Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Det er en debattkanal på radioen her i England, og et av emnene i kveld var:

if you think this is irresponsible parenting, or do you think big dogs can be trusted with young babies?

Basert på denne videoen:

De fleste som ringte inn var negative til å la en hund, uansett størrelse, leke med et barn på denne måten. Radioverten sa hun selv liker hunder, men etter å ha sett en hund angripe et barn ut av det blå tidligere er hun nå skeptisk til barn og hund sammen pga. man har null reaksjonstid OM noe skjer.

En innringer poengterte at store hunder ofte har store leker (f. eks kosedyr med armer og bein som slenger rundt), og at hunder kan gire seg opp og anse veldig små babyr som leker (altså de kan gire seg opp og ta feil).

En annen sa at hunden ser ut til å behandle babyen som sin personlige leke og hvem vet når dagen kommer hvor hunden bestemmer at leken er MIN og jeg VIL leke selv om eieren kanskje sier stopp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født. For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hat

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde

Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Posted Images

Synes denne videoen var bedre å se, enn den der ungen fikk lov til å sprette oppå rottisen...

Nå trur jeg ikke mine hunder kommer til å se på en unge som noen leke som de kan kaste rundt som de vil. Ikke vil Vida tru at det er en katt heller, hun ser utmerket forskjell på unger og katter. Men jeg lar ikke hundene mine leke med barn for det. Det er alt for kort vei mellom moro og grin ofte. Og det skal faktisk lite til før det kan gå litt galt. Vida får de fleste barn hilse på, fordi hun er snill og grei. Noomi er vill og gal, og de får ikke hilse på henne like mye. Hun kan hoppe, og velte de over ende fort. Men begge hundene var veldig forsiktig med en gutt i rullestol faktisk, så de skjønte nok at han ikke var som alle andre, og en man måtte være forsiktig med. Første gang jeg har sett Noomi ikke danse rundt når noen har hilst på henne.

Det skulle vært lovpålagt å obdusere alle hunder som plutselig går til angrep på et menneske. Jeg trur faktisk man får seg et par overraskelser da, og forklaringer...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså her står jo eieren rett ved siden av da.... forhåpentligvis hadde h*n vel sett om hunden begynte å føle seg ukomfertabel, og hunden i denne videoen har jo også alle mulighet til å komme seg vekk om den syntes det var plagsomt.

Om jeg ville gjort det selv? tja.... vanskelig å si, ihvertfall KUN med min egne hund, som jeg kjente svært godt og stolte på og satt rett ved siden av for å passe på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man alltid nok tid til å reagere om det skjer noe, da? Jeg husker da hesten til mamma sparket Mona, det gikk fra peace and love til WW3 på mindre enn ett sekund.

Det er ikke mange hunder som PLUTSELIG angriper out of the blue uten å ha kommet med noen kraftige signaler først, og son hundens eier så vet man om man gjenkjenner disse signalene.

Den hesten ga nok også signaler, dere fikk dem bare ikke med dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det vil jo ALLTID være signaler dyr gir som mennesker i mange situasjoner (dessverre og kjedelig nok!) ikke får med oss. Dyrespråk er kjempeinteressant og jeg syns det er gøy å se hvordan hunder snakker med hverandre, men det er nok mye som går rett over hodet på oss også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det vil jo ALLTID være signaler dyr gir som mennesker i mange situasjoner (dessverre og kjedelig nok!) ikke får med oss. Dyrespråk er kjempeinteressant og jeg syns det er gøy å se hvordan hunder snakker med hverandre, men det er nok mye som går rett over hodet på oss også.

Joda... men kjenner du hunden din og din hunds språk godt, hunden er vant med barnet...og du sitter 30 cm unna og observerer så synes ikke jeg det kategoriseres som uansvarlig...

Hvorfor skal en normal, frisk, trygg hund plutselig angripe et barn om den ikke føler seg truet og har alle muligheter til å komme seg unna... da må det være noe feil med bikkja tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leke, nei. Ikke at jeg tror de skal angripe eller tro det er en leke, men små barn er altfor skrøpelige for å leke med hunder synes jeg. De går fort i bakken, og en leken pot kan fort skrape opp baby-hud, og så blir det hyl og skrik.

Men å hilse på under kontrollerte former går fint. Dachsene her er kjempefine med små barn, de hilser på litt avstand, og så trekker de seg tilbake. Fuglehunden må i bur om det kommer barn som ikke er vandt til hund, jeg ønsker at de skal få en positiv opplevelse av hunder i de første møtene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det gjør jeg ikke. Barn er uforutsigbare og dyret er ikke 100% komfortabel med barn. Han er flink og trekker seg unna, men barn skjønner ikke greia :)

Så her får han hilse under kontrollerte former, de kan gjerne kose, men ikke leke og herje. Ikke det at jeg tror det kommer til å skje noe, men det KAN skje noe, og han er ikke oppvokst med barn for å si det sånn! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg hadde latt hunden min leke med bittesmå og små barn. Men det er ikke noen som lar hunden min gjøre det fordi de er overhysteriske foreldre som sier "ÆÆÆ UNGEN ER ALLERGISK" (gjerne påfulgt av at hunden ikke kan komme inn i huset engang). Bare sånn ljug og greier, siden hunden min er stor og svart - og familien min er hundehatende duster :P

(Men joda, jeg respekterer andres ønsker og skjønner jo at det er vanskelig å stole på en fremmed hund).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten problem. Men så har jeg også øyne i nakken, på halsen, under haka, oppå hodet, inni ørene og på ryggen. I tillegg til de jeg har i fjeset. En del over normalen observant er jeg også på kroppspråk .

Men han jeg har nå, er den eneste i rekken av 5-6 bikkjer som er det man kan kalle barnevennlig (= så og si bombesikker). De andre kunne også omgåes barn, i mer eller mindre varierende grad/alder/mengde/oppsyn- men de var kun barnevennlige (i min målestokk) under oppsyn/korrigering av barnene, aldri noe jeg kunne ha veket blikket fra. Ikke for at det var noe galt med noen av de, de var helt normale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per i dag er det kun et barn det der hadde vært aktuelt med, og hun får leke med hunden så lenge de er under oppsyn. Men hun er hundevant og derfor er heller ikke hunder altfor interessant, så det blir sjeldent et issue. De koser for det meste, fortsatt under oppsyn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født.

222123_10150172211660256_4090084_n.jpg

262560_10150268056220256_7904988_n.jpg

320470_10150283069715256_4678184_n.jpg

316415_10150350510945256_408262068_n.jpg

312590_10150295383865256_6424877_n.jpg

282206_10150957355265256_49707367_n.jpg

541645_10151008383150256_1000428303_n.jp

For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hatt hunder jeg ikke kunne hatt rundt ungene mine og måtte satt vekk i andre rom/bur/grinder/whatever. De er endel av familien rett og slett og jeg hadde revurdert hundeholdet mitt om jeg ikke kunne hatt de med ungene mine uten å måtte tenkt at om to sekunder biter de kanskje..........

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chill chill :) Ofte er foreldrene mer hysteriske enn det som nødvendig er.

Rottisen her hadde fint klart å vært sammen med en så liten baby, man holder dem under oppsyn og er ved og "kontrollerer". Dalmisen er jeg litt mer tvilende på, ikke fordi han er slem men fordi han er litt "happy go lucky" :) Men om det var "vår" unge så hadde det nok gått fint det også...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg barn, men jeg tenker at hadde jeg hatt barn så hadde de også vært endel av flokken vår, og hundene og barnet/a hadde måtte lære seg å leve sammen. Hvor mye leking de hadde fått lov til hadde kommet ann på hundene og barnet/a. Jeg lar ikke mine hilse og styre med barn i dag fordi de er ikke våre og mine er ikke vant til barn. De kan hilse og større barn kan få leke med en eller to. Under overvåking av meg eller andre ansvarlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...