Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?


Recommended Posts

Skrevet

Det er en debattkanal på radioen her i England, og et av emnene i kveld var:

if you think this is irresponsible parenting, or do you think big dogs can be trusted with young babies?

Basert på denne videoen:

De fleste som ringte inn var negative til å la en hund, uansett størrelse, leke med et barn på denne måten. Radioverten sa hun selv liker hunder, men etter å ha sett en hund angripe et barn ut av det blå tidligere er hun nå skeptisk til barn og hund sammen pga. man har null reaksjonstid OM noe skjer.

En innringer poengterte at store hunder ofte har store leker (f. eks kosedyr med armer og bein som slenger rundt), og at hunder kan gire seg opp og anse veldig små babyr som leker (altså de kan gire seg opp og ta feil).

En annen sa at hunden ser ut til å behandle babyen som sin personlige leke og hvem vet når dagen kommer hvor hunden bestemmer at leken er MIN og jeg VIL leke selv om eieren kanskje sier stopp.

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født. For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hat

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde

Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Posted Images

Skrevet

Synes denne videoen var bedre å se, enn den der ungen fikk lov til å sprette oppå rottisen...

Nå trur jeg ikke mine hunder kommer til å se på en unge som noen leke som de kan kaste rundt som de vil. Ikke vil Vida tru at det er en katt heller, hun ser utmerket forskjell på unger og katter. Men jeg lar ikke hundene mine leke med barn for det. Det er alt for kort vei mellom moro og grin ofte. Og det skal faktisk lite til før det kan gå litt galt. Vida får de fleste barn hilse på, fordi hun er snill og grei. Noomi er vill og gal, og de får ikke hilse på henne like mye. Hun kan hoppe, og velte de over ende fort. Men begge hundene var veldig forsiktig med en gutt i rullestol faktisk, så de skjønte nok at han ikke var som alle andre, og en man måtte være forsiktig med. Første gang jeg har sett Noomi ikke danse rundt når noen har hilst på henne.

Det skulle vært lovpålagt å obdusere alle hunder som plutselig går til angrep på et menneske. Jeg trur faktisk man får seg et par overraskelser da, og forklaringer...

  • Like 1
Skrevet

Altså her står jo eieren rett ved siden av da.... forhåpentligvis hadde h*n vel sett om hunden begynte å føle seg ukomfertabel, og hunden i denne videoen har jo også alle mulighet til å komme seg vekk om den syntes det var plagsomt.

Om jeg ville gjort det selv? tja.... vanskelig å si, ihvertfall KUN med min egne hund, som jeg kjente svært godt og stolte på og satt rett ved siden av for å passe på.

  • Like 1
Skrevet

Har man alltid nok tid til å reagere om det skjer noe, da? Jeg husker da hesten til mamma sparket Mona, det gikk fra peace and love til WW3 på mindre enn ett sekund.

Skrevet
Har man alltid nok tid til å reagere om det skjer noe, da? Jeg husker da hesten til mamma sparket Mona, det gikk fra peace and love til WW3 på mindre enn ett sekund.

Det er ikke mange hunder som PLUTSELIG angriper out of the blue uten å ha kommet med noen kraftige signaler først, og son hundens eier så vet man om man gjenkjenner disse signalene.

Den hesten ga nok også signaler, dere fikk dem bare ikke med dere.

Skrevet

Ja, men det vil jo ALLTID være signaler dyr gir som mennesker i mange situasjoner (dessverre og kjedelig nok!) ikke får med oss. Dyrespråk er kjempeinteressant og jeg syns det er gøy å se hvordan hunder snakker med hverandre, men det er nok mye som går rett over hodet på oss også.

Skrevet
Ja, men det vil jo ALLTID være signaler dyr gir som mennesker i mange situasjoner (dessverre og kjedelig nok!) ikke får med oss. Dyrespråk er kjempeinteressant og jeg syns det er gøy å se hvordan hunder snakker med hverandre, men det er nok mye som går rett over hodet på oss også.

Joda... men kjenner du hunden din og din hunds språk godt, hunden er vant med barnet...og du sitter 30 cm unna og observerer så synes ikke jeg det kategoriseres som uansvarlig...

Hvorfor skal en normal, frisk, trygg hund plutselig angripe et barn om den ikke føler seg truet og har alle muligheter til å komme seg unna... da må det være noe feil med bikkja tenker jeg.

Skrevet

Jeg er forsåvidt enig i det. Er mer enig enn uenig, hvertfall :lol: . Å ha både hund og barn i samme hus og alltid holde dem atskilt er vel urealistisk, men en risiko er jo alltid der når man har dyr.

Skrevet

Leke, nei. Ikke at jeg tror de skal angripe eller tro det er en leke, men små barn er altfor skrøpelige for å leke med hunder synes jeg. De går fort i bakken, og en leken pot kan fort skrape opp baby-hud, og så blir det hyl og skrik.

Men å hilse på under kontrollerte former går fint. Dachsene her er kjempefine med små barn, de hilser på litt avstand, og så trekker de seg tilbake. Fuglehunden må i bur om det kommer barn som ikke er vandt til hund, jeg ønsker at de skal få en positiv opplevelse av hunder i de første møtene...

Skrevet

Nei det gjør jeg ikke. Barn er uforutsigbare og dyret er ikke 100% komfortabel med barn. Han er flink og trekker seg unna, men barn skjønner ikke greia :)

Så her får han hilse under kontrollerte former, de kan gjerne kose, men ikke leke og herje. Ikke det at jeg tror det kommer til å skje noe, men det KAN skje noe, og han er ikke oppvokst med barn for å si det sånn! :)

Skrevet

Ja jeg hadde latt hunden min leke med bittesmå og små barn. Men det er ikke noen som lar hunden min gjøre det fordi de er overhysteriske foreldre som sier "ÆÆÆ UNGEN ER ALLERGISK" (gjerne påfulgt av at hunden ikke kan komme inn i huset engang). Bare sånn ljug og greier, siden hunden min er stor og svart - og familien min er hundehatende duster :P

(Men joda, jeg respekterer andres ønsker og skjønner jo at det er vanskelig å stole på en fremmed hund).

Skrevet

Uten problem. Men så har jeg også øyne i nakken, på halsen, under haka, oppå hodet, inni ørene og på ryggen. I tillegg til de jeg har i fjeset. En del over normalen observant er jeg også på kroppspråk .

Men han jeg har nå, er den eneste i rekken av 5-6 bikkjer som er det man kan kalle barnevennlig (= så og si bombesikker). De andre kunne også omgåes barn, i mer eller mindre varierende grad/alder/mengde/oppsyn- men de var kun barnevennlige (i min målestokk) under oppsyn/korrigering av barnene, aldri noe jeg kunne ha veket blikket fra. Ikke for at det var noe galt med noen av de, de var helt normale.

Skrevet

Per i dag er det kun et barn det der hadde vært aktuelt med, og hun får leke med hunden så lenge de er under oppsyn. Men hun er hundevant og derfor er heller ikke hunder altfor interessant, så det blir sjeldent et issue. De koser for det meste, fortsatt under oppsyn :)

Skrevet

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født.

222123_10150172211660256_4090084_n.jpg

262560_10150268056220256_7904988_n.jpg

320470_10150283069715256_4678184_n.jpg

316415_10150350510945256_408262068_n.jpg

312590_10150295383865256_6424877_n.jpg

282206_10150957355265256_49707367_n.jpg

541645_10151008383150256_1000428303_n.jp

For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hatt hunder jeg ikke kunne hatt rundt ungene mine og måtte satt vekk i andre rom/bur/grinder/whatever. De er endel av familien rett og slett og jeg hadde revurdert hundeholdet mitt om jeg ikke kunne hatt de med ungene mine uten å måtte tenkt at om to sekunder biter de kanskje..........

  • Like 19
Skrevet

Chill chill :) Ofte er foreldrene mer hysteriske enn det som nødvendig er.

Rottisen her hadde fint klart å vært sammen med en så liten baby, man holder dem under oppsyn og er ved og "kontrollerer". Dalmisen er jeg litt mer tvilende på, ikke fordi han er slem men fordi han er litt "happy go lucky" :) Men om det var "vår" unge så hadde det nok gått fint det også...

  • Like 1
Skrevet

Nå har ikke jeg barn, men jeg tenker at hadde jeg hatt barn så hadde de også vært endel av flokken vår, og hundene og barnet/a hadde måtte lære seg å leve sammen. Hvor mye leking de hadde fått lov til hadde kommet ann på hundene og barnet/a. Jeg lar ikke mine hilse og styre med barn i dag fordi de er ikke våre og mine er ikke vant til barn. De kan hilse og større barn kan få leke med en eller to. Under overvåking av meg eller andre ansvarlige.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...