Gå til innhold
Hundesonen.no

blandings hund-avl?


TMR
 Share

Recommended Posts

Vet ikke om jeg tørr å spørre en gang. Har sett det på flere steder her at det ikke er så mange som er glad i blandings hunder:-s eller avl.

Men jeg har ett spørsmål, må bare si (så ikke jeg blir slakta her) at jeg har ikke planer om å gjøre det. Men jeg lurer.

Hva en tispe er blanding av 1/4 papillon og 3/4 chihuahua og passe seg med den 100% chihuahua også går det den veien. Kan en anse de som "renraset" til slutt? Papillonen bli jo vasket ut til slutt??

Og vi en Googler chihuahua så kommer det opp at de har krysset chihuahua og papillon for og få langhåret chihuahua. Så teknisk sett så er det jo papillon i de fra før av.

Men som nevn. Bare ett ærlig spørsmål:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det stemmer ikke, ett eksempel er "Fiona" som ble nr.2 i "limit" klassen på CRUFTS i fjor. Hun er et resultat av ett utkrysningsprosjekt som startet i 1973.

Det er i dag mange såkalte "LUA eller NUA" dalmatinere, som er registrert i raseklubber, og som regnes som renrasede. Hvis jeg ikke tar helt feil så er det vel omtrent 30 år siden en pointer ble blandet inn. Uten at jeg har satt meg så godt inn i dette. Men igjen, dette er jo et stort prosjekt der mange er involvert, ikke bare for "moro" skyld. Men AKC vil fortsatt ikke registrere alle LUA, selv om disse nå 99,98% renrasede som alle andre dalmatinere, og er 15 generasjoner siden pointeren ble involvert.

Innkrysningen av pointer er gjort utelukkende for å gi rasen bedre helse.

Two judges assessed Fiona before she was able to be registered by the UK Kennel Club. Both judges gave her an excellent report and deemed that she was indeed a Dalmatian! Thus Fiona achieved another “first” and became eligible to be shown in the UK and to prove to the world that Low Uric Acid Dalmatians are capable of taking on the so-called “real Dalmatians”.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det stemmer ikke, ett eksempel er "Fiona" som ble nr.2 i "limit" klassen på CRUFTS i fjor. Hun er et resultat av ett utkrysningsprosjekt som startet i 1973.

Det er i dag mange såkalte "LUA eller NUA" dalmatinere, som er registrert i raseklubber, og som regnes som renrasede. Hvis jeg ikke tar helt feil så er det vel omtrent 30 år siden en pointer ble blandet inn. Uten at jeg har satt meg så godt inn i dette. Men igjen, dette er jo et stort prosjekt der mange er involvert, ikke bare for "moro" skyld. Men AKC vil fortsatt ikke registrere alle LUA, selv om disse nå 99,98% renrasede som alle andre dalmatinere, og er 15 generasjoner siden pointeren ble involvert.

Innkrysningen av pointer er gjort utelukkende for å gi rasen bedre helse.

Ja, men du får nok ikke godkjent valpene som dalmatiner om du parrer den med naboens pointer, bare sånn derfor. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg husker rett fra oppdretterkurset fra NKK så blir hundene registrert som renraset på fjerde generasjon. Men da skal alle valpene/foreldrene være dokumentert/registrert også da.

Men hvordan kan alle valpene og foreldrene være dokumentert registrert hvis man ikke registrerer blandingshunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg husker rett fra oppdretterkurset fra NKK så blir hundene registrert som renraset på fjerde generasjon. Men da skal alle valpene/foreldrene være dokumentert/registrert også da.

Det stemmer ikke. Man kan ikke bare plutselig bestemme seg for å blande inn feks Terv og Aussie og dokumentere da 6 år senere at kullet man skal ha blir da renraset for man har dokumenter på at parringen tre generasjoner tilbake på foreldrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Gidske" data-cid="1396286" data-time="1355607421"><p>

Om jeg husker rett fra oppdretterkurset fra NKK så blir hundene registrert som renraset på fjerde generasjon. Men da skal alle valpene/foreldrene være

dokumentert/registrert også da. </p></blockquote>

Ååja. Så det går. Men hvordan blir de da registrert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg husker rett fra oppdretterkurset fra NKK så blir hundene registrert som renraset på fjerde generasjon. Men da skal alle valpene/foreldrene være dokumentert/registrert også da.

Dette gjelder kun de rasene som er med i innkryssingsprosjekter eller de som har åpen stambok, ikke resten av rasene.

