ga seg ikke før jeg fulgte etter og ventet utenfor kassa til han var ferdig med nr to. Nå er han stor gutt og klarer å bæsje helt selv, men man får jo ekte morsfølelse for sånne.

I natt ble det derimot litt i overkant koselig her i heimen. Jeg våkner av at det skjer noe rart i puppepartiet mitt. Det tok litt tid før jeg skjønte at det absolutt ikke var noen grunn til at det skulle skje noe der akkurat da. Jeg letter på dyna, så toppen, og ser ned. To blå øyne møter blikket mitt, og da går det endelig opp for meg at den lille jævelen har koblet seg på den ene brystvorta mi. Jeg tar tak i han og prøver å dra han vekk, men han har sugd seg skikkelig fast. Jeg røsker til, og da slipper han taket med et *plopp*. Så henger han der i lufta og mjauer "mammmmmma".

Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

:lol: :lol: :lol: Min første tanke er å hive han ut av senga hvertfall. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pervers katt gis bort.

5733800x602_zps4e790d4d.jpg

Viggo er gangsåret mitt. Skal alltid sitte ved meg, og aller helst på meg, hvert eneste sekund av hver eneste dag. Han skvaldrer uten stans og mjauer "mammmmma" når han må bæsje. Da han var liten kom han ut i stua for å hente meg, ropte "mammma", og ga seg ikke før jeg fulgte etter og ventet utenfor kassa til han var ferdig med nr to. Nå er han stor gutt og klarer å bæsje helt selv, men man får jo ekte morsfølelse for sånne.

I natt ble det derimot litt i overkant koselig her i heimen. Jeg våkner av at det skjer noe rart i puppepartiet mitt. Det tok litt tid før jeg skjønte at det absolutt ikke var noen grunn til at det skulle skje noe der akkurat da. Jeg letter på dyna, så toppen, og ser ned. To blå øyne møter blikket mitt, og da går det endelig opp for meg at den lille jævelen har koblet seg på den ene brystvorta mi. Jeg tar tak i han og prøver å dra han vekk, men han har sugd seg skikkelig fast. Jeg røsker til, og da slipper han taket med et *plopp*. Så henger han der i lufta og mjauer "mammmmmma".

Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

:lol: !!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pervers katt gis bort.

5733800x602_zps4e790d4d.jpg

Viggo er gangsåret mitt. Skal alltid sitte ved meg, og aller helst på meg, hvert eneste sekund av hver eneste dag. Han skvaldrer uten stans og mjauer "mammmmma" når han må bæsje. Da han var liten kom han ut i stua for å hente meg, ropte "mammma", og ga seg ikke før jeg fulgte etter og ventet utenfor kassa til han var ferdig med nr to. Nå er han stor gutt og klarer å bæsje helt selv, men man får jo ekte morsfølelse for sånne.

I natt ble det derimot litt i overkant koselig her i heimen. Jeg våkner av at det skjer noe rart i puppepartiet mitt. Det tok litt tid før jeg skjønte at det absolutt ikke var noen grunn til at det skulle skje noe der akkurat da. Jeg letter på dyna, så toppen, og ser ned. To blå øyne møter blikket mitt, og da går det endelig opp for meg at den lille jævelen har koblet seg på den ene brystvorta mi. Jeg tar tak i han og prøver å dra han vekk, men han har sugd seg skikkelig fast. Jeg røsker til, og da slipper han taket med et *plopp*. Så henger han der i lufta og mjauer "mammmmmma".

Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

:lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt
:lol: :lol: :lol: Min første tanke er å hive han ut av senga hvertfall. :lol:

Jeg bor på en ettroms, så å holde han unna noe sted er jaggu ikke lett. Jeg begynte å gråte, jeg. Nå har jeg bare lyst til å sette han på flyet tilbake til oppdretteren med et ellers takk, det har vært seks fine år, men denne her kan du få beholde selv. Han er ødelagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visste dere at hester ikke eksisterer? Så da er det bare å slutte med det hestepratet dere jevnlig begynner på her inne, for dere er alle fulle av vrangforestillinger! Hester er en frukt, og de finnes ikke, ergo er hest en frukt som IKKE finnes!

