Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei tispe på snart 7 år.

Hun er snill mot menesker å hunder hun kjenner.

Men er vi ute å går tur å vi møter andre hunder på veien blir hun veldig fort hissig.

Hun har også tendenser til å sette valper hardt på plass.

Nå har vi prøvd det meste å den siste tiden har endel av hennes uvaner roet seg mye.

men jeg ønsker å kunen ha henne med på hundetrening og på hundeklubb.

Kan det da være en ide å bruke munnkurv på henne så jeg vet at hun ikke har muligheter å skade andre hunder.

å slik at hun kanskje med tiden lærer seg at andre hunder er ikke så skumle som hun tror.

har du noen mening eller erfaring vær så snill å skriv til meg.

Skrevet

Oj, tanker om munnkurv kan jeg vel ikke gi så mye. Men tanker om det å gå i hundeklubben kan jeg gi. Altså trener dere inne om vinteren så kan lokalet med flere andre hunder være en dårlig ide å gå i. Mange hunder liker seg ikke da kan bli engstelige og snapping biting kan tilta. Ville startet opp på første utetrening og trent meg inn i flokken. Noen individer trigger nok mer enn andre for napping

Men også må du gå inn og "styre" hunden mer. Bordern til sønn har i hvertfall lett for å få en bestemt kropsholdning før hun napper. Finner du en san kroppsholdning på din så stopp all handling mellom hundene da. Hva er hardt? altså flere tisper er gode som setter andre "hardt" på plass men dem respekterer den hunden som blir satt på plass. Ser det på tispa mi som måtte sette på plass pudden som jeg har her. Hun gromlet skikkelig til han ble redd og tispa mi gikk et skritt bakover. Han fikk puste og han skjønte at nå var nok nok. Han har respektert å ikke være så klengete hormonfjortiss på henne siden

Skrevet

Her er det ute trening hele året :) jeg tenker mer på at jeg noen ganger bare drar dit med henne lar henne få være litt på sidelinjen så hun venner seg til å være der de første gangene.

gi henne en myk start for å si det sånn.

men jeg tenker at vis jeg da har en munnkurv på henne kan jeg være mer rolig og kontrolert fordi jeg vet at hun ikke kan gjøre andre hunder noe.

Det neste artenaltivet er å gi henne opp å avlive henne.

å det er det jeg helst ikke vill for hun er en frisk og fin hund.

Skrevet

Munnkurv ser jeg oftere i England enn i Norge, men hundetettheten er jo også mye høyere. Det er ingen som syns det er noe fælt og det gjør det kanskje enklere for folk som f. eks er redd for å lufte hunden sin på dagtid i tilfelle andre løse hunder løper bort osv. Hvis du har lyst til å dra på fellestreninger og tror at oppførselen din kommer til å smitte over så ville jeg ikke nølt med å bruke munnkurv. Begynn også veldig gradvis og ikke press henne inn i situasjoner bare fordi hun ikke kan glefse. Gjør som du ville gjort (samme avstand og forhåndsregler) dersom hun ikke hadde på munnkurv :) .

Skrevet

Det kan godt hende at hun venner seg til situasjonen med å være på trening, og at du slipper å bruke munnkurv. Der ser hun gang etter gang de samme hundene, og vil nok etterhvert slappe mer av.

I klubben min, er de hundene som ikke er trygge for andre i bånd, og de som er løse er under kontroll, så ingen skal behøve å komme i kontakt med hverandre uten at eierne vil det. Tror du at slike treninger også kan være et problem for dere?

Du blir nok selv tryggere med å bruke munnkurv, men det vil påvirke hunden din også. Så skal du prøve det, så øv på å bruke munnkurv i ulike situasjoner på forhånd.

Skrevet

men samtidig bør du sørge for at din hund ikle blir satt i en ubehagelig situasjon. For JA hun kan ikke skade noen, men hunden bør slippe å føle seg presset fordi :-)

  • Like 5
Skrevet

når jeg vet at hun ikke kan bite andre hunder er jeg mer rolig.

Da vil jeg kunne fokusere mer på henne enn at jeg går å kramp holder i båndet å er redd for når smeller det.

Jeg vil gradvis gå fremmover for at hun skal venne seg til andre hunder. jeg kommer ikke til å presse henne på noe som helst vis .

takk for alle gode svar. jeg er villig til å prøve alt for at jeg skal slippe å velge siste utvei.

Skrevet

BC til sønn ser dårlig og har da ikke like lett å sele alle hunder i alle slags lys forhold altså blir det lettere å nappe. Her er det stadfestet at hun har en type grå stær. Mange innenfor collier ahr det. Merker ingenting på løping om natten eller lignende men hun får en tiltagene redsel for raketter og hun blir stresset når vi møter bil lys ute når det er mørkt. Kan hende din sliter med noe av det samme og derfor er føre var. Syns ikke på øynene at hun ser dårlig måtte øyelyse og vi fikk misstanke med noen søte handlinger i skygge/lys hvor hun ikke klarte å løse oppgaven

Skrevet

Uhell kan skje. Jeg har en hund jeg ikke vil ha fremmede hunder bort til uten godkjenning fra meg, og selv om jeg har gjort det tydelig flere ganger på treninger i regi av klubben, hender det noen mister kontrollen. Spessielt om flere nivåer trener sammen. Om det er såppas ille at du tenker på "siste utvei", ville jeg absolutt prøvd munnkurv. Det gjorde jeg selv en periode med godt resultat. Et annet tips kan også være å ha henne festet til kroppen din - sånn at du ikke napper i henne om du skvetter. Også ville jeg ikke latt henne hilse på noen fremmede hunder inntil det bedrer seg.

Når du tar henne med på trening, sier du ifra til de andre, før du tar ut hunden din. Deretter finner du ut hvor langt unna dere må gå for at du skal oppnå kontakt. I starten belønner du kontakt og annen fin oppførsel, uten noe særlige krav - etterhvert som hun mestrer, kan du øke litt. Forhåpentligvis kan også noen i klubben hjelpe deg - det er mye lettere når man kan se hunden å gi konkrete tips. :)

Skrevet

Tusen takk Du har vært til svært god hjelp :) det er så jeg gleder med til munnkurven kommer i posten å kan starte å gå på trenign med henne igjen.

Jeg kan ikke få takket nok for alle gode tips

Skrevet

Biter hun? Har hun noen gang bitt?

Og hvorfor oppfører hun seg sånn?

Hvis hun er usikker ville jeg gjort veldig mye annet før jeg prøvde munnkurv. Da tar du fra henne hennes siste "forsvarsvåpen". Og nei, hun skal ikke få lov til å bruke det, men du risikerer at det blir verre!

Dersom hun faktisk ikke har bitt så vil ikke en munnkurv nødvendigvis hjelpe heller. Hvis hun ikke blir kuet og enda mer usikker av å ha den på, så kan hun oppføre seg likedan, selv om du såklart har sikkerheten i at hun ikke risikerer å bite.

Da ville jeg heller brukt en god sele (gjerne med bånd rundt magen) så du har ordentlig kontroll på hunden.

Ta kontakt med instruktør på hundeklubben og få hjelp de første par gangene. Begynn på god avstand å jobb bare med å slappe av og få henne til å forstå at hun er trygg for at de andre hundene ikke kommer bort til henne.

Hvis du bestemmer deg for å bruke munnkurv ville jeg gjort som anbefalt over her, tren på å bruke den i helt vanlige settinger først, uten passeringer eller i nærheten av andre hunder. Tren også på kontakt og ro-øvelser på forhånd som dere kan bruke på klubben (med og uten munnkurv).

  • Like 2
Skrevet

Jeg er veldig for munnkurv. Skulle ønske flere ville bruke det. Det er mye bedre å bruke munnkurv på en ustabil hund, så man ikke ødelegger andre hunder/valper. I en treningssituasjon fungerer det også veldig bra for da har du selv den trygge følelsen om at hvis det skjer noe, så vet du ihvertfall at hunden ikke får skadet/bitt noen, og rohet i seg selv er veldig viktig i en treningssituasjon.

Jeg har selv brukt munnkurv på mine hunder, pga at har spist mye rart utendørs eller leket for hardhent. Jeg hadde en usikker hund som utagerte mot mennesker, og jeg var alltid anspent og nervøs rundt fremmede folk, og hadde jeg kunne brukt munnkurv på henne hadde jeg kunne senket skuldrene helt og sluppet å vært så nervøs (selv om denne hunden aldri hadde bitt).

Men munnkurv her i landet er ikke allmenn akseptert i like stor grad som i utlandet, og det er synd. Har du munnkurv på hunden nå blir den automatisk stemplet som farlig, noe jeg forstår, men kanskje dette hadde hjulpet folk å bli generell mindre redd hunder hvis det ble mer vanlig å bruke dette. Nå vet man jo aldri hvilke hunder som er "farlige". Hadde jeg sett noen med munnkurv på gaten eller på trening hadde jeg selv blitt beroliget, fordi da hadde jeg følt at den andre hadde tatt ansvar rett og slett.

  • Like 1
Skrevet

At en hund blir forhindret i å bite, betyr ikke at den er forhindret i å skade andre. Bruk gjerne munnkurv om det får deg til å føle deg tryggere, men du må passe på bikkja di allikevel, den trenger ikke å få lov til å fly på andre bare fordi at den ikke kan bite de, liksom.

Skrevet

Jeg synes munnkurv er for lite brukt egentlig jeg, jeg tenker at terskelen godt kunne vært litt lavere, samtidig som man kunne gjort noe med den allmenne oppfatningen av den, slik at de som har hunder som bruker munnkurv ikke blir uglesett.

Jeg tenker at det kan gjøre mye for hundeeiere som er usikre på hunden sin, men som likevel har lyst til å prøve å gjøre noe med problemene, hva de enn måtte være. Det kan gi trygghet, slik at man faktisk tør å oppsøke treningssituasjoner uten å være redd for at hunden kommer til å skade noen.

Også tror jeg ikke trådstarter hadde tenkt å la hunden gå bananas på andre hunder bare fordi den har på munnkurv, liksom.

  • Like 1
Skrevet
Jeg har selv brukt munnkurv på mine hunder, pga at har spist mye rart utendørs eller leket for hardhent. Jeg hadde en usikker hund som utagerte mot mennesker, og jeg var alltid anspent og nervøs rundt fremmede folk, og hadde jeg kunne brukt munnkurv på henne hadde jeg kunne senket skuldrene helt og sluppet å vært så nervøs (selv om denne hunden aldri hadde bitt).

Men hvordan tror du hunden alt i alt hadde reagert positivt på det? Jeg er rimelig sikker på at om jeg hadde satt munnkurv på Odin så hadde han blitt mer usikker og utagert verre. Det kan nok være forskjellig fra individ til individ.

Jeg er i utgangspunktet enig i at man ikke burde være "redd" for å bruke munnkurv, men ettersom en del aggressive hunder er usikre så ville jeg ikke tenkt at det automatisk gjorde ting lettere. Forutsatt at man ellers greier å kontrollere hunden såklart. Sliter man med det er det nok bedre å bruke munnkurv.

  • Like 1
Skrevet

En hund som er vant til å ha seg munnkurv, vil ikke reagere noe annerledes med den i ulike situasjoner. Det er en tilvenningssak på lik linje som med grime.Og det å bruke munnkurv på hunden i ulike situasjoner er viktig, så det ikke blir situasjonsbetinget, og at hunden forbinder munnkurven med en spesifikk ubehagelig situasjon. (ja hvis det er til hensikt å bruke den i en dårlig/stresset situasjon)

Skrevet

Og jeg syns at hvis du ikke klarer å kontrollere bikkja di uten at den må gå med munnkurv, så burde du enten sannsynligvis ikke ha den hunden, eller så burde den muligens få trave over regnbuebroa.

Skrevet
Og jeg syns at hvis du ikke klarer å kontrollere bikkja di uten at den må gå med munnkurv, så burde du enten sannsynligvis ikke ha den hunden, eller så burde den muligens få trave over regnbuebroa.

Jeg er ikke uenig, men all den tid det er uhyre få som avliver bikkja "i tide" er munnkurv et produkt som burde brukes mye oftere enn det gjøres i dag.

Skrevet

Ja samt de andre tingene man kan bruke munnkurv for, som feks det at hunden spiser alt den kommer over. Da syns jeg munnkurv er bedre enn å ta friheten i fra hunden. (snakker av erfaring) Men ja en hund som trenger munnkurv pga agressivitet ville jeg personlig ikke hatt selv.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Kan med glede fortelle at med dyktig hjelp å en super instruktør har æ fått ny hund selv om det e den samme hunden.

Vi har lært å lese ho å ho har lært at ikke alle i verden e skummel.

Vi har enda en lang vei å gå men vi kommer i mål.

Å det uten munnkurv :)

men hadde nok tatt den i bruk hadde ikke æ fått så god hjelp som æ har fått

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...