For de aller fleste raser så er stamboken lukket og hunder innregistreres ikke lenger, og en kryssning tilbake til en rase som TS spør om vil aldri kunne registreres inn i rasen igjen, selv om den er krysset med samme rase i hundre generasjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Grim" data-cid="1396360" data-time="1355625013"><p>

Og sånn litt på siden, det er ikke det at "vi" ikke liker blandingshunder. "Vi" liker ikke planlagt useriøs avl for pengenes skyld. :) </p></blockquote>

Jeg ser den:-P Er mye blanda følelser om dette emnet. Men jeg forstår oppdrettere da:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det litt viktig å si at disse "prosjektene" som har tillatt blandingsavl (pointer inn i dalmatiner for å forbedre helse, welsh corgi for å få inn stumphale på boxer, var det ikke også noe blanding mellom to av de norske støverrasene, tro?) osv. Har ikke vært bare sånne påfunn som noen har kokt sammen. Det har vært planlagte og nøye kartlagte eksperiment med godkjenning av kennelklubber "overalt".

Husk også at både den engelske og amerikanske kennelklubben er frittstående fra FCI (som Norsk Kennel Klub tilhører), så de kan faktisk godta hva de vil av nye raser. De kan også fritt tolke rasebeskrivelsene og vi ser jo stadig vekk at de raskt tolker slike litt annerledes enn det vi er forpliktet til å gjøre..

I flere land (også i Europa) finnes det også flere kennelklubber som heller ikke er tilknyttet FCI. Disse kan også ha helt andre regler for godkjenning av raser, dokumentasjon på raserenhet, etc. F.eks. her i Norge har vi Norske Hunders Landsforbund som også arrangerer utstillinger, etc. (noen ganger kan man også stille blandinger der, tror jeg..)

Men nei, å ha en blanding her i Norge og tro at man skal greie å lage en ny rase (eller avle den renraset) er neppe et prosjekt verdt å starte på, uansett..

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra sagt, Susanne. Det var boxer x welsh corgi jeg hørte om på oppdretterkurset. Men resultatet av den visa ble jo at den tyske klubben satt opp stumphale på boxer som en feil i rasestandarden, så det kan jo synes som om de ikke var helt orientert om eksperimentet.

MEN, jeg synes egentlig det er litt trist at "alle" er så negative til blandingsavl. Ja, til de som bare bruker tispa si og naboens bikkje til å lage et "sjarmerende og røytefritt valpekull", der økonomisk profitt er hovedsaken, så er jeg enig at dette ikke er noe positivt. Men hva med alle disse lordene som tok på seg en massiv jobb for mange mange år siden for å lage mange av rasene vi kjenner i dag? De drev jo også blandingsavl? Dagens raser blir jo sakte men sikkert endret nå også, men hva om noen plutselig ønsket seg en annen type hund, og ønsker å bruke vannvittige ressurser på det? Mange hunder i bevisst avl, der både utseende og egenskaper blir nøye vurdert fra generasjon til generasjon. Hadde det vært så ille? Er det noen som driver slik i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ingen som driver slik i Norge.
Ikke en gang "doodle-folkene" driver slik, selv om det er oppdrettere av disse blandingshundene som går ut med at rasen vil bli godkjent osv. Men, det kan man nok se langt etter, for ingen er intressert i å bruke den tid og de resursser som kreves for å lage en ny rase. Men, hadde det vært noen som kom frem med et slikt prosjekt, med å avle frem en ny rase som innehar egenskaper og eksteriør som vi ikke allerede finner i noen av de rasene vi alt har, så hadde det så absolutt vært spennend eog interessant å fulgt et slik prosjekt. Men, jeg tror ikke det skjer med det første at noen gidder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="SusanneL" data-cid="1396382" data-time="1355646139"><p>

Nå er det litt viktig å si at disse "prosjektene" som har tillatt blandingsavl (pointer inn i dalmatiner for å forbedre helse, welsh corgi for å få inn stumphale på boxer, var det ikke også noe blanding mellom to av de norske støverrasene, tro?) osv. Har ikke vært bare sånne påfunn som noen har kokt sammen. Det har vært planlagte og nøye kartlagte eksperiment med godkjenning av kennelklubber "overalt". <br />

<br />

Husk også at både den engelske og amerikanske kennelklubben er frittstående fra FCI (som Norsk Kennel Klub tilhører), så de kan faktisk godta hva de vil av nye raser. De kan også fritt tolke rasebeskrivelsene og vi ser jo stadig vekk at de raskt tolker slike litt annerledes enn det vi er forpliktet til å gjøre..<br />

I flere land (også i Europa) finnes det også flere kennelklubber som heller ikke er tilknyttet FCI. Disse kan også ha helt andre regler for godkjenning av raser, dokumentasjon på raserenhet, etc. F.eks. her i Norge har vi Norske Hunders Landsforbund som også arrangerer utstillinger, etc. (noen ganger kan man også stille blandinger der, tror jeg..)<br />

<br />

Men nei, å ha en blanding her i Norge og tro at man skal greie å lage en ny rase (eller avle den renraset) er neppe et prosjekt verdt å starte på, uansett..<br />

<br />

<br />

Susanne</p></blockquote>

Amen :)

Bra noen kom inn og poengterte dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra sagt, Susanne. Det var boxer x welsh corgi jeg hørte om på oppdretterkurset. Men resultatet av den visa ble jo at den tyske klubben satt opp stumphale på boxer som en feil i rasestandarden, så det kan jo synes som om de ikke var helt orientert om eksperimentet.