Bare se her: http://www.facebook.com/pages/Horses-do-not-exist/321944394585919?group_id=0 (er egentlig en svensk side, men siden jeg ikke skjønner svensk så godt, eller iallefall synes det er er irriterende å lese masse av det, så deler jeg den engelske istedenfor.)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på en ettroms, så å holde han unna noe sted er jaggu ikke lett. Jeg begynte å gråte, jeg. Nå har jeg bare lyst til å sette han på flyet tilbake til oppdretteren med et ellers takk, det har vært seks fine år, men denne her kan du få beholde selv. Han er ødelagt.

Huff - sorry at jeg ler. Nei altså - begynn å sove med BH eller noe som dekker brystene så han rett og slett ikke kommer til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete: I raseklubben "min" gjelder 5% regelen, altså at en hanne ikke kan bli far til mer enn 5% valper i en generasjon. Jeg og et par til har luftet forslag om avkomsgranskning, og ikke med strenge krav engang, men var ikke mye gehør for det :lol: Merarbeid og tvang ble det visst sett på som.

Wæh! Nå har jeg akkurat gjort unna en ubehagelig telefon som jeg grua meg sånn til, og så gikk det jo helt fint.

:lol: Sånn er jeg nesten alltid. Håpløst!

Er det bare jeg som har en som må ta seg en liten tur mens bikkja driter (går bare noen meter, men læll)? Pøbel er den eneste hunden jeg har hatt som faktisk går rundt når han gjør fra seg. Er det rasebetinget? Eller bare Pøbelbetinget? Kamar står heldigvis bare på ett sted og gjør det lett som en plett, men med Pøbel må jeg gå rundt etter bajs. Pøbelegg, kaller vi de (V&H er heldigvis grei sånn!).

Vi har fått noen flir når vi står blant folk og han må bommelomme, for å si det sånn ...

Akkurat sånn var flatten jeg pleide å passe og :lol: Han var ofte løs i magen fordi han ble foret på Snögg i tillegg, kjempeartig :P Han er i perifer slekt med din i tillegg da :P Om jeg husker rett. Fra Klokkeråsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat sånn var flatten jeg pleide å passe og :lol: Han var ofte løs i magen fordi han ble foret på Snögg i tillegg, kjempeartig :P Han er i perifer slekt med din i tillegg da :P Om jeg husker rett. Fra Klokkeråsen.

:lol: Han er definitivt ikke løs i magen, det kommer harde Pøbelegg som smuldrer litt opp i det de treffer bakken (sånne som tulip liker!). Men akk, så frustrerende det er av og til, spesielt i snøen. For da står jeg og leter etter disse Pøbeleggene. Så det er viktig å ha en god hukommelse og følge med på hvor de lander, for å si det sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt
Huff - sorry at jeg ler. Nei altså - begynn å sove med BH eller noe som dekker brystene så han rett og slett ikke kommer til?

Jeg klarer helt sikkert å le av det om hundre år jeg også, så bare le i vei, men enn så lenge er han bare ekkel. Jeg får rett og slett dekke meg til, ja. Herregud. Av alt man skal slite med med og bekymre seg for med disse dyra, så så jeg aldri denne her komme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg er litt feig og redd store oppdrettere spør jeg her, siden det er såpass mange kyndige her inne også.

Hvor mange ganger mener dere en hannhund bør få parre seg og med levende kull? Bør man vente til ett par av kullene har vokst opp så man ser hva det bor i hannhunden? Bare ett par ting jeg har grunnet på i dag... Jeg prøver å ikke mene så mye om det siste, for der trenger jeg argumenter, men når det kommer til det første tenker jeg at det er såpass stor base av hunder at vi trenger ikke å bruke samme hannhund på alle tispene i Norge? Overdriver en smule, men dere skjønner regner jeg med

Edit: Skulle det bli diskusjon, så skill mer enn gjerne ut

Min plan er å bruke hannhunden min på alle tispene mine. For han er ganske bra, og tispene er veldig dårlige. Så da hever jeg snittet. Så når valpene har blitt akkurat gamle nok til å parres skal jeg parre alle tispevalpene (forhåpentligvis har jeg fått beholde 10 eller noe) med en annen hannhund. De valpene igjen vurderer jeg å parre med bestefaren. Eventuelt en bror hvis det kommer noe bra.

Håper det ga litt svar på det du lurte på. Ja, dette gjelder jo da furry paws, men som fremtidig oppdretter kommer jeg nok til å følge denne strategien i virkeligheten og.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...