Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Det er en debattkanal på radioen her i England, og et av emnene i kveld var:

if you think this is irresponsible parenting, or do you think big dogs can be trusted with young babies?

Basert på denne videoen:

De fleste som ringte inn var negative til å la en hund, uansett størrelse, leke med et barn på denne måten. Radioverten sa hun selv liker hunder, men etter å ha sett en hund angripe et barn ut av det blå tidligere er hun nå skeptisk til barn og hund sammen pga. man har null reaksjonstid OM noe skjer.

En innringer poengterte at store hunder ofte har store leker (f. eks kosedyr med armer og bein som slenger rundt), og at hunder kan gire seg opp og anse veldig små babyr som leker (altså de kan gire seg opp og ta feil).

En annen sa at hunden ser ut til å behandle babyen som sin personlige leke og hvem vet når dagen kommer hvor hunden bestemmer at leken er MIN og jeg VIL leke selv om eieren kanskje sier stopp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født. For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hat

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde

Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Posted Images

Synes denne videoen var bedre å se, enn den der ungen fikk lov til å sprette oppå rottisen...

Nå trur jeg ikke mine hunder kommer til å se på en unge som noen leke som de kan kaste rundt som de vil. Ikke vil Vida tru at det er en katt heller, hun ser utmerket forskjell på unger og katter. Men jeg lar ikke hundene mine leke med barn for det. Det er alt for kort vei mellom moro og grin ofte. Og det skal faktisk lite til før det kan gå litt galt. Vida får de fleste barn hilse på, fordi hun er snill og grei. Noomi er vill og gal, og de får ikke hilse på henne like mye. Hun kan hoppe, og velte de over ende fort. Men begge hundene var veldig forsiktig med en gutt i rullestol faktisk, så de skjønte nok at han ikke var som alle andre, og en man måtte være forsiktig med. Første gang jeg har sett Noomi ikke danse rundt når noen har hilst på henne.

Det skulle vært lovpålagt å obdusere alle hunder som plutselig går til angrep på et menneske. Jeg trur faktisk man får seg et par overraskelser da, og forklaringer...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså her står jo eieren rett ved siden av da.... forhåpentligvis hadde h*n vel sett om hunden begynte å føle seg ukomfertabel, og hunden i denne videoen har jo også alle mulighet til å komme seg vekk om den syntes det var plagsomt.

Om jeg ville gjort det selv? tja.... vanskelig å si, ihvertfall KUN med min egne hund, som jeg kjente svært godt og stolte på og satt rett ved siden av for å passe på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man alltid nok tid til å reagere om det skjer noe, da? Jeg husker da hesten til mamma sparket Mona, det gikk fra peace and love til WW3 på mindre enn ett sekund.

Det er ikke mange hunder som PLUTSELIG angriper out of the blue uten å ha kommet med noen kraftige signaler først, og son hundens eier så vet man om man gjenkjenner disse signalene.

Den hesten ga nok også signaler, dere fikk dem bare ikke med dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det vil jo ALLTID være signaler dyr gir som mennesker i mange situasjoner (dessverre og kjedelig nok!) ikke får med oss. Dyrespråk er kjempeinteressant og jeg syns det er gøy å se hvordan hunder snakker med hverandre, men det er nok mye som går rett over hodet på oss også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det vil jo ALLTID være signaler dyr gir som mennesker i mange situasjoner (dessverre og kjedelig nok!) ikke får med oss. Dyrespråk er kjempeinteressant og jeg syns det er gøy å se hvordan hunder snakker med hverandre, men det er nok mye som går rett over hodet på oss også.

Joda... men kjenner du hunden din og din hunds språk godt, hunden er vant med barnet...og du sitter 30 cm unna og observerer så synes ikke jeg det kategoriseres som uansvarlig...

Hvorfor skal en normal, frisk, trygg hund plutselig angripe et barn om den ikke føler seg truet og har alle muligheter til å komme seg unna... da må det være noe feil med bikkja tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leke, nei. Ikke at jeg tror de skal angripe eller tro det er en leke, men små barn er altfor skrøpelige for å leke med hunder synes jeg. De går fort i bakken, og en leken pot kan fort skrape opp baby-hud, og så blir det hyl og skrik.

Men å hilse på under kontrollerte former går fint. Dachsene her er kjempefine med små barn, de hilser på litt avstand, og så trekker de seg tilbake. Fuglehunden må i bur om det kommer barn som ikke er vandt til hund, jeg ønsker at de skal få en positiv opplevelse av hunder i de første møtene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det gjør jeg ikke. Barn er uforutsigbare og dyret er ikke 100% komfortabel med barn. Han er flink og trekker seg unna, men barn skjønner ikke greia :)

Så her får han hilse under kontrollerte former, de kan gjerne kose, men ikke leke og herje. Ikke det at jeg tror det kommer til å skje noe, men det KAN skje noe, og han er ikke oppvokst med barn for å si det sånn! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg hadde latt hunden min leke med bittesmå og små barn. Men det er ikke noen som lar hunden min gjøre det fordi de er overhysteriske foreldre som sier "ÆÆÆ UNGEN ER ALLERGISK" (gjerne påfulgt av at hunden ikke kan komme inn i huset engang). Bare sånn ljug og greier, siden hunden min er stor og svart - og familien min er hundehatende duster :P

(Men joda, jeg respekterer andres ønsker og skjønner jo at det er vanskelig å stole på en fremmed hund).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten problem. Men så har jeg også øyne i nakken, på halsen, under haka, oppå hodet, inni ørene og på ryggen. I tillegg til de jeg har i fjeset. En del over normalen observant er jeg også på kroppspråk .

Men han jeg har nå, er den eneste i rekken av 5-6 bikkjer som er det man kan kalle barnevennlig (= så og si bombesikker). De andre kunne også omgåes barn, i mer eller mindre varierende grad/alder/mengde/oppsyn- men de var kun barnevennlige (i min målestokk) under oppsyn/korrigering av barnene, aldri noe jeg kunne ha veket blikket fra. Ikke for at det var noe galt med noen av de, de var helt normale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per i dag er det kun et barn det der hadde vært aktuelt med, og hun får leke med hunden så lenge de er under oppsyn. Men hun er hundevant og derfor er heller ikke hunder altfor interessant, så det blir sjeldent et issue. De koser for det meste, fortsatt under oppsyn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født.

222123_10150172211660256_4090084_n.jpg

262560_10150268056220256_7904988_n.jpg

320470_10150283069715256_4678184_n.jpg

316415_10150350510945256_408262068_n.jpg

312590_10150295383865256_6424877_n.jpg

282206_10150957355265256_49707367_n.jpg

541645_10151008383150256_1000428303_n.jp

For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hatt hunder jeg ikke kunne hatt rundt ungene mine og måtte satt vekk i andre rom/bur/grinder/whatever. De er endel av familien rett og slett og jeg hadde revurdert hundeholdet mitt om jeg ikke kunne hatt de med ungene mine uten å måtte tenkt at om to sekunder biter de kanskje..........

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chill chill :) Ofte er foreldrene mer hysteriske enn det som nødvendig er.

Rottisen her hadde fint klart å vært sammen med en så liten baby, man holder dem under oppsyn og er ved og "kontrollerer". Dalmisen er jeg litt mer tvilende på, ikke fordi han er slem men fordi han er litt "happy go lucky" :) Men om det var "vår" unge så hadde det nok gått fint det også...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg barn, men jeg tenker at hadde jeg hatt barn så hadde de også vært endel av flokken vår, og hundene og barnet/a hadde måtte lære seg å leve sammen. Hvor mye leking de hadde fått lov til hadde kommet ann på hundene og barnet/a. Jeg lar ikke mine hilse og styre med barn i dag fordi de er ikke våre og mine er ikke vant til barn. De kan hilse og større barn kan få leke med en eller to. Under overvåking av meg eller andre ansvarlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ser her på forumet at flere får/har fått valp i år. Herlig ❤️ bilder av de søte små ❤️ En ting jeg lurer på; de fleste henter valpene ca 8 uker gamle. Og så skal de vel vaksineres rundt 12 uker gamle: I denne perioden begrenser dere kontaktene med andre hunder, eller er dette med smitte ikke noe dere tenker så mye på? Venter dere med valpekurs til valpen er vaksinert?  
    • Det var vell klart at jeg skulle ha han som var mest lik moren sin, eller? Si hei til Lynwyr Pod, etter Pil og barnebarn av Lyn
    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...