MEN, jeg synes egentlig det er litt trist at "alle" er så negative til blandingsavl. Ja, til de som bare bruker tispa si og naboens bikkje til å lage et "sjarmerende og røytefritt valpekull", der økonomisk profitt er hovedsaken, så er jeg enig at dette ikke er noe positivt. Men hva med alle disse lordene som tok på seg en massiv jobb for mange mange år siden for å lage mange av rasene vi kjenner i dag? De drev jo også blandingsavl? Dagens raser blir jo sakte men sikkert endret nå også, men hva om noen plutselig ønsket seg en annen type hund, og ønsker å bruke vannvittige ressurser på det? Mange hunder i bevisst avl, der både utseende og egenskaper blir nøye vurdert fra generasjon til generasjon. Hadde det vært så ille? Er det noen som driver slik i Norge?

Nei, ingen driver slik i Norge. For å kunne drive slik de gjorde må man kunne avle mye, og utelukke mye, og å finne hjem til alle? tror ikke det, og alterntivet er jo ikke så hyggelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ingen som driver slik i Norge.

Ikke en gang "doodle-folkene" driver slik, selv om det er oppdrettere av disse blandingshundene som går ut med at rasen vil bli godkjent osv. Men, det kan man nok se langt etter, for ingen er intressert i å bruke den tid og de resursser som kreves for å lage en ny rase. Men, hadde det vært noen som kom frem med et slikt prosjekt, med å avle frem en ny rase som innehar egenskaper og eksteriør som vi ikke allerede finner i noen av de rasene vi alt har, så hadde det så absolutt vært spennend eog interessant å fulgt et slik prosjekt. Men, jeg tror ikke det skjer med det første at noen gidder.

Et slikt prosjekt har jo vært på doodlene... Opprinnelsen var å få til en annen røytefri hjelpehund enn puddelen, en som var litt likere labradoren/goldenei I Australia, men "rasen" ble ikke homogen derfor avsluttet de det. Mannen som startet prosjektet har vell også gått ut og sakt han angrer på at han startet det hele på grunn av alle de useriøse avlerne som har startet opp nå i etterkant. Såvidt jeg har fått det med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at det opprinnelig var tenkt seriøst når doodleavlen startet (ideen var jo god) - men til tross for det, og tusenvis av kull senere (over hele verden), er de jo ikke noe nærmere å få godkjent dette som rase... Og det viser vel kanskje hvor vanskelig det faktisk er å bare "lage" en egen rase.

(Men er ikke endel av disse opprinnelige australske doodlene relativt homgene, da? Så reportasje fra en oppdretter der og hun hadde da en hel gjeng med hunder med de samme fysiske trekkene, størrelse og pels...)

Når disse "lordene" på sine gods parret et par/tre terrierraser og kalte de opp etter seg selv etter noen generasjoner var det nok endel enklere å få godkjent en rase da..

Og troligvis var det også mere akseptert at alle med feil hårlag, farge, størrelse eller temperament ble det gjort kort prossess med. Slik at kun en brøkdel overlevde til fruktbar alder og brukt videre i avl.

Man kan faktisk ikke ha en masse halv- eller heldårlige eksemplarer løpende rundt hos "folk" som plutselig bestemmer seg for å være med på en evt. popularitetsbølge og begynne parre sine egne uten samme plan/kunnskap som grunnleggeren. (Se hva som skjer med doodle-avlen, ingen orden i det hele tatt!)

Ergo må et slikt prosjekt være meget planlagt og nøye overvåket. TENK hvilken kontroll man må ha på dette, da - for å sørge for at hele prosjektet hele tiden beveger seg i riktig retning hele tiden. og TENK hvor mange hunder man må avle, man må sørge for å ha flere separate ubeslektede linjer som må til slutt kunne kombineres. De skal da selvsagt også ha samme utseende og/eller egenskap - og det viser seg jo å være vanskelig "nok" selv innenfor den samme rasen til tider...

Nei, tror ikke det er så lett...

